Miniubåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Miniubåter er små ubåter som enten er ubåter i miniatyr, eller formet som torpedoer med sadel, sitteplass eller førerhus.

Små ubåter har vært brukt som krigsverktøy fra annen verdenskrig av, da alle stormakter tok dem i bruk. Bemanningen har variert fra fire til to mann, avhengig av størrelse på farkosten. Dagens farkoster kan være bemannet med dykkere i froskemannslignende utstyr, men er oftest ubemannet og beregnet til større dyp enn en vil risikere dykkere på.

De første tegninger til det vi kan kalle miniubåter, dukket opp allerede i Napoleonskrigene, da Robert Fulton prøvde å selge ideen først til franskmennene, og siden til den britiske marine uten avsetning. En halvmodell finnes i dag på havna i Cherbourg.

Verdenskrigens miniubåter hadde begrenset rekkevidde, og var avhengig av å bli tauet til nær målet. De var utstyrt med framdrift, ekstra oppdriftsgass, styring opp, ned og sidelengs – og en sprengladining som måtte anbringes nær, helst på, målet for å virke. De var også utstyrt med klippeverktøy for å trenge gjennom torpedonett. De var mest beregnet på å dykke bare få meter under vannflaten.

Kategorier og typer[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av «Chariot Mark 1», britisk to-manns miniubåt (fra den andre verdenskrigen) som hører til kategoriene wet sub og «bemannet torpedo».
Motorised Submersible Canoe (MSC). De første ble bygget under den andre verdenskrigen, og var britiske. Retningskontroll var vanskelig.
Ko-hyoteki-klassen type A miniubåt; tilhørte Japan; denne typen deltok i angrepet på Pearl Harbour
En ubåt av Biber-typen som i dag står på Technikmuseum Speyer, Tyskland. Seks andre finnes fortsatt, hvorav en i Norge.[1]
  • [«våt ubåt»-kategorien] wet sub:[2] Våte dykkerdrakter er standard, fordi mannskap har vanligvis på seg dykkerdrakt, og mannskapet sitter i et førerhus som fylles med vann (under havoverflaten) eller sitteplassen er på utsiden av fartøyets skrog. Ubåttypen «Bemannet torpedo» hører til kategorien.

Fartøy der mannskap vanligvis ikke har dykkerdrakt[rediger | rediger kilde]

  • Biber (norsk: bever) var en tysk type fra den andre verdenskrigen. Vekt: 5,7 tonn[3]
  • Fjernstyrt undervannsfarkost: Dagens ubemannede farkoster går under benevnelsen ROV. De tidligste utgavene ble sluppet ned og tatt opp med kabel festet til seg, mens nyere utgaver gjerne er 100 % fjernstyrt, og utstyrt med kameraer og manipulatorer tilpasset hvilket oppdrag de er i gang med. Siden de er ubemannet, har en gitt avkall på den akvadynamiske utformingen en finner hos bemannede farkoster, som også blir større på grunn av utstyr som er nødvendig for folk og sikkerhet.

Kjente angrep[rediger | rediger kilde]

MK Arthur slepte med seg to Chariot-miniubåter fra Shetland og langt inn i Trondhjemsfjorden i et forsøk på å senke slagskipet Tirpitz.

Miniubåt brukt av israelske kommandosoldater i 1967

Referanser[rediger | rediger kilde]