Top Gear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Top Gear
Top Gear
Generell informasjon
Sjanger Bilprogram
Nasjonalitet Storbritannia
Sesonger 23
Episoder 179 + 11 spesialepisoder
Lengde 50-65 min. per episode
Foran kamera
Medvirkende Chris Evans (2015-)
Matt LeBlanc (2016-)
Sabine Schmitz (2016-)
Chris Harris (2016-)
Eddie Jordan (2016-)
Rory Reid (2016-)
Jeremy Clarkson (2002-2015)
Richard Hammond (2002-2015)
James May (2003-2015)
Jason Dawe (2002)
The Stig (2003-)
Bak kamera
Produsent Lisa Clark (2015- )
Andy Wilman (2002-2015)
Sending
Periode 20. oktober 2002 -
Kanal BBC Two BBC HD (2009-13) BBC Two HD (13- ) (UK)
BBC Knowledge (13- ) (UK)
NRK MAX TV2 Zebra BBC Brit (NOR)
Annen informasjon
Språk Engelsk
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata
TV.com-oppsummering
Offisiell nettside

Top Gear er et britisk bilprogram som har gått på BBC siden 2002. Programmet er blitt meget populært, både i Storbritannia og i mange andre land, og det anslås at det har over 350 millioner ukentlige seere, hvorav rundt 5 millioner i England.[1] Programmet er en videreføring av en eldre BBC-serie med samme navn som gikk fra 1977 til 2001, med noe annerledes konsept. I 2016 fikk programmet ny vignett og nytt studio.

Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May ledet programmet fra starten i 2002 til 2015. Ifølge BBC skal bilentusiast Chris Evans ta over som hovedprogramleder fra 2015, med kontrakt for tre år.[2] Matt LeBlanc, kjent fra TV serien Venner for livet, ble våren 2016 ansatt som medprogramleder. LeBlanc er den første ikke-britiske programleder i Top Gears 39 år lange historie, ifølge en pressemelding fra BBC.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

1977 til 2001[rediger | rediger kilde]

Top Gear startet i 1977, og ble ledet av BBCs Angela Rippon, selv om serien i utgangspunktet ikke ble sendt på britisk TV. Blant tidlige programledere finner vi Noel Edmonds, William Woollard, Peter Burgess og Chris Goffey. Programmet var 30 minutter langt. Opprinnelig var serien en tradisjonell magasinserie, som presenterte nye bilmodeller og andre bilrelaterte saker, men serien opplevde en massiv vekst i seertall tidlig på 1990-tallet, da den ble en mer humoristisk og kontroversiell serie, frontet av Jeremy Clarkson. Blant Clarksons tidlige programledere var Quentin Wilson, en tidligere bilselger, og racingsjåførene Tiff Needell og Vicki Butler-Henderson.

Etter at Jeremy Clarkson forlot Top Gear i 1999 falt seertallet fra seks millioner til under tre millioner, noe som førte til at BBC sluttet å produsere serien i 2001. En av programlederne som kom inn da Clarkson forlot serien var James May, som senere ble en av de tre programlederne i dagens serie. Channel Five kjøpte rettighetene til Top Gear i 2002, og serien ble sendt der, men BBC nektet å selge rettighetene til navnet Top Gear, slik at Channel Fives serie fikk navnet Fifth Gear. Etter Top Gears store suksess midt på 1990-tallet ble det også produsert en rekke liknende serier på andre kanaler.

2002 til 2015[rediger | rediger kilde]

Etter at Clarkson hadde jobbet med andre serier en stund leverte han, sammen med produsent Andy Willman, en idé til Top Gears nye format til BBC. En ny sesong kom på lufta i 2002.

Det nye formatet inkluderte en lang rekke store forandringer. Episodene ble forlenget til én time, og to nye programledere ble introdusert: Richard Hammond og Jason Dawe. James May erstattet Dawe etter den første sesongen. The Stig, en anonym, maskert racingsjåfør, ble introdusert som testsjåfør. Programmet filmes i Dunsfold Park, en flybase i Surrey, England, hvor en racerbane ble bygget og en stor hangar brukes til innendørs filming. Et stående publikum, som programlederne også snakker med, er med i hver episode.

9. sesong skulle startet på BBC Two den 8. oktober 2006, men grunnet Richard Hammonds ulykke den 20. september 2006, da han ble alvorlig skadet i en krasj med en jetdrevet bil i 450 km/t under produksjonen av en episode, ble sesongstarten utsatt på ubestemt tid. Først 27. januar 2007 var programmet tilbake, da også med Richard Hammond som snakket ut om sin voldsomme opplevelse. Top Gear's 10. sesong startet 7. oktober 2007 og varte frem til 23. desember 2007 (fordelt på 10 episoder). Sesong 11 begynte 14. mars 2008.

Gjennom årene har de tre programlederne utviklet et godt vennskap og kjører gjerne sammen på lengre turer og innimellom mot hverandre i en Top Gear Challenge. Humoren blant dem har blitt ganske kjent, Clarkson har fått ryktet om at alt handler om kraft og ren kjøreglede (ofte uttrykket av Clarkson med ordet «pooower!»), mens Hammond ofte blir omtalt som «Hamster» av Clarkson, grunnet hans lave høyde i forhold til Clarkson selv. May er mest kjent for som regel å rote seg bort eller kjøre veldig sakte, og har derfor fått klengenavnet «Captain Slow», selv om han i 2007 kjørte en Bugatti Veyron til hele 407 km/t på Volkswagens testbane i Tyskland.[4]

Jeremy Clarkson og James May er også de eneste i menneskets historie som har kjørt til den magnetiske nordpol.[5] De kjørte da en modifisert 2006-modell Toyota Hilux fra Arctic Trucks, og Toyota lagde til og med en egen nettside med navnet Hilux Arctic Challenge.

James May i 2010 kjørte en Bugatti Veyron Supersport i toppfart. Farta registrerte at James kjørte 417 km/t. Bugattis testsjåfør målte 431 km/t.

I Norge vises Top GearNRK3, MAX, fra 2015 på BBC Brit.

I oktober 2012 signerte Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May en 3 års kontrakt med BBC for nye sesonger av Top Gear. Kontrakten spesifiserer blant annet at Hammond og May nå skal få inntekter av Top Gears kommersielle omsetning, i tillegg til programlederlønnen. Denne ordningen har tidligere kun tilfalt Clarkson - da han gjennom Bedder 6 eier 30% av Top Gears kommersielle rettigheter. De resterende prosentene er eid 50% av BBC og 20% av Andy Wilman. Dette eierskapet gjør Clarkson til Englands best betalte TV personlighet, med en inntekt på ca. 27,3 millioner norske kroner. [6]

Top Gear Vinter-OL i Lillehammer[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2006 reiste Top Gear-programlederne til Lillehammer for å holde deres versjon av vinter OL. De forskjellige grenene inkluderte skøyteløping, skiskyting, skihopp, ishockey og bobkjøring. Alle aktivitetene ble selvfølgelig utført med biler. I skøyteløp grenen konkurrerte den norske skøyteløperen Eskil Ervik mot en Jaguar XK kjørt av Jeremy Clarkson inne i Vikingskipet[7]. Jaguaren hadde tilnærmet null grep på isen som førte til at Eskil Ervik vant OL grenen.

Skiskytingen var mellom James May og Jeremy Clarkson, begge i hver sin bil. James May kjørte en Audi Q7 og Jeremy Clarkson kjørte en Volvo XC90. Siden denne grenen inkluderer våpen bestemte James May seg for å bruke en standard rifle og Jeremy Clarkson valgte seg ut en Heckler & Koch MP5. Jeremy Clarkson bestemte på forhånd at taperen måtte spise gul snø. Det ble klart ganske tidlig at Jeremy hadde valgt feil våpen da han bommet flere ganger. Selv med James May som kjørte utfor i Audien klarte han allikevel å vinne over Jeremy Clarkson som da etter sin egen regel måtte spise gul snø.

Skihoppet ble utført med en Mini Cooper Leyland. Formålet med denne grenen var å slå lengden satt av en norsk skihopper. Det ble montert ski på Mini Cooperen slik at den skulle holde seg i sporene. Siden Mini Cooperen er mye tyngre enn en vanlig skihopper, trengte de ekstra kraft. De monterte raketter på bilen og fastmonterte styringen på bilen da det var for farlig å ha en sjåfør i bilen. De slo ikke skihopperen men det var et fantastisk syn for de på Lillehammer.

Ishockey grenen ble utført av James May, Richard Hammond og åtte andre norske rally kjørere. Bilene var 10 stk Suzuki kombikupé. Bobkjøringen var utført av Richard Hammond med det norske bob landslaget der de konkurrerte mot James May og Henning Solberg ved akebanen i Øyer [8]. Richard Hammond og laget vant konkurransen med tiden 59,68 sekunder. Henning Solberg og James May fikk tiden 60.2 sekunder. Ved senere filming av Morris Mini var tiden 59,73 og bobsleden med Amy var tiden 61.04.

2015[rediger | rediger kilde]

I de to første episodene av sesong 22 ble Patagonia spesialen vist. I den andre delen av spesialen ble trioen og filmteamet angrepet av veteraner av Falklandskrigen, som anklagde trioen for å kjøre en bil med bilskilt som refererte til krigen. Dette var den første store hendelsen rundt innspillingen av sesong 22. Den andre store hendelsen ble almenkjent 10. mars 2015 da Jeremy Clarkson ble suspendert fra BBC. Grunnen til suspensjonen var at Clarkson hadde vært i konflikt med produsenten, og slått til ham etter at han ikke fikk varm mat på hotellet Top Gear-teamet bodde på etter en innspilling. I tillegg hadde Clarkson kommet med en rekke uttalelser som var upassende og diskriminerende mot andre land under innspilling i disse landene. Han hadde i tillegg kommet med rasistiske kommentarer. I januar utgaven av Top Gear Magazine skrev Andy Wilman at sesongen skulle være på 10 episoder, men kun 7 epsioder ble sendt før Top Gear ble tatt av luften grunnet etterforskningen og suspensjonen av Clarkson. Direktøren i BBC sa at de skulle se på en måte å få sendt de siste episodene av Top Gear,[9] og den 8. juni 2015 annonserte den offissiele Top Gear siden at de segmentene som allerede var filmet ville bli sendt i en 75-minutters lang spesialepisode 28 juni 2015 som ble presentert av Hammond og May. [10]

25. mars ble det klart at BBC ikke ønsket å fornye kontrakten med Clarkson etter episoden tidligere i sesongen og han mistet jobben i BBC som følge av dette.[11][12] Senere ble det også kjent at de to andre med programlederen Hammond og May ikke ville fornye kontrakt med BBC til tross for kontrakttilbud på £1 million hver. Sesong 22 ble også den siste sesongen med Andy Wilman som eksekutive produsent, og isteden begynte han å jobbe på et nytt bilprogram med Clarkson, Hammond og May som senere er blitt kjent som The Grand Tour.[13]

Kanalen BBC Brit bruker den tidligere programlederen Jeremy Clarkson til å fronte kanalen i Norge, som erstatter BBC Entertainment fra 13. april 2015.[14]

DVD-utgivelser og spesialprogrammer[rediger | rediger kilde]

Sesong 10-18 har blitt gitt ut på formatet DVD. Andre Top Gear-produseringer som er gitt ut på DVD er en rekke utfordringer, dueller og spesialprogrammer. Utgivelser der innholdet aldri har vært vist på tv inkluderer blant annet Top Gear: The worst car in the history of the world og 50 years of Bond cars.

Top Gear Challenges er tilsammen 6 individuelle DVD-bokser som inneholder alle utfordringene Jeremy, Richard og James har fått av produsentene gjennom årene. I hovedsak går det ut på at Jeremy, Richard og James velger seg en bil hver og etter oppgavene er gjennomført regner de ut hvem som valgte den beste bilen. Ett eksempel på en utfordring er Alfa Romeo-spesialen (Top Gear Challenges 4), der teamet fikk utdelt flere oppgaver de skulle gjennomføre for å bevise at Alfa Romeo er et bra bilmerke. For hver oppgave/utfordring de gjennomførte til sin fordel (f.eks. å vinne (altså ikke tape) en bilutstilling) fikk de plusspoeng. Dersom de gjennomførte oppgaven til deres ulempe, som f.eks. å tape bilrace, fikk de minuspoeng. Resultatet ble skrevet opp på en tavle i hovedstudioet for å regne ut en vinner av de tre (poengmessig), og det er noe de ofte avslutter utfordringene med.

Spesialprogrammer går ut på at de tre drar rundt i verden med selvvalgt bil (som passer terrenget de skal kjøre på) for å oppnå noe, som for eksempel å finne «den ekte kilden til Nilen» (Africa Special[15][16]). Under disse reisene skal de finne ut hvem som har kjøpt den beste bilen, ved å f.eks. kjøre gjennom ørkenen (Middle East Special[17]). De får ofte problemer med bilene sine, siden de er pålagt å kjøpe bruktbiler av produsentene. Da er regelen, i gammel Top Gear-forstand, at de andre (som da ikke må fikse på bilen) skal forlate han/de som nettopp må det. Andre kjennetegn på disse spesialprogrammene er at de ofte setter på ekstra deler og maler bilene sine for å få mest oppmerksomhet/tilpasse seg omgivelsene. Uheldigvis faller delene ofte av, enten kameratene fjerner de, eller ved uhell. Jeremy, Richard og James pleier også å kjøpe spesielle gaver til hverandre under spesialprogrammene. Oftest er gavene noe de virkelig ønsker seg, men vet at ikke kommer til å være i god stand etter teamet har avsluttet reisen grunnet omgivelsene. Eksempler på det er da Jeremy og James kjøpte Richard en lenestol bare fordi de visste at den ikke fikk plass i bagasjerommet på bilen han hadde valgt (Africa Special) eller da de kjøpte ham en patron-lighter rett før de skulle krysse grensen til Irak (Middle East Special), noe som gjorde at Richard ble stoppet av vaktene. Andre spesialprogrammer er blant annet USA-spesial, Vietnam-spesial, Botswana-spesial og Nordpolen-spesial. Tilsammen er det ca. ett spesialprogram per annenhver sesong.

Top Gears gjester har prøvekjørt på bilbaner følgende biler:

  • Suzuki Liana (2002-2005) Introdusert i 1. sesong.
  • Chevrolet Lacetti (2006-2009) Introdusert i 8. sesong.
  • Kia Cee`d (2010-2013) Introdusert i 15. sesong
  • Vauxhall Astra (2013-2015) Introdusert i 20. sesong
  • Mini Rally-Cross (2016- ) Introdusert i 23. sesong

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BBC TWO’s Top Gear.
  2. ^ [1] NRK.no 16. juni 2015
  3. ^ [2] VG.no 04. februar 2016
  4. ^ James May - driving the Bugatti Veyron - Telegraph, publisert 17.02.2007
  5. ^ BBC – Top Gear – Polar Special
  6. ^ - Top Gear programledere signerer kontrakt
  7. ^ «Winter Olympics Special». BBC. 19. oktober 2012. Besøkt 19. oktober 2012. 
  8. ^ «Top Gear Winter Olympics: Lei av OL?». Klikk. 15. august 2008. Besøkt 19. oktober 2012. 
  9. ^ «A message from TopGear.com». Top Gear. 27. mars 2015. Besøkt 27. mai 2016. 
  10. ^ «Top Gear: Jeremy Clarkson's final episode scheduled - BBC News». BBC News (en-GB). Besøkt 27. mai 2016. 
  11. ^ «-Jeremy Clarkson får sparken i BBC». NRK. Besøkt 25. mars 2015. 
  12. ^ Bjørn Eckblad (25. mars 2015). «BBC sparker «Top Gear»-programleder». Dagens Næringsliv. Besøkt 30. mars 2015. 
  13. ^ «Top Gear producer Andy Wilman quits show - BBC News». BBC News (en-GB). Besøkt 27. mai 2016. 
  14. ^ Dagbladet.no 8. april 2015
  15. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/b01r5xcq
  16. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/b01rc0x0
  17. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/b00x31wf

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]