Erik Rudeng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erik Rudeng
Født 7. februar 1946 (71 år)
Oslo
Yrke Historiker, biograf
Nasjonalitet Norge

Erik Rudeng (født 7. februar 1946 i Oslo) er en norsk forlagsmann og museumsmann. Han var administrerende direktør i institusjonen Fritt Ord 2001 til 2014.

Rudeng vokste opp på Bjølsen i Oslo og tok Examen artium på latinlinjen ved Grefsen gymnas. Han tok bachelorgrad i historie ved University of Oxford i 1971. På slutten av sekstitallet var han styremedlem i Det Norske Studentersamfund for sosialistene. Han var redaksjonssjef i skolebokavdelingen i Aschehoug fra 1971 til 1974. Rudeng samarbeidet med Johan Galtung innen forskning på makrohistorie; senere ble han redaktør for en samling av Galtungs avisartikler fra perioden 1953-1977 og for festskriftet til Galtungs 50-årsdag. Galtung og Rudeng var også medforfattere av en bok med fremtidsscenarier for Norge på 1980-tallet. I tre år var han forskningsstipendiat med historieformidling i skoleverket som tema. Fra 1981 til 1985 var Rudeng sjefredaktør for samfunnsfag og humaniora i Universitetsforlaget. Fra 1990 til 2000 var han direktør ved Norsk Folkemuseum. Fra 15. mai 2003 til utgangen av desember 2005 var han styreleder ved Oslo Bymuseum, hvor han etter feiringen av museets hundreårsjubileum overvåket dets oppløsning på stiftelsesdatoen 22. desember, før det gjenoppsto i 2006 som en del av det nye Oslo Museum.

Politisk var Rudeng tilknyttet SV inntil 1985.

Forsker og forfatter[rediger | rediger kilde]

Rudeng har vært opptatt av at næringslivsledere skal ta ansvar for å finansiere kultur og forskning. Denne interessen har resultert i at han har skrevet tre biografier over kjente næringslivsledere som har hatt stor betydning for kultur og vitenskap på begynnelsen av 1900-tallet: Johan Throne Holst, William M. Nygaard d.e. og Mads Wiel Nygaard. En syntese av to av disse bedriftslederbiografiene ble publisert som artikkelen William Nygaard, Johan Throne Holst og P.M. Røwde i komparativt lys i Nytt Norsk Tidsskrift 1999:2.

I 1990 år overtok Rudeng for tre år vervet som leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han har vært redaktør for boka «Kunnskapsregimer», hvor akademikere, politikere og næringslivsfolk drøftet konklusjonene i Rune Slagstads verk De nasjonale strateger.

Direktør på Norsk Folkemuseum[rediger | rediger kilde]

Styret for Norsk Folkemuseum ansatte Rudeng som direktør 29. mars 1990, og han tiltrådte stillingen 6. august. Ansettelsen av en ikke-fagperson vakte uro i forbundet Norske kunst- og kulturhistoriske museer (NKKM). Men få år senere ble han valgt til styreleder i organisasjonen.

Rudeng overtok ledelsen av museet etter en turbulent periode som førte både til omorganisering, direktørskifte og omdannelse fra forening til stiftelse etter påtrykk fra Kulturdepartementet. Han lyktes raskt å få økonomien i balanse etter flere år med betydelige underskudd. Samtidig økte aktivitetsnivået med åpning av ny samisk utstilling og flere tiltak i friluftsmuseet.

Erik Rudengs ti år som direktør var preget av mange store prosjekter, til dels med karakter av «stunts» for å skape oppmerksomhet omkring museet og gi det ry som nyskapende. Han skaffet eksterne sponsorer til mange av prosjektene. Blant viktige prosjekter i Rudengs direktørtid kan nevnes:

  • Et helt tun fra Valdres ble reist på takterrassen til varemagasinet Printemps i Paris i desember 1991.
  • Arbeidet med en ny generalplan for museet ble innledet i 1991 og fullført for friluftsmuseets del i 1992.
  • I 1992 avholdt museet en arkitektkonkurransen om nytt publikumsmottak, og museet fikk tilsagn om betydelige statstilskudd til dette og til et nytt sentralmagasin.
  • Saga Petroleum finansierte i 1993-94 reisningen av «Sagastua», en prosessuelt autentisk kopi av en 1600-talls årestue fra Setesdal.
  • Bygging av nytt publikumsmottak ble igangsatt i 1993, under navnet «Stortingets Hus». Ved å innpasse de gamle stortingssalene fra 1814 i nybygget, oppnådde Rudeng å gjøre det til et nasjonalt jubileumsprosjekt. Samme år fikk friluftsmuseet en Esso bensinstasjon fra 1928.
  • I jubileumsåret 1994 ble en rekke utstillinger åpnet, påskeutstillingen "1001 egg" satte publikumsrekord åpningsdagen, Stortingets Hus ble fullført, Torget ble oppgradert med ny fontene og nyrestaurert Narvesen-kiosk, og Norges minste postkontor fra Svartdal ble gjenreist og tatt i bruk for stempling av jubileumsfrimerker.
  • I 1995 utarbeidet museet sin Hovedplan fram mot år 2000. Flere store forskningsprosjekter ble igangsatt, og museet begynte på et program for dokumentasjon og forvaltning av samlingene.
  • Satsningen i 1996 var den biografiske utstillingen om Fridtjof Nansen hundre år etter hans hjemkomst fra skituren over Grønland.
  • 1997 ble et år for forskning og publisering. Et nytt dokumentasjonssenter ble tatt i bruk og museet ble vertskap for Museumsnett Norge.
  • I 1998 ble den store utstillingen «Tyskland og Skandinavia – Impulser og brytninger» laget i samarbeid med Deutsches Historisches Museum i Berlin og Nationalmuseum i Stockholm.
  • I 1999 laget museet en utstilling som oppfølger til Jostein Gaarders bok «Sofies verden» og NRKs filmatisering. Samme år begynte gjenreisningen av Kristiania-leiegården Wessels gate 15 fra 1865, et prosjekt med formål å presentere urban boligkultur fra etter 1850, som til da hadde manglet ved museet. Rett før rivning fikk museet gården i gave fra OBOS, og midler til flytting og rekonstruksjon og innredning av den første historiske leiligheten.
  • I Rudengs siste år ved Folkemuseet ble det lagt ned grunnstein for leiegården fra Wessels gate 15 og gjenreisning av en stor kombinert driftsbygning fra 1899 i friluftsmuseets tun fra Trøndelag. Det ble første trinn i omskapningen av dette tunet til situasjonen omkring 1950 for å få 1900-tallets landsbygd på museum.

Erik Rudeng fratrådte stillingen som Folkemuseets direktør 7. august 2000, ti år og én dag etter at han tiltrådte.

Utenrikskulturpolitikk[rediger | rediger kilde]

Organisatorisk har Rudeng forsøkt å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kulturliv ved å ta initiativ til organisasjonen Norsk Forum, som han ledet fra 1984 til 1989. Utenriksminister Knut Vollebæk nedsatte i 1999 det såkalte Rudeng-utvalget, som i år 2000 fremla en rapport om hvordan Norge skulle profileres som kulturnasjon i utlandet, og hvordan det tradisjonelle klisjébildet av Norge kunne nedtones.[1] Den neste utenriksministeren, Thorbjørn Jagland, laget en handlingsplan basert på rapporten, men denne ble skrinlagt av hans etterfølger Jan Petersen.[2] I 2006 gjenopptok UD arbeidet med nyordning av utenrikskulturpolitikken gjennom det såkalte Omdømmeutvalget, og Rudeng uttalte seg kritisk til at hensyn til «omdømme» og «profilering» fortrengte begrepet kultur.

Fritt Ord[rediger | rediger kilde]

I Rudengs periode som direktør for Fritt Ord har stiftelsen finansiert oppstarten av Litteraturhuset og støttet utgivelsen av Norsk biografisk leksikon og Store norske leksikon. Dessuten har stiftelsen kjøpt det tidligere hovedkvarteret til avisa The Guardian i Farringdon Road i London. I 2010 har Fritt Ord sammen med Sparebankstiftelsen DnB NOR støttet fortsatt drift av den nettbaserte versjonen av SNL.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Rudeng ble i 2012 gjort til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Rudeng, Kari Dyrdal, Trond Berg Eriksen: Oppbrudd og fornyelse Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005 Utenriksdepartementet Rapport, 27.01.2000
  2. ^ Aftenposten - UD må ikke misbruke kulturen 31.03.2006
  3. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no, besøkt 9. oktober 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]