Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/januar

2024

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

hvem er det som fletter?

Denne har hatt flettetagen en stund nå. Ezzex 29. des 2008 kl. 18:08 (CET)

Alle, Enhver og Noen kan gjøre dette :-) Dette er ikke en oppgave forbeholdt administratorene. mali 29. des 2008 kl. 21:43 (CET)

Ifølge en diskusjon som ble avholdt en gang, et sted, men som jeg ikke klarte å finne igjen, er det faktisk en oppgave som er forbeholdt administratorene, ettersom at for å flette en artikkel må historikken tas vare på, slik at man ser hvem de/n originale bidragsgiveren/e var. V85 29. des 2008 kl. 22:24 (CET)

Historikk kan flettes av en admin i etterkant, men hvem som helst kan flette selve artikkelteksten. ZorroIII 29. des 2008 kl. 22:35 (CET)

Jeg har nåt flettet de aktuelle artiklene og historikkene deres. V85 1. jan 2009 kl. 16:45 (CET)

Klodenes kamp - Hva skal ligge hvor?

Jeg kom nettopp over denne artikkelen om romanen Klodenes kamp. Filmene som bygger på denne romanen ligger på Klodenes kamp, rett nok med en omdirigering fra Klodenes kamp (film). Slik jeg ser det burde det være romanen som ligger på Klodenes kamp, og filmen med en parantes i tittelen. Eventuelt burde artiklene blitt flettet til en artikkel som omhandler boken, hørespillet og filmen. Artikkelen om boken handler nå mest om hørespillet, uten at jeg tror det er en god ide å skille dette ut til Klodenes kamp (hørespill). Noen tanker om hva som er en lur fremgangsmåte her? MVH 3s 30. des 2008 kl. 10:46 (CET)

I dette tilfellet hvor det ene så åpenbart er originalen er det helt klart at din synsvinkel er den riktige. Det som kanskje kan sies er at hørespillet har en såpass sterk plass at kanskje en pekerside kunne være fornuftig. Den ville i tillegg til den rene pekerfunksjonen også kunne forklare litt om sammenhengen mellom disse. Den nyere filmen vil helt sikkert ha mindre betydning når vi gjør et forsøk på å se med et perspektiv fra litt i inn i fremtiden. Haros 30. des 2008 kl. 13:19 (CET)

Boken bør ha hovedoppføringen, men bør omtale de to tilfellene hvor hørespillet skapte furore – gjerne med underartikler. Filmene er nokså sekundære og trenger ingen stor omtale. — Jeblad 30. des 2008 kl. 17:02 (CET)

Enig i at boken bør ha hovedoppføring med pekere til filmen(e), og eventuelt til en en (fremtidig) artikkel om hørespillet og panikken det skapte. Enn så lenge kan vel romanen og hørespillet omfattes av samme artikkel. Aldebaran 30. des 2008 kl. 17:15 (CET)

Jeg har nå flyttte romanen til Klodenes kamp og filme til Klodenes kamp (film). 3s 1. jan 2009 kl. 21:45 (CET)

Løpende rødliste for biografier

Er det interesse for en løpende rødliste for personer i nyhetene? En slik liste er brukt i en del eksterne publikasjoner for å påvise hvem som skal omtales. (Hint: HHH) På Wikipedia kan en tilsvarende liste for eksempel lages utfra navn som påvises mer enn et gitt antall ganger og i flere enn et gitt antall nyhetskilder. Noe slikt kan gi en meget god indikasjon på hvem som trenger en biografisk omtale, selv om det gir et dårlig grunnlag for å påvise biografiske opplysninger utover at det som sagt finnes en identifisering av personen. Spørsmålet blir derfor om vi ønsker noe slikt, og hva slags utvalgskriterier vi ønsker. — Jeblad 31. des 2008 kl. 06:07 (CET)

Det hadde vært bra om man kunne få til en slik liste. Selv leste jeg om en person som jobber i Røde Kors, Ola Skuterud, og tenkte at man kunne laget en artikkel om vedkommende. Men jeg liker ikke å lage foreldreløse artikler, og fant ingen måte å skrive ham inn i en annen artikkel, selv om han var aktuell i nyhetsbildet. Så jeg lot det ligge. Selv har jeg brukt HHH 1990 sine «røde» som grunnlag for en rekke artikler i høst, og det har fungert fint, så nå er alle blå. En tilsvarende liste for personer omtalt i media kunne sikkert fange videre enn HHHs årlige lister. Når det gjelder utvalgskriterier, kunne man sikkert ekskludere realitydeltakere og idrettsfolk, de vil som regel fanges opp på andre måter. Harald Haugland 31. des 2008 kl. 07:58 (CET)

Jeg synes dette høres ut som en god idé. I en slik liste er det nyttig med noen stikkord om hver person. Eksempel:

Bente Klemetsdal – Administrerende direktør og radioredaktør
Lisa Madigan - 41st Attorney General of the U.S. state of Illinois
Linda Henriksen - Hjelpearbeider drept av takras
- skrev artikkel om henne, men den ble vedtatt slettet da hun ikke ble funnet notabel nok.Ezzex 1. jan 2009 kl. 16:56 (CET)
Leif Arne Langøy - slutter som konsernsjef i Aker
Tore Myrholt - norsk sjef i konsulentfirmaet McKinsey
Kåre Vestrheim - en av Norges fremste musikkprodusenter
Erik Rudeng - Fritt Ords direktør

Det er vel ikke enkelt det er å automatisere noe sånt, men det er kanskje verd et forsøk :-) Mvh Mollerup 31. des 2008 kl. 08:24 (CET)

Det jeg tenkte på var noe som bare listet personer når de ble aktuelle. Jeg vet at Columbia University har fått til noe for å si noe kvalitativt om personene, men det er nokså vanskelig. Kanskje Trondtr kan komme opp med noe automatikk, men det er nok også mulig å legge inn noe slikt manuelt. — Jeblad 31. des 2008 kl. 13:22 (CET)

Som et forslag til kriterium; omtale i fem – 5 – forskjellige artikler, det vil si at en sak solgt til flere aviser teller som en artikkel, og hvor en av artiklene er i en riksavis. — Jeblad 1. jan 2009 kl. 16:32 (CET)

Treff på en artikkel?

Hei. Er det mulig å se hvor mange treff man har hatt på en egen artikkel lagt ut på wikipedia? Det hadde vært kjekt å se om det er noen som i det hele tatt leser det man har skrevet. :) CrystalSilver

Prøv denne. Aldebaran 23. des 2008 kl. 04:40 (CET)

Jeg har sittet og lekt litt med den der, og skuffende noe, ser det ut til at en av de mest populære sidene jeg har skrevet er brukersiden min. V85 23. des 2008 kl. 20:01 (CET)

Haha!

Du får ta det som et godt tegn. «Hvem er denne kunnskapsrike personen som har skrevet dette?» tenker kanskje folk. Den andre tolkningen tier vi i hjel.... 3s 23. des 2008 kl. 20:36 (CET)

Det er da slettes ikke nødvendig 3s! Jeg er fult klar over den andre grunnen, nemlig at noen (les: en god del) av de artiklene jeg skriver handler om temmelig smale emner, slik som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja (som, siden den ble opprettet har blitt besøkt 19 ganger(!)). V85 23. des 2008 kl. 21:40 (CET)

Prøvde å søke på artikkelen min om IPNV, men der var det ikke mange treff gitt...hehe. Vet jo selv at noen kompiser har sett på den, i tillegg til meg noen ganger, så velger å tro at det søkesiden ikke gir den riktige statistikken... CrystalSilver

Du må passe på å skrive navnet akkurat slik som det står i overskriften, slik at for IPNV, må du skrive «IPNV (Infeksiøs pankreas nekrose virus)», som forøvrig er langt mer populær enn selv brukersiden min: 141 treff i oktober, 130 i november og 39 ganger, så langt i desember. Gratulerer! V85 23. des 2008 kl. 21:04 (CET)

Aha! Da ser det ut til at det var verdt det alikevel da, flotte greier! :)CrystalSilver

Men, det spørsmålet CrystalSilver stiller er ikke så dumt: På ToolServeren (og andre MediaWiki wikier, men ikke WP) er det lagt inn en liten side-teller, som viser hvor mange ganger siden har blitt vist; hvorfor har ikke WP en slik? V85 23. des 2008 kl. 21:44 (CET)

De fleste som leser wikipedia-artikler leser fra cache-serverne. Dette for å kunne skalere opp til et av verdens 10 mest besøkte nettsteder. En teller som må oppdateres i databasen for hver eneste visning vil hindre slik caching. ZorroIII 23. des 2008 kl. 22:03 (CET)

Tåpelige meg - det tenkte jeg ikke på... Da har vi selvsagt svaret på det. Takk Zorro! V85 23. des 2008 kl. 22:10 (CET)

Må presisere at det er en viss forskjell på hvor mange som søker etter artikkelen og hvor mange som åpner den. Mange artikler blir åpnet ved en tilfeldighet - f.eks. via kategorier. Jeg (og flere med meg) hadd ønsker informasjon på hver artikkel over hvor mange ganger en artikkel har blitt åpnet. Både unike og totale treff.Ezzex 23. des 2008 kl. 22:12 (CET)

Jeg har skrevet noen script for å få antall sidevisninger i bunnen av artiklene på samme vis som kategorier. Scriptene kan bli slått på som en tilleggsfunksjon. Bruk av scriptene har imidlertid et personvernproblem ved at de som har tilgang til loggene samtidig kan identifisere ip-adressen til pseudonyme skribenter, og dermed at de potensielt er i stand til å identifisere disse. Så lenge scriptene ikke kjører på en server med tilstrekkelig sikkerhet mot innsyn så kommer de ikke til å bli gjort allment tilgjengelig. Samme type problem finnes forøvrig med flere script som kjører på Wikipedia. — Jeblad 1. jan 2009 kl. 16:22 (CET)

Høres ut som en glimrende tilleggsfunksjon. Vil den nye serveren Laaknor organiserte ha høy nok sikkerhet til at scriptet kan legges der? Aldebaran 3. jan 2009 kl. 07:14 (CET)

Firmakategorier

Det ser ut som om det er iferd med å bli lagd en omfattende kategoristruktur rundt en firmakonstruksjon. Selv er jeg veldig skeptisk til slike smale kategorier, men det er en del andre som mener de er akseptable. Er slikt som Kategori:E-Co Energi akseptabelt, og hvor setter vi eventuelt grensene? Jeg mener slike konstruksjoner kan fanges opp med navigasjonsmaler, og at de ikke bør flyte inn i kategorisystemet. — Jeblad 31. des 2008 kl. 06:52 (CET)

Var vel jeg som opprinnelig startet å kategorisere kraftverkene etter eierskap, jeg syns dette er grei praksis så lenge man har flere artikler. Det betyr at jeg syns Kategori:Oslo Lysverker AS (som har ingen ansatte og ett kraftverk) blir feil, mens Kategori:Opplandskraft DA er mye greiere da den har flere artikler. Så lenge det er flere artikler som kan knyttes til kategorien syns jeg de skal få leve. Mvh Røed (d · en) 31. des 2008 kl. 14:17 (CET)

Det er behov for opprydding i artiklene vi har om forskjellige selskaper. Prinsippet som legges til grunn for kategorisering bør for større selskaper følge den konsernstrukturen de forskjellige selskapene har bygd opp - og ikke baseres på antall wikipediaartikler. En slik kategorisering kan brukes både på kraftkonserner (som E-CO Energi), konglomerater (som Orkla) og multinasjonale (som Saint-Gobain). 91 31. des 2008 kl. 14:41 (CET)

Konsernstrukturer bør overhodet ikke finnes i kategorisystemet. — Jeblad 31. des 2008 kl. 14:51 (CET)

Hvorfor skal konsernstrukturer behandles så anderledes enn andre? «Forsvaret» og «Vålerenga» er i mitt syn like naturlige kategorier som «DnB NOR» Mvh Røed (d · en) 31. des 2008 kl. 17:13 (CET)

Vi bør se an dette ut fra våre generelle prinsipper, vi har jo kategorier for land, byer og steder, f.eks Nesodden, større konserner har ofte en rekke underavdelinger og en virksomhet som er vel så stor som en god del steder, følgelig virker det ganske naturlig å ha egne kategorier for de. Men etableringen av slike kategorier bør skje ved behov, dvs om det faktisk er mange nok artikler til å fylle de, og ikke opprettes i forkant, syns jeg. Forøvrig har vi fremdeles alt for lite om næringslivet, at noen tar fatt i det er bra. Ulf Larsen 1. jan 2009 kl. 10:39 (CET)

DnB NOR er et tema, og ikke en kategori. — Jeblad 1. jan 2009 kl. 11:39 (CET)

Jeg synes mange konsern kan være et naturlig utgangspunkt for kategoristruktur. MHaugen 1. jan 2009 kl. 16:49 (CET)

Jeg mener et stort konsern, som DnB NOR, med over 11 tusen ansatte, helt klart kan fortjene en eller flere kategorier, det er flere ansatte enn mange norske kommuner og de fleste av de (alle?) har vel egen kategori. Ulf Larsen 2. jan 2009 kl. 19:24 (CET)

Godt nytt år

Godt nytt år alle. :) Rart 31. des 2008 kl. 23:59 (CET)
De beste ønsker for oss alle i det nye året! Måtte Wikipedia vokse i troverdighet og bredde også i 2009!Bjørn som tegner 1. jan 2009 kl. 00:02 (CET)
Cheers! Hoppedal 1. jan 2009 kl. 00:08 (CET)
Happppppy New Year fra TorSch som ennå har igjen mer enn 5 timer av 2008 her i Kentucky, USA. TorSch 1. jan 2009 kl. 00:25 (CET)
Godt nytt år! Haros 1. jan 2009 kl. 00:28 (CET)
Et riktig godt nytt år til alle! =) — H92 (d · b · @) 1. jan 2009 kl. 01:04 (CET)
Godt nytt år til alle kollegaer!Johannes Kaasa 1. jan 2009 kl. 01:19 (CET)
Godt Nytt År! 300000 før 2010? - Mr. Hill 1. jan 2009 kl. 01:35 (CET)
Hipp hipp hurra for det nye året og alle milepælene Wikipedia kommer til å nå! nsaa (disk) 1. jan 2009 kl. 01:42 (CET)
Godt nyttår! Blue Elf 1. jan 2009 kl. 02:00 (CET)
Godt Nyttår! 1000 anbefalte/utmerkede før 2010? Aldebaran 1. jan 2009 kl. 02:18 (CET)
Godt Nyttår! Og mengder av kvalitative artikler i det nye året! Vi er gang med å skrive historie med det største kunnskapsløftet verden noen gang har sett! Tjohei! Finn Bjørklid 1. jan 2009 kl. 02:57 (CET)
Godt nytt vandalismefritt år! Laaknor 1. jan 2009 kl. 04:43 (CET)
Godt nytt år med fortsatt kunnskapsløft! Ulf Larsen 1. jan 2009 kl. 10:32 (CET)
Godt nytt år! Mvh. Marius2 1. jan 2009 kl. 14:23 (CET)
Godt nytt år, måtte det bli enda mer produktivt enn det gamle! — Jeblad 1. jan 2009 kl. 16:24 (CET)
Godt nytt år! - Kindrob 1. jan 2009 kl. 16:41 (CET)
Ha et godt nytt år, alle sammen! – Erik, 1. jan 2009 kl. 16:48 (CET)
Godt nyttår, ja! Kjetil (D : B) 1. jan 2009 kl. 18:03 (CET)
Godt nyttår! Perez 2. jan 2009 kl. 16:30 (CET)

Det fæle «Gi nå»-banneret

Vi har passert 6M, hvorfor er det ikke borte ?! Apellen fra JW kan godt få stå, om i et litt mindre format med en bedre skrifttype. — Kagee 1. jan 2009 kl. 18:15 (CET)

Antagelivis fordi det fortsatt er helligdag/fridag over en god del av verden, og ingen som har myndighet til å beordre den vekk har vært på jobb, ei heller noen med teknisk tilgang til å faktisk fjerne den. Laaknor 1. jan 2009 kl. 18:24 (CET)

Er det mulig å endre JW-appellens overskrift? Det ble nevnt før at «Vennligst les dette» er en særdeles dårlig måte å oppfordre på. På da: har man kun «les». Ellers er forsåvidt «En personlig appell fra WPs grunnlegger JW» i seg selv nok; vi trenger ikke å be folk «vennligst lese dette». V85 1. jan 2009 kl. 18:30 (CET)

Oversettelsen ligger på m:Fundraising 2008/appeal/nb Laaknor 1. jan 2009 kl. 18:40 (CET)

Jeg satt inn denne Bruker:Rart/monobook.css og banneret vises ikke. Rart 1. jan 2009 kl. 18:48 (CET)

Ta heller #centralNotice enn #siteNotice – hvis ikke skjuler du også den lokale meldingen på toppen av sidene. — H92 (d · b · @) 1. jan 2009 kl. 19:13 (CET)

Jeg velger å se det som et praktfullt banner. Takket være denne typen innsamlinger er Wikipedia fri for utallige kommersielle reklamebannere som ellers ville vært nødvendig for å få dekket kostnadene. Appellen fra Jimmy Wales har vært særdeles effektiv og så langt har innsamlingen generert tilsvarende NOK 42.526.842, et imponerende resultat jeg som wikipeidaner gleder meg over. Denne formen for innsamlinger er helt nødvendig for at Wikipedia skal kunne fortsette i den frie og uavhengige formen vil kjenner (liker og foretrekker). Hvorfor gidde å irritere seg? Jeg forstår det ikke i det hele tatt. 91 1. jan 2009 kl. 19:29 (CET)

Har ingenting til overs for den guilt trip-strategien Wikimedia bruker. Har de lagt inn en tekstreklame eller noe sånt kunne alle gitt uten å få dårlig samvittighet for at man ikke gjør det. Zaarin 1. jan 2009 kl. 20:12 (CET)

Enig i at banneret bør fjernes når målet er nådd. Men jeg er glad for at vi satser på innsamling og ikke annonser eller søkeannonsering. Wikipedia er et velsignet reklamefritt pustehull hvor resten av internett er nedsyltet i reklame. Så ja til flere innsamlinger - nei til reklame. Og for ordens skyld, jeg er solid for markedet, kapitalisme og hva som hører til... Ulf Larsen 1. jan 2009 kl. 20:26 (CET)

Og da har Sue Gardner varslet at den vil bli fjernet i morgen Foundation-mailinglisten. Laaknor 1. jan 2009 kl. 23:30 (CET)

Sue Gardner skriver:

«Tomorrow, the current sitenotices will be replaced with a thank you banner, which will stay up for an as-yet-undetermined period – probably a week or thereabouts.»

Et slikt takkebanner i en uke er ganske unødvendig, syns jeg - et døgn bør holde. Brukerne som har gitt kjenner verdien av Wikipedia og det er takk nok, de andre er enten uvitende eller bryr seg ikke og et slikt takkebanner vil neppe bety noe fra eller til. Så jeg håper de lar det stå et døgn og så tar det vekk. Ulf Larsen 2. jan 2009 kl. 14:04 (CET)

Jeg kan ikke se noe problem med slike innsamlingsaksjoner. Enten får brukere akseptere ordinær reklame eller så får de godta innsamlingsaksjoner. Hvis det ikke kommer penger i kassa så stopper serverene, så get real! [1] — Jeblad 2. jan 2009 kl. 16:32 (CET)

Eventuelt to-tre døgn. Perez 2. jan 2009 kl. 16:34 (CET)

Jeg antar at aktive brukere og ikke minst bidragsytere ser dette banneret flere ganger i døgnet. Andre bruker wikipedia mer sporadisk, og derfor bør både innsamlingensappell og -takk ligge ute over tid. Vær klar over at dette «fæle» tiltaket har generert bidrag tilsvarende vel 1 000 000 kroner bare i løpet av de siste 24 timene. Vi bør gratulere både med strategi, utforming og timing. Det er unorsk, men det er effektivt. Jeg er overbevist om at forslag om mindre format og annen typografi etc. kommer fra folk som ikke har hatt ansvar for «fundraising» eller for å sikre økonomien i denne typen prosjekter. Mvh 91 2. jan 2009 kl. 19:28 (CET)

En del brukere tror Wikipedia helt magisk blir til i deres egen maskin uten noen utgifter overhodet. Ganske snålt det der, at noe slikt faktisk koster noe! — Jeblad 3. jan 2009 kl. 15:33 (CET)

Jeg vet ikke hvem 91 og Jeblad sikter til, for min del har jeg både organisert vellykkede innsamlinger, bidratt med titusenvis av kroner her + tjent mine egne penger siden jeg var 16, jeg vet følgelig svært godt at intet kommer av seg selv. Da jeg antok at min innsats var ønsket her så trodde jeg i min enfoldighet at det kanskje også var plass til noen gode råd i tillegg til dugnadsinnsats og rede penger. Ulf Larsen 3. jan 2009 kl. 16:26 (CET)

Det er ganske mange som har uttrykt forundring over at vi trenger penger, og Ulf er nok ikke en av de. Personlig så synes jeg vi skal bruke de mulighetene som finnes. Hvis det betyr at vi bruker litt ekstra tid på å si takk for gaven så synes jeg det er på sin plass. Hvis takk'en samtidig utløser mer gaver så er det helt storveis! Vi finner sikkert noe å bruke pengene på. — Jeblad 3. jan 2009 kl. 17:01 (CET)

Wikipedia på svensk vs på bokmål

Det er interessant å sammenligne noen tall for svensk vs for bokmål. Total mengde registrerte brukere er for bokmål 2.1% av befolkningen mens 1.0% er det tilsvarende tallet for svensk. I og med at svensk Wikipedia er større så kunne en forvente større tall for svenske brukere. Svensk Wikipedia er for øyeblikket ca. 49% større enn bokmålsutgaven, og har 51% flere aktive brukere. Med andre ord så kan det se ut som om størrelsen på den aktive brukermassen påvirker størrelsen til encyklopedien mer enn antall brukere av språket, selv om det vel er sannsynlig at dette antallet vil dominere over tid. — Jeblad 3. jan 2009 kl. 15:30 (CET)

Jeg har ikke sett på tallene, men antar du vil finne noe av det samme hvis du ser på bokmål vs nynorsk. Bep 3. jan 2009 kl. 19:37 (CET)

Nynorsk har 11% av vår aktive brukermasse og 22% av vårt antall artikler. Målt i antall artikler har hver bruker dermed skrevet dobbelt så mange, men dette tallet har en tendens til å forskyve seg med økende antall artikler.

Om en sammenligner SNL og nynorsk, og sier at fagredaktørene tilsvarer aktiv brukermasse, så representerer skribentmassen til SNL omtrent 69% av skribentmassen til nynorsk Wikipedia. Antakelig er en nokså stor andel av fagredaktørene til SNL ikke å regne som reelle aktive skribenter. En mer reell sammenligning ville være å se på innholdsproduksjon. — Jeblad 4. jan 2009 kl. 19:10 (CET)

Ett interessant tall når det gjelder artikkelproduksjon er antallet aktive brukere. Antallet brukere som har bidratt siste 30 dager er 2 255 (no), 3 382 (sv) og 257 (nn). Antallet sider pr aktiv bruker blir da: 90 (no), 89 (sv) og 172 (nn). Haros 4. jan 2009 kl. 19:27 (CET)

En av de merkeligste slettingene på Commons..

..i alle fall så langt i år! commons:Commons:Deletion requests/File:Wikisanta.jpg — Jeblad 4. jan 2009 kl. 18:13 (CET)

Fikset lenken din – og selv om jeg ikke er riktig oppdatert på slettinger på Commons, må jeg si meg enig. :)

Nesten utrolig. :) — the Sidhekin (d) 4. jan 2009 kl. 18:21 (CET)

Hehehe Laaknor 4. jan 2009 kl. 18:38 (CET)

Takker for fiksen!

— Jeblad 4. jan 2009 kl. 18:39 (CET)

Hvorfor har lua en dusk slengende mot venstre og en annen mot høyre. Nisselua mi som igjen ligger i skapet har bare en... En det form for balanse? Frodese 4. jan 2009 kl. 18:43 (CET)

Bildeopplasting

Prøver å laste opp et bilde av Wade Robson, men får det ikke til. På filen jeg fant på Wikimedia Commons sto det Some Rights Reserved og så stod det et par språk... Men ikke norsk. Hva gjør jeg? Også får jeg det verken til på Commons eller via CommonsHelper. Må jeg gjøre begge deler samtidig eller? HNoDans97 4. jan 2009 kl. 09:01 (CET)

Er det et bilde du har på din maskin eller er det et bilde du fant på Commons? Jeg skjønte ikke helt hva du mente. For å legge inn et bilde du finner på commons, skriver du [[Bilde:BILDENAVN_UTEN_Image:-PREFIKS.XXX|thumb|BILDETEKST]] — H92 (d · b · @) 4. jan 2009 kl. 19:42 (CET)

Ehm.. [[Fil:BILDENAVN_UTEN_Image:-PREFIKS.XXX|thumb|BILDETEKST]] kanskje?

Stigmj 5. jan 2009 kl. 00:40 (CET)

Øøh, huff ja! Gammel vane er vond å vende, er det noe som heter. =) — H92 (d · b · @) 5. jan 2009 kl. 01:10 (CET)

I utgangspunktet er alle filer som ligger på Commons frie, dvs. at de kan gjenbrukes helt fritt av andre, uansett formål. (På Wikipedia, bruker vi dem slik som er beskrevet over, eller ved å skrive filens navn i en mal, som er blitt gjort i artikkelen du nevner.) «Some rights reserved» betyr i dette tilfellet ikke at man ikke kan bruke bildet, men at det kun kan brukes under visse omstendigheter, her er det at der bildet brukes, skal den som tok det krediteres. Dette gjør du ved å bruke malen: {{byline|den som tok bildet}}. V85 5. jan 2009 kl. 01:43 (CET)

… og den malen legges inn på slutten av bildebeskrivelsen. Det at det ikke står på norsk har ingen praktisk betydning. — H92 (d · b · @) 5. jan 2009 kl. 02:02 (CET)

Byline bør alltid brukes om man vet navnet til fotografen, dette er vanlig høflighet uansett lisens. Harry Wad 5. jan 2009 kl. 02:12 (CET)

Er dette samme personen? Noen som kan finsk?

Kan noen se om Trifon og fi:Trifon Vjatkalainen handler om den samme personen? Jeg tror det, men kan ikke finsk, så jeg vil ikke legge inn interwiki. Ingen av artiklene har interwiki. MVH 3s 5. jan 2009 kl. 13:23 (CET) Og kanskje denne også: ru:Трифон Вятский? Lurer på om finsk og russisk er om den samme, men norsk om en annen? Er noen årstall som får meg til å tro det. 3s 5. jan 2009 kl. 13:27 (CET)

Den finske og den russiske ser ut til å være om samme person. Se [2] og [3]. Men den norske er nok om en annen Trifon, nemlig fi:Trifon Petsamolainen / ru:Трифон Печенгский. Mvh Mollerup 5. jan 2009 kl. 14:30 (CET)

Takk! Har lagt inn interwiki nå. MVH 3s 5. jan 2009 kl. 14:36 (CET)

Landnavn i originalversjon, «fremmede alfabeter».

Jeg har et ønske som ikke helt passer på ønskelisten, da jeg tror jeg må forklare endel : Jeg har en samling av pengesedler. En noe halvhjertet samlig, jeg begynte med sedler fra land jeg hadde besøkt, senere utvidet til sedler fra alle land i verden, nåværende og tidligere land.

Problemet mitt er et jeg ikke kan identifisere opphavslandet til diverse ukjente sedler. Jeg kjenner for lite til bokstavene i andre alfabeter, jeg kan sånn nogenlunde orientere meg i det greske og det kyrilliske, men overfor arabiske språk, kinesiske språk, koreanske, malayiske, indonesiske, singalesiske og alle de andre andre asiatiske må jeg melde pass.

Og selv om det skulle finnes nok av alfabeter i Wikipedia, kan landnavnet lokalt avvike sterkt fra våre mer eller mindre tilfeldige oversettelser.

Derfor : Tar noen utfordringen med å lage enda en landtabell, med landenes navn skrevet slik de forekommer på landenes frimerker, mynter og pengesedler? Gjerne også landets navn slik det uttales lokalt, men transkribert til vårt vestlige, latinske alfabet?

TorSch 5. jan 2009 kl. 17:07 (CET)

Det er mulig en:List of sovereign states kan være til hjelp, den har med landsnavn på lokale former. Og ja, jeg kan levende se for meg at det ikke er lett å identifisere en seddel der det står «جمهورية جيبوتي» (Republikken Djibouti)

—Kjetil_r 5. jan 2009 kl. 17:50 (CET)

Tusen takk så langt, vi får se hvor langt jeg kommer. Dessverre har ikke PC'en jeg disponerer støtte for mer enn drøyt halvparten av de oppgitte skrifttegnene, masse ender opp med underlige firkanter med tall i, som disse : ဴမန္မာ .. Takk allikevel! TorSch 5. jan 2009 kl. 20:17 (CET)

Det er visse språk som ikke har språkstøtte i Vista, selv om den generelt er veldig god. Men, det er lett å dechiffrere firkantene med tall i. Tallene inne i firkantene er ikke tilfeldige: Det er kodepunktene til det aktuelle tegnet i Unicode. Så, besøk kodekartet for burmesisk og let deg frem til de bokstavene det faktisk er. Men, ellers er jo WP sympatiske nok til å legge inn et bilde av de skriftspråkene som ikke lar seg kode, der det er et bilde. V85 5. jan 2009 kl. 20:50 (CET)

Artigpedia

Hei,

Jeg har et spørsmål om jeg kan lage et forum eller kan lage litt reklame om Artigpedia. Vi har nødt til flere brukere som er interessert i å skrive tull og tøys, det eksisterer allerede Ikkepedia men det er forskjell mellom begge nettsider. Ikkepedia har stort sett artikler som handler om temaet. I Artigpedia kan man gjøre hva man vil, husk cybermobbing og porno ikke tillatt. Ta en titt på den engelske versjonen og om du er interessert, kan du lage din account på Artigpedia. Mhv | Cartoonisthenning 4. jan 2009 kl. 21:41 (CET)

Ikke på Wikipedia i hvertfall. Laaknor 4. jan 2009 kl. 21:49 (CET)

Hvorfor ikke det? Det er jo ikke kriminelt å gjøre det? Cartoonisthenning 4. jan 2009 kl. 21:53 (CET)

Kriminelt har ingenting med noe å gjøre. Vi har rett og slett masse relevanskriterier, som kort og godt sier at noe skal være berømt før det kommer på Wikipedia, og ikke fordi det kommer i Wikipedia. Laaknor 4. jan 2009 kl. 22:04 (CET)

Wikipedias retningslinjer er ganske klare på at egenreklame er uønsket: Wikipedia er ikke et sted for egenreklame. -–Mathias-S 4. jan 2009 kl. 22:17 (CET)

FYI, {{Arkiver nå}} virker ikke lenger. ZorroIII 4. jan 2009 kl. 23:14 (CET)

Hei folkens, det handler ikke om egenreklame i det hele tatt! Jeg støtter ikke organisasjoner som har opprettet siden eller lager reklame til en eller anet som er ment til salg. Det er bare en ny wiki som jeg vil forestille, ikke mer enn det. Vi har ikke mye folk på wikien og er nødt til å spørre om mer folk. Og her kan jeg ikke lage en side om Artigpedia heller, fordi nettsiden er ikke kjent nok | Cartoonisthenning 5. jan 2009 kl. 00:20 (CET)

Det kan være reklame selv om du ikke selger noe. Du prøver å få folk til å gjøre noe, via en henvendelse i et massemedium. Det ser jeg på som reklame. Jeg syns også det er litt rart at du påstår at det ikke handler om egenreklame, når du selv har skrevet «Jeg har et spørsmål om jeg (...) kan lage litt reklame» i innlegget over. - Soulkeeper 6. jan 2009 kl. 15:03 (CET)

Redigeringshjelp ref-tagger^[1]

Referanser etterlyses ofte i artiklene, med god grunn. Hvorfor ikke gjøre det litt lettere å skrive dem. i menyen øverst i vinduet jeg nå skriver i er en rekke knapper som setter inn det ene og andre. Hvorfor ikke også en knapp for ref-taggene? Dette er det sikkert noen som kan få til? Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-kode; referanser uten navn må ha innhold krg 5. jan 2009 kl. 23:47 (CET)

Bedre nå? Du må sikkert tvinge nettleseren din til å oppfriske redigeringssida. ZorroIII 6. jan 2009 kl. 00:17 (CET)

Enda bedre nå. —Kjetil_r 6. jan 2009 kl. 00:29 (CET)

Disse detaljene… ZorroIII 6. jan 2009 kl. 10:43 (CET)

Veldig bra -^[2] - akkurat slik jeg ønsket det - takk! krg 6. jan 2009 kl. 11:39 (CET)

Trender innen nettaviser

Dagbladet har en meget interessant artikkel i forbindelse med Nettavisens nye format. De skifter fra fast bredde til variabel bredde, samtidig som de gjør andre endringer i presentasjon og navigasjon. De som har vært med på diskusjoner for og imot slike løsninger kjenner argumentene, og også hvor vanskelig det er å få til gode løsninger med variabel bredde men at løsningene har flere fordeler. Kjente problemer er hva en skal gjøre når skjermen blir for smal, hva en skal gjøre når den blir for bred, hva en skal gjøre med elementer som ikke skalerer eller som skalerer ulikt, og så videre. Dagbladet eksperimenterer med løsninger uten fast venstremarg, se blant annet deres spillseksjon. Nettavisen har beholdt noen av navigasjonselementene men plassert de ute til høyre, noe som andre har blandet erfaring med. Deres forside har det meste, men det er noen kommentarer om at den er blitt for lang. På Wikipedia har vi i Monobook variabel bredde på vinduet, mens venstremargen er med fast bredde og de fleste bokser ved høyremargen er også med fast bredde. En del portalsider har også interne elementer med variabel bredde. Se også Dagbladet: Nettavisen.no tar den helt ut. — Jeblad 6. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Hvem er flinkest til å godkjenne endringer?

Tilgang direkte i databasene til Wikimedia er gøy. Da kan man lage slike ting som dette:

Og så vil jeg bare gi en stor applaus til Candyman777, V85, Harald Haugland, Bjørn som tegner, Atluxity, m.fl. for å sørge for å kvalitetssikre Wikipedia :) Laaknor 6. jan 2009 kl. 22:16 (CET)

Jøss, jeg er på lista jo. :D Rart 7. jan 2009 kl. 09:56 (CET)

Bilder til Wikipedia - god anledning

I morgen er det NHOs årlige konferanse, som avholdes for første gang i operabygningen og det bør gi gode muligheter for å få tatt bilder av endel personer vi ikke har foto av, som Kjell Inge Røkke. Dersom noen med et bra kamera kan stille der så hadde det sikkert gitt endel bra bilder. mvh - Ulf Larsen 6. jan 2009 kl. 14:55 (CET)

Ser man på programmet skal følgende personer vi ikke har bilde av tale: en:Nouriel Roubini, Arne Jon Isachsen, Magnus Marsdal, Bente Engesland, Paul-Christian Rieber, Michael Porter, John G. Bernander, Marit Breivik, Berit Kjøll, Idar Kreutzer, Astrid Søgnen, Torunn Janbu, Jan Grund, Elin Ørjasæter og Finn Bergesen jr.. I tillegg kommer alle de vi har artikkel om som bare er vanlige konferansedeltagere. Her er det mye å hente!

Jeg kan gjerne ta en tur jeg, men det spørs hvor bra bilder det blir. Konferansen har registrering fra 08 til 09, så jeg regner med at alle kommer på morgenen. Konferansen er ferdig klokken 16. Dessverre er soloppgang i Oslo i morgen ca. klokken 09:15, og solnedgang ca. 15:30. Det vil si at det vil være dårlige lysforhold både før og etter konferansen, slik at det å henge utenfor og ta bilder av folk fortløpende neppe blir spesielt vellykket. Man får vel heller neppe lov til å slippe inn i Operaen uten å ha spurt på forhånd, og det er jo litt sent nå. Siste problem er jo at jeg ikke vet hvordan halvparten av de jeg har listet opp ser ut. Jeg lurer dermed på om det vil være verdt å ta turen. —Kjetil_r 6. jan 2009 kl. 17:28 (CET)

Forslag, om du drar ned dit så kan det vel muligens fungere om du svært høflig tar kontakt med arrangørene der og da, presenterer deg, forteller hvem du er og hva Wikipedia er og at du kun er der for det, kan jo da være at du får stå inne og ta bilder. Understrek vårt prosjekts bidrag til folkeopplysning, at foto også vil være tilgjengelig for våre 200+ andre språkversjoner og at alt er reklamefritt og basert på dugnadsinnsats. Og husk å ta med solid legitimasjon og vis den uoppfordret, gjerne pass.

Jeg kan lete frem billedlenker på de over så du vet hva du bør se etter. Ulf Larsen 6. jan 2009 kl. 17:46 (CET)

Man kan kontakte Pressekontakt så går det sikkert greit.Harry Wad 6. jan 2009 kl. 17:55 (CET)

Mener du da å sende mail nå (etter kontortid), eller ringe i morgen tidlig når jeg er der? —Kjetil_r 6. jan 2009 kl. 17:58 (CET)

Send en e-post nå og ringe i morgen tidlig. :-) Harry Wad 6. jan 2009 kl. 18:08 (CET)

Den er grei, nå har jeg sendt e-post til de tre pressekontaktene, forklart hva Wikipedia er for noe, og spurt pent om jeg kan komme inn for å ta bilder. Om jeg ikke får noe svar ringer jeg i morgen tidlig. —Kjetil_r 6. jan 2009 kl. 18:57 (CET)

Det ligger bilder på den siden hvis du navigerer til "Disse er med". Haros 6. jan 2009 kl. 18:21 (CET)

Til Kjetil, det eneste som er sikkert er at om du ikke drar så får du ingen bilder, men er du ute i god tid så kan det være mulighet for å få tatt noen bra. Det hadde vært veldig bra om du gjorde et forsøk på å få noen bilder, om jeg kan gjøre noe mer for å bidra så si i fra! mvh - Ulf Larsen 6. jan 2009 kl. 18:34 (CET)

Jeg fikk aldri noe svar fra de presseansvarlige jeg sendte e-post til, men dro likevel. Jeg henvendte meg til den presseansvarlige på stedet og sa jeg hadde sendt e-post uten å få noe svar, og sa jeg skulle ta bilder til Wikipedia. Jeg ble da spurt om jeg hadde noe bevis for at jeg kom fra Wikipedia, men det hadde jeg jo ikke. Jeg slapp imidlertid inn etter å ha vist pass (Ulf hadde rett i at det var lurt å ta med pass).

Jeg fikk da fri tilgang til stort sett overalt (unntatt der regjeringen og kronprinsen var, de var åpenbart i en VIP-seksjon av noe slag). Jeg har lastet opp en del til commons:Category:NHOs Årskonferanse 2009, det er vel også en 20-25 bilder som gjenstår (skal ta dem i løpet av de neste dagene). Jeg hadde ikke så veldig godt utstyr; mange bilder ble likevel bra, og mye ble middels (men likevel brukerbart til Wikipedia). Hadde jeg hatt litt mindre folkeskikk og vært like aktiv som en del andre fotografer der hadde det nok blitt noen flere, men men, det tar vel litt tid å legge av seg innlært høflighet. Det ble uansett mange bilder vi kan bruke. Vi bør være obs på tilsvarende arrangementer i fremtiden (Aschehougs havefest o.l.), for her er det mye å hente. —Kjetil_r 7. jan 2009 kl. 22:12 (CET)

Mange nyttige bilder der, meget bra innsats. Haros 7. jan 2009 kl. 22:15 (CET)

Bra jobb Kjetil. Harry Wad 7. jan 2009 kl. 22:23 (CET)

Veldig bra opplegg, flott gjennomført =) Sindre Skrede 7. jan 2009 kl. 23:12 (CET)

Imponerende resultat, det er bare å stå på videre. Det burde kanskje lages et kort i regi av wmn som man kunne bruke i slike situasjoner. (Deles ut ved 1000 edits eller noe slikt...). Harald Haugland 8. jan 2009 kl. 00:32 (CET)

Bra innsats! Tror ikke vi bør legge oss på en linje med å være for agressive/frekke, det kan vi trygt overlate til profesjonelle fotografer, bedre å være høflige og uansett har vi god tid. I og med at sikkerhet ofte er et spørsmål i slike sammenheng så er pass viktig, pass er det eneste godkjente identitetsbevis vi har i Norge. Fint om vi kan følge opp slike hendelser fremover, det er jo jevnlig store konferanser og om en kommer inn på et tidlig tidspunkt er det lettere å få tatt bilder, vi bør kanskje lage en slags prosjektside på det. På en slik side kan det postes melding om ulike arrangement, hvem som kommer, hvem som kan stille og ta bilder osv. Ulf Larsen 8. jan 2009 kl. 07:48 (CET)

Enig med Sindre Skrede «Veldig bra opplegg, flott gjennomført». Lurer bare på lisenser som brukes ved bilder. Ser jo det er veldig vanlig at bilder ikke er helt fri for rettighetter, men som Kjetil Ree har gjort, legges på commons med noen rettigheter når alt annet? som utføres på WP er fritt? Mvh Prillen 8. jan 2009 kl. 14:08 (CET)

Kjetil har benyttet CC-BY-SA-3.0 (på det bildet jeg sjekket) og det er en fri lisens. Han krever at om bildet skal brukes, så skal det krediteres ham, men at han ikke gir slipp på den delen av rettighetene gjør ikke bildet ufritt. Haros 8. jan 2009 kl. 14:17 (CET)

Feil fra min side - leste egentlig godt at det er fritt. Det jeg mente var at lisensen krever at fotografen krediteres dersom bildet brukes. Har ikke noe problem med at krediteringen i f. eks. en thumb (selvom jeg foretrekker uten), men derimot synes jeg bilder i lister som denne ville lide kraftig av CC-BY-SA-3.0 lisensen og lurer derfor hvorfor denne kreditering kreves. Man får jo ikke noe kred for alt som skrives og ellers utføres på WP. Og så for en ordens skyld, dette er en generell betraktning ikke rettet mot Kjetil Mvh Prillen 8. jan 2009 kl. 14:38 (CET)

Lisensen krever at fotografen krediteres, men finleser man lisensteksten er det ikke noe absolutt krav at krediteringen står rett under bildet. Det at vi krediterer med {{byline}} i thumb på no.wikipedia er vel mer en ting som skal gjøre det mer attraktivt for folk å ta bilder til Wikipedia (og for å lettere få eksterne til å gjøre bilder tilgjengelig for oss). I lister der det vil være upraktisk med kreditering like ved bildet (f.eks. Liste over kirker i Oslo) er det helt i orden for meg at slikt droppes, jeg regner med at de andre som bidrar med bilder synes det samme. —Kjetil_r 8. jan 2009 kl. 21:52 (CET)

Du kan også kreditere med byline uten å bruke thumb:

. Da kommer krediteringen i title-attributtet; typisk vist ved mouse-over. Ikke helt heldig ved utskrifter, dog ... — the Sidhekin (d) 8. jan 2009 kl. 22:15 (CET)

Oppfordring til lokalpatrioter

{{infoboks kommune}} har et parameter som heter «innbyggernavn». I oppsettet til malen plasseres denne mellom «status» og «fylke». Jeg vil oppfordre alle lokalpatrioter til å besøke artikkelen om sin kommune og legge inn innbyggernavnet der. (Gjør det gjerne med andre kommuner òg, selv om du ikke kommer derfra!) V85 8. jan 2009 kl. 15:36 (CET)

... og siden lokalpatrioter neppe alle er vant med geografibokser, og siden «navn» kan være både entall og flertall, kan vi jo spesifisere: Bruk entall. :) — the Sidhekin (d) 8. jan 2009 kl. 16:06 (CET) bergenser, opphavelig herøyfjerding

- og siden jeg hittil ikke har turt å rote meg bort i infobokser kikket jeg for å se hvordan det var gjort i andre kommuner. Og jeg oppdager at 1) Ikke finner jeg standardmaler (vet ikke navn på disse) 2) Mellom «status» og «fylke» står jo vanligvis «Land» 3) De eksemplene jeg valgte hadde opplysningene i nokså vilkårlig rekkefølge. TorSch 8. jan 2009 kl. 16:30 (CET) Kentuckier og haldenser, opphavelig nesodding

Kommunene i mitt lokalområde benytter {{Infoboks norsk kommune}} og angir ingen parametre kalt status og fylke. Forøvrig vet jeg ikke om noe innbyggernavn som gjelder for hele hjemkommunen min, trolig på grunn av kommunesammenslåinger. Ters 8. jan 2009 kl. 16:25 (CET)

Samma her, {{Infoboks norsk kommune}} KEN 8. jan 2009 kl. 16:31 (CET)

Alle maler som har {{Infoboks geografi grunnmal}} som grunnmal har parameteret «innbyggernavn», så også {{Infoboks norsk kommune}} inneholder dette parameteret, på samme sted som i {{infoboks kommune}} (mellom «status» og «fylke»). (Man må nok legge inn hele parameteret når det skal settes inn.) De kommunene jeg vet det står i er Stavanger og Sarpsborg.

Når det gjelder kommunesammenslåinger og «manglende innbyggernavn», har jeg nok ikke noe svar på det; da er det gjerne greiest å la det ligge tomt (med mindre noen andre har en bedre løsning). V85 8. jan 2009 kl. 16:36 (CET)

Er bare å legge inn strengen: innbyggernavn=(navn på innbygger)| KEN 8. jan 2009 kl. 19:24 (CET)

Kommuner i Sogn og Fjordane er fullført :) Hoppedal 8. jan 2009 kl. 21:32 (CET)

En god jobb av Hoppedal, som allerede er igang med Møre og Romsdal. V85 8. jan 2009 kl. 22:18 (CET)

Da var Møre og Romsdal også på plass, med tre unntak: Eide, Giske og Haram. Var litt usikker på disse selv, istedet for å legge inn potensielle feil, la jeg en melding på diskusjonssidene. Hoppedal 8. jan 2009 kl. 22:37 (CET)

Tjukkholmen

~~Ny artikkel nettopp nå : Tjukkholmen er en holme foran Blomstrandbreen på nordsiden av Kongsfjorden på Haakon VII Land, Spitsbergen.~~

~~Jeg tviler ikke et øyeblikk på riktigheten, men søk på dette oppslagsordet vil vel som regel gjelde reality-programmet på TV?? TorSch 8. jan 2009 kl. 20:58 (CET)~~

Tatt opp «problemet» direkte med Mali - burde gjort det først. TorSch 8. jan 2009 kl. 21:09 (CET)

Noen med litt medisinsk erfaring som kan oversette en artikkel?

en:Kawasaki disease bør oversettes til norsk, som bakgrunnsstoff til en nyhetssak... Laaknor 3. jan 2009 kl. 13:43 (CET)

Kawasakis sykdom (kortversjon): På norsk heter det «Kawasakis sykdom» (som også kalles mukokutant lymfekjertelsyndrom - knyttet til såvel slimhinner som hud). Sykdommen er alvorlig, men den er ikke livstruende og opptrer hos småbarn. Symptomene er høy feber, lymfekjerteloppsvulming, slimhinnebetennelse og hudutslett i form av eksem på hender og føtter først og fremst. 91 3. jan 2009 kl. 20:37 (CET)

Det er et par dager siden han var pålogget, men Bruker:Daimo har presentert seg som lege, og sier at han er «veldig åpen» for forslag om hva han kan bidra med. Kanskje legg en hyggelig melding på brukerdiskusjonen hans? V85 3. jan 2009 kl. 21:47 (CET)

Jeg har begynt med Kawasakis sykdom men må komme meg i seng. Innen et par dager får jeg vel tatt resten. Jeg håper det fungerer. Mvh.Reodor 9. jan 2009 kl. 02:26 (CET)

Kunst som fellesprosjekt

Det er i perioden 27. - 31. januar en workshop med Roman Minaev i Atelier Nord (Kunstnernes hus). Her skal en gruppe kunstnere samarbeide over nettet med en annen gruppe kunstnere i Moskva, nærmest for å lage et slags wikikunst i miniatyr. Prosjektet er i samarbeid med Rodchenko School of Photography and Multimedia Art. — Jeblad 9. jan 2009 kl. 16:17 (CET)

Mal:Bøtte og spade

Er dette bare «tull og tøys» eller er det en mal? Den skal vel slettes? (jeg er litt forvirret nå) Rart 9. jan 2009 kl. 23:06 (CET)

Aha, tror jeg skjønte det. Det er en test mal? Rart 9. jan 2009 kl. 23:10 (CET)

Ja, og den skal se slik ut som den gjør nå (jeg la det inn igjen) noen fjernet tekst der KEN 9. jan 2009 kl. 23:17 (CET)

Jeg tror mye av rotet på denne siden skyldes teksten i Mal:Sandkasse. Denne malen er låst, så jeg håper noen med admin-rettigheter kan endre teksten til forslaget på Maldiskusjon:Sandkasse. Mvh Mollerup 10. jan 2009 kl. 15:39 (CET)

Jeg har gjort den endringen Mollerup foreslo: Den var veldig fornuftig. Så får vi se hva som skjer videre; blir det mer rot, er det bare å redigere tilbake igjen. V85 10. jan 2009 kl. 15:47 (CET)

Forslag til artikkel

Hei, jeg lurer på om en artikkel om opptøyene i Oslo (i disse dager) ville vært rellevant for WP? Rart 9. jan 2009 kl. 23:42 (CET)

Se Wikipedia:Tinget#Gatekampene i Oslo. Svaret blir vel ja, men det kan være vanskelig å skrive om. Mewasul 10. jan 2009 kl. 10:16 (CET)

Hva er Creative Commons?

En bra artikkel på digi.no [4] SOA 10. jan 2009 kl. 12:46 (CET)

Folkestammer i Europa og nære omgivelser

Bruker:Olav Løve arbeider med å legge inn en imponerende oversikt over oppgitt tema. Listen inneholder hundrevis av stammer og folkegrupper, ordnet alfabetisk.

Imidlertid er jeg usikker på om Wikipedia her kan få et mulig copyvio-problem, idet det kan se ut som om teksten er kopiert fra noe; manus har sidenummerering. Jeg har prøvet å Google etter enkelte tekststrenger, men fordi jeg sitter i USA og har en litt treg forbindelse får jeg mest time-out. Noen som føler seg kallet til å se på dette, undersøke litt, og eventuelt ta kontakt med Olav Løve ?

TorSch 10. jan 2009 kl. 19:15 (CET)

Hvor er Doba?

Er det noen måte å thumbe dette bildet slik at det ligger til høyre på siden, og ikke over teksten. V85 12. jan 2009 kl. 01:07 (CET)

Ja. SOA 12. jan 2009 kl. 02:47 (CET)

Folkestammer i Europa og nære omgivelser

Dette virker utrolig greitt at Wikipedia har folk som kan gi råd og hjelp når det meste virker håpløst. Til de spørsmål jeg har fått: De fleste opplysningene jeg har gitt om keltiske og germanske stammer har jeg fra eldre tyske bøker (fagbøker fra 1960 og 70-årene) . Jeg har ikke sitert noen direkte men har skrevet om stoffet og hele tiden forsøkt å dobbeltsjekke opplysningene. Skulle jeg her angi alle kildene mine ville artikkelen bli dobbelt så lang og jeg vil da heller trekke artikkelen min tilbake.

Kan en ny overskrift lyde som: Oversikt over folkegrupper i Europa og den nære Orienten. ???

Så undrer jeg på hvorfor nesten alle ord jeg skriver blir rødt understreket ? Det minnet fælt om mine dårligste stiler på skolen for 60 år siden.... — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Olav Løve (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Lenkene blir røde fordi det ikke eksisterer artikler om dem. Artikkelens navn må selvsagt gjenspeile innholdet. Jeg tror ikke det er smart at den rommer for mye. Nå er det stammer, folkegrupper og politiske partier i en eneste lang liste. Det er ikke heldig. Dette er forøvrig nevnt på artikkelens diskusjonsside, og det er smart å ikke spre diskusjonene på flere steder. Finn Bjørklid 12. jan 2009 kl. 17:28 (CET)

Til Olav Loeve: Du maa ogsaa huske aa ha hakeparentes rundt hver enkelt lenke du oensker aa lage, altsaa ikke rundt flere navn som er listet opp etter hverandre. Det er mulig aa faa teksten til aa vise noe annet enn artikkelnavnet du vil lenke til (f. eks. hvis du vil bruke bestemt form eller flertall, mens artikkelnavnet du lenker til har en annen form, eller hvis du ikke vil gjenta like navn i teksten). Et eksempel fra din tekst hvor jeg har endret lenkene: Kjente konger hos akaemenidene var Kyros I og II, Kambyses og Dareios I, II og III. Mvh. Wikijens 12. jan 2009 kl. 21:15 (CET)

Norsk fotoskatt på Flickr

Gamle og unike turistbilder fra Norge, tatt av amerikanske turister på slutten av 1800-tallet, ligger nå ute på nettet, fritt tilgjengelig. [5] Rart ikke Wikimedia Commons har fått tak i disse istedenfor Flickr ? Men det er jo forsåvidt greit å få lagt de over på Commons. Bildene ligger her: [6] KEN 12. jan 2009 kl. 18:29 (CET)

Dette er så vidt jeg kan se en serie bilder publisert av Detroit Publishing Co., jeg er litt usikker på om det er riktig at de er tatt av turister. Commons har uansett en del av dem fra før (og har hatt det i noen år), men det er nok også mange som mangler. Det hadde jo vært fint om noen kopierte over resten fra Flickr. —Kjetil_r 12. jan 2009 kl. 19:42 (CET)

Såvidt jeg vet, er det en Flickr-bot på commons som gjør sånt... Er vel bare å få den til å kopiere? Laaknor 12. jan 2009 kl. 20:25 (CET)

Det er vel alle disse vi er interessert i. Jeg tror ikke Flickr Upload Bot kan ta alle i samme slengen, tror de må tas én og én. Det er også slik at noen av feltene i template:infomation må fikses etter at de er flyttet, i alle fall «author» og «date» (eksempel). Sistnevnte kan vel heller ikke Flickr-boten gjøre selv. —Kjetil_r 12. jan 2009 kl. 20:47 (CET)

2008–2009 vs. 2008–09 vs. 2008/09

Vi bruker en salig blanding av disse tre på forskjellige artikler, og selv mener jeg førstnevnte er mest korrekt og ser mest riktig ut … men er dette egentlig noe vi har retningslinjer på? Eller er det bare smak og behag? Og er det noe vi kanskje burde enes om? --Eivind (d) 8. jan 2009 kl. 23:51 (CET)

Enig - bra med retningslinjer slik at no.wp for et ensartet utseende. Språkrådet skriver

Det skal ikkje vere noko mellomrom før og etter streken. Streken er ein tankestrek, altså ikkje bindestrek.
Bruk helst ikkje uttrykksmåten "frå kl. 13–15". Viss du skriv "frå", må du også ha med eit "til": Middagsservering frå kl. 13 til kl. 15.
Med årstal: 1840–1845 eller 1840–45
Men berre 1840–1945

Om vi skal bruke «1840–1845» eller «1840–45» eller begge er vel det vi trenger å ta stilling til. «2008/09» kan i hvert fall forkastes. Mvh Prillen 9. jan 2009 kl. 00:14 (CET)

Ikke så sikkert! 08/09 er en kontinuitetsbeskrivende form, mens 2008–09 er litt anderledes for mitt indre språkøre. Om det holder til WP-bruk er mere tvilsomt - men det oppleves ulikt. Bjørn som tegner 9. jan 2009 kl. 01:28 (CET)

Bjørn har et poeng her. For eksempel uttrykket «vinteren 2008/2009». Jeg synes formen 2008/09 er uheldig, siden det kan skape uklarhet om det menes september 2008 (andre land bruker dato-format ÅÅÅÅ/MM/DD). Aldebaran 9. jan 2009 kl. 03:14 (CET)

Ved nærmere ettertanke er det kanskje litt mer som må nedfelles i en evt. retningslinje:

Hvordan skrives en årrekke: 1840–1845 eller 1840–45 men bare 1840–1945
Hvordan vinteren 2008/09, 2008/2009, 2008–09, 2008–2009 eller 2009 refereres til
Hvordan datoer før, etter og rundt år 0 skrives. (Merk: Det er allerede noen retningslinjer i Stilmanualen
19. århundre eller 1800-tallet eller begge. Kategoriene er på «-tallet» form.
Hvordan man refererer til årene 1900-1909, 1910-1919, 2000-2009 og 2010-2019
Hva man sier om 21. århundre på samme måte som man sier «attenhundre-tallet» (dette høre kanskje mer hjemme i 21. århundre eller noe sånt).
Skal vi tillate alle tids- og datoformater fra språkrådet eller skal vi kun anbefale ét tids- og ét datoformat

Kunne ikke se at Språkrådet har en føring på vinteren 2008/09, 2008/2009, 2008–09, 2008–2009 eller 2009 refereres til. Et søk på Google taler for å bruke «Vinteren 2009» uten at det har så mye å si. Men uansett foretrekker jeg selv denne form da jeg uansett finner det klart hvilken vinter som er snakk om (pr. definisjon strekker den seg riktignok over to år: des 08, jan 09 og feb 09). Derimot fungerer det ikke med «høst og vinter 2009», men ser ikke noe problem i å bruke «høst og vinter 2008-09». Mvh Prillen 9. jan 2009 kl. 10:09 (CET) Kanskje denne diskusjon burde flyttes til Wikipedia-diskusjon:Stilmanual?

I sportsartikler jeg som regel skrevet «2006/07-sesongen» i stedet for «2006-07-sesongen», da jeg synes sistnevnte ikke ser spesielt pent ut. Er det altså slik at jeg ikke kan bruke førstnevnte? —Kjetil_r 9. jan 2009 kl. 11:28 (CET)

Artikkelen om tid- og datostandarden ISO 8601 antyder at «2006-07» er en måte å si «Juli 2006» på. Jølle 16. jan 2009 kl. 07:55 (CET)

Jeg foreslår følgende:

En årrekke bør skrives: «1840–1845» (ikke «1840–45»).
En sesong bør skrives: «2006/2007-sesongen», «vinteren 2008/2009», «vinteren 2008–2009» eller «vinteren 2009» (men ikke «2006/07-sesongen», «06/07-sesongen», «vinteren 2008/09» eller «vinteren 08/09»).
Datoer før, etter og rundt år 0: Se Stilmanualen.
Århundrer kan skrives: «1800-tallet» eller «19. århundre».
Tiårene 1900-1909, 1910-1919, 2000-2009 og 2010-2019 kan skrives som henholdsvis: «1900-årene» (ikke «1900-tallet»), «1910-årene» eller «1910-tallet», «2000-årene» (ikke «2000-tallet») og «2010-årene» eller «2010-tallet».
Århundret 2000-2999 kan skrives som: «2000-tallet» eller «21. århundre».
Av tids- og datoformater fra Språkrådet anbefales:
1. Dato: «5. juni 2006» (ikke «5.6.2006», «05.06.2006», «5.6.06», «05.06.06»).
2. Årstall: «1998» (ikke «98» eller «'98»).
3. Klokkeslett: «kl. 09.00» (ikke «kl. 9», «kl. 9.00», «kl. 0905»).

Mvh Mollerup 16. jan 2009 kl. 10:22 (CET)

Dior

Jeg forsøker å rydde i et virvar av røde lenker som på en eller annen måte omhandler Dior, men må ha litt veiledning. Se sammendrag på min brukerdiskusjons-side Brukerdiskusjon:TorSch#Dior. Jeg foretrekker å ta saken der. TorSch 18. jan 2009 kl. 01:09 (CET)

Bindestrek eller ikke?

Jeg har puslet sammen noen artikler om hoppbakker, og har støtt på et problem som andre sikkert også har vært borti. Når en skal oversette utenlandske navn og blande inn norske ord i navnene, bør en da bruke bindestrek eller sammenskrivning? Altså, vi har Heini Klopfer-bakken og Ōkurayama-bakken, men Mühlenkopfbakken og Malinkabakken. Det er knappast helt konsekvent. Har noen synspunkter på hva som bør være standard skrivemåte? At en kanskje kunne latt være å oversette navnene, er en annen sak, men jeg tror det har vært fornuftig å gjøre det i disse tilfellene. Blue Elf 18. jan 2009 kl. 21:08 (CET)

Det er best å sløyfe bindestrek dersom ordet kan leses nogenlunde flytende. Bindestreken virker ofte forstyrrende, men dersom ordet er svært sammensatt og som her av flere språk, så må en ty til en liten strek for å binde det hele sammen. SOA 18. jan 2009 kl. 23:29 (CET)

Det er noe sånt jeg også har tenkt. Bra jeg ikke har vært helt på jordet iallfall. :-) Blue Elf 19. jan 2009 kl. 21:52 (CET)

Lister over statsoverhoder

Boer vi for land som har skiftet styreform gjennom tidene ha samlede lister over statsoverhoder som inkluderer konger, presidenter, diktatorer osv. i samme liste (f. eks. Liste over Finlands statsoverhoder), eller boer vi ha separate lister for hver enkelt styreform (f. eks. Liste over Frankrikes monarker og Liste over Frankrikes presidenter)(eller boer vi ha begge deler)? Wikijens 19. jan 2009 kl. 16:21 (CET)

Forhåpentligvis har det bare vært et statsoverhode av gangen, og da blir det riktig å omtale dem i en samlet liste for å ha landets historie samlet. Det er derimot naturlig å dele listen opp i flere tabeller når det er større bytter i styreformen. Laaknor 19. jan 2009 kl. 21:32 (CET)

Bilder fra 2. verdenskrig

Bilder fra krigen hvorav mange fra Norge er lagt inn på Commons. [7] SOA 16. jan 2009 kl. 20:23 (CET)

Ikke akkurat nytt, og nevnt tidligere Wikipedia:Torget/Arkiv/2008/desember#100_000_historiske_tyske_bilder_tilgjenglig. KEN 16. jan 2009 kl. 23:20 (CET)

Det er gammelt nytt, men samtidig så har nå Aftenposten en artikkel om saken, god reklame for Wikimedia/Wikipedia! Ulf Larsen 16. jan 2009 kl. 23:49 (CET)

Det er en god grunn for å gjøre den her typen tilgjengeliggjøring som er meget interessant og lite omtalt, og det er at bilder med ukjent stedsangivelse kan tilbakeføres til riktig sted, tid og med personangivelse. Sagt på en annen måte så tilbakeføres en del informasjon til bildet utfra hvor bildet brukes på Wikipedia, og der det brukes billedtekst så vil denne gi ytterligere informasjon som billedeier kan bruke. I forbindelse med GalleriNOR så jeg noe av det samme, Nasjonalbiblioteket har en minimumsbeskrivelse som ikke identifiserer stedet eller som bare delvis identifiserer stedet, mens personer med lokalkunnskap kan stedfeste bildet med langt større nøyaktighet. Et bilde hos GalleriNOR hvor lokalkunnskap har kunnet stedfeste et bilde er [8], samme område går igjen i en del bilder fra den andre verdenskrig. Et annet bilde som kan stå som eksempel kommer fra Bagn Bygdesamling og viser fremrykkende tyske styrker. Dette bildet er tatt på et sted som er kjent og er av en avdeling som er identifisert. [9] — Jeblad 17. jan 2009 kl. 20:30 (CET)

Tirpitz-bilde?? dette bildet i bladet Utdanning med teksten: Tirpitz kamuflert i Flekkefjord (Flecke Fjord). Noen fra Flekkefjord som kan si om dette stemmer? Jeg finner ikke noe tilslag på Google på "Tripitz Flekkefjord", ikke noe på Flekkefjord, fjellene i bakgrunnen synes vel høye. Kort sagt, bildet synes å være fra et annet sted. Alta- eller Kåfjord? Hva med furutrærne i forgrunnen? Trondhjemsfjorden?, men da synes bilde å være speilvendt. Er et noen som vet om Tripitz har ligget i og lå så lenge i Flekkefjord at dette kan være korrekt? KjellG 17. jan 2009 kl. 23:23 (CET)

Den eneste sammenhengen jeg har hørt om, er at da Tirpitz gikk nordover, ble melding om forflytningen sendt til England av Gunvald Tomstad, som hadde den best uoppdagelige (flere kilometer koppertråd var umulig å peile inn) senderen i landsdelen. Bildet kan være fra oppholdet i Trondhjemsfjorden i tilknytning til sprengningsforsøket med miniubåter - men der er jeg ikke lokalkjent. Tror heller ikke at Flekkefjorden i Sunnfjord er aktuell. Filologisk problem, hvilket stedsnavn er forvrengt (lost in translation) fra norsk til engelsk? Flakstadfjord? Fins det? Bjørn som tegner 18. jan 2009 kl. 10:02 (CET)

Skulle jeg gjetta ville jeg sagt at dette er i Åsenfjorden. Noen i nærheten som kan dra og sjekke? ZorroIII 18. jan 2009 kl. 11:51 (CET)

Jeg tipper også Åsenfjorden, men bare med bakgrunn i kart jeg ser på. Jeg tviler på at Tirpitz lå i Flekkefjord noen gang? Sindre Skrede 18. jan 2009 kl. 12:11 (CET)
Øøh.. lisensen på det bildet var litt rar? "This image is a work of a sailor or employee of the U.S. Navy, taken or made during the course of the person's official duties." - Er bildet tatt av en amerikansk marineoffiser på offisielt spionoppdrag? Sindre Skrede 18. jan 2009 kl. 12:18 (CET)

Så den lisensen jeg også. Som sagt, tror ikke på det med Flecke Fjord og det er uheldig at foto nå figurerer i et tidsskrift med referanse til WP. Hvis noen finner ut noe ... KjellG 18. jan 2009 kl. 22:11 (CET)

Lisensen får ikke jeg gjort mye med, jeg vet ikke hvilken lisens det egentlig er frigitt under - MEN - det er mer sannsynlig at dette er Åsenfjorden enn Flekkefjord, er det ikke? Andre steder Tirpitz lå i Norge som jeg husker i farten var vel Kåfjord og Tromsø, og bildet ser ikke ut til å være fra noen av de stedene. Kåfjord er mye mer innesperret og har høyere fjell, og fjellformasjonene i bakgrunnen passer ikke med Tromsø. Ei heller furuen i forgrunnen.. Er det ikke da bedre å endre det til "sannsynligvis Åsenfjorden"? Det er i alle fall MER korrekt .. Sindre Skrede 18. jan 2009 kl. 22:17 (CET)

Hepp. Der tror jeg jeg fant "løsningen", om man leser av en utmerket artikkel jeg fant her på nettet, nemlig «Tirpitz» i Åsenfjorden, ser man at Tirpitz befant seg i Fættenfjord - der har vi vel synderen, tenker jeg. Sindre Skrede 18. jan 2009 kl. 22:19 (CET)

Det bildet er fra Fættenfjorden! Jeg ser Langstein og Saltøya helt tydelig, så bildet er nok tatt fra Åsen. – Erik, 18. jan 2009 kl. 22:18 (CET)

Vi kom visst til samme konklusjon omtrent på minuttet =) bare lisensen som gjenstår nå.. Sindre Skrede 18. jan 2009 kl. 22:43 (CET)

Bravo! Vi vet at norwenglish er underlig - men amerwegian er minst likke saa interesting. Men jeg tror nok at den «amerikaneren» som tok bildet var enten engelsk eller norsk og i oppdrag for etterretningstjenesten, men usagt hvilken.

Jeg har lest en bok om miniubåter en gang i tiden, der bl.a. noen av bildene var fra forarbeidet til en aksjon mot Tirpitz. Det ble tatt en god del fotos av torpedonett, vaktbåter og observert vaktrutiner m.m. som forberedelse før en fiskeskøyte med to «ombygde tomannstorpedoer» ble sendt fra Shetland og inn Trondhjemsfjorden. Trolig er det ett av disse bildene som er ute og går igjen. Hvis resten av det frigitte materialet er like presist beskrevet og lisensiert, har noen et kjempearbeide foran seg. Bjørn som tegner 18. jan 2009 kl. 23:01 (CET)

Da ser det ut til at denne saken er løst. Snodig hva Utdanning kan føre til! På kartet (Norgesglasset gml versjon) finner en noe som trolig er to gamle kaier, kanskje for Tirpitz innerst i Fættenfjorden på nordsiden. Øst for dette stiger fjellet en god del, kan passe med standplass for foto. Forøvrig er det feil i NAF-veiboka. Her står at Tirpitz lå i to år fra okt 1942 i fættenfjorden. Tysk WP nevner Operation Title der en skøyte Arthur forsøker å taue torpedoer, men misslykkes, senkes og mannskapet rømmer til Sverige. Dette har jeg lest engang....?

Lisensen på Tirpitzbildet er antagelig i orden, selv om den er litt upresis. Det dreier seg nok om et av de mange bildene som havnet i den amerikanske marinens eie ad diverse omveier. Det er god mulighet for at det først var innom britisk etterretning, ettersom de var mest aktive i Norge, men da det ble overført til den amerikanske marinen havnet det også under deres rettighetsregime. Hadde det ikke havnet der ville det med all sannsynlighet vært crown copyright og dermed fritt (tatt av agent i britisk tjeneste) eller et fotografi med foreldet enerett (ukjent norsk fotograf, minst femti år siden). I og med at alle realistiske muligheter gir et fritt bilde er det ingen grunn til å krangle med den amerikanske marinen om hvorvidt de har rettighetene til det eller ikke. Cnyborg 18. jan 2009 kl. 23:45 (CET)

Det var ikke torpedoer, det var tomannsminiubåter som var formet som torpedoer med sadel hvori innbefattet styreorganer og en solid jernklipper - og nese med solid sprengladning. Mennene hadde på seg pusteutstyr og våtdrakt og gikk i overflatestilling så langt som mulig. Vitsen var å komme gjennom nettene og henge ladninger under skroget - og så forsvinne usett. Resten av historien synes å stemme noenlunde med bokversjonen. - og Cnyborg: Jeg har ingen trang til å pille USNavy på nesen, selv ikke under en ny president, men det var OK å få en bedre grunn for å la være. Bjørn som tegner 18. jan 2009 kl. 23:49 (CET)

Jeg prøvde for en tid tilbake å få noen aktører interessert slik at vi kunne få tilgang til noe programvare for å stedfeste slike bilder, men uten å lykkes. Kanskje noen andre kan få til noe. Algoritmene er velkjente så kanskje noen kan lage noe, det tar sikkert ikke så lang tid. ;) — Jeblad 19. jan 2009 kl. 01:01 (CET)

Det refereres til "Operation Title" av mange her - altså forsøket på å senke Tirpitz i Fættenfjorden i 1942. Som det også refereres korrekt var det med to underlige farkoster («Chariots») som skulle spille hovedrollen her med form som en torpedo, hvor den fremste delen inneholdt en magnetisk mine med en stor sprengladning. Den var magnetisk, og skulle festes til bunnen av skipet. Det var vel skøyten «Arthur» (Hardangerskøyte) som ble valgt for formålet, og to kraftige metallhemper ble festet under vannlinjen akter, her skulle chariot-fartøyene slepes under vann bak skøyten. De to «Chariot»ene ble fraktet på dekk under overfarten fra Shetland, men ble festet i to wire i metallhempene så snart man nådde Norge. En kan også nevne at stempelet i motoren sprakk i det «Arthur» nådde Norge, men at det lyktes mannskapet å reparere dette ved å bore hull og feste skruer med stort hode! Grov mekanikk. Med chariotene på slep kom en forbi tyske kontroller og var svært nær stedet hvor de britiske mannskapene skulle fortsette på egenhånd, da et rykk gikk gjennom skøyten, og wirene ble kappet - og med det forsvant våpenet. Britene dykket etter dem, men fant ingenting, og hele operasjonen måtte avblåses. De fleste kom seg over til Sverige og videre til England derfra. (Fritt etter hukommelsen, men det burde være noenlunde korrekt). Sindre Skrede 19. jan 2009 kl. 08:55 (CET)

Er det noen som ser hvor dette bildet er tatt hen? Det er under omlasting i Bergen, og jeg lurer på om det er Sandviken vi ser i bakgrunnen. Er det på det som i dag er Bontelabo og kaiene deromkring? Sindre Skrede 20. jan 2009 kl. 22:39 (CET)

Filmen Max Manus og ulovlig kopiering

Det er et oppslag i Computerworld om ulovlig kopiering av filmen om Max Manus og hvordan en gruppe jobber med å lokalisere kinoen hvor kopieringen har foregått. Det er nok grunn til å tro at kinoen allerede er lokalisert, men at det er noe vanskeligere å påvise hvem som har hatt tilgang til filmen og gjennomført kopieringen. [10] Vi har flere bilder fra innspillingen av filmen og disse viser fremføring av et opphavsrettslig beskyttet verk. Disse er derfor heller ikke frie. Det samme gjelder konsertbilder, bilder fra teateroppsettinger og lignende. Vi kan derimot vise til sitatretten når vi bruker slike bilder. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 10:52 (CET)

Men kan sitatretten brukes på Commons? hilsen GAD 19. jan 2009 kl. 12:04 (CET)

Bilder fra innspillingen som vi har kan vel egentlig ikke defineres som «fremføring av et opphavsrettslig beskyttet verk». Harry Wad 19. jan 2009 kl. 12:15 (CET)

Det er fremføring av et verk som pågår, og det kan enklest sammenlignes med en teaterforestilling. Muligens kan de oppfattes som et opptog i friluft og dermed være akseptable. Jeg er imidlertid ganske sikker på at bildene oppfattes som reklame for filmen av selskapet og er dermed ufarlige. Det er flere som har påpekt at et av opphavsrettslovens mål er å sikre opphavsmannens mulighet til økonomisk utnyttelse av sitt verk, og i så henseende er slike bilder uproblematiske. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 12:51 (CET)

Man kan sammenligne dette med å ta bilde at en kunstner som maler et bilde, det er maleriet som er et kunstverk ikke kunstneren som maler. Tar man derimot et bilde av et maleri eller en teaterforestilling blir dette noe annet, men slikt kan brukes utenfor Wikipedia. Fredspriskonserten hadde sterke begrensninger for filming og lydopptak, men ikke for fotografering fra akkrediterte journalister. Ellers tror jeg fotografering fra konserten var forbudt, men er litt usikker. Var det forbud mot fotografering så kan vi egentlig ikke ha bilder som de som Bjoertvedt tok, de vil bryte med reglene. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 13:13 (CET)

Tar du bilde av regissøren under arbeid så holder sammenligningen din, men tar du bilde av skuespillerne under fremføring av verket så er det sammenlignbart med en teaterfremføring. Når du akkrediteres som pressefotograf på et arrangement så får du en implisitt tillatelse til å ta bilder på de vilkårene akkrediteringen gjelder. Det vil si at en akkreditert Harry som tar bilder for 'pedia fra Nobelkonserten har fått en implisitt tillatelse. Det kan for eksempel være gitt begrensinger på hvor du kan stå, tidsrom for fotografering, bruk av blitz eller at enkelte aktører ikke skal fotograferes. De som ikke har akkreditering for å fotografere har ikke en slik implisitt avtale. Går du utenfor de angitte rammene har du brutt avtalen med arrangøren. Noen arrangører er nøye på dette mens andre er mer slepphendte. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 13:34 (CET)

Har du noen referanser på dette («Disse er derfor heller ikke frie»), eller er dette din egen synsing om saken? Stigmj 19. jan 2009 kl. 14:59 (CET)

Jeg hadde en slik tilatelse til å ta disse bildene. Her er rollebilder av skuespillere som kunne vært brukt i artikler, men fordi bildene er tatt under en oppsetning der det er scenografi, lyssetting, kostymer etc. så er ikke disse bildene frie til kommersiell bruk. De er tatt for Nordnæs Bataillon, for deres nettside og medlemsblad. Bergens Tidende hadde også en fotograf under forstillingen som kunne bruke bilder i en aktuell reportasje om stykket og oppsetningen og da i tilknytning til tekst. Om jeg vil ha bilde av skuespillerne må jeg finne et annet sted å ta dem om bildene skal være frie og legges på commons.

Om jeg skriver om stykket: Ut på Nordnes–teaterstykke; Skrevet til festforestilling 27 april i anledning Nordnæs Bataillons 150 års jubileum (2008) av Gunnar Stålesen, så vil sitatretten gi meg lov til å bruke et bilde i tilknytning til teksten. For at et sitat skal være lovlig er det en betingelse at verket er «offentliggjort», og siteringen må skje «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger», jf. Åndsverkloven § 22, men da kan ikke bildet legges på commons fordi da tar vi vekk bildet fra den teksten det er bruk i som sitat og tillater en kommersiell bruk som ikke er forutsetningen for å bruke sitatet. Det blir ikke brukt i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Nina 19. jan 2009 kl. 15:37 (CET)

Og jeg spør igjen, nettopp fordi jeg lurer på dette selv, har du/dere noen referanser på autoritative uttalelser/skriv eller lignende på dette? Det jeg lurer på er hvor skillet går (jeg kan også spekulere og synse ut ifra tilgjengelig lovmateriale, men det er en autoritativ uttalelse jeg er ute etter). Stigmj 19. jan 2009 kl. 16:12 (CET)

Dette var diskutert på seminaret om opphavsrett i Bergen i høst. Vi hadde mulighet til å stille spørsmål til blant annet til Olav Torvund. Jeg ser at sitatretten er diskutert her, men har ikke lett etter en genrell utgreing om den. Det som var avgjørende for bruk er: at sitatet blir brukt i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Det ble presisert at en ikke hadde anledning til å bruke mer av et verk enn formålet betinger. At en film eller et teaterstykke er et verk er definert i Åndsverksloven. Nina 19. jan 2009 kl. 16:28 (CET)

Om man er akkreditert fotograf og journalist så har man sjelden begrensninger i bruken av bilder, dette skyldes at man som oftest er medlem av en organisasjon som NJ og må derfor forholde seg til spesielle retningslinjer. De fleste journalister vil heller ikke godta begrensninger som begrenser den journalistiske friheten, da lar man heller være å skrive noe om begivenheten. Bildene bør nødvendigvis ikke bruker med henvisning til sitatretten når man er fotograf, spesielt ikke om man har en akkreditering uten spesielle betingelser. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 16:14 (CET)

Når det gjelder konserter så vil begrensningen som oftest være opptak av film og lyd. Når jeg har fått fotografere på konserter har bildene av personene ikke hatt slike begrensninger. Teaterforstillingen var spesiell og egner seg derfor til å diskutere dette. Det kan også nevnes at det har vært konserter på Den Nationale scene der det har vært lov å ta bilder uten blitz og det har blitt gjort oppmerksom på dette i begynnelsen av konserten. Nina 19. jan 2009 kl. 16:42 (CET)

Stigmj, jeg har sett etter noen rettsavgjørelser men finner ikke noe som direkte kan brukes. Det er mange som ikke helt forstår lovverket og tror at man bare kan ta en lov og bruke den, men det er ofte ikke tilfelle. Som regel bruker man mange lover og gammel praksis før man kan ta en avgjørelse i rettsapparat. Hva en professor eller forsker sier eller forklarer kan også bare brukes helt generelt, man må vite alle sider og omstendigheter i en sak før man kan si noe konkret i en slik sak. Jeg har for eksempel lovfestet rett som journalist til å gå bakom politisperringer i Danmark, men ikke i Norge. Om jeg arbeider mye i Danmark så kan jeg derfor bruke det som unnskyldning for en slik overtredelse i Norge, altså vil dette være formildende omstendigheter om jeg ble siktet. Hva som er et opphavsrettslig beskyttet verk kan diskuteres og vris i det uendelige, sitatretten også. NRK fikk jo en dom mot seg i "torske-sex" saken, noe som kom litt overraskende på mange. Så det jeg vet med sikkerhet her er at ikke noe er sikkert i rettsapparatet. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 17:28 (CET)

Noen steder som omhandler sitatrett: Sitatrett beskrevet hos Clara Opphavsrett Skribentrett.no UiO Rettsvitenskap. Det kan nevnes at forfatteren av (no) denne publikasjonen var en av dem vi snakket med i høst. Nina 19. jan 2009 kl. 17:54 (CET)

Hvis du akkrediteres så har du fått tillatelse til å ta bilder, et implisitt samtykke, hvis du ikke akkrediteres så har du ikke fått tillatelse. Når du har fått tillatelse så er denne gitt på vilkår, og om ingen vilkår er gitt så må en kunne forvente at bruken er fri innenfor lovens rammer. En fotograf som leverer bilder til aviser vil også i de aller fleste tilfeller operere innenfor sitatretten, og trenger ikke ofre dette en tanke. Når bilder frigis uten noen føringer, uten avtale med opphavsmann eller akkreditering til arrangementet som er avbildet, så er det i beste fall uklart om publisering er lovlig.

At det skulle være formildende for en nordmann at han har fotografert i Danmark hvis han tas på feil side av en politisperring virker underlig, all den tid villfarelse om lovens rekkevidde ikke er formildende i Norge. Noe slikt ville jo være en gavepakke for pågående journalister som ønsker bilder fra et åsted.

Det er en gruppe brukere på IRC som mener vi ikke trenger å forholde oss til Norsk lov. Jeg er ikke av disse og synes vi bør følge Norsk lov så langt det er mulig. Dette er også etter hva jeg har forstått Wikimedia Foundations intensjon.

En enkel innføring i opphavsrett ligger på nettet NUUG: Medlemsmøte 2008-05-13: Opphavsrettslige prinsipper og konsepter. Det finnes også bøker for de som er interessert.

I tilfellet med bilder fra filminnspilling i friluft er jeg neimen ikke sikker på hvor grensa går for opptog i friluft er et unntak i loven. Dette er såvidt jeg husker brukt på filmklipp av tattoo, og en slik oppvisning er også fremføring av et verk.

I mange tilfeller brukes adgangskontroll for å hindre uønsket pressedeknng, uten at det er snakk om fremføring av et verk. Dette er vanlig i forbindelse med sportsarrangement. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 20:38 (CET)

Om sitatretten på side 54 i [11]. GAD 19. jan 2009 kl. 21:13 (CET)

Ifølge sitatregelen er det tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med «god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger». Dette innebærer bl.a. at man må sitere i en sammenheng. Det vesentlige er at sitatet er aksessorisk, dvs. at sitatet må utgjøre en del av en ny fremstilling, og at det er denne nye fremstillingen som er hovedsaken.
[12]

Det er også verd å merke seg side 70 og 71 om utøverrettigheter og produsentrettigheter. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 04:54 (CET)

Det er dette som ble påpekt i begynnelsen av dette innlegget, at om en bruker et sitat så må dette inngå i en ny fremstilling, eller om en vil i en artikkel. Derfor er det ikke mulig å flytte en del bilder til commons fordi en da frigjør dem fra den sammenhengen der de er brukt lovlig etter sitatretten. (som et bilde fra «verket» teaterforestillingen). Artikkelen om «teaterstykket» som er den nye fremstillingen vil være hovedsaken. Nina 19. jan 2009 kl. 21:31 (CET)

Bilder under sitatrett er ikke frie, så de må derfor slettes også herfra. ZorroIII 19. jan 2009 kl. 21:47 (CET)

Alt dette er greit Nina, men dette er bare henvisninger til loven og tolkninger det man må se på er rettspraksis. Vi har mange lover i Norge som i i realiteten er sovende eller i bestefall ingen får mer enn en fy! for om de bryter den, selv om strafferammen er høy. For de fleste lovene har vi mange tolkninger og synsing, men det er bare ved en høyesterettsavgjørelse det virkelig blir presedens. Så det blir bare synse og tro om vi ikke har konkrete eksempler på domsavsigelser, har man brukt noen timer og dager i retten så forstår man at loven ikke er så enkel som mange tror. Noen ganger så tror man ikke at advokatene snakker om samme lovhjemmel for tolkningen er så forskjellige, det er vel derfor vi trenger advokater og dommere. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 21:54 (CET)

Nå henger jeg ikke helt med Harry, mener du at Åndsverksloven er sovende og at vi kan se bort fra den? Jeg ser også at du mener at du som medlem av NJ skal følge andre regler, i og med at tråden omhandler opphavsrett så tolker jeg det slik at du mener hele eller deler av loven ikke gjelder for deg. Kan du klargjøre dette? Jeg vet det finnes avtaler for kopiering i skolen, men har aldri hørt om noe lignende for medlemmer av NJ. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 04:38 (CET)

Beklager, jeg var muligens litt trøtt når jeg svarte. Det jeg mener er at man ikke bare kan henvise til lovtekst og si at "sånn er det!" Man må vise til rettskraftig dom i tilsvarende saker. Alle vanlige lover gjelder selvfølgelig også meg og andre som er medlem av NJ, men vi må også forholde oss til andre retningslinjer som Vær Varsom-plakaten. Vi har jo også en del lover, regler og presedens som omhandler pressefriheten og innsyn. Mange krever Pressekort fra en organisasjon ala NJ for at man kan bli akkreditert, nettopp for å sikre at man forholder seg til visse normer. Om man gir en journalist kreditering så vil de fleste journalister ikke godta betingelser som begrenser sitt arbeid utover det som ser vanlig, det er også sjeldent noen prøver på det. Noen ganger prøver utenlandske artister seg med særregler når de er i Norge, men det blir som regel avvist. I Norge har vi ikke så mange særregler for presse som i mange andre land, jeg har tidligere nevnt at i Danmark er det en lov som gir oss rett til å gå innenfor politisperringer. Andre land har andre regler og begrensninger. Så forskjellen blir i enkelttilfeller at jeg kan ha tillatelse til fotografering mens andre ikke har det, jeg/akkrediterte kan da ha fått ande betingelser og rettigheter enn de som fotograferer "ulovlig". Det blir som om jeg skriver en kontrakt med en modell med alle riktigheter til publisering, selv om jeg da kan bruke bildene helt fritt betyr ikke at du kan gjøre det samme om du tilfeldigvis tar bilder av samme modell selv på samme sted som meg.(sniker seg bak Harry) Muligens ble ikke dette mye klarer, men jeg forsøkte da. Harry Wad 20. jan 2009 kl. 18:21 (CET)

Jeg kjenner til at NJ har forsøkt å boikotte artister hvor det er gitt begrensinger, det første tilfellet jeg kommer på var tidlig på 80-tallet hvor en artist nektet NRK å filme fra konserten og hvor det ble tema på Dagsrevyen. Siden har sportsarrangement vært en gjenganger. Av de siste tilfellene er forsøk på medieboikott av Justin Timberlake og Dolly Parton, men ved en gjennomgang av mediedekningen ser det ikke ut som om dette har hatt synlig suksess. I et oppslag i Journalisten.no hevdes det at boikotten i det ene tilfellet var var effektiv, mens den i praksis kun ble fulgt opp av to aviser; VG og Dagbladet.

Når det gjelder kontrakter om fotografering så blir denne inngått mellom to parter, og om noen fotograferer over skulderen på fotografen så er ikke vedkommende en del av den inngåtte muntlige eller skriftlige kontrakten og fotograferer derfor ulovlig. Det betyr ikke at NJ kan inngå kontrakter med sine fotografer som gir de eksklusive rettigheter til å fotografere på steder der andre ikke kan fotografere, det er rett og slett ingen motpart for en slik avtale. NRK kan skrive en avtale med en arrangør om filming på et idrettsarrangement, og en fotograf fra NRK kan deretter fotografere der som en del av sitt kontraktsforhold med NRK, men han kan ikke utenfor sitt kontraktsforhold ta bilder på samme sportsarrangement eller av sportsutøvere fra arrangementet når de opptrer i en privat rolle og så hevde at han har en utvidet lov til å fotografere.

Jeg oppfatter ikke Vær varsom-plakaten som noen kontrakt som åpner for utvidede fototillatelser, snarere som en begrensning av hva som kan dekkes og hvordan. Muligens kan det være flere meninger om dette, og at en del journalister oppfatter den mer som offiserers «plakaten på veggen».

En fotograf som opptrer som frilanser kan vise til et pressekort og dermed gi inntrykk av hva han jobber med, og dette vil i mange tilfeller gi adgang uten ytterligere spørsmål. I de tilfellene hvor jeg har tatt kontakt om fotografering har jeg aldri blitt spurt om pressekort eller mitt forhold til NJ, jeg er ikke medlem, men i noen tilfeller har det blitt diskusjon om dette i etterkant. Da har temaet stort sett vært om det er fordeler ved å stå utenfor vs å være medlem – ikke at jeg ikke kan ta bilder fordi jeg ikke er medlem. Jeg har også blitt forelagt avtaler om hvordan jeg kan publisere, men dette var uavhengig av min person da det var policy der det ble fotografert. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 21:18 (CET)

Enten legger du ord i min munn eller så har jeg uttrykt meg uklart. Jeg har ikke påstått eller ment at «NJ kan inngå kontrakter med sine fotografer som gir de eksklusive rettigheter», dette er det den enkelte fotografen eller avisen som eventuelt må/kan gjøre. NJ har jeg her bare brukt som et eksempel, men selvfølgelig burde jeg ha ramset opp alle organisasjoner og medier så ting blir klarere. Ellers kan ikke alle bare bli medlem av NJ om man vil, det stilles en del krav og det koster også en del penger (dette var bare en informasjon til andre så man ikke missforstår). Ellers så er jeg fremdeles usikker på om vi kan bruke bilder som er "tyv-fotografert" av en konsert eller annen forestilling her på Wikipedia. Harry Wad 20. jan 2009 kl. 22:03 (CET)

Kommersielle nettsamfunn

Digi har en artikkel om Google Knol som omtaler den voldsomme veksten til dette nettstedet. [13] En kan diskutere hvorvidt det er en konkurrent eller ikke til Wikipedia, men det er mye som tyder på at tilbakeføring av en del av reklameinntektene er en sterkt medvirkende årsak til suksessen. Dette er også en indikasjon om problemene Wikipedia står ovenfor mot utfordrere slik som SNL og andre aktører som spiller på hele spekteret av faktorer som driver kvalitet og kvantitet. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 11:56 (CET)

Tja, mulig, muligens ikke. Jeg får inntrykket av dette er noe helt annet. Greit hvis det som er viktig er å få et bilde av seg selv på nettet, greit hvis man kan skrive akkurat hva man vil og på den måten som man selv vil, eksempelvis I Hate Church, and Other Things Kids Say. Kanskje et tendensiøst eksempel, men Google Knol er mer en blogg og en distraksjon enn et leksikon. Wikipedia er for evigheten, hvem vet hvor og hva dette er om noen år. Finn Bjørklid 19. jan 2009 kl. 12:27 (CET)

I artikkelen om hard rock er oppgitt kilde Wikipedia. [14]

Mitt poeng er ikke at Knol er et leksikon og dermed en konkurrent, men at å gi skribenter en cut på reklamen i seg selv er et kraftig incitament til å skrive. Dette er noe som Wikipedias konkurrenter slik som SNL kan utnytte uten at det finnes noe effektivt mottiltak. Det eneste jeg kan komme på er at kulturell kapital og økonomisk kapital er konvertibel og dermed kan forfatterkreditering være et virkemiddel, men heller ikke dette fungerer særlig godt på Wikipedia. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 12:56 (CET)

Joda, jeg så ditt poeng, men jeg svarte på en digresjon, og beklager det. Hvis jeg forstår deg rett snakker du om motivasjoner, og det er mulig Google Knol har en del av disse som er lokkende. Samtidig tror jeg vi (Wikipedia) har en del motivasjoner som også kan være avgjørende til vår fordel: vi er med på noe viktig som står i en større sammenheng; alle bidragene henger sammen (internt og globalt); og lingvistisk, at mindre språkområder kan få et alternativ som de ellers ikke ville ha fått. Denne kulturpolitiske betydningen synes jeg teller mye, faktisk så mye at for meg og sikkert mange andre er en bit av reklameinntektene, personlig oppføring, og bilde av mindre betydning. Men dette venter vi å se selvsagt, det er ikke spesielt lett å spå om framtiden. Jeg lurer forresten på hvor relevant det er av nettavisen Digi å sammenligne januar 2008 med den tiden da Wikipedia startet opp. Det er ganske mange mennesker i tiden imellom som har fått trening i å skrive på og for Wikipedia som de kan ta med seg i andre medier, også til Store Norske og til Google Knol. Finn Bjørklid 19. jan 2009 kl. 21:20 (CET)

Det har nok skjedd en endring i folks forhold til slike nettsamfunn, og det gjør at oppstart av prosjekter nå fortoner seg annerledes enn for noen år siden. Det er også verd å merke seg at Knol trekker bidrag fra en betydelig større populasjon enn SNL kan forvente å trekke bidrag fra (engelskspråklige forfattere vs norskspråklige) så det er nok ingen automatikk i at de vil observere samme veksten. Samtidig er det klart at det finnes noen føringer i hvem personer en når som slår ut forskjellig for Wikipedia og SNL. For eksempel vil det nok for de siste være viktigere med egenprofilering, eller som du sier «bilde av seg selv», mens det på dette prosjektet er viktigere med altruistiske motiver. Kanskje finnes det en slags balansegang hvor en forsiktig promotering av skribenter viser deres altruistiske motiver uten at det tipper over i egenprofilering. Om en snur litt på det og vender tilbake til tråden, er det mulig å bruke reklameinntekter slik at de altruistiske motivene forsterkes? — Jeblad 20. jan 2009 kl. 04:25 (CET)

Knol har hatt sterk vekst i antall artikler, men de er lite besøkt ifølge hardware.no. Dessuten kan de ha flere artikler med samme titel. Honorar gir incitament til å skrive, men brukerne har liten mulighet til å kruse rundt via lenker for å finne noe de leter etter. De må lese hele artikkelen for å kunne vurdere innholdet, og Knol er dermed mindre brukervennlig enn Wikipedia. SOA 20. jan 2009 kl. 17:44 (CET)

Flytte Profesjonell bryting til Wrestling

Jeg mener denne artikkelen boer flyttes til Wrestling, som er navnet som brukes paa norsk. Profesjonell bryting gir helt feil assosiasjoner. "Professional" brukes vel paa engelsk for aa skille fra "normal bryting"? Da Wrestling allerede eksisterer som omdirigering med historikk maa det en administrator til for aa slette/flytte. Wikijens 19. jan 2009 kl. 15:03 (CET)

Fribryting er et mer passende ord da dette er WP på bokmål/riksmål, og ikke WP på engelsk. Om artikkelen skal flyttes så må det bli til fribryting og ikke wrestling.KEN 20. jan 2009 kl. 11:21 (CET)

Ja, Fribryting er et godt forslag. Jeg er ogsaa motsander av at det brukes saa mye engelsk, men jeg synes i dette tilfellet den direkte oversettelsen profesjonell bryting er et stoerre knefall for engelskens innflytelse enn Wrestling som brukes ogsaa paa norsk om dette fenomenet i motsetning til vanlig bryting. Jeg synes det viktigste er aa fjerne engelsk fra omraader hvor det ikke hoerer hjemme i det hele tatt. For eksempel artikkelen om Asterix som lister opp alle albumtitlene ogsaa paa engelsk. Andre eksempler er sykkelsport hvor mye engelsk har sneket seg inn (f.eks. ITT), selvom engelsk tradisjonelt ikke har vaert et viktig spraak i sykkelsporten. Det er ogsaa en masse antikke verker som refereres til med engelsk tittel, her har jeg tenkt at man kanskje kunne lage en liste som inkluderer alle norske oversettelser (evt. standard norsk tittel i fagmiljoet, der hvor det ikke eksisterer oversettelse). Min mening er altsaa at det er viktigere at vi ikke importerer engelsk der det ikke hoerer hjemme (de aller fleste tradisjonelle vitenskapsfelt, europeiske kultur- og sportfenomener osv.), mens det for omraader som har engelsk eller amerikansk utspring (data, amerikanske sporter, popkultur osv.) ikke er noedvendig aa proeve aa oversette alt for enhver pris. Mvh. Wikijens 20. jan 2009 kl. 12:48 (CET)

Til det er forøvrig å si at engelsk blant annet består av et utall lånord fra gresk, latin, arabisk, hindi osv. Mange av disse er også «norske» fagtermer - en må bare passe skrivemåten. (Dagens eksempel: Bathyscaphe på engelsk (og fransk) blir iflg SNL til batyskaf (ubåt for ekstremsport ned til ca. 11 km). Ordet er fra to greske.) Bjørn som tegner 20. jan 2009 kl. 22:40 (CET)

Jeg ble så irritert av dette, at jeg fjernet de engelske titlene fra artikkelen om Asterix. Han er fransk, ikke engelsk! 3s 20. jan 2009 kl. 22:49 (CET)

Jeg ble så irritert over ITT at jeg flyttet denne til Temporitt. Reinhard Heydt 21. jan 2009 kl. 13:36 (CET)

Sånn skal det være ! Om noen har innsigelser om å flytte Profesjonell bryting til Fribryting (sistnevnte står som omdirigering til førstnevnte pr idag) så si ifra her eller på diskusjonsiden til Profesjonell bryting. Hvis ingen vettuge innvendinger kommer, flyttes siden. KEN 21. jan 2009 kl. 14:02 (CET)

Wikipedia:Ønskelisten og Wikipedia-diskusjon:Ønskelisten

Registrerer ønske fra Bruker:Marcus den 5. des 2006 Jeg fikk nesten lyst til å merke denne med {{Opprydning}}... :)

Ønskelisten ER rotete, og tilfeldig; det kan jeg godt si siden jeg selv litt halvhjertet har forsøkt å holde styr på den. Strukturen er satt opp litt etter innfallsmetoden, og vedlikehold er svært vanskelig siden de som legger til ønsker, plasserer sine stikkord på tvers av den strukturen jeg har forsøkt å legge opp til.

Det er selvfølgelig også et problem at for hver artikkel som opprettes fra Ønskelisten, kommer tre nye ønsker. At mange av disse er tullball, gutter som vil se navnet sitt i en liste, eller personer og ting som er komplett uleksikalske, er nok et problem.

Jeg foesøker nå å sjekke mot nettet hvilke personer og hvilke stikkord som aldri skulle stått på lista, men det er et langsommelig arbeid.

Videre har vi det faktum at det på diskusjonssiden til ønskelisten OGSÅ ligger ønsker, de aller fleste av disse har enten fått sin artikkel, eller de er flyttet over til Ønskelisten. Kan noen avgjøre om diskusjonssiden må arkiveres? Jeg skulle gjerne slettet alt det gamle som ligger der, slik at vi kan starte pånytt.

TorSch 13. jan 2009 kl. 18:03 (CET)

Tok hele diskusjonssiden og arkiverte den. Rimelig sikkert at det trengs en opprydning av innholdet også, ja. Noen som har noen gode ideer? Laaknor 13. jan 2009 kl. 22:19 (CET)

Opprydding hadde vært fint, men da vi enda mangler så mange artikler blir det fort alt for mange artikler på ønskelisten. Selv synes jeg en oppdatering av Spesial:Ønskede sider hadde vært mer nyttig. Men mht. Ønskelisten hadde det jo vært en bra start om f.eks. TorSch som allerede er noe inne i struktureringen ville skrive en innledning med veiledning slik at nye ønsker ble strukturert rigtig. Mvh Prillen 14. jan 2009 kl. 10:58 (CET)

Spesial:Ønskede sider oppdateres så vidt jeg vet automatisk ved jevne mellomrom, og lages ut ifra hvilke artikler som det finnes flest lenker mot, men som ikke eksisterer. Det blir dermed ikke helt det samme, som at folk kan ønske seg artikler om et eller annet. Laaknor 14. jan 2009 kl. 11:42 (CET)

Spesial:Ønskede sider har ikke blitt oppdatert på årevis – men jeg skulle gjerne sett den oppdatert. --Eivind (d) 14. jan 2009 kl. 11:43 (CET)

Kanskje gå inn og sjekke selv før jeg sier noe :P. Vant til mine egne MediaWiki-installasjoner som gjør det. Skal ta å se om jeg får laget en rødliste av det fra Toolserver i kveld. Laaknor 14. jan 2009 kl. 11:56 (CET)

Da har jeg tatt utgangspunkt i Spesial:Ønskede sider, og kjører den samme SQL-spørringen på Wikipedia:Ønskede sider. Skal sette den opp til å kjøre automatisk en gang i uka. Sliter litt med mal-logikken, da jeg ikke kjører det samme scriptet som Wikipedia:Mangler interwiki, og dermed har kuttet ut innledende nuller. Noen som kan hjelpe meg med dette? Laaknor 15. jan 2009 kl. 12:27 (CET)

Det blir bedre oversikt om man har med innledende null, bruk sprintf. ZorroIII 17. jan 2009 kl. 07:45 (CET)

Kan noen sette opp en slik side for Wikinytt? n:Spesial:Ønskede sider oppdateres ikke, i likhet med samme side på alle wikiprosjekter. Mvh. Marius2 22. jan 2009 kl. 21:52 (CET)

Wikipedia ønsker mye mer lyd og video

Så skriver nettavisen Digi i en artikkel: «Nettleksikonet åpner for større mediefiler etter at serverparken har blitt kraftig forsterket. (...) Først ble kapasiteten økt til 24 terabytes, og nå nylig ble den ytterligere utvidet til 48 terabytes. Omtrent samtidig ble den maksimale størrelsen på opplastede filer økt fra 20 til 100 megabytes.» Dette viser hvilken betydning Wikipedia har fått på mange områder. I en artikkel i Dagbladet nylig var det benyttet et titalls bilder fra Wikipedia Commons. Kanskje vil norske aviser etterhvert også bidra med noen bilder tilbake? Det hele er tross alt til fellesskapets gode som alle nyter godt av, også norske aviser. Finn Bjørklid 20. jan 2009 kl. 11:01 (CET)

Jeg foreslår at det opprettes et pressehjørne i tillegg til Tinget og Torget for offentlige debatter, presseomtale og wikipolitikk. Wikimedia og Wikipedia omtales daglig i pressen og det kan være interessant for brukere og bidragsytere å følge disse debattene. SOA 20. jan 2009 kl. 12:05 (CET)

Vi hadde noe slikt tidligere, men jeg fjernet det etter at det hadde stått uten vedlikehold en tid. Jeg har satt opp en netscanner (sort of) som søker etter oppslag om Wikipedia, Wikimedia og en del annet. For å få et inntrykk av omfanget så kan en bruke et spesialt søk i Sesam og så ta en titt på hva som kommer opp. Litt avhengig av dag er det fra noen få unike treff og opp til noen titalls. Fordi mange av treffene er i artikler som kommer fra nyhetsbyråer så kan samme artikkel i noen tilfeller bli trykt i flere titalls aviser, dermed kan vi enkelte dager få over hundre treff i aviser. Mandag 19. januar var det seks treff, hvorav ett var i Digi sin artikkel om Google Knol og Wikipedia. Mandager er vanligvis en dårlig dag for aviser går i trykken natt til mandag og da er det stoff som har «overvintret» fra før helgen. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 21:44 (CET)

Jeg gjorde et søk med den lenken som du la inn, Jeblad, og oppdaget noe interessant. Avisene bruker i stor grad bilder fra Commons. Det står foto wikimedia commons på bilder av Gordon Brown i Tvedestrandsposten og sikkert flere av de 42 lignende artiklene i forbindelse med presidentinnsettelsen, Tirpitz i Fosnafolket, Kongepyton i Tønsbergs Blad, plankton hos TV2, Obama i forskning.no, Jeremy Clarkson i Top Gear og mange flere. Det ser ut til at avisene har oppdaget Commons. Harald Haugland 21. jan 2009 kl. 01:29 (CET)

Dette søket viser jo også bare aviser som krediterer feil (eller halvveis feil). For eksempel er neppe fotografen at dette bildet spesielt fornøyd med at det ble kreditert som «Foto: wikimedia.org». Hadde derimot avisen kreditert med «Foto: Roberto Vicario / Toscanafotonotizie.it / Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0» (eller noe i den stil) ville det ikke kommet med på det Sesam-søket, selv om avisen likevel hadde funnet det via Wikipedia/Commons. Den store mengden feilkrediterte bilder gjør forresten at jeg tenker at vi så absolutt burde få en synlig guide av noe slag (for eksempel lenket fra «Denne filen er fra Wikimedia Commons, og er en delt fil mellom alle Wikimedia-prosjekter»-boksen) med tips om hvordan aviser og andre bør gjøre det når de viderebruker bildene. —Kjetil_r 21. jan 2009 kl. 01:56 (CET)

Det har vist seg litt vanskelig å nå gjennom med distinksjonen Wikipedia vs Wikimedia Commons, og at den første har kollektiv kreditering (sort of) mens den andre har individuell kreditering. I tillegg har den første en enkelt lisens og den andre et villniss av lisenser. Det er drodlet på om vi kan få til noe ala «Wikipedia Press», et slags miniseminar for pressen ala «Wikipedia Academy» hvor vi blant annet kan ta opp slikt. — Jeblad 22. jan 2009 kl. 08:16 (CET)

Instant news, just add the human factor

På NRKbeta diskuteres en nyhetsløsning hvor en journalist fra ABC Nyheter bruker Twitter for å gi en løpende oppdatering fra Israel. [15] For de som har lest Science Fiction er ikke konseptet helt nytt, og ble visualisert svært godt i tegneserien Transmetropolitan som «feedsite listeners». Serien er om et dystopisk samfunn hvor en journalisten Spider Jerusalem bruker ekstreme virkemidler. [16] (s. 16, 22) Antakelig er slike konsepter svært tett på på Wikinews og det er lett å tenke seg borgerjournalister med mobilkamera som laster opp tekst og bilder som utvider artikler om pågående hendelser. Det er kjent at flere firmaer leverer spesialiserte kamerasystemer som passer i en slik rolle, og de er brukt for å dokumentere hvordan folk opptrer – for eksempel brannmenn under branner. [17] Det er også kjent at de er brukt av politi og opprørsstyrker i en del land. Utstyret er nå blitt miniatyrisert, det er blitt billig og enkelt, og det er bare et tidsspørsmål før det kan være online permanent. [18] [19] Hvordan den her typen liveblogging vil påvirke Wikinews og Wikipedia vil bli interessant å se, det eneste som vel er klart er vi vil bli påvrket av det. — Jeblad 22. jan 2009 kl. 06:55 (CET)

Fjell/Berg

Svensk og dansk bruker ordet fjell (Fjäll/Fjeld) litt annerledes enn Berg/Bjerg. Hvordan boer vaare iw-lenker vaere i dette tilfellet? Tysk har ogsaa en artikkel fjell, mens engelsk har en artikkel fell, mens fransk har en artikkel med det finske ordet Tunturi. Spoersmaalet er altsaa om vaar artikkel fjell boer peke til de vanlige artiklene om fjell generelt (Berg, Mountain osv.) eller til disse spesielle artiklene om skandinaviske fjell. Mvh. Wikijens 23. jan 2009 kl. 13:20 (CET)

Fem millioner redigeringer på Wiki.no

Hvis jeg forstår tallene rett (og det gjør jeg ikke alltid) har vi passert FEM MILLIONER edits på norsk Wiki. Sjekk om jeg kan ha rett....

Bruker:Cavernia : http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oscar_Tybring&diff=prev&oldid=5000000

Mvh TorSch 24. jan 2009 kl. 02:57 (CET)

Det stemmer nok. De 500 mest aktive inkludert roboter har gjort kr 3 941 123 redigeringer. Vennlig hilsen Jarvin 24. jan 2009 kl. 03:10 (CET)

FYI:Det er jeg som selv har endret overskriften fra Totalt antall redigeringer på Wiki.no til Fem millioner... TorSch 24. jan 2009 kl. 15:40 (CET)

Stubbmerking av musikkalbum

Ønsker å høre hva andre mener om dette: Jeg ser at artikler om musikkalbum ofte blir stubbmerket enda de inneholder infoboks, innledning og sporliste. Hvor mye kan man egentlig forlange at man skriver om et musikkalbum ? Jeg mener at en slik artikkel ikke er en stubb da den har det vesentlige som kan forlanges av en slik artikkel. Hva mener dere andre, er det en stubb eller ikke ? Tilfeldig eksempel: The Sick Years. KEN 24. jan 2009 kl. 09:46 (CET)

Jeg er enig med deg, så jeg fjernet stubbmerket på ditt eksempel. Den er også nesten 2K. Jeg har satt innstillingene mine til å vise annen farge på artikler under 1000 bytes, som jeg betrakter som stubber. Mvh Harald Haugland 24. jan 2009 kl. 10:31 (CET)

Jeg mener at en artistliste er svært vesentlig for å gi slike artikeler en større verdi, fordi en sporliste kan man jo finne på internett uansett. Jeg mener også at noen studioalbum er viktige for bandets utvikling, og de har en liten historikk bak seg som er verdt å nevne. Rart 24. jan 2009 kl. 12:03 (CET)

Trender for konkurrerende oppslagsverk

En del trender for konkurrerende oppslagsverk har vært kjent en tid, og selv om ikke alt har slått ut ennå så er det vel grunn til å tro at vi vil se mye av det i tiden som kommer.

Smale oppslagsverk som går i dybden, for eksempel meteorologi, gjerne med fokus på faglig korrekthet men popularisert fremstilling. [20]
Oppslagsverk som opptrer i områder uten «web prescense», for eksempel på fagområder i det sorte hullet mellom der stoff er falt i det fri og nettet oppstod eller biografiske leksikon innen fagområder der lite er publisert i nåtidige kilder.
Betalte bidrag koblet med reklame for å oppnå bedre popularisering og flere sidevisninger, dette er en primærmekanisme når noen betales utfra sidetreff. Stoff populariseres for å oppnå fler lesere og dermed økte reklameinntekter.
Spissing av artikler for å tekkes smale kundegrupper, for eksempel politisk vinkling på stoffet. Et moderne Pax-leksikon er ikke usannsynlig. [21] Slike kan komme til å bruke automatisk profilering av artikler for å unngå selvmotsigelser.
Bruk av kvalitetsfremmende mekanismer og formelle metoder for kvalitetssikring, typisk forfatterkontroll («bilde i artikkelen») eller peer review men også andre metoder. Kvalitetssikrede artikler kan bli et primært salgsargument for en del oppslagsverk. For eksempel finnes det en verson av Wikipedia som skal ha gjennomgått peer review.
Verktøy for å koble ord i artikler til bestemte oppslagsverket, noen av disse vil bruke kunnskapssystemer for å redusere mengden uvesentlige lenker. En del fagpublikasjoner og forskningsinstitusjoner kan komme til å kreve at bestemte oppslagsverk skal brukes. Hele nettsteder kan bli lenket opp via smarte tjenester koblet til tjenestenes mellomlager, slik at en artikkel om ekstremvær kun lenkes på meteorologiske uttrykk.
Publisering i mediakanaler hvor en kan få bindinger til leverandører, for eksempel mobiltelefoner med billige oppslag mot enkelte tjenester gitt at en bruker en teleoperatør mens andre må levere til fullpris.

Det er helt sikkert flere punkt som vil bli synlig i tiden som kommer. — Jeblad 24. jan 2009 kl. 11:05 (CET)

Wikimedia er 5. størst i verden

I henhold til denne pressemeldingen fra Comscore så er nettstedene til Wikimedia på 5. plass med 272,9 millioner besøkende i desember 2008. Vi blir altså kun slått av Google, Microsoft, Yahoo og AOL, og sistnevnte har kun en svært knapp ledelse på oss (i praksis en delt 4. plass) - neste gang en slik undersøkelse offentliggjøres kan det godt være vi er 4. størst i verden. Svært imponerende, spesielt når en ser på hvor mye ressurser de fleste av de vi konkurrerer mot har. Ulf Larsen 24. jan 2009 kl. 13:10 (CET)

Mal for landsdeler

Vanligvis regner man at Norge har 5 landsdeler. Det har nå dukket opp en mal for disse, der adm.sentrum er et datafelt. MEN: Landsdel er ingen offisiell eller administrativ inndeling av Norge. Det er FEILAKTIG å kalle den største byen for administrasjonssenter e.l. Den største byen kan - helt uoffisielt, (og dermed ikke i en mal) - kalles for "landsdelshovedstad" - og det er denne byen i kraft av sin størrelse og kommersielle tyngde. Opplysninger i maler må være fakta! Malen bør korrigeres - her feilinformerer W! krg 25. jan 2009 kl. 17:27 (CET)

Helt enig, se også debatten på WP:T#«Administrasjonssenter» i landsdelene? (for øvrig en veldig stygg boks). Mvh Røed (d · en) 25. jan 2009 kl. 17:34 (CET)

Oversettelsesmotoren Apertium

Det finnes en open source motor for å gjøre oversettelser som visstnok har ganske bra resultater. Denne er slik at det er mulig å konfigurere den for forskjellige språk, men selve konfigurasjonsjobben er formidabel. Nokså mye er gjort, men et betydelig arbeid gjenstår i henhold til vår eminente språkprofessor. Den mest omfattende jobben er å sette opp ordpar som beskriver hvordan et ord på ett språk oversettes til et annet. Hvis vi fikk denne motoren til å fungere så kunne vi få langt mer flyt av innhold mellom dansk, svensk, norsk og nynorsk, og det ville bli enklere å gjenbruke gode artikler på andre språk. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 15:04 (CET)

Presidentinnsetting med forviklinger

Under presidentinnsettingen fikk to senatorer et illebefinnende og måtte ha hjelp. Noen har deretter lagt inn at de daua på engelsk Wikipedia. Deette igjen har skapt en del diskusjon om bruken av FlaggedRevs, og som det gjerne går, nettavisene har plukket opp saken. NRK sin vinkling med å resirkulere en norsk politiker for n'te gang virker noe, vel, fantasiløs. Dere klarer bedre enn det der, right? [22] [23] [24] [25] [26] [27] — Jeblad 26. jan 2009 kl. 22:19 (CET)

Britannica åpner for redigeringer

Det nevnes ingenting om lisensiering, men det nevnes at de misliker at google sin pagerank liker wikipedia. les mer på Watch out Wikipedia, here comes Britannica 2.0. Hans-Petter 22. jan 2009 kl. 17:50 (CET)

Britannica fungerer ikke i Opera så for min del bør de sendes til bunns i Googles pagerank. At stadig flere aktører springer etter Wikipedia med tunga hengende som et slips ut av munnen må tyde på at vi gjør noe som er riktig. Problemet med kommersielle aktører er at de er lite forutsigbare, særlig Google Knol, og en kommersiell aktør kan lett trekke ut pluggen hvis de ikke får den inntjeningen som de forventer. Finn Bjørklid 22. jan 2009 kl. 18:02 (CET)

Også IT-avisen skriver om det IT-avisen: Wikipedia får konkurranse Det er forøvrig kjent at en serie med leksikon åpnes utover ettervinteren og våren. Det er sagt at det jobbes med en form for krysslenking mellom dem ala vår iw-lenking. — Jeblad 23. jan 2009 kl. 02:37 (CET)

Også en artikkel Hardware.no: Britannica i Wikipedias fotspor. — Jeblad 23. jan 2009 kl. 10:04 (CET)

Har tidligere betalt for tilgang til Britannica, ble ikke imponert den gangen. Var inne og sjekket nå og syns fremdeles det var skrale greier. De har utvilsomt mye bra innhold, men nettsiden deres synes jeg ikke fungerer, i tillegg er det et mas om å oppgradere til betalt versjon. Skal de klare å konkurrere med enwiki må de stå opp tidligere om morran... Ulf Larsen 23. jan 2009 kl. 11:24 (CET)

Ifølge denne meldingen fra PC-World så går 97 % av alle besøk amerikanske nettlesere har på leksikonnettsteder til Wikipedia. Altså ren utklassing. Ulf Larsen 24. jan 2009 kl. 08:40 (CET)

Uten treff på søkemotorer så taper tjenesten. Når de åpner opp så tipper jeg antall oppslag vil øke dramatisk. — Jeblad 24. jan 2009 kl. 11:12 (CET)

Er det sannsynlig? Vi har en høy Googlerank av ulike årsaker, kan Britannica få en tilsvarende Googlerank bare ved å kopiere en av våre flere gode sider? Jeg tviler. Og legg merke til at Britannica ikke er nummer to på listen, det er MSN Encarta, med hele 1,27 %, et leksikon som har en av verdens rikeste og mest dominerende multinasjonale selskaper bak seg. Om argumentet til Jeblad holdt så burde vel ihvertfall et selskap som Microsoft kunne sørge for å få en noe mer anstendig Googlerank for sitt leksikon, når så ikke har skjedd så spørs det om andre mindre leksikon (Britannica og SNL) vil ha noen sjanse til det.

Vel så interessant for oss er hvordan tilstanden i Norge er? Vi burde hatt en tilsvarende undersøkelse i Norge. Hva om å sjekke med relevante selskap med markedsdata og finne ut hvor mye det vil koste å få frem noe slikt, for så å søke f.eks Fritt ord om midler til et slikt prosjekt? Om vi får frem tilsvarende data så vil det jo dramatisk understreke at det er Wikipedia som brukes av de nettleksikon som er på norsk eller tilgjengelig fra Norge. Ulf Larsen 24. jan 2009 kl. 12:18 (CET)

Det har ikke med at de kan kopiere artikler, det har med hvordan nettet fungerer og hvordan dette modelleres i Google sin pagerank-algoritme.

Google sin pagerank er beregnet utfra antall innkomne lenker til en nettside, og hver lenke bidrar med en viss vekt til summen. Denne vekten kommer fra hvor stor vekt de foregående nettstedene har og så videre. Hvis et nettsted er lukket for lesere på nett så kan det ha svært mange brukere uten at det blir lenket nevneverdig til dem, rett og slett fordi skribenter ute på nettet ikke ønsker å lenke til noe som er stengt for deres lesere. Heller ikke deres lesere vil lenke til nettstedet når de bidrar på andre nettsteder fordi de ikke vet om det, det er jo ikke lenket til det i første omgang. Hvis noen lenker til nettstedet så vil deres lesere også bli klar over artikkelen, og når de bidrar på andre nettsteder så vil de også der bidra med informasjon om at det finnes en artikkel på nettstedet. Disse effektene går som bølgebevegelser. Effekten blir omtalt som information cascades.

I Britannicas tilfelle så henger dårlig pagerank på at de er ikke åpne. En skribent med aksess til nettstedet skriver om det han finner, men uten å lenke, eller at bølgebevegelsen om informasjonen oppstår. Fordi de har mange lesere så vil de bli lenket til, og effekter er initiert. Hvor fort det går er litt vanskelig å si, men de vil nok bli sporadisk synlige over dager og uker, mens den store effekten vil oppstå over noen uker og måneder. Etter 3-4 måneder kan en nok si noe om hvor høy pagerank de får. — Jeblad 24. jan 2009 kl. 22:57 (CET)

Virker ikke som de skal åpne nettstedet generelt, så hvor mye effekt dette får er tvilsomt. SNL har også problemer med å åpne seg - de har nå utsatt sin åpning av sitt nye åpne nettleksikon til slutten av februar. Ulf Larsen 27. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Mal:Oppgaver

Listen Siste endringer benytter en mal Oppgaver som for meg synes litt tilfeldig sammenrasket. Jeg kan ta feil, det kan være en bevisst tanke med å nominere de oppgitte ønskene og de oppgitte artiklene for oversettelse/opprydning/språkvask etc. Men så lenge jeg kan huske har f.eks Bjellandsvad bru stått der og bedt om oppmerksomhet.

Jeg ser at brukere - kanskje administratorer - innimellom bytter ut et ord eller to, så det kan være en plan. Men er det ikke nok at vi i denne malen bare lister de oppgaver som bør utføres, og så gir de interesserte en lenke å klikke på – for eksempel slik :

Kan du skrive en av mange ØNSKEDE ARTIKLER? Ønskeliste
Kan du gi en artikkel OBJEKTIVITET? Objektivitet
Kan du hjelpe til med OPPRYDNING / omredigering?? Opprydning
Kan du hjelpe til med FAGLIG RETTING? Faglig retting
Kan du hjelpe til med OVERSETTELSE ? Oversettelse
Kan du finne SMÅSTUBBER og merke dem? Stubber
Eller UTVIDE DEM til bedre artikler? Sider som må utvides
Vi trenger også hjelp til å RETTE FAKTISKE FEIL: Hjelp til med å fikse feil

TorSch 27. jan 2009 kl. 01:15 (CET)

Bokstaver som ó (og muligens ogsaa æøå) i kategorier

Naar artikler sorteres etter denne bokstaven (og muligens andre) virker det som om det er at programvaren har problemer med aa telle riktig. Et eksempel paa det jeg mener er kategorien Kategori:Kommuner i São Paulo. Det staar at den har 644 sider, men naar man blar seg til side 4 vises 45 av totalt 644 sider. Dette tyder altsaa paa at det egentlig er 645 sider der, og jeg tror det er artikkelen Óleo som er problemet. Den telles altsaa med paa den aktuelle siden, men ikke i totalen. Er dette et kjent problem og gjelder det ogsaa for artikler med æøå osv.? Jeg fant ingen gode eksempler med kategorier over 200 sider for aa sjekke. Paa svensk wp: sv:Kategori:Wikipedia:Utmärkta artiklar staar det ogsaa paa side 2: "30 sider av totalt 227". Wikijens 27. jan 2009 kl. 19:44 (CET)

Rart at ikke Águas de Lindóia hadde samme problem, da? Jeg fikser kategorisorteringen for begge nå, så får vi se ... — the Sidhekin (d) 27. jan 2009 kl. 19:49 (CET)

Vel, nå sier den «Følgende 44 sider er i denne kategorien, av totalt 644.» Så en av dem var det vel ... merkelig rart. :) — the Sidhekin (d) 27. jan 2009 kl. 19:52 (CET)

Hos meg sier den fortsatt 45 av 644 og det er ogsaa 45 artikler paa listen (f.o.m. Taquaritinga]]. Wikijens 27. jan 2009 kl. 20:03 (CET)

Ah, det varierer ettersom jeg blar meg frem og tilbake. Nå sier den: «Følgende 46 sider er i denne kategorien, av totalt 644.» Så greit, det var ikke noen av dem. Litt mindre rart. ;-) — the Sidhekin (d) 27. jan 2009 kl. 20:20 (CET)

Copyvioverktøyet

Hva har skjedd med dette (tekst blir kontrollert i Yahoo Search når man patruljerer) ? Fungerer ikke for meg lengre. KEN 26. jan 2009 kl. 22:48 (CET)

Jeg skrev løsningen, men trodde egentlig bare det var et par som brukte den? Skal se på det, men det blir ikke akkurat nå. — Jeblad 28. jan 2009 kl. 14:49 (CET)

Maktbasen

NRK Brennpunkt har et verktøy kalt «Maktbasen» [28], er dette noe det er interesse for å lenke direkte fra verktøyboksen i venstremargen når biografier vises? Det vil da bli i form av en lenke fra biografier som setter opp et søk mot Maktbasen. Noe slikt vil måtte slås på via «Tilleggsfunksjoner» på Spesial:Innstillinger. Se også omtale på NRK Beta [29] — Jeblad 28. jan 2009 kl. 08:12 (CET)

Slik mener jeg er uønsket og ikke nødvendig stoff i et leksikon. Harry Wad 28. jan 2009 kl. 14:53 (CET)

Det synes jeg hadde vært en interessant funksjon å ha. Harald Haugland 28. jan 2009 kl. 16:28 (CET)

Tror ikke dette er noe vi trenger å lenke til å stor stil, noe av dette kan brukes bakgrunnsmatriale, men må også da brukes med litt varsomhet. Har selv sett flere personer som står oppført med styreverv som de ikke lenger hadde og schizofrene personer (en person oppført som flere). Mvh Røed (d) 28. jan 2009 kl. 16:57 (CET)

Det er en interessant tjeneste som er nyttig i mange sammenhenger, og som bør kunne lenkes til når det passer, men jeg er enig med Røed i at den ikke er 100 % pålitelig. Med vennlig hilsen Tpb 28. jan 2009 kl. 17:43 (CET)

unødig lange og kronglete navnefortolkninger i enkelte biografier ?

Jeg har over en viss tidsperiode reagert på at enkelte biografier inneholder en rekke alternative- navn, -stavemåter og -språk i begynnelhttp://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Torget&action=edit&section=27sen av artikkelen. Dette gjelder i hovedsak kongelige og geistlige - og tildels personer fra land med andre bokstaver enn det vest-europeiske (dette gjelder ikke bare norsk wikipedia). Nå sist i artikkelen om den russiske patriarken Kirill. Artikkelen begynner slik: «Patriark Kirill (russisk: Митрополит Кирилл; født Vladimir Mikhailovitsj Gundjajev [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke». - En unødig lang og kronglete setning.

Hva med å flytte disse etterfølgende navnene og stavemåtene i en eventuell infoboks. Der synes jeg også opplysninger om fødested hører til.

Setningen ville da sett slik ut: Patriark Kirill (født 20. november 1946) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Resten kan flyttes i en infoboks eller i et linjeskift under førstesetning. Hva mener dere om mitt forslag? Ezzex 28. jan 2009 kl. 20:14 (CET)

Jeg er enig i at de ulike stavemåtene på forskjellige språk med fordel kunne utgå fra innledningen til biografiene. Etter min mening bør innledningen gi en enkel og kort beskrivelse av personen som omtales og da er det unødvendig støy at stavemåter på fremmede språk tar så vidt mye plass. Samtidig er det informasjon som gjerne kan være med, men som Ezzex nevner kan dette stå et annet sted (typisk i en infoboks). Når det gjelder fødested er jeg ikke enig med Ezzex, dette bør stå i innledningen. Denne typen informasjon føler jeg hører naturlig med når det sies når vedkommende er født. Reinhard Heydt 29. jan 2009 kl. 13:31 (CET)

Jeg ser poenget ditt Ezzex, sammtidig som jeg også mener det er viktig å ta med den originale skrivemåten på denne typer personer. Men i kanskje det kunne vært en ide å ikke ta med fødenavn på denne plassen i artikkelen? Bruke tittel eller artistnavn eller pavenavn eller kongenavn eller hva alle måtte ha først, og komme med det andre i faktabokser o.l.? 3s 29. jan 2009 kl. 13:42 (CET)

Jeg er stort sett enig med Ezzex. Det er viktig at innledningen er konsis, og at den bare tar med det viktigste artikkelen handler om. I tilfellet Kirill er det viktigste at han er «den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke», ikke hva fødenavnet hans er eller hvordan dette skrives på russisk. Slike ting passer bedre i en infoboks. Artikkelen hadde forresten en infoboks (her), men den ble fjernet uten begrunnelse hverkan i redigeringsforklaring eller på diskusjonssiden. Når det gjelder fødested synes jeg det fortsatt bør være med, da dette ikke er en ting som tar fokus bort fra det som er viktig.

Poenget til Ezzex gjelder også til en viss grad geografiske artikler synes jeg. Noen land (f.eks. Kambodsja) har med skrivemåter med ikke-latinske alfabeter i innledningen, noe som sannsynligvis svært få av leserne er interessert i. Det bør likevel med, men da i infoboks (og eventuelt i et eget avsnitt lenger ned). Som med biografier bør vi være veldig strenge med hva som skal med i de første par setningene i geografi-artikler; for land bør hovedstad, innbyggertall, størrelse og hvor det ligger i verden være de viktige tingene, ikke den lokale skrivemåten. —Kjetil_r 29. jan 2009 kl. 14:04 (CET)

Lenkeboks hos Ålesund folkebibliotek

Det er tatt ibruk en søkeboks på sidene til Ålesund folkebibliotek. [30] Det ser ut som de bruker Mediawiki API for å få denne funksjonen. Boksen har også en løsning for å opprette artikler, men denne gir titler som ikke er helt som vi ønsker dem. Løsningen kjører kun mot bokmålsutgaven og det er etter min mening uheldig. — Jeblad 29. jan 2009 kl. 00:49 (CET)

Når nettspeedometeret blir for enkelt

Det er blitt tilgjengelig noen interessante verktøy for analyse av tilkoblinger til Internett, sjekk Measurement Lab: Use tools running on M-Lab to test your Internet connection. Det er ikke alltid problemet er serverene til Wikimedia Foundation! — Jeblad 29. jan 2009 kl. 11:30 (CET)

Store norske leksikon ikke i et vakuum

Petter Henriksen blogger om Store norske leksikon ikke i et vakuum, og sier at de går offisielt på lufte 25. februar. — Jeblad 29. jan 2009 kl. 13:53 (CET)

Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha

Denne listen har i lang tid figurert på toppen av Ønskelisten - som en oversikt over hvilke artikler enhver Wikipedia burde ha. Nå har adskillige måneder gått siden det fantes røde lenker på denne listen. Ikke vet jeg, kan det komme nye oppdateringer til denne listen, nye røde lenker mener jeg? Hvis ikke har den lite funksjon utover selvskrytfunksjonen (Se, vi har klart det!).

Jeg har ikke tenkt å foreslå den slettet. Den bør nok bestå, men om det ikke er sannsynlig at listen suppleres med nye artikler ser jeg gjerne at den fjernes fra Ønskelistens innledning der den ikke har noe å gjøre lenger. TorSch 29. jan 2009 kl. 20:03 (CET)

Den bør beholdes av andre grunner, men om den er helt blå trenger den sikkert ikke stå på ønskelisten. Btd 29. jan 2009 kl. 20:43 (CET)

Enig med Btd. Forøvrig finnes det flere andre rødlister som kan være aktuelle. Jeg har nylig laget Wikipedia:Manglende artikler med mange IWs som er en liste over artikler fra engelsk wikipedia som har mange interwiki-lenker, men ingen til denne wikipediaen. Har også opprettet Wikipedia:Artikler uten interwiki fra nynorsk, som er tilvarende liste over artikler som finnes på nynorsk, men som ikke har interwiki til denne wikipediaen, noe som mest sannsynlig innebærer at det er artikler om norske ting. Kan også nevne Wikipedia:Ønskede sider som er en liste over artikler med flest rødlenker mot seg (tilsvarende Spesial:Ønskede sider, bare at den blir oppdatert :P). Alle listene oppdateres automatisk ved ujevne mellomrom. Laaknor 29. jan 2009 kl. 23:33 (CET)

For en tid tilbake var jeg i en klasse på en skole med et dårlig nett og skulle prøve å vise elevene siste endringer. På skjermen så vi bare disse lenkene til alt som bør gjøres. Det tok lang tid å gå nedover siden. Er det noen som vet om det skjer noe med artiklene som er listet der? Selv overser jeg dem, så om det ikke er noe aktivitet på dem så kunne vi kanskje ta vekk hele seksjonen? Nina 29. jan 2009 kl. 23:49 (CET)

Den delen der var noe av det første jeg deaktiverte etter å ha fått patroller-rettigheter. Den er fullstendig i veien for å gjøre noe fornuftig (på den gamle laptoppen min så jeg ikke noen endringer i det hele tatt når jeg hadde den oppe, og på siste endringer forventer jeg å se siste endringer, ikke alt mulig annet). Har tenkt på om ikke dette heller burde vært samlet i en "hva kan du gjøre"-portal, med linker til stubb/opprydningskategorier, ønskelister, etc. Laaknor 29. jan 2009 kl. 23:54 (CET)

Jeg, Jhs og Beagle84 snakket litt rundt dette på wikitreff i går, blant annet om å forandre og muligens forbedre prosjektene. Og en idé hadde jo vært å rive fullstendig ned og bygge opp igjen. For sånn det har vært frem til nå, så har ting vokst på seg stykkevis og delt og det som havner i mal:oppgaver skjer uten planlegging og overordnet plan. Ljalvik 29. jan 2009 kl. 23:56 (CET)

Mye av de lenkesamlingene hører hjemme på en prosjhektportal, men det er tidligere brukt argumenter om at Spesial:Siste endringer er så «kjekk for å reklamere på» og dermed hoper stoff seg opp på den siden. Jeg mener det ville være en fordel å få ryddet opp på spesialsider som lesses ned med urelatert stoff. — Jeblad 30. jan 2009 kl. 18:46 (CET)

E-mail me when a page on my watchlist is changed

Hvorfor har ikke brukerinnstillingene på den norske utgaven avkrysningsboksen: "E-mail me when a page on my watchlist is changed"

Den har bare: Send meg e-post ved endringer på brukerdiskusjonssiden min Tillat andre å sende meg e-post Send meg kopi av e-post jeg sender til andre Sven bruun 19. jan 2009 kl. 02:14 (CET)

^ referanse
^ referanse

[1] referanse

[2] referanse

[1]

[2]

hvem er det som fletter?

Klodenes kamp - Hva skal ligge hvor?

Løpende rødliste for biografier

Treff på en artikkel?

Firmakategorier

Godt nytt år

Det fæle «Gi nå»-banneret

Wikipedia på svensk vs på bokmål

En av de merkeligste slettingene på Commons..

Bildeopplasting

Er dette samme personen? Noen som kan finsk?

Landnavn i originalversjon, «fremmede alfabeter».

Artigpedia

Redigeringshjelp ref-tagger[1]

Trender innen nettaviser

Hvem er flinkest til å godkjenne endringer?

Bilder til Wikipedia - god anledning

Oppfordring til lokalpatrioter

Tjukkholmen

Noen med litt medisinsk erfaring som kan oversette en artikkel?

Kunst som fellesprosjekt

Mal:Bøtte og spade

Forslag til artikkel

Hva er Creative Commons?

Folkestammer i Europa og nære omgivelser

Hvor er Doba?

Folkestammer i Europa og nære omgivelser

Norsk fotoskatt på Flickr

2008–2009 vs. 2008–09 vs. 2008/09

Dior

Bindestrek eller ikke?

Lister over statsoverhoder

Bilder fra 2. verdenskrig

Filmen Max Manus og ulovlig kopiering

Kommersielle nettsamfunn

Flytte Profesjonell bryting til Wrestling

Wikipedia:Ønskelisten og Wikipedia-diskusjon:Ønskelisten

Wikipedia ønsker mye mer lyd og video

Instant news, just add the human factor

Fjell/Berg

Fem millioner redigeringer på Wiki.no

Stubbmerking av musikkalbum

Trender for konkurrerende oppslagsverk

Wikimedia er 5. størst i verden

Mal for landsdeler

Oversettelsesmotoren Apertium

Presidentinnsetting med forviklinger

Britannica åpner for redigeringer

Mal:Oppgaver

Bokstaver som ó (og muligens ogsaa æøå) i kategorier

Copyvioverktøyet

Maktbasen

unødig lange og kronglete navnefortolkninger i enkelte biografier ?

Lenkeboks hos Ålesund folkebibliotek

Når nettspeedometeret blir for enkelt

Store norske leksikon ikke i et vakuum

Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha

E-mail me when a page on my watchlist is changed

Redigeringshjelp ref-tagger^[1]