Top Gear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Top Gear
Generell informasjon
SjangerBilprogram
Prod.landStorbritannia
Sesonger32
Episoder235
Lengde50–65 min. (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
Programleder
12 oppføringer
Jeremy Clarkson (20022015)
Richard Hammond (20022015)
James May (20032015)
Jason Dawe (20022002)
Sabine Schmitz (20162020)
Eddie Jordan (20162018)
Chris Harris (20162022)
Rory Reid (20162019)
Paddy McGuinness (20192022)
Andrew Flintoff (20192022)
Matt LeBlanc (20162019)
Chris Evans (20162016)
Bak kamera
Skaper(e)BBC
ProdusentLisa Clark (2015–)
Andy Wilman (2002–2015)
TittelmusikkJessica av The Allman Brothers Band
MusikkDickey Betts
Prod.selskapBBC
Sending
Periode20. oktober 2002 
TV-kanalBBC, BBC Two, BBC One
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Top Gear er et britisk bilprogram som har gått på BBC siden 2002. Programmet ble meget populært, både i Storbritannia og i mange andre land, og det anslås at det hadde over 350 millioner ukentlige seere på det meste.[1] Programmet var en videreføring av en eldre BBC-serie med samme navn som gikk fra 1977 til 2001, med noe annerledes konsept.

Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May ledet programmet fra 2002 til 2015. Chris Evans tok over som hovedprogramleder fra 2015, med kontrakt for tre år,[2] men trakk seg i juli 2016 etter lave seertall.[3] Matt LeBlanc ble våren 2016 ansatt som medprogramleder. LeBlanc er den første ikke-britiske programleder i Top Gears 39 år lange historie, ifølge en pressemelding fra BBC.[4] I 2016 fikk programmet ny vignett, nytt studio og nye programledere. Programledere siden 2019 er Chris Harris, Paddy McGuinness og Andrew Flintoff.

Historie[rediger | rediger kilde]

1977 til 2001[rediger | rediger kilde]

Top Gear startet i 1977, og ble ledet av BBCs Angela Rippon, selv om serien i utgangspunktet ikke ble sendt på britisk TV. Blant tidlige programledere finner vi Noel Edmonds, William Woollard, Peter Burgess og Chris Goffey. Programmet var 30 minutter langt. Opprinnelig var serien en tradisjonell magasinserie, som presenterte nye bilmodeller og andre bilrelaterte saker, men serien opplevde en massiv vekst i seertall tidlig på 1990-tallet, da den ble en mer humoristisk og kontroversiell serie, frontet av Jeremy Clarkson. Blant Clarksons tidlige programledere var Quentin Wilson, en tidligere bilselger, og racingsjåførene Tiff Needell og Vicki Butler-Henderson.

Etter at Jeremy Clarkson forlot Top Gear i 1999 falt seertallet fra seks millioner til under tre millioner, noe som førte til at BBC sluttet å produsere serien i 2001. En av programlederne som kom inn da Clarkson forlot serien var James May, som senere ble en av de tre programlederne i dagens serie. Channel Five kjøpte rettighetene til Top Gear i 2002, og serien ble sendt der, men BBC nektet å selge rettighetene til navnet Top Gear, slik at Channel Fives serie fikk navnet Fifth Gear. Etter Top Gears store suksess midt på 1990-tallet ble det også produsert en rekke liknende serier på andre kanaler.

2002 til 2015[rediger | rediger kilde]

Richard Hammond, James May og Jeremy Clarkson ledet programmet fra 2003 til 2015

Etter at Clarkson hadde jobbet med andre serier en stund leverte han, sammen med produsent Andy Willman, en idé til Top Gears nye format til BBC. En ny sesong kom på lufta i 2002.

Det nye formatet inkluderte en lang rekke store forandringer. Episodene ble forlenget til én time, og to nye programledere ble introdusert: Richard Hammond og Jason Dawe. James May erstattet Dawe etter den første sesongen. The Stig, en anonym, maskert racingsjåfør, ble introdusert som testsjåfør. Programmet filmes i Dunsfold Park, en flybase i Surrey, England, hvor en racerbane ble bygget og en stor hangar brukes til innendørs filming. Et stående publikum, som programlederne også snakker med, er med i hver episode.

9. sesong skulle startet på BBC Two den 8. oktober 2006, men grunnet Richard Hammonds ulykke den 20. september 2006, da han ble alvorlig skadet i en krasj med en jetdrevet bil i 450 km/t under produksjonen av en episode, ble sesongstarten utsatt på ubestemt tid. Først 27. januar 2007 var programmet tilbake, da også med Richard Hammond som snakket ut om sin voldsomme opplevelse. Top Gears 10. sesong startet 7. oktober 2007 og varte frem til 23. desember 2007 (fordelt på 10 episoder). Sesong 11 begynte 14. mars 2008.

Gjennom årene har de tre programlederne utviklet et godt vennskap og kjører gjerne sammen på lengre turer og innimellom mot hverandre i en Top Gear Challenge. Humoren blant dem har blitt ganske kjent, Clarkson har fått ryktet om at alt handler om kraft og ren kjøreglede (ofte uttrykket av Clarkson med ordet «pooower!»), mens Hammond ofte blir omtalt som «Hamster» av Clarkson, grunnet hans lave høyde i forhold til Clarkson selv. May er mest kjent for som regel å rote seg bort eller kjøre veldig sakte, og har derfor fått klengenavnet «Captain Slow», selv om han i 2007 kjørte en Bugatti Veyron til hele 407 km/t på Volkswagens testbane i Tyskland.[5]

Jeremy Clarkson og James May er også de eneste i menneskets historie som har kjørt til den magnetiske nordpol.[6] De kjørte da en modifisert 2006-modell Toyota Hilux fra Arctic Trucks, og Toyota lagde til og med en egen nettside med navnet Hilux Arctic Challenge.

James May i 2010 kjørte en Bugatti Veyron Supersport i toppfart. Farta registrerte at James kjørte 417 km/t. Bugattis testsjåfør målte 431 km/t.

I Norge vises Top GearMAX og siden 2015 på BBC Brit, og har tidligere også gått på NRK.

I oktober 2012 signerte Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May en 3-årskontrakt med BBC for nye sesonger av Top Gear. Kontrakten spesifiserer blant annet at Hammond og May nå skal få inntekter av Top Gears kommersielle omsetning, i tillegg til programlederlønnen. Denne ordningen har tidligere kun tilfalt Clarkson - da han gjennom Bedder 6 eier 30% av Top Gears kommersielle rettigheter. De resterende prosentene er eid 50% av BBC og 20% av Andy Wilman. Dette eierskapet gjør Clarkson til Englands best betalte TV-personlighet, med en inntekt på ca. 27,3 millioner norske kroner.[7]

Top Gear Vinter-OL i Lillehammer[rediger | rediger kilde]

Vinteren 2006 reiste Top Gear-programlederne til Lillehammer for å holde deres versjon av vinter-OL. De forskjellige grenene inkluderte skøyteløping, skiskyting, skihopp, ishockey og bobkjøring. Alle aktivitetene ble selvfølgelig utført med biler. I skøyteløp grenen konkurrerte den norske skøyteløperen Eskil Ervik mot en Jaguar XK kjørt av Jeremy Clarkson inne i Vikingskipet[8]. Jaguaren hadde tilnærmet null grep på isen som førte til at Eskil Ervik vant OL grenen.

Skiskytingen var mellom James May og Jeremy Clarkson, begge i hver sin bil. James May kjørte en Audi Q7 og Jeremy Clarkson kjørte en Volvo XC90. Siden denne grenen inkluderer våpen bestemte James May seg for å bruke en standard rifle og Jeremy Clarkson valgte seg ut en Heckler & Koch MP5. Jeremy Clarkson bestemte på forhånd at taperen måtte spise gul snø. Det ble klart ganske tidlig at Jeremy hadde valgt feil våpen da han bommet flere ganger. Selv med James May som kjørte utfor i Audien klarte han allikevel å vinne over Jeremy Clarkson som da etter sin egen regel måtte spise gul snø.

Skihoppet ble utført med en Mini Cooper Leyland. Formålet med denne grenen var å slå lengden satt av en norsk skihopper. Det ble montert ski på Mini Cooperen slik at den skulle holde seg i sporene. Siden Mini Cooperen er mye tyngre enn en vanlig skihopper, trengte de ekstra kraft. De monterte raketter på bilen og fastmonterte styringen på bilen da det var for farlig å ha en sjåfør i bilen. De slo ikke skihopperen, men det var et fantastisk syn for de på Lillehammer.

Ishockey grenen ble utført av James May, Richard Hammond og åtte andre norske rally kjørere. Bilene var 10 stk Suzuki kombikupé. Bobkjøringen var utført av Richard Hammond med det norske boblandslaget der de konkurrerte mot James May og Henning Solberg ved akebanen på Fåberg[9]. Richard Hammond og laget vant konkurransen med tiden 59,68 sekunder. Henning Solberg og James May fikk tiden 60,2 sekunder.

Vinteren 2011 ble det spilt inn nok et løp ved akebanen på Fåberg, denne gangen med en Mini John Cooper Works WRC kjørt av den nordirske rallykjøreren Kris Meeke med James May som passasjer, som konkurrerte mot den britiske skeletonkjøreren Amy Williams, som også er olympisk mester i skeleton i 2010. Meeke og May vant med tiden 59,73 sekunder og Williams fikk tiden 61,04 sekunder.

2015[rediger | rediger kilde]

I de to første episodene av sesong 22 ble Patagonia−spesialen vist. I den andre delen av spesialen ble trioen og filmteamet angrepet av veteraner av Falklandskrigen, som anklagde trioen for å kjøre en bil med bilskilt som refererte til krigen. Dette var den første store hendelsen rundt innspillingen av sesong 22. Den andre store hendelsen ble allmennkjent 10. mars 2015 da Jeremy Clarkson ble suspendert fra BBC. Grunnen til suspensjonen var at Clarkson hadde vært i konflikt med produsenten, og slått til ham etter at han ikke fikk varm mat på hotellet Top Gear-teamet bodde på etter en innspilling. I tillegg hadde Clarkson kommet med en rekke uttalelser som var upassende og diskriminerende mot andre land under innspilling i disse landene, og hadde i tillegg kommet med rasistiske kommentarer. I januarutgaven av Top Gear Magazine skrev Andy Wilman at sesongen skulle være på 10 episoder, men kun 7 epsioder ble sendt før Top Gear ble tatt av luften grunnet etterforskningen og suspensjonen av Clarkson. Suspensjonen førte også til at turnéen Top Gear Live som skulle ha forestillinger de nærmeste dagene ble utsatt, og 1. april ble nye datoer for forestillingene annonsert, mens turnéen skiftet navn til Clarkson, Hammond & May Live. Direktøren i BBC sa at de skulle se på en måte å få sendt de siste episodene av Top Gear,[10] og den 8. juni 2015 annonserte den offisielle Top Gear siden at de segmentene som allerede var filmet ville bli sendt i en 75-minutters lang spesialepisode 28. juni 2015 som ble presentert av Hammond og May.[11]

25. mars ble det klart at BBC ikke ønsket å fornye kontrakten med Clarkson etter episoden tidligere i sesongen og han mistet jobben i BBC som følge av dette.[12][13] Senere ble det også kjent at Hammond og May ikke ville fortsette Top Gear uten Clarkson, og dermed fornyet de ikke kontraktene med BBC til tross for kontrakttilbud på £1 million hver. Sesong 22 ble også den siste sesongen med Andy Wilman som eksekutive produsent, og isteden begynte han å jobbe på et nytt bilprogram med Clarkson, Hammond og May som senere er blitt kjent som The Grand Tour.[14]

Kanalen BBC Brit brukte den tidligere programlederen Jeremy Clarkson til å fronte kanalen i Norge, som erstattet BBC Entertainment 13. april 2015.[15]

DVD-utgivelser og spesialprogrammer[rediger | rediger kilde]

Sesong 10-18 har blitt gitt ut på formatet DVD. Andre Top Gear-produseringer som er gitt ut på DVD er en rekke utfordringer, dueller og spesialprogrammer. Utgivelser der innholdet aldri har vært vist på tv inkluderer blant annet Top Gear: The worst car in the history of the world og 50 years of Bond cars.

Top Gear Challenges er tilsammen 6 individuelle DVD-bokser som inneholder alle utfordringene Jeremy, Richard og James har fått av produsentene gjennom årene. I hovedsak går det ut på at Jeremy, Richard og James velger seg en bil hver og etter oppgavene er gjennomført regner de ut hvem som valgte den beste bilen. Ett eksempel på en utfordring er Alfa Romeo-spesialen (Top Gear Challenges 4), der teamet fikk utdelt flere oppgaver de skulle gjennomføre for å bevise at Alfa Romeo er et bra bilmerke. For hver oppgave/utfordring de gjennomførte til sin fordel (f.eks. å vinne (altså ikke tape) en bilutstilling) fikk de plusspoeng. Dersom de gjennomførte oppgaven til deres ulempe, som f.eks. å tape bilrace, fikk de minuspoeng. Resultatet ble skrevet opp på en tavle i hovedstudioet for å regne ut en vinner av de tre (poengmessig), og det er noe de ofte avslutter utfordringene med.

Spesialprogrammer går ut på at de tre drar rundt i verden med selvvalgt bil (som passer terrenget de skal kjøre på) for å oppnå noe, som for eksempel å finne «den ekte kilden til Nilen» (Africa Special[16][17]). Under disse reisene skal de finne ut hvem som har kjøpt den beste bilen, ved å f.eks. kjøre gjennom ørkenen (Middle East Special[18]). De får ofte problemer med bilene sine, siden de er pålagt å kjøpe bruktbiler av produsentene. Da er regelen, i gammel Top Gear-forstand, at de andre (som da ikke må fikse på bilen) skal forlate han/de som nettopp må det. Andre kjennetegn på disse spesialprogrammene er at de ofte setter på ekstra deler og maler bilene sine for å få mest oppmerksomhet/tilpasse seg omgivelsene. Uheldigvis faller delene ofte av, enten kameratene fjerner de, eller ved uhell. Jeremy, Richard og James pleier også å kjøpe spesielle gaver til hverandre under spesialprogrammene. Oftest er gavene noe de virkelig ønsker seg, men vet at ikke kommer til å være i god stand etter teamet har avsluttet reisen grunnet omgivelsene. Eksempler på det er da Jeremy og James kjøpte Richard en lenestol bare fordi de visste at den ikke fikk plass i bagasjerommet på bilen han hadde valgt (Africa Special) eller da de kjøpte ham en patron-lighter rett før de skulle krysse grensen til Irak (Middle East Special), noe som gjorde at Richard ble stoppet av vaktene. Andre spesialprogrammer er blant annet «USA-spesial», «Vietnam-spesial», «Botswana-spesial» og «Nordpolen-spesial». Tilsammen er det ca. ett spesialprogram per annenhver sesong.

Top Gears gjester har prøvekjørt på bilbaner følgende biler:

  • Suzuki Liana (2002−2005) Introdusert i 1. sesong.
  • Chevrolet Lacetti (2006−2009) Introdusert i 8. sesong.
  • Kia cee’d (2010−2013) Introdusert i 15. sesong
  • Vauxhall Astra (2013−2015) Introdusert i 20. sesong
  • Mini Rally-Cross (2016) Introdusert i 23. sesong
  • Toyota GT86 (2017−2020) Introdusert i 24. sesong

Top Gear Live[rediger | rediger kilde]

Et Top Gear Live−show i 2012

I 2003 ble det avholdt motorshow under navnet MPH ShowEarls Court Exhibition Centre, som senere ble flyttet til National Exhibition Centre i Birmingham i 2005, hvor de to showene ble avholdt med én ukes mellomrom. Showet tok opp en eller to deler av begge arenaene, hvor det var utstilling av biler i tillegg til selve hovedshowet. I 2011 ble showet startet opp igjen og omdøpt Top Gear Live, med forbindelser til selve programmet Top Gear. Det ble senere også et turnerende arenashow samme år, hvor de daværende programlederne Clarkson, Hammond og May deltok. Showet varte i 90 minutter og besto blant annet av stuntkjøring og presentasjon av nye biler. I mars 2015 ble turnéen utsatt som følge av Clarksons suspensjon fra BBC. Blant annet var det planlagt show på Sørmarka Arena i Stavanger 27. og 28. mars 2015. 1. april 2015 ble nye datoer annonsert, mens turnéen fikk nytt navn; Clarkson, Hammond & May Live. De siste showene ble holdt 27. til 29. november 2015 på The O2 i London.

Forestillinger i Norge[rediger | rediger kilde]

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

Top Gear Norge[rediger | rediger kilde]

Top Gear Norge er en norskspråklig versjon av Top Gear som ble annonsert september 2019 og hadde premiere 13. august 2020.[19] Programledere er Petter Schjerven, Esben Selvig og Fredric Aasbø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BBC TWO’s Top Gear.
  2. ^ [1] NRK.no 16. juni 2015
  3. ^ Mirror
  4. ^ [2] VG.no 04. februar 2016
  5. ^ James May - driving the Bugatti Veyron Arkivert 13. juli 2007 hos Wayback Machine. - Telegraph, publisert 17.02.2007
  6. ^ BBC – Top Gear – Polar Special
  7. ^ - Top Gear programledere signerer kontrakt
  8. ^ «Winter Olympics Special». BBC. 19. oktober 2012. Besøkt 19. oktober 2012. 
  9. ^ «Top Gear Winter Olympics: Lei av OL?». Klikk. 15. august 2008. Besøkt 19. oktober 2012. 
  10. ^ «A message from TopGear.com». Top Gear. 27. mars 2015. Besøkt 27. mai 2016. 
  11. ^ «Top Gear: Jeremy Clarkson's final episode scheduled - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 27. mai 2016. 
  12. ^ «-Jeremy Clarkson får sparken i BBC». NRK. Besøkt 25. mars 2015. 
  13. ^ Bjørn Eckblad (25. mars 2015). «BBC sparker «Top Gear»-programleder». Dagens Næringsliv. Besøkt 30. mars 2015. 
  14. ^ «Top Gear producer Andy Wilman quits show - BBC News». BBC News (engelsk). Besøkt 27. mai 2016. 
  15. ^ Dagbladet.no 8. april 2015
  16. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/b01r5xcq
  17. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/b01rc0x0
  18. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/b00x31wf
  19. ^ [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]