Slovakisk
| Slovakisk | |||
|---|---|---|---|
| slovenčina | |||
| Brukt i |  Slovakia Ungarn Serbia | ||
| Antall brukere | 5 011 120[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Vestslavisk Tsjekkoslovakisk Slovakisk | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Slovakia Vojvodina (Serbia) EU | ||
| Normert av | Slovenská akadémia vied | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sk | ||
| ISO 639-2 | slo (B) slk (T) | ||
| ISO 639-3 | slk | ||
 Wikipedia på slovakisk Slovakisk på Wiktionary | |||
Slovakisk er et slavisk språk som sammen med tsjekkisk, polsk og sorbisk utgjør den vestslaviske språkgruppa. I likhet med slaviske språk for øvrig er slovakisk et kasusspråk og består av seks kasus eller tilfeller: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumentalis og lokativ. I tillegg fins rester av et sjuende kasus, vokativ, brukt i formell korrespondanse. I så måte har slovakisk, som slaviske språk generelt, hatt ei annen språkutvikling enn for eksempel norsk og engelsk, som har gått over til å bli ordstillingsspråk.
Slovakisk er svært beslektet med tsjekkisk, skjønt det påstås at språkene er på glid fra hverandre etter oppløsinga av føderasjonen Tsjekkoslovakia i 1993. I daglig bruk er språkene svært kompatible, og en slovak og tsjekker kan føre en lengre samtale uten større misforståelser.
Språket skrives med det latinske alfabetet, men med diakritiske tegn som markerer bløte konsonanter: č, ď, ľ, ň, š, ť, ž.
Slovakisk er offisielt språk i republikken Slovakia, samt i Den europeiske union. I tillegg snakkes det av minoriteter i Tsjekkia, Ungarn, Serbia og i enkelte andre østeuropeiske land.
