Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wikipedia:T)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar

Forslag til endring av relevanskriterier rundt nettsteder[rediger kilde]

Hei! Jeg viser til den nåværende delen av relevanskriteriene rundt nettsteder, Wikipedia:Relevanskriterier#Nettsteder_(inkl_nettaviser,_nett-TV,_nett-radio,_pod-cast,_blogger,_diskusjonsforum,_etc). Denne har vært så og si urørt siden 2008, da den ble foreslått på diskusjonssiden til relevanskriteriene. Jeg har diskutert emnet tidligere i diskusjonssiden til relevanskriteriene, her og her.

Mitt forslag er at delen blir skrevet om slik:

Følgende er i seg selv god nok grunn til inklusjon:
Følgende kan være god nok grunn for inklusjon:
  • Særdeles høye besøkstall, antall unike brukere eller høy Alexa-rangering.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt etablerte priser fra organisasjoner uavhengig til subjektet.
  • Subjektet byr på en unik tjeneste eller bruksområde.
Enkeltpersoner eller medier som er kjent for å være under et annet subjekt, er ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, men kan dekkes i artikkelen til hovedsubjektet.

Mine argumenter for å fjerne de nåværende eksklusjonskriteriene er at de enten er dekket av kriteriene over disse, refererer til kun én slettediskusjon da de ble foreslått, at de er uklare, eller at mediene de omtaler (podkastingGoogle Trends og i mindre grad blogger, som nå har flere artikler under sine kategorier) har utviklet seg siden 2008. Jeg syntes også det burde være mer fokus på øvrige relevanskriterier som dekker undergrupper som denne, som det med reklame eller sekundære kilder, i stedet for å bemerke at hele kategorier av saker ikke skal inkluderes.

Jeg mener ikke at et subjekt er relevant bare fordi noe er en blogg eller podkast, men at siden subjekter ikke blir fjernet kun på grunn av å være en blogg eller podkast, at relevanskriteriene burde reflektere dette, og heller holde dem til den standarden som burde være i plass, generelt, for alle artikler.

Jeg vil svært gjerne høre konstruktiv kritikk da jeg mener, og har fått inntrykk av at flere andre mener, at kriteriene slik de er i dag holder ikke. Hilsen EdoAug (diskusjon) 23. nov. 2021 kl. 02:03 (CET)[svar]

Til EdoAug: Godt og saklig innlegg. Jeg har dog en noe annen vinkel på det som slette eller beholde viser. Følgelig er jeg ikke så opptatt av kriterier for relevans, men av kilder. Jeg avholder meg derfor fra å mene noe i denne debatten. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. nov. 2021 kl. 09:39 (CET)[svar]
Takk for svar! Jeg ønsket egentlig bare å omformulere det vi har i dag, samt fjerne litt utdaterte saker som kunne gjøre relevante saker "urelevante". Selv mener jeg at alt som henvises til fra flere sekundærkilder kan i grunnen kan være relevant, og at det burde være (og tilsynelatende egentlig er?) grunnleggende for alle relevanskriterier.
Jeg anser ikke det jeg har omskrevet som "Kun dette er relevant", men heller en slags guide til hva som muligens kan være grunner for relevanse, og kan ellers pekes til under de utallige slettediskusjonene som et argument for 'behold'. EdoAug (diskusjon) 30. nov. 2021 kl. 14:51 (CET)[svar]

Mye bra tenkning her og klart modent for oppdatering! Jeg er enig med Ulf mht kilder er viktig: «Ting» som ikke er omtalt i seriøse kilder som er uavhengig av tingen, er neppe relevant (dette er grunnleggende krav på EN WIKI) - gode kilder skaper et visst sammenfall mellom relevans og verifiserbarhet.

Jeg er skeptisk til inklusjonskriteriet «Unik tjeneste» (som har vært dere hele tiden men neppe praktisert). Alle som starter opp en digital tjeneste vil gjerne fremstille den som unik eller helt spesiell. Jeg tror dette punktet blir for subjektivt, kanskje best å fjerne det helt.

Jeg tror vi kan behold kriteriene som sier at produktkataloger, reklamesider, blogger, podcaster og lukkede tjenester/liten krets normalt ikke er relevante (altså ikke automatisk relevante). Tror det kan være greit å ha et slikt punkt for å kunne si nei. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2021 kl. 15:56 (CET)[svar]

Unik tjeneste kan jeg være enig i, men er ikke produktkataloger og reklamesider dekket i WP:REKLAME? Jeg mener det er viktigere å fremheve overliggende kriterier og regelverk, fremfor å presisere hva som muligens ikke er relevant i relevanserkriteriene. Jeg mener også at lukkede tjenester/liten krets også er dekket av dette, samt at de ikke oppnår de andre foreslåtte kriteriene. Kunne dette bli "fikset" med å skrive "Se også WP:REKLAME"? Med både lukkede tjenester/liten krets og unik tjeneste, mener jeg også det mangler konkrete eksempler i dagens relevanskriterier.
Ellers mener jeg det er snålt å single ut podkaster og blogger som "normalt ikke inkludert" da de burde bli vurdert på eget grunnlag, og ikke bare fordi de er blogger og podkaster. For meg, gir det et inntrykk av at podkaster og blogger ikke skal ha egne artikler med mindre de møter noen helt spesielle, unike krav (som ikke er dekket), og er det samme som å skrive "tegneserier og noveller er normalt ikke inkludert", som jeg antar høres snålt ut for andre. EdoAug (diskusjon) 30. nov. 2021 kl. 16:46 (CET)[svar]
Tror ikke produktkataloger og reklamesider automatisk rammes av WP:REKLAME fordi det dreier seg mest om nøytral fremstilling (altså at artikkelen ikke skal være utformet som reklame). Spørsmålet er derimot om vi skal omtale nettsider som bare er produktkataloger eller reklame. Jeg synes vi skal si tydelig at slike nettsteder ikke er automatisk relevante (at de eksisterer er ikke nok til å fortjene omtale med egen artikkel). Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2021 kl. 17:03 (CET)[svar]
Hei! Jeg er enig i at nettsteder ikke er automatisk relevante om de kun eksisterer, men de blir vel egentlig dekket av de andre punktene om omtale og besøkstall?
Her er mitt andre forslag (nye tillegg er understreket), som også ekskluderer unik tjeneste-punktet:
Følgende er i seg selv god nok grunn til inklusjon:
Følgende kan være god nok grunn for inklusjon:
  • Særdeles høye besøkstall, antall unike brukere eller høy Alexa-rangering.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt etablerte priser fra organisasjoner uavhengig til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som er kjent for å være under eller del av et annet subjekt, er ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, men kan dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger.
Hva tenker folk om dette? EdoAug (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 02:33 (CET)[svar]
Takk for at du holder liv i denne viktige saken! Jeg tror ikke kan være grunnlag for relevans vil fungere, det gir ikke klare nok kriterier. Alternativt si noe sånt som at "uvanlig høye besøkstall gir grunnlag" og "bred omtale over tid i landsdekkende medier uavhengig av....". Vennlig hilsen Erik d.y. 9. des. 2021 kl. 14:25 (CET)[svar]
Jeg skrev «kan være god nok grunn» i likhet med noen andre overskrifter (generelle kriterier for personer og deltakere i TV-programmer), men mener du at alle punktene burde stå under «Følgende er grunner for inklusjon:»? EdoAug (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 15:28 (CET)[svar]
Jeg tror kan ikke sier tydelig hva som er innafor og ikke, vi bør si er. Det som er listet under kan oppfatter jeg som ting som legges i vektskålen, men som ikke alene er nok for inklusjon. Altså må omformuleres. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2021 kl. 09:43 (CET)[svar]

En interessant øvelse ville være å se gjennom Kategori:Nettsteder. Er det noen av disse som ikke fyller de foreslåtte kriteriene? Om så er tilfelle, bør artikkelen slettes, eller bør kriteriene justeres? Hilsen GAD (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 21:05 (CET)[svar]

Hei! Nå har jeg gått igjennom et noe-tilfeldig utvalg av 31 nettsteder i kategorien (og et par underkategorier). Artiklene jeg gikk igjennom var 888casino, Ain't It Cool News, Biip.no, Boy Genius Report, Daily NK, DatPiff, Digitalt fortalt, Faktisk.no, Fileplanet, FreeRice, Gowalla, Heinzelnisse, Helsefilm, Holder de ord, Hudong, It's Psychedelic Baby! Magazine, lernu!, Lokalhistoriewiki, Mulu, Nyaa Torrents, OnlyFans, QXL Auksjon Norge, Retsinformation, Rollespill.net, ScoutFace, Slither.io, Spillpikene.no, Sporcle, svt.se, Telefonia y Communicaciones, The Leaky Cauldron, The Tree of Life Web Project, Vera&John, Voat og Warsailors.com.
Jeg er ikke feilfri, så det kan hende jeg har bommet på noe, men jeg har tatt utgangspunkt i de norske og engelske versjonene av disse artiklene, samt Google-søk hvor nødvendig.
Det var tre av disse som ikke møtte opp til mine foreslåtte kriterier; Heinzelnisse, Telefonia y Communicaciones og Rollespill.net. De to førstnevnte på grunn av manglende informasjon, dog Heinzelnisse er lenket til fra et norsk kommunenettsted og har muligens hatt større brukerbase rundt 2008, og den referanseløse artikkelen Rollespill.net som jeg er usikker på, da den tydeligvis har hatt stor innflytelse på det norske rollespillmiljøet, og har overlevd én slettediskusjon, men at det er vanskelig å finne informasjon om dette da det er et nedlagt forum med lite arkiv tilgjengelig. Ser ut til å leve noe videre på rollespill.info.
Grunnet dette og andre kommentarer, samt det faktum at jeg ikke finner noe angående avisregistrerte nettsteder hos NB og e-post er sendt, ønsker jeg å foreslå et tredje forslag (nye endringer og tilføyinger understreket, fjerning gjennomstreket):
Følgende er i seg selv god nok grunn til inklusjon:
  • Nettside registrert som avis hos Nasjonalbiblioteket.
Følgende kan være god nok grunn for inklusjon:
Følgende er god nok grunn til inklusjon:
  • Bevist høye besøkstall, høyt antall unike brukere eller høy Alexa-rangering globalt eller i landet nettstedet er registrert.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt etablerte én eller flere priser fra omtalte organisasjoner uavhengig til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som kun er kjent for å være under eller en del av et annet subjekt, har ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, og burde heller bli vurdert på egenhånd eller dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger. (Eksempler: Polygons podkast The Polygon Show, IKEAs nettsted, ARKs nettbutikk og TINEs produktkatalog på nett.)
Om det så skulle vise seg at Nasjonalbiblioteket fortsatt har et register over nettaviser, vil det settes inn igjen under «Følgende er god nok grunn til inklusjon:».
Hvordan ser dette ut? Jeg håper dette kunne vært et godt grunnlag til fremtidige endringer. EdoAug (diskusjon) 12. des. 2021 kl. 05:29 (CET)[svar]

Autoritetsdata-nettsteder og slike andre eksterne metamal-nettsteder[rediger kilde]

Hva med artikler om slike nettsteder som er inkludert i eksterne metamal-lenker (filmperson, filmlenker, sportslenker, politiker osv.) i avsnittet for eksterne lenker og fra bunnmalen {{Autoritetsdata}} ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 9. des. 2021 kl. 03:00 (CET)[svar]

Tja, det er vel ingenting som stopper dem fra å bli holdt til samme standard som andre nettsteder? Det er flere artikler som dekker filmsider, kunnskapssider og videospillsider som også blir brukt i eksterne lenker og autoritetsdata. IMDb har jo for eksempel stor omtale og svært høye besøkstall, og de samme kan sies om Metacritic og Rotten Tomatoes. EdoAug (diskusjon) 9. des. 2021 kl. 03:36 (CET)[svar]

Endelig forslag(?)[rediger kilde]

Hei! Nå er det gått én uke siden noen innveide. Jeg minner på at dette er det tredje og siste forslaget om endringer til relevansekriteriene fra 2008.

Følgende er god nok grunn til inklusjon:
  • Bevist høye besøkstall, høyt antall unike brukere eller høy Alexa-rangering globalt eller i landet nettstedet er registrert.
  • Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt én eller flere priser fra omtalte organisasjoner uavhengig til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som kun er kjent for å være under eller en del av et annet subjekt, har ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, og burde heller bli vurdert på egenhånd eller dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger. (Eksempler: Polygons podkast The Polygon Show, IKEAs nettsted, ARKs nettbutikk og TINEs produktkatalog på nett.)

Minner på at de eldre kriteriene kan finnes her. Er det noen motsvar, eller ser de greie ut? --EdoAug (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:35 (CET)[svar]

Ser bra ut IMO. Godt jobbet. --Znuddel (diskusjon) 19. des. 2021 kl. 14:48 (CET)[svar]

Dette går i rett retning! Jeg tror vi med fordel kan være enda tydeligere og mer konkrete (ha i bakhodet at dette er ting som alene gir grunnlag for inklusjon), feks «høye besøkstall» skiller ikke skarpt nok IMHO:

  • Dokumentert svært høye besøkstall (antall unike brukere) eller blant de høyeste Alexa-rangering globalt eller i landet nettstedet er registrert.
  • Nettstedet er omtalt i flere landsdekkende, uavhengige og pålitelige medier over tid [en svale gjør ingen sommer, jeg mener listen bør ligge høyere enn engangsomtale, omtalt flere ganger over tid viser at nettstedet har betydning].
  • Nettstedet er blitt tildelt flere priser fra anerkjente og uavhengige organisasjoner [kommentar: har en mistanke om at enkelte priser tildeles innenfor et lite miljø så her må kravet til uavhengighet være tydelig].

Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2021 kl. 13:30 (CET)[svar]

PS: Enig i at nettsteder som bare er ett ledd i ordinær virksomhet for en bedrift som IKEA (dvs katalog, bestilling etc) normalt ikke bør være relevant for egen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2021 kl. 14:24 (CET)[svar]
Ok, hva med:
  • Dokumentert svært høye besøkstall eller antall unike brukere.
  • Subjektet er omtalt i flere landsdekkende og pålitelige medier over tid. Mediene må være uavhengig til subjektet.
  • Subjektet er blitt tildelt flere priser fra anerkjente organisasjoner som er uavhengige til subjektet.
Jeg mener at det er viktig å påpeke at «uavhengige medier» og «medier som er uavhengige til subjektet/nettstedet/podkasten» er to ting jeg ser på som forskjellige. Dagbladet er ikke en uavhengig avis, og omtale fra dem dekkes ikke med det tidligere forslaget. Vet ikke om jeg bare er vanskelig eller ei, men jeg er enig at tydelighet er viktig. Hva tenker vi om ordet «pålitelig»? Hvordan definerer vi det?
Det er også viktig å huske på at det er ikke kun nettsteder det er snakk om. EdoAug (diskusjon) 22. des. 2021 kl. 00:20 (CET)[svar]
Stemmer det at Alexa legges ned i mai? Hilsen GAD (diskusjon) 21. des. 2021 kl. 13:46 (CET)[svar]
Ja, det virker visst slik! https://support.alexa.com/hc/en-us/articles/4410503838999
Får nesten revurdere Alexa i kriteriene og sjekke hva andre Wikipedia-prosjekter sier. EdoAug (diskusjon) 22. des. 2021 kl. 00:02 (CET)[svar]

Jeg har en viss generell skepsis til relevanskriterier av den enkle grunn at de tidvis ikke bare brukes som inklusjonskriterier, men også som eksklusjonskriterier. «Fyller ikke kriteriene» brukes som slettegrunn uten at disse er oppstilt som inklusjonskrav. Det er derfor et minimum at det klargjøres i teksten hvordan kriteriene skal brukes.

Nettsteder er en internasjonal affære. Bøker og aviser på arabisk eller fra den arabiske verden er lite tilgjengelig i Norge, men nettsteder på arabisk eller fra arabiske land er noe alle kan få inn i stua si. Et kriterium som «svært høye tall» kan derfor bli vanskelig å forholde seg til. Menes det globalt, i Norge eller i opphavslandet? Skal det vurderes i forhold til andre nettsteder i samme «bransje» eller generelt? Hvordan vurderer vi likebehandling – f.eks. yr.no (Alexa rank 3509) mot pent.no (rank 7 174 758) – eller for den saks skyld mot weather.com (rank 305)?

Det er ikke foreslått noen kriterier som går på kvalitet og nytte (med mulig unntak for priskriteriet). Slikt er naturligvis vanskelig å vurdere, men kanskje ikke mye verre enn de omtrentlige kvantitetskriteriene. Beklager seint innspill, og godt år. Hilsen GAD (diskusjon) 31. des. 2021 kl. 21:43 (CET)[svar]

Hva hadde du syntes om kriteriet rundt besøkstall var fjernet? Det er som du sier, en vanskelig parameter å håndtere, spesielt nå som Alexa blir lagt ned, men jeg mente opprinnelig enten globalt eller landet det var registrert i. Om det er en godt besøkt eller brukt nettside (for eksempel), vil det nok bli dekket av det generelle kriteriet om omtale.
Her er et nytt forslag.
  • Subjektet er omtalt i landsdekkende og pålitelige medier over tid. Mediene må være uavhengig til subjektet, og trenger ikke å være av norsk opprinnelse.
  • Subjektet er blitt tildelt én eller flere priser fra anerkjente organisasjoner som er uavhengige til subjektet.
Enkeltpersoner eller medier som kun er kjent for å være under eller en del av et annet subjekt, har ikke nødvendigvis en god nok grunn for inklusjon, og burde heller bli vurdert på egenhånd eller dekkes i artikkelen til hovedsubjektet. Dette gjelder også nettbutikker og andre produktkataloger.
Merk at linjen om besøkstall og brukere er fjernet, med grunn tidligere nevnt i denne kommentaren. For å gjøre språket klarere, har jeg også lagt til at medier som omtaler subjektet, ikke være norske. Jeg er fortsatt usikker på ordet «pålitelig», men det kan diskuteres i enkeltdiskusjoner om sletting av nettsteder, podkaster, nettmedier og lignende.
Jeg minner igjen på at de nåværende, noe uklare kriteriene fra 2008 finnes her. EdoAug (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 18:32 (CET)[svar]
Takk for at du er tålmodig med en gammel grinebiter. Et problem med det nye forslaget er at det nå er kokt ned til det heilt allmenne. Det vil si at det antakelig kan gjelde de aller fleste temaer, som for eksempel romaner, bordtennisspillere og brusmerker. Kanskje burde noe slikt som dette stå på toppen av relevanssida? Det er litt vanskelig å skjønne hvordan det hjelper oss videre når det gjelder nettsider. For egen del synes jeg nytteverdien for allmennheta bør være det viktigste kriteriet for nettsteder, men det er sikkert umulig å bli enig om hvordan dette måles. (Filmbiblioteket (filmbib.no) burde sikkert ha en artikkel, men jeg veit ikke noe om verken besøkstall eller priser. Filmbib har 316 treff i Retriever.) Hilsen GAD (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 21:22 (CET)[svar]
Det er jeg faktisk helt enig med. Jeg syntes det burde være klarere generelle kriterier (enn de som står oppført nå), men det er vel egentlig en annen diskusjon.
Et annet forslag kunne jo vært å bare fjerne de nåværende kriteriene fra 2008 som jeg forsøker å endre. Det er jo rett at de ikke er spesifikke nok, og at de nåværende heller ikke er det. De er heller, tilsynelatende, ikke fulgt i de slettediskusjonene (beholdte og sletta) jeg har sett igjennom ang. podkaster, nettsteder og blogger. Jeg foreslo opprinnelig endringer på grunn av at jeg syntes kriteriene rundt dette ikke gav mening i nåtid, spesielt siden Nasjonalbiblioteket ikke har avisregistrering(?) og at Alexa gir seg.
(Og du er jo ikke en grinebiter! Det er jo viktig å ha flere synspunkter på samme sak.) EdoAug (diskusjon) 5. jan. 2022 kl. 21:51 (CET)[svar]
Enig. Jeg er svært skeptisk til at vi bruker Alexa sine tall til å godkjenne nettsider som bør eller ikke bør være med. Tallene er usikre og gir ikke riktig bilde av dagens situasjon. Her er det bedre å bruke referanser fra etablerte kilder som for eksempel aviser, eventuelt alder på domenet i tillegg til at domenet blir sjekket opp via Wayback. Dette er håndfast eller lett å tallfeste, men bedre enn Alexa som ikke er til å stole på lengre. Abroke 6. jan. 2022 kl. 09:25 (CET)
Dette blir litt tanker rundt relevansekriterier generelt siden det er særdeles viktige spørsmål.
For det første synes jeg det er flott at noen prøver å "rydde" litt i dette med relevansekriterier. De er i mange tilfeller gått ut på dato. Når det er sagt er jeg egentlig usikker på hvordan man egentlig skal forholde seg til relevansekriterier generelt. Trenger vi dem i det hele tatt? Burde det ikke vart ganske innlysende hvilke artikler man skal ha plass til? I tillegg er det jo null konsekvens i sånn opplegget er per i dag. I noen tilfeller/kategorier er kravene skyhøye, i andre kategorier slipper man frem stort sett alt.
Eksempel på dette kan jo være at noen vil slette artikler på personer/artister osv. hvis de ikke har vart kjent så og så lenge, eller hvis de velger det mange gjør i dag, nemlig å legge ut musikken sin selv. Hva er det for argument egentlig? Er ikke dette et leksikon? Skal man da slette opplysende artikler bare for at personen er ung/ny og ikke har rukket å bli etablert, eller legger ut musikken sin selv? Det er jo akkurat de artistene brukere kan finne på å ville ha litt info på. De etablerte vet man jo allerede hvem er.
I andre kategorier, f. eks. sport, legges det ut resultater og info i samme sekund det skjer (hvilket jeg synes er topp og akkurat slik det skal fungere selvsagt).
Det er altså slik at en artist må "bevise" at de hører hjemme her i flere år, men scores det et mål i en kamp finner man tidspunkt, målscorer mm. noen sekunder seinere. Perfekt at man kan det, men "urettferdig" når man stiller så høye krav til andre kategorier her inne.
Samme sak med mange andre ting. Bittesmå artikler på en liten insekt, en liten øy mm. med minimal interesse for folk flest. De er med, og skal selvsagt være det, men en artist man ser på TV, hører på radio, får ikke lov å være med, til trass for at dette er en person mange trolig vil prøve å finne ut hvem er, men man finner ikke noe på wiki pga. at "noen" har bestemt at dette er ikke godt nok (en slags diskriminering).
Så dette med hva tråden egentlig tar opp, altså nettsteder, så mener jeg at det viktigste må jo være hvor mye et nettsted er besøkt. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 22:14 (CET)[svar]
Jeg syns kriteriene stort sett ser bra ut, men ville også gått inn for at «Subjektet er omtalt i flere medier uavhengig til subjektet» med «Subjektet har vært dekket over et lengre tidsrom i flere nasjonale eller internasjonale medier uavhengig av subjektet selv.» Ellers syns jeg dette gjerne kan tas opp til avsteming, slik at det blir en bindende retningslinje og ikke bare et utkast. Asav (diskusjon) 11. jan. 2022 kl. 06:49 (CET)[svar]

Ulflarsen nominert til administrator[rediger kilde]

Ulflarsen er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Ulflarsen_2

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Mot mal stubbmerking spesielt - og maler generelt[rediger kilde]

Innledende diskusjon[rediger kilde]

Fjernet nettopp mal for stubb (liten artikkel) fra Lepsøya, den hadde stått der siden 2006. Om en sammenligner med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon (se «Lepsøya») er det klart at dette i mange år har vært en helt grei artikkel. Det er heller ikke den eneste artikkelen jeg har fjernet stubbmerking fra, hvor malen feilaktig har stått der i årevis. Det har heller ikke vært noen beskjed (hverken i redigeringskommentar) eller på diskusjonssiden om hva som kan gjøres for å utbedre artikkelen så malen kan fjernes. Antakelig har det uansett ikke betydd noe, da jeg tror (understreker tror) at knapt noen legger merke til slike maler.

Men mal stubbmerking er kun en liten del. Vi har vedlikeholdsmaler for alt mulig, og de legges inn, selv om det ikke synes å være noe underlag for å kunne påstå at de fungerer - altså får leserne til å registrere at artikkelen ikke er optimal, eller noen til å utbedre artikkelen som er merket. I beste fall kan en anta at ingen ser malen, i verste fall at den virker negativt på våre bidragsytere og/eller lesere. Vi vet jo at flere gode bidragsytere har sluttet å skrive her grunnet malklistring.

For min egen del bruker jeg vedlikeholdsmaler så godt som kun for eget bruk, som huskelapp ved utvikling av en artikkel (f.eks ved å sette {{tr}} et sted som jeg senere skal sjekke opp (typisk som i slaget om Frankrike).

Laquote.svgThe theory that I find most credible as an explanation of the decline of the community since 2007 is the end of the "SoFixIt" culture and its replacement by the templating culture which some consider newbie biting and which has lead to hundreds of thousands of articles disfigured by garish templates calling attention to problems that somebody hopes someone else will understand and fix.Raquote.svg

Konklusjonen er at maler ikke fungerer. Artikler utvides om noen er interessert i det, uavhengig av maler påklistret. Det beste vi kan oppnå ved stubbmaler spesielt, og maler generelt, er at de ikke sees. Mer sannsynlig er at de bidrar til det motsatte av hva de søker å oppnå, nemlig å redusere antall eksisterende og nye bidragsytere. Jeg mener derfor at vi bør slutte med å merke artikler med ulike former for vedlikeholdsmaler, med mindre vi har klare data som viser at leserne oppfatter at artiklene trenger vedlikehold og at slike maler over tid bidrar til at artiklene forbedres. Så hvis du finner noe som er dårlig, bidra til å løfte det, eller fjern det - men ikke legg inn en vedlikeholdsmal.

For ordens skyld anser jeg at vi når tiden er moden må ha en formell avstemning som et grunnlag for å stoppe bruken av vedlikeholdsmaler. Tiden er neppe inne for det ennå, men i påvente av det vil jeg uansett markere min holdning til saken. Ulflarsen (diskusjon) 30. des. 2021 kl. 19:15 (CET)[svar]

Thanks for quoting me. I don't completely hold to that view anymore, I now think that the shift to requiring that people cite their sources has also lost us a lot of edits; and at least on the English language Wikipedia, I'm conscious that since early 2015 we have been in a new era of stability. That said, it would be great to see a language version of Wikipdia test what happes if Maintenance templates are turned into maintenance categories. WereSpielChequers (diskusjon) 31. des. 2021 kl. 11:27 (CET)[svar]
To WereSpielChequers: I think that quote says quite a lot regarding templates, even if you somehow moved away from that position. But anyhow my main point is that we use them on a massive scale, without having any data whether they work as intended. It may be that we have lost many edits on the requirement to show sources, but with that I am very clearly against text that is not sourced. I do not think much will come out of this thread now, but I wanted to post it to show that there are those that oppose it. If there is a majority for removing such templates, I would hope that we could do it as some kind of A/B test, as I believe we are in need of hard data about what works, or not. Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2021 kl. 13:42 (CET)[svar]
I still think that templates and templating is a problem. But I no longer think of it as the only known cause of the decline in editing between 2007 and 2015. Requiring people to cite their sources is a good thing, but it loses us some editors, and may result in other editors doing fewer edits in the same amount of hours contributed to Wikipedia. Other things that happened in that era and cost us lots of edits were the edit filters - I don't know if you use them in this language version of Wikipedia, but in English we've had them for about a decade and they are great, but they lose us millions of edits a year. Both the vandalism they reject, but also the goodfaith edits that reverse that vandalism and warn the vandals. You will definitely have lost lots of edits from the move of links between articles covering the same topic in different language versions of Wikipedia to Wikidata. We used to have a many to many system which generated far more edits than the hub and spoke system. I don't want to go back to the old inefficient system where the creation of an article on Alexandria Ocasia Cortez on the Hindi Wikipedia would result in edits to all 69 other Wikipedias that already had an article on that topic, as opposed to one edit on WikiData. But I am now conscious that this was one of the changes that caused part of th editing decline between 2007 and 2015. I'm also conscious that it is difficult to edit Wikipedia on a smartphone, so difficult that our editing community is a much larger proportion of our PC based readership than it is of our mobile readership. When I blamed the editing decline on the rise of templating I didn't know that there were several other reasons for that decline, knowing about those other reasons means that I now think that excessive templating is only a partial cause of the decine in editing. But along with our editor unfriendly Mobile platform, it is one of the two reasons for the decline that I think should be fixed. WereSpielChequers (diskusjon) 1. jan. 2022 kl. 14:11 (CET)[svar]
We do have som editfilters, and surely they have had some effect on the numbers of edits. We however have another thing that gives us fewer edits here. We have a lot of information in the inboxes imported from Wikidata, probably a greater part of that than the English Wikipedia have. This gives us simultaneously fewer edits and more up to date information. (A big win IMO). It may possibly lead to some potential editors not getting caught by the bug, but it would surprise me if that was a big loss anyway. --Haros (diskusjon) 1. jan. 2022 kl. 16:38 (CET)[svar]

Bruke diskusjonssiden i stedet?[rediger kilde]

Jeg tror vi kunne hatt nytte av å legge en del merker på diskusjonssiden, og kategorisert der. Fx. kunne en mal blitt lagt (helst automatisk) på diskusjonssidene for alle nye artikler, la oss si etter et par timer, og da kunne det selvsagt også vært oppdelt i hvorvidt artikkelen fx. hadde kilder. Enkelte merker må jo ligge i artikkelen. {{tr}} er en slik. Hurtigsletting av vrøvl, sjikane osv. må uansett behandles som før. --Haros (diskusjon) 31. des. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
Jeg støtter tanken om å bruke {{tr}} i løpende tekst og bruke øvrige vedlikeholdsmerker som en hjelp til kategorisering på diskusjonssiden.– Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 31. des. 2021 kl. 18:05 (CET)[svar]
Vi trenger en del tagging for å kategorisere artikler mht oppfølging og vedlikehold, og noen av disse kan sikkert like godt legges på diskusjonssiden. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2022 kl. 16:41 (CET)[svar]

Jeg er med på mye av Ulflarsens argumentasjon, men bare delvis enig i konklusjonen. Noen maler er nyttig og viktige for leseren, og noen er bare til WP-administrativ bruk. Jeg tror lesere bør advares om artikler med problematisk innhold (POV) og tagg om feks manglende oppdatering kan også være informativt for leseren. Jeg vet ikke om leseren bryr seg om tagg for manglende kilder. Eksisterende tagg (på toppen av artikkelen) for manglende kilder synes jeg kan bli stående inntil det er fikset og/eller erstattet av tagg på spesifikke punkter i artikkelen - dette gjelder stort sett bare gamle artikler der etterslepet forhåpentlig blir fikset etterhvert. TR på spesifikke punkter i teksten synes jeg fortsatt vi skal bruke i det minste som huskelapp for bidragsytere (PS: jeg er, for å si det med Erna, ganske nazi når gjelder kilder og mener TR er en av de viktigste taggene vi har.) Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2022 kl. 16:49 (CET)[svar]

Malene advarer og opplyser lesere[rediger kilde]

Til Erik d.y.: I motsetning til Erna er jeg ikke ganske nazi (eller ganske for kilder), jeg er totalt for kilder. Ta artikkelen slaget om Frankrike. Da jeg begynte med den hadde den 6 referanser. Nå har den 516 referanser og 54 noter, og jeg regner med at jeg minst kommer til å legge inn enda hundre referanser før jeg er ferdig. De siste 7-8 årene har jeg stort sett ikke gjort annet her inne enn å legge til referanser i allerede eksisterende artikler. Jeg regner med at jeg i minst 4-5 år fremover kommer til å arbeide med å løfte artikler det stort sett kun er meg som har bidratt til, fordi deler av teksten mangler kilder.
Så referanser er viktig. TR og de andre malene som legges inn er blant de verste vi har, fordi tiden vedkommende bidragsyter bruker på å legge de inn burde vedkommende brukt å å finne den kilden. Jeg har ikke sett noe data som viser at slike maler hverken fører til at noen andre gjør arbeidet, eller at noen lesere ikke forstår noe de allerede har forstått.
Følgelig, alt som kan betviles må belegges med kilder (referanser), men tid tilgjengelig bør brukes på det. Min oppfatning er at maler som trenger referanser, trenger kilder osv. i beste fall er bortkastet innsats, og innebærer et syn på våre lesere som mindre begavet - de kan jo se at det ikke er noen kilde tilgjengelig. Mer sannsynlig er at slik malklistring bidrar til at gode bidragsytere, som nettopp kan fremskaffe nevnte kilder, ikke gidder mer og migrerer til andre og mer interessante nettsteder eller annen aktivitet i sin fritid. Ulflarsen (diskusjon) 1. jan. 2022 kl. 17:10 (CET)[svar]
Morn Ulflarsen, Haros og Erik d.y., jeg har ikke veldig sterke meinger, men jeg tror malen i toppen av artiklene kan gi leserne disse beskjdene:
  • Ikke stol på alt som står i denne artikkelen.
  • Vi som skriver på WP følger med på (alle) artiklene våre og har kvalitetskriterier for dem.
  • Har du lyst, kan du som leser forsøke å forbedre artikkelen.
Har inntrykk av at folk som er kritiske til WP, sier at «alle kan skrive på Wikipedia». Da er det underforstått i kritikken at det ikke er fagfolk som skriver, så da kan det jo ikke bli sikker innformasjon. Men vår kvalitetssikring er gitt av referansene, og det må leserne gjøres oppmerksom på, hele tiden og i alle sammenhenger. Jeg tror vi undervurderer hvor vanskelig det er for folk å forstå nettopp dette med referanser og idealet vårt om nøytralt ståsted. At bidragsytere har sluttet på grunn av demotivasjon med å få «stygge» maler på «sine» artikler, kan gjerne var riktig, men dog usikkert/anektotiskt fundert hvor stort omfanget er. Jeg tror imidlertid forholdet til leserne er vel så viktig.
Dessvere har vi ikke annet en «anektotisk forskning» å støtte oss på. Om jeg skal forsøke å forklare mine «anektotiske data», så kan jeg si at som leksehjelp i Røde Kors Oslo i mange år, har jeg et klart inntrykk av at elevene i Oslo-skolen er inprentet at de ikke skal bruke WP som kilde. Elevene får derimot høre at SNL er en relevant referanse for oppgavene sine. Elevne får også høre at de skal være skeptisk til informasjon fra WP. I årens løp er det mange jeg har fått hørt lignende fra. Derfor tror jeg det er oppdragende på sikt, at leserne får forståelsen av at en artikkel med få eller ingen referanser, er den typen artikkel leserne har grunn til å være skeptisk til. Derfor mener jeg at en advarsel i toppen av artikler vi ikke er helt fornøyde med, er fornuftig. Dog bør vi ikke sette på slike maler på artikler som er under utvikling. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 10:51 (CET)[svar]
@ Frankemann Jeg har et stort problem med at vi baserer oss på å merke noen få artikler og sier at du ikke skal stole på innholdet i disse. Det er at det kan tolkes den motsatte veien, at de over en halv milion artikler som ikke har denne advarselen, de kan det stoles på. En slik advarsel burde kanskje finnes på alle artiklene våre, aller mest de som er under utvikling. Selv på vitenskapelige artikler kunne man trenge en slik advarsel (en:Why Most Published Research Findings Are False). Så jeg har ikke tro på at et slikt merke på 7-8 % av våre artikler hjelper noe som helst. Kanskje en advarsel på alle artikler hadde? Jeg er riktignok ikke sikker på det heller. Vi har ellers et forbehold på alle våre sider. I det jeg publiserer dette innlegget ligger den noen få cm under det jeg skriver på en pc-skjerm.
Men det jeg ønsket meg over, var en mal som automatisk lå på diskusjonssidene til alle nye artikler etter en times tid eller så. Det kunne være en løsning på problemet at ivrige patruljerere kan komme til å skape redigeringskollisjoner med ferske brukere som ikke helt vet hva de skal gjøre med det. Jeg kunne tenke meg noe slikt som en første test på forbedringer av systemet med merking av artikler. Det kreves en liten innsats av noen med bot som kan kjøres døgnet rundt, men burde forøvrig være enkelt å ta i bruk. Jeg tror ikke det løser alle våre problemer med å skaffe nye skribenter, men kanskje vi skulle forsøke allikevel. --Haros (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 11:55 (CET)[svar]
Til Frankemann: Når det gjelder advarsel til elever om å ikke stole på Wikipedia, så er vel det til en viss grad nådd ut, som forskning til Marte Blikstad-Balas. Følgelig har vi fakta på det. Men hva de får ut av den skepsisen er en annen sak, samme Blikstad-Balas sier jo i et intervju at mange elever har en høy grad av tillit til Google, om det er på førstesiden på et søk, så er det bra, de forstår ikke at dette er maskingenerert.
Så generelt er elevene opplært til å være skeptisk til Wikipedia, og det er bra. Derfra og til å slutte at en tilfeldig advarsel i en artikkel betyr noe er en annen sak. Det kan være de ser den, men vi vet ikke. En annen, og kanskje viktigere sak, er at vi driver jo ikke noe systematisk arbeid med å kvalitetsvurdere artiklene. Så en artikkel som er ganske bra, kan bli tagget med trenger kilder, mens en som er betydelig dårligere, ikke har noen merking. I tillegg gjenstår det at slike maler blir stående, årevis etter behovet for de er vekk, som eksemplet som startet tråden viser.
Til Haros: Jeg har lenge ment at vi burde flytte lenken Wikipedia:Generelle forbehold til øverst på siden, men det har ikke vært stemning for det. Ellers er mitt generelle standpunkt at vi fjerner det av maler som vi ikke har data som kan vise at de fungerer etter hensikten.
Når det gjelder nye maler, som ditt forslag om botmerking på diskusjonssidene, så er jeg generelt åpen for å prøve nytt, med ett stort forbehold: Så langt som mulig bør det skje en A/B test. Hvis vi ikke gjør det, så flyr vi i blinde, vi må komme oss videre til et stadium hvor vi vet.
Hvorvidt det å betale for slike testprogrammer er mulig så er det klart at pengene finnes: finansiell årsrapport fra WMF! Men skal noe slikt skje, må det utføres av ansatte, altså gjennom vår støtteforening Wikimedia Norge. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 13:26 (CET)[svar]
Hei Haros og Ulflarsen. Ja, nei, ideelt burde vel alle artikler vært vurdert og klassifisert. Men jeg vil vel tenke at det er (helt) urealistisk at vi skal prioritere en slik systematisk gjennomgang for vår halve million artikler. Uansett virker det som om engelsk Wikipedia har greid å gi en vurdering av kvalitet og viktighet for «alle» sine artikler.
Haros' forslag til en mal som automatisk legges inn på diskusjonssidene kan nok være en god ide. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 15:47 (CET)[svar]

Er det behov for advarsler?[rediger kilde]

Leserne stoler på en tekst som er skrevet på et godt norsk og som har referanser. De stoler ikke på tekster som er uoversatte, uleksikalske, skrytete, utstyrt med POV og uten referanser, ikke når det gjelder Wikipedia. For så vidt er malene unyttige som advarsler. Leseren har mistet tilliten allerede. Jeg har ment at malene om {{kildeløs}} etc. kan skape en viss tillit hos leseren, idet de viser at noen bryr seg, men i lengden holder ikke det. Og ofte står malene for lenge. Det er som regel riktig det som står, også uten referanser! Men vi, som arbeider med dette, behøver et varsel om at noe må gjøres, og da er det mest et hensiktsmessighetsspørsmål hvor malene står. Som hovedregel kan det være på diskusjonssiden. Dersom et avsnitt er utdatert, må malen kanskje stå i hovedrommet, også av hensyn til leseren. I løpende tekst må vi bruke {{tr}}. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 14:59 (CET)[svar]
Jeg er absolutt motstander av å droppe disse toppmalene som påpeker referansemangler. Referanser er Wikipedias livsblod. og det er helt avgjørende at lesere blir gjort oppmerksom på at noen artikler ikke holder det nødvendige kvalitative målet. Det er beklageligvis fortsatt en utbredt misforståelse at Wikipedia er et faktabasert opplslagsverk. Det er det ikke; Wikipedia skal være en portal til kvalitetssikret kunnskap i kraft av sine referanser. Og når de mangler må siden rope høyt og tydelig om det, gjerne enda mer synlig enn hva som er tilfelle idag. Asav (diskusjon) 2. jan. 2022 kl. 21:53 (CET)[svar]
Til Asav: Jeg er helt enig i at kilder er nødvendig. Jeg er også helt enig i at leserne må informeres om manglende kvalitet. Men hva er koblingen med maler? Tror vi våre lesere ikke oppfatter at kilder mangler? Eller hva med den totale vilkårlighet i merking, se Sveriges historie og Finlands historie, begge har knapt noen kilder, men den ene er merket med mangler kilder - den andre ikke. Tilsvarende for operasjon Overlord og slaget ved Kursk.
Men la oss anta at leserne må ha slike meldinger øverst på hver artikkel, og at vi merker ved botkjøring alle som ikke har minst 20 referanser. Har vi noe data som tyder på at dette gir oss flere motiverte bidragsytere? Svaret på det siste vet vi, vi mister bidragsytere på det, og jeg har ikke hørt om noen som begynte pga. vedlikeholdsmaler. Svaret på det første, hvorvidt leserne trenger slike maler for å oppfatte at det kan være problemer med artikler har vi ikke data på, men jeg tviler på at det betyr noe til eller fra.
Men igjen, gitt at vi har botmerket alle artikler som ikke har minst 10 kilder (referanser), uansett sitter vi da igjen med titusenvis av artikler som Østfronten (andre verdenskrig). Hva kan være galt med den, som har nesten 100 referanser og er merket AA? Svaret er: Det meste. Jeg har brukt noe tid på den, og det blir nok godt ut på sommeren før den omtrentlig gir en viss oversikt over det som faktisk skjedde, underbygd av minst 500+ referanser. Dersom Wikipedia:Generelle forbehold blir sett bedre ved å flytte den opp i høyre hjørne på toppen, antar jeg (understreker antar) at det er det beste vi kan gjøre for å advare våre lesere. Det har jeg foreslått før, men forslaget ble avvist. Ulflarsen (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 01:13 (CET)[svar]
Tror vi våre lesere ikke oppfatter at kilder mangler? Ja. Wikipedia blir beklagevis fortsatt brukt som kilde i artikler og lignende.
Eller hva med den totale vilkårlighet i merking? At noe ikke er perfekt, er ikke ensbetydende med at det bør avskaffes. (Ellers måtte vi slette titusenvis av artikler.)
Har vi noe data som tyder på at dette gir oss flere motiverte bidragsytere? Wikipedia er til for leserne, ikke for skribentene. Har vi forresten noe data, ikke anekdotiske forekomster, som tyder på at dette gir oss betydelig færre motiverte bidragsytere?
Men jeg mener at selve kildeløs-malen kan formuleres bedre, nemlig ved å forklare hvorfor leseren ikke skal stole på teksten. Den kan gjerne begynne så brutalt som «Du bør ikke stole på innholdet i denne artikkelen» for så å klargjør at saken svikter sin oppgave som portal til etablert kunnskap. Asav (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 11:25 (CET)[svar]
Leseren kan ikke så lett oppdage skjulte mangler, som for eksempel at artikkelen trenger oppdatering. Det jeg savner er en begrunnelse for at Wikipedia, som det eneste leksikon i verden, skal advare leseren mot det som står der. Er det flere faktiske feil på Wikipedia enn andre leksika? Jeg tror ikke det. Er leserne av Wikipedia mindre kritiske enn leserne av SNL? Jeg tror heller ikke det. Men Wikipedia er bedre enn andre leksika når kildehenvisningene kommer opp, og derfor skal de være der. Wikipdia skal være et sted å begynne, og uten kilder blir man stående fast. Kildeløsmalen er derfor rettet til bidragsyterne, ikke publikum, som forlengst har oppdaget det samme. Det jeg vil tilføye er at dersom dette endres, må det også gjøres slik at bidragsyterne faktisk blir oppmerksom på de manglende kildene. Når jeg en og annen gang finner en artikkel uten kilder og som jeg forstår meg på, retter jeg opp i forholdet så godt jeg kan. Det er fordi jeg blir skamfull av å se det jeg ser. Vi må passe oss for effekten av fenomenet ute av øyet, ute av sinn. Men i prosessen med å fjerne en kildeløsmal, er det bare unntaksvis at jeg oppdager faktiske feil. Og jeg sjekker de kildene jeg fører opp. Jeg importerer ikke kilder fra enwp - ulest. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 12:02 (CET)[svar]
«Det jeg savner er en begrunnelse for at Wikipedia, som det eneste leksikon i verden, skal advare leseren mot det som står der.» Begrunnelsen er velkjent: Andre leksika blir skrevet av navngitte eksperter. Wikipedia er encyklopedien enhver kan redigere, til og med helt anonymt. Asav (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 12:17 (CET)[svar]
Det er i så fall en misforstått begrunnelse. At Wikipedia-artiklene skrives av anonyme, er en begrunnelse for å referanser, vi skal se hvem som har skrevet teksten, men ikke for advarsler. I så fall kunne vi strøket alle referanser på hele Wikipedia og ført opp bare en stor advarsel på hver artikkel, og det blir meningsløst. Noen mener at alt som ikke har referanser automatisk bør strykes. Det er for så vidt med grunnlag i det jeg nettopp har sagt, et logisk synspunkt, men jeg mener det innebærer en overdrivelse. Det meste av det som står uten referanser er korrekt. Malene som varsler om manglende kilder, må plasseres der de synes best for bidragsyterne, slik at mangelen kan bli rettet opp. Advarsler til leserne om at artikkelen mangler referanser, gir dessuten underforstått en falsk trygghetsgaranti for de artikler som har referanser. Man kan ikke stole noe mer på dem, men man kan gå videre til kildene for å se hva de inneholder. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 14:48 (CET)[svar]
«Det er i så fall en misforstått begrunnelse. At Wikipedia-artiklene skrives av anonyme, er en begrunnelse for å referanser, vi skal se hvem som har skrevet teksten, men ikke for advarsler.» Det skjønte jeg ikke noe av.
«I så fall kunne vi strøket alle referanser på hele Wikipedia og ført opp bare en stor advarsel på hver artikkel, og det blir meningsløst.» Det er nettopp det stikk motsatte som er tilfelle; velrefererte artikler viser leseren videre til pålitelige kilder. Artikler utgen referanser forblir udokumenterte påstander. Asav (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 17:21 (CET)[svar]
Til det første: Wikipedia skrives av anonyme. Hva gjør vi med det? Jo, vi legger referanser inn, slik at leseren vet hvor hun eller han skal gå videre for å se om dette er "sant". Dersom vi legger inn en advarsel, sier vi: du, din dumme leser, du ser ikke at denne artikkelen ikke har referanser, gjør du vel, så den må vi advare mot! Leseren er ikke dum. Han ser at det ikke finnes en eneste referanse i artikkelen, så han ser bort fra den! Dersom vi skal forbedre Wikipedia på dette punkt, må vi rette pekefingeren mot bidragsyteren.
Til det andre: Jeg prøver å illustrere verdien av en advarsel. Dersom advarsler var nok, kunne vi satt opp en generell advarsel for alle artikler. Men det går ikke. Advarsler er nemlig uten verdi. De har omtrent samme verdi som advarselen om ikke å tørke puddelen i mikrobølgeovnen. De er bare ansvarsfraskrivende. Bortsett fra når det gjelder å markere at stoffet er utgått på dato. Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 18:26 (CET)[svar]

Det har aldri vært noen grunn til å stole fullt og heilt på leksika eller annen litteratur. De gir i beste fall et øyeblikksbilde. Kunnskapen i papirmediene er datert og derfor i større eller mindre grad feil. Det er å håpe at lesere flest tar dette i betraktning, men det er mulig at dagens mediesituasjon – der «allverdens kunnskap», både sann og usann, er tilgjengelig i bukselomma – har gjort folk mindre kritiske. Eller mer. Det kan vel variere. Det digitale SNL er blitt mye bedre de seinere åra med hyppigere oppdateringer, men det er likevel lett å finne feil der, for den som måtte ønske det. De har for eksempel ikke fått med seg at Universitetet i Tromsø (med det nå underlige navnet UiT Norges arktiske universitet) fikk ny rektor for snart et halvt år sia. Jeg skulle ønske Wikipedia hadde en bedre måte å datere informasjon på. Datoen nederst i artiklene viser jo ikke reell oppdateringsdato, men kan like gjerne gjelde retting av en kommafeil. Jeg har ingen gode ideer til hvordan dette kan gjøres. Punktlista i artikkelen om Partiregisteret oppdaterer jeg mot sjølve registeret med ujamne mellomrom, og da korrigerer jeg datoen. Men dette lar seg neppe gjøre på all flyktig informasjon.

Jeg reagerer litt på dette utsagnet fra Asav: «Wikipedia skal være en portal til kvalitetssikret kunnskap i kraft av sine referanser.» Jeg trur dette er en drøm. Jeg vil heller si at WP skal være en tillitsbasert hobby. Vi må rett og slett stole på at de som skriver her i stor grad gjør sitt beste. Vi har liten peiling på hverandres arbeidsmetoder, fordommer, kunnskaper og tilgang til kilder. At ei opplysning har en referanse, betyr ikke at opplysninga er korrekt. Det betyr ikke en gang at påstanden finnes i referansen. Det betyr faktisk ikke en gang at den omtalte kilden finnes. Så hvordan sikrer vi at kunnskapen vi er portal til, er «kvalitetssikret». Ikke veit jeg. Om dette høres veldig negativt ut, så vil jeg bare si: Erfaringene tyder så langt på at dette går nokså bra. Folk gjør sitt beste. (Og for å komme til poenget: Malene har jeg nokså lita tru på.) Hilsen GAD (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 14:39 (CET)[svar]

«Jeg trur dette er en drøm. Jeg vil heller si at WP skal være en tillitsbasert hobby. Vi må rett og slett stole på at de som skriver her i stor grad gjør sitt beste.» Her er skillet tydelig. Jeg er nemlig først og fremst opptatt av brukerne; skribentenes ve og vel kommer i annen rekke. Wikipedia er til for dem som leser den, ikke for dem som skriver. Om det fører til at noen skribenter blir borte fordi de ikke vil eller kan underkaste seg kvalitetskravene, er det til brukernes beste i det lange løp. Asav (diskusjon) 3. jan. 2022 kl. 17:21 (CET)[svar]

Malene sikter mot bidragsyterne[rediger kilde]

Jeg tror begrepet "Vedlikeholdsmal" indikerer at malenes budskap er myntet på skribentene og ikke på leserne. Slik jeg ser det, hadde det vært like nyttig å hatt en skjult kategori - med eventuelt en synlig mal på diskusjonssiden. ((tr))-malen er mye mer treffsikker når det gjelder å vise "vedlikeholdsavdelingen" (skribentene) hva som må forbedres. Leserne får også informasjon at "denne spesifikke påstanden kan være usann/omstridt". Ellers er jeg hjertens enig med Asav om at kilder og referanser er selve ryggraden i Wikipedia. Jeg tror imidlertid ikke at den vanlige leser bryr seg om - eller forstår - hva alle disse malene prøver å formidle. De ser kanskje malene først og fremst som visuell støy, heller enn informative "advarsler" om problemer med artiklene. Store Norske bruker én enkelt fagansvarlig/artikkelansvarlig som garantist for at innholdet er balansert og korrekt. Vi baserer oss på troverdige kilder, noe som etter mitt syn MYE bedre. Så et rungende JA til kilder og referanser, men la disse visuelt støyende malene bare vises for de som vil/kan gjøre noe med problematiske aspekter ved en artikkel - nemlig skribentene (unntaket er ((tr))-malen).
Noen ganger sitter jeg igjen med inntrykk av at mange av disse malene mest av alt er til for at malklistrerne skal få følelsen av å ha utrettet noe. Når malen fortsatt er der årevis senere, er det betimelig å spørre om det hadde vært bedre om den som la inn malen istedet hadde gjort et forbedringsforsøk eller beskrevet mangelen på diskusjonssiden, istedet for bare å klistre opp en mal og "løpt" videre? Jeg oppfatter (stort sett) disse vedlikeholdsmalene som en slags ovenfra-og-ned-ordre fra malklistreren: "Dette må fikses!". Ryggmargsrefleksen min til denslags "beordring" er ihvertfall: "Gjør det sjæl!". Og så finner jeg noe HELT annet å gjøre - f.eks, Ikkepedia... --- Aldebaran (diskusjon) 4. jan. 2022 kl. 22:27 (CET)[svar]
Noen maler er myntet på bidragsyteren som en huskelapp. Jeg er enig i at det kan virke sløvt å sette inn TR, hvorfor ikke ganske enkelt finne en kilde? Prinsipielt ja, men ofte praktisk vanskelig fordi det kan være en type kilde man ikke har tilgang til eller et fagområde man ikke skjønner noe av...eller fordi man ikke har tid der og da. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2022 kl. 20:47 (CET)[svar]

Forslag til maltekst om forbehold[rediger kilde]

Det er mulig man bør erstatte dagens kildeløs med en melding som er rettet direkte mot leseren og forklarer problemet med manglende referanser:
Innholdet i denne artikkelen er ikke pålitelig.
Denne artikkelen inneholder ingen nøyaktige kildeangivelser, såkalte referanser, for enkelte eller mer generelle påstander.
Derfor kan du som bruker ikke verfisere hvorvidt innholdet i denne saken samsvarer med faktiske forhold.
Wikipedia skal være en portal til etablert kunnskap som er gjennomgått av pålitelige og kvalifiserte eksterne redaksjoner i for eksempel fagpressen.
Wikipedias oppgave er å formidle slik ekstern kunnskap, og vi beklager at nærværende sak ikke oppfyller dette kravet.
Les mer om Wikipedia:bruk av kilder og hvorfor man må kunne verifisere innholdet i våre artikler. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Boksen må selvsagt formateres bedre. Asav (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 20:29 (CET)[svar]
Jeg er prinsipielt enig med Asav i kravet til referanser og behovet for å advare leseren (både om mangel på kilder og om mulig POV). Vi har imidlertid et stor andel av artikler (ca 10 %) skrevet før kravet til referanser ble "håndhevet" som nå. Før vi får ryddet opp i mer av dette ettersleppet er jeg i tvil om vi bør sette inn den strenge advarselen foreslått, selv om jeg altså er helt enig i intensjonen. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2022 kl. 20:44 (CET)[svar]
For min del kan jeg akseptere malen over om den legges inn i alle våre artikler. Da har vi i det minste et konsekvent underlag for det vi gjør. Merking på andre grunnlag blir som nå - tenk på et tall, kast en pil i blinde osv. Hvem skal vurdere om kildeangivelsene i en artikkel er nøyaktige? Så selv om vi bruker de neste ti årene på å vurdere om artikler skal ha en slik mal, så blir det ikke godt nok, fordi vi ikke har nok professorer til å gjøre arbeidet.
Ergo gjenstår å merke absolutt alle våre artikler med denne malen, og la den stå evig. Dersom noen synes noe bør gjøres, men at en slik merking av alle artikler er i overkant, gjenstår å flytte Wikipedia:Generelle forbehold fra bunnen av siden og opp i høyre hjørne, eller venstre, for den saks skyld. Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 21:06 (CET)[svar]
Nei, for det er nemlig en avgjørende, tangibel forskjell på gode artikler som oppfyller sin oppgave som portaler til etablert, redaksjonsvurdert kunnskap, og dem som ikke gjør det. Det er denne forskjellen, ikke det generelle forbeholdet, som bør markeres mer tydelig, slik at leserne ikke kan unngå å få det med seg. Asav (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 12:08 (CET)[svar]
Til Asav: I malteksten du har foreslått står blant annet følgende: «Denne artikkelen inneholder ingen nøyaktige kildeangivelser, såkalte referanser, for enkelte eller mer generelle påstander.»
Om jeg forstår teksten rett, så skal den altså inn i blant annet Tysklands historie. Men artikkelen om Finlands historie har kun noen få lenker og referanser, skal den inn der også? Og hva med Sveits’ historie, ikke spesielt mange lenker eller referanser der heller. Men det blir bedre, for hva er «nøyaktige kildeangivelser», og hvem skal avgjøre det?
I artikkelen slaget om Frankrike er det nå over 50 noter og over 500 referanser med totalt 25 bøker vist til, men er de «nøyaktige kildeangivelser»? Det må vel en ekspert avgjøre, har vi noen slik tilgjengelig? Ikke som jeg vet, av bidragsyterne her inne (og innbyggere i Norge) antar jeg at per dags dato er jeg blant dem som vet mest om den hendelsen. Og jeg er ikke ekspert, ei heller historiker, men sjømann. Og for ordens skyld, der ekspertene finnes, hos Store norske leksikon (SNL), er det ingen slik artikkel.
Spissformulert er jeg enig med deg i tilstandsvurderingen av mange artikler her, men for meg synes den logiske konklusjon av den posisjon du og Erik d.y. har, å legge ned Wikipedia på bokmål, til fordel for Wikipedia på engelsk og SNL.
For ordens skyld, så tror jeg lite vil komme ut av dette. Ulike vedlikeholdsmaler vil fortsatt legges inn, for min del er det hverken noe problem eller noe jeg bryr meg særlig om, de er der som reklameskilt langs bygater og med like stor effekt. I beste fall blir ikke malen sett, i verste fall fører den enten til at flere gode bidragsytere gir seg, eller at noen tror at slaget om Frankrike er en artikkel utviklet av en historiker, fordi den ikke har en advarsel. Hva som er verst er uvisst, men jeg holder en knapp på det siste... Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 12:59 (CET)[svar]

Oppsummering av mitt perspektiv: Jeg tror som sagt vi trenger spesifikke advarsler til leseren/brukeren. Fordi: WP brukes flittig (mer enn SNL) og har (tror jeg) relativt høye status. De fleste leser raskt og overfladisk slik at advarsel bør være tydelig, tror dessverre ikke vi kan stole på kildekritikk hos den gjennomsnitnlige leser. Det er to typer problemer leseren bør advares om:

  • Alvorlig/gjennomgående mangel på kilder
  • Objektivitet

Men før vi skjerper advarselen om kildeløs bør vi få gjort unna etterslepet: Vi har en del titusen gode artikler som dessverre er helt kildeløse. Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2022-01 er en anledning til å ta et jafs av etterslepet.

Så har vi en del tagging som er mindre alvorlig og primært til internt bruk (rettet mot bidragsyter), feks fletting, TR, stubb og oppdatering. Fletting og oppdatering trenger ikke ha en så prominent plass i artikkelen fordi det ikke er et alvorlig kvalitetsproblem. Flettetag kan feks legges på diskusjonssiden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jan. 2022 kl. 15:24 (CET)[svar]

Til Erik d.y.: Greit nok, men hva med eksemplene jeg nevnte? Hva med en advarsel øverst i artikkelen slaget om Frankrike? Og for ordens skyld, dette er ingen spøk eller et forsøk på flisespikking. Jeg har brukt svært mye tid og en god del penger på den artikkelen, og jeg håper at resultatet er relevant for noen. Men er det godt nok? Hvem kan vurdere det?
Jeg oppfatter at du og andre som er for slike vedlikeholdsmaler å ha de beste hensikter, og en gang var jeg vel også for de. Nå synes det for meg at de skaper en rekke utfordringer som gjør at kost/nytte er negativ. For min del er resultatet at de eneste slike maler jeg legger inn er {{tr}} som jeg har tenkt å fjerne selv (og det ganske raskt), knyttet til redigeringskommentar om samme (denne teksten: «Mal trenger referanser lagt inn (huskelapp for Ulf Larsen»). Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 15:54 (CET)[svar]
Slaget om Frankrike er en meget godt belagt artikkel og meget grundig (jfr https://snl.no/Frankrike_under_andre_verdenskrig). Sveits’ historie er mer i gråsonen fordi det er en solid artikkel, men dessverre med få inline referanser - jeg ville ikke satt en generell tydelig advarsel på denne (blant annet fordi det ikke er et utpreget kontroversielt /komplisert tema og fordi det er lenket til anerkjente oppslagsverk), men den burde klart vært satt på vedlikeholdslisten. Det samme kan trolig sies om Finlands historie, selv om den har større behov for utbygging av innhold og kilder. Dette er ikke dårlige artikler, men de oppfyller ikke helt gjeldende standard - lange artikler bør ha inline referanser og ikke bare en generell litteraturliste og lenksameling. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jan. 2022 kl. 16:11 (CET)[svar]
TR mener jeg er en annen sak: Det er først og fremst en påminnelse til bidragsytere inkludert selv om å sjekke opplysning mot kilde. TR er viktig del av det møysommelig arbeidet med kvalitetsheving. Opplysninger som ikke lar seg kildebelegge kan etterhvert fjernes. TR er ikke en særlig skjemmende tag. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jan. 2022 kl. 16:14 (CET)[svar]

Malenes virkning på leserne[rediger kilde]

Hva gjelder maler er det vanskelig å vite hva andre mener, men det man vet er hvordan man selv oppfatter de ulike malene. Altså så snakker jeg for meg selv når jeg først begynte bruke wiki. Hva jeg kan se er jeg stort sett enig med Ulflarsen. Når jeg ser en stor mal øverst på en side, typ referansemal, så tenker jeg, å ….er ikke dette nettstedet å stole på. Da ser jeg heller en annen plass. Det gir inntrykk av at på nowiki er "vi" slurvete med referanser og "vi" er ikke til å stole på. Jeg er ganske sikker på at det er også sånn folk reagerer generelt.
Hva gjelder tr maler er de enda verre enn de store malene, mener jeg. En side kan bli fullstendig ødelagt med tr maler. De bryter opp teksten og er bare utrolig skjemmende på hele den aktuelle artikkelen. Hvis man mener en opplysning trenger referanse så prøver man selvsagt å finne referansen selv. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 20:06 (CET)[svar]
Problemet med kildeløs-malen eller "trenger flere referanser"-malen (og flere andre lignende maler) er at de egentlig sier til både lesere og bidragsytere at "Én eller flere ting et eller annet sted i denne artikkelen kan være tvilsomt eller omstridt". Dette er altfor vagt og diffust til å kunne være nyttig, hverken for lesere eller bidragsytere. ((tr))-malen, derimot, peker helt spesifikt på den aktuelle påstand som betviles. Da vet lesere at denne påstanden bør tas med en klype salt, mens bidragsytere (helst bidragsyteren som fremsatte påstanden) vet nøyaktig hva som anses som problematisk med artikkelen. Å legge inn ((tr)) betyr egentlig: "Dette høres drøyt ut. Kan det virkelig stemme?". Hvis påstanden ikke får referanse etter å ha vært merket lenge, kan den slettes.
Og til Colosseums påstand om at "Hvis man mener en opplysning trenger referanse så prøver man selvsagt å finne referansen selv": All erfaring viser at de færreste lesere/bidragsytere gidder å bry seg med å faktasjekke ulike påstander i artiklene, så det er overhodet ikke "selvsagt" at man leter fram en referanse og legger den inn når en påstand virker usannsynlig. Jeg tror ikke at digre, glorete maler motiverer brukerne (leserne) til å gjennomføre faktasjekking av vilkårlige påstander og etterpå belegge artiklene med referanser. Det er altfor mye arbeid for noen som bare kom innom for å finne noe kjapp og lettfattelig info om et emne.
At mange ((tr))-maler i artikkelen roter til det visuelle inntrykket er jeg ikke uenig i - kanskje noen kunne lage en komprimeringsfunksjon slik at f.eks. et utropstegn vises i løpeteksten, og teksten først dukker opp som tooltip når musepekeren ligger over (OnMouseOver)? --- Aldebaran (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 01:02 (CET)[svar]
-Og for ordens skyld: Stubb-malene er overflødige, siden de jo påpeker noe som er helt åpenbart. Jeg mener - hvis man ser en artikkel på noen få linjer, behøves ikke en fargerik mal for at leseren skal forstå at artikkelen er kort. La heller stubbmerkingen være en skjult kategori. --- Aldebaran (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 01:15 (CET)[svar]

I Asavs foreslåtte ramme lenkes det til Wikipedia:Verifiserbarhet. Dette er ikke et vedtatt regelverk, men et utkast. Her henvises det til «Wikipedias tre primære retningslinjer» og den engelske en:Verifiability. Merk at både det norske og det engelske uttrykket representerer egenskaper ved innholdet – at det kan verifiseres, ikke at det er verifisert. I den engelske artikkelen står det: «All quotations, and any material whose verifiability has been challenged or is likely to be challenged, must include an inline citation to a reliable source that directly supports the material.» Kravet til referanser gjelder altså alle sitater, og ellers opplysninger som det er stilt spørsmålstegn ved, eller som det er sannsynlig at vil bli stilt spørsmålstegn ved. Jeg er ikke kjent med at bokmåls-WP har vedtatt strengere regler enn dette.

Jeg er en glad tilhenger av referanser og bruker en del tid på å rette mangler i mine eldre artikler. Jeg kan godt være med på en diskusjon om strengere regler. Jeg forsøkte det i 2016. Det gav mye debatt, men lite ull. Jeg trur det kokte mest vekk i en kål av synspunkter på hva overskriftene skulle være (kilder, noter, referanser, litteratur ...).

Uansett er jeg veldig skeptisk til at det etableres krav som ikke er basert på et vedtatt regelverk, herunder generell merking av artikler for at de ikke følger en ikke-eksisterende standard. HilsenGAD (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 20:42 (CET)[svar]

@Ulflarsen: Artiklene du bruker som eksempler er egentlig svært lite representative, siden alle tre er samlesaker hvor de enkelte seksjonene bare sammenfatter hovedartiklene de lenker til.
Men kort sagt: Arikler som idag er merket som referanseløse altså med {{kildeløs}} bør efter min oppfatning heller merkes med en tekst omtrent som den jeg foreslår. Mer komplisert er det ikke. Det gjelder ikke artikler som inneholder referanser, såfremt det ikke er et grotesk misforhold mellom saken omfang og faktiske referanser.
@GAD: Ja, langt mer av det som idag er utkast bør vedtas som retningslinjer. Det gjelder ikke bare Verifiserbarhet og Kildebruk. Asav (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 20:52 (CET)[svar]

Redusere det visuelle inntrykket[rediger kilde]

Lorem ipsum dolor sit amet,[En eller flere bidragsytere har etterspurt en pålitelig kilde til foregående påstand. Klikk for dele ditt synspunkt på diskusjonssiden.] consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.! Ut enim ad minim veniam,[!] quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.[?] Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.[kilde?] Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.[ref?]
Jeg synes Aldebaran har flere interessante innspill i sitt siste innlegg. Er det for eksempel mulig å lage en mindre versjon av malen trenger referanse? Hva tror Bruker:Abuluntu om det? Hvis det er mulig, er det noe andre deltakere i diskusjonen kan støtte?
Og hva med stubbmalen? Kan vi enes om at vi endrer den til en skjult kategori? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 09:01 (CET)[svar]
Jeg gir min fulle støtte til å endre stubbmalen til en usynlig kategoriseringsmal. Det kan sannsynligvis gjøres i selve malen, slik at den kan bli liggende der den er plassert uten å være skjemmende. Det vil kreve at vi er litt våkne for å fjerne den når en artikkel er av en viss lengde, slik at kategorien faktisk viser til stubbartikler.
Og jeg kan gjerne være med på å justere [ trenger referanse ] til ! eller lignende i løpende tekst. Grunnen til at jeg foreslår rødt er et håp om at det trigger et ønske om å klikke på den eller at den i hvert fall påkaller oppmerksomhet.
Slik det er foreslått, er det mulig å legge inn en lenketekst når man holder musepekeren over som oppmuntrer til å diskutere påstanden på diskusjonssiden, og utropstegnet kan lenke til diskusjonssiden. (Prøv gjerne å hvile musepekeren over utropstegnet i dette innlegget for å se et forslag.) – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 12. jan. 2022 kl. 12:21 (CET)[svar]

Hvis vi absolutt må ha tr-mal bør den være minst mulig, så hvis man kan få til det ville det vart bra. Men jeg synes ikke de trenges. Leseren ser selvsagt at det mangler diverse referanser. Hva gjelder stubb så er vel de fleste enig i at de trenger man ikke. Alle ser at det er en stubb, også leseren ser dette. Mvh Colosseum (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 11:20 (CET)[svar]

Bra Abuluntu men ikke rødt. Ellers er vi jo like langt. Alt for forstyrrende for leseren. Bruk samme fargen vi har i den løpende teksten. Mvh Colosseum (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 12:27 (CET)[svar]
Jeg er enig i at det ikke er pent, og kan gjerne være med på en videre diskusjon om farge og utseende for øvrig, men jeg synes det er bra at en leser blir forstyrret over kontroversielle opplysninger, siden de ikke bør aksepteres uten videre. Rødt er skjemmende, og påkaller derfor oppmerksomhet, noe som sikkert også er grunnen til at lenker til manglende artikler er røde. Et alternativ er å la fargen styres av om diskusjonssiden finnes eller ikke. Da fungerer den som en alminnelig lenke. (I så fall er jeg bekymret for at den forsvinner litt). !  – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 12. jan. 2022 kl. 12:35 (CET)[svar]
Jeg støtter at stubbboksene fjernes og at stubbene kun ligger i skjulte kategorier, selv om det i enda større grad en nå kan medføre at stubbmerkingen ikke fjernes når den ikke lenger er relevant. Ellers liker jeg det røde utropstegnet. - 4ing (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 12:44 (CET)[svar]
Til Abuluntu: Jeg tror også utropstegnet bør være rødt (for manglende kilde), om det skal sees. Vedrørende skjulte kategorier for stubber: er det ikke mulig å ha en helt automagisk prosess - f.eks merking og fjerning ved botkjøring? Min erfaring er at stubbmerking ikke fjernes (de står i tiår...) og det synes heller ikke å være noen organisert aktivitet for å redusere de.
Så min posisjon er rødt utropstegn for malen trenger referanse, primært slutte med stubbmerking, sekundært ha de som skjulte kategorier og botjobb. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 12:50 (CET)[svar]
En slik mal skal ikke være forstyrrende uten mest mulig anonym i den løpende teksten. Leseren ser selvsagt at det mangler en referanse og trenger ikke få det i farger. Bruk vanlig tekstfarge. Mvh Colosseum (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 12:47 (CET)[svar]
Jeg ønsker å understreke at jeg ikke mener at malen behøver å brukes etter ethvert utsagn som ikke er kildebelagt, men etter et utsagn som er, eller sannsynligvis vil oppfattes kontroversielt. Kontroversielle opplysninger bør ikke stå uimotsagt. Skulle de likevel gjøre det, er det på sin plass med en skjemmende advarsel. Det bør påkalle nok oppmerksomhet til at bidragsytere med interesse for emnet får lyst til å uttrykke sitt syn på diskusjonssiden. Siden et utropstegn ikke vil være selvforklarende bør det i hvert fall påkalle oppmerksomhet hos dem som ikke vet hva det betyr. De fleste lesere ser at det mangler en referanse, men noen som leser seg opp på et emne vet ikke nødvendigvis hvilke opplysninger som er kontroversielle og burde vært referansebelagt. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 12. jan. 2022 kl. 14:49 (CET)[svar]
Jeg oppfatter det som at temaet er formen på malen i løpende tekst. Finnes det et internasjonalt tegn for referanser? På VE er knappen «Angi kilder» prydet med et et symbol, det ser ut som to apostrofer opp-ned. Det er kanskje egentlig sitattegn? Kunne man brukt dem i klammer, omtrent slik [»]. Da er den vel ikke for prangende. Dersom en slik mal også utløste en forklaring nederst i artikkelen under referanser: «Opplysningen mangler referanse til kilder», ville bidragsytere og lesere bli minnet om at påstanden i teksten foreløpig er uten kildehenvisning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 15:26 (CET)[svar]
Enig, jeg kjøper den – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 12. jan. 2022 kl. 15:36 (CET)[svar]
Synes Abuluntus forslag er veldig godt. Fargevalget ser også fornuftig ut i mine øyne. Jeg synes dette er noe vi bør vurdere å innføre - i en eller annen form. Er også enig i at bruken av ((tr)) ikke må overdrives - de fleste påstander står godt uten referanse. Mener å huske at det en gang i tiden var enighet om at ((tr))-maler burde unngås i ingressen. Husker jeg rett? --- Aldebaran (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 15:53 (CET)[svar]

Jeg liker ikke utropstegnet. Betydninga er svært lite intuitiv. Da ville nesten et spørretegn være bedre. Om det er slik at «trenger referanse» er for prangende, kunne kanskje «ref?» (opphøyd) være et alternativ. Og som sagt over, det egentlige kravet er at det skal være referanser for påstander som er «challenged or likely to be challenged». Ei tr-merking vil da være å regne som en «challenge» – hvor har du det fra? Så oppfordres naturligvis alle og enhver til å være i forkant og sette referanser på før utfordringa kommer. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 21:35 (CET)[svar]

Foreslår at vi tester ut de ulike versjonene for ((tr)) - et par dager på hver - så ser vi det i praksis. Om ingen eksplisitt er mot det innen helgen er over, så kan Abuluntu kjøre spørretegn mandag/tirsdag, [»] onsdag/torsdag osv. - også avgjør vi i etterkant. Ulflarsen (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 22:06 (CET)[svar]

Støttes. --- Aldebaran (diskusjon) 12. jan. 2022 kl. 23:09 (CET)[svar]
Som dere kan se øverst i denne delen av tråden finnes et «utstillingsvindu» med de forskjellige variantene fra malens sandkasse. Jeg er ikke helt bekvem med å gjøre gjentatte endringer i den faktiske malen før vi er enige. Den brukes på ganske mange 19 909 sider, så jeg forestiller meg at hyppige endringer i selve malen belaster serveren unødvendig. (Andre er sikkert bedre kvalifisert enn meg til å vurdere om det er et reelt problem) – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 13. jan. 2022 kl. 02:09 (CET)[svar]
Jeg er meget komfortabel med forslaget til GAD. Det er tross alt språk, mens mitt bare er et ikke helt intuitivt symbol. Jeg kan derfor "trekke" mitt forslag og tiltre GADs. Det hadde vært fint om ref? kunne vist full tekst - trenger referanse - når man la pekeren på det. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 10:35 (CET)[svar]
Min personlige favoritt av disse er "Kilde?". Formen "ref?" er kortere og fungerer godt for oss wikipedianere som snakker "stammespråket", men kan kanskje virke litt kryptisk for tilfeldige lesere? Jeg har sett at andre nettsteder bruker et ensomt spørsmålstegn (slik eksempelet viser) for å indikere at tilleggsinformasjon er tilgjengelig, så selv om det visuelt fungerer, kan det kanskje skape forvirring blant lesere. ToolTip-teksten i eksemplene ser bra ut. --- Aldebaran (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 11:18 (CET)[svar]

Jeg har ikke sterk mening om disse konkrete punktene. Generelt bør enhver opplysning være spesifikt kildebelagt og vanlig TR bør kunne brukes dersom det er uklart hvor opplysninger skriver seg fra. Oppsiktsvekkende og kontroversielle opplysninger som mangler spesifikk kildehenvisning bør ha tydelig advarsel både til leser og bidragsyter, gjerne skarpere og mer informativt enn det vi har nå. For BLP bør omtrent det samme gjelde for «nærgående» opplysninger feks om familie og helse, der bør det fremgå at slike opplysninger kan fjernes uten videre dersom det ikke tilføyes referanse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 10:51 (CET)[svar]

Jeg tror det reelt sett vil være uenighet om hvorvidt enhver opplysning eller en opplysning som er challenged or likely to be challenged skal være kildebelagt. Det kan være en skinnuenighet, dessuten. Nå er vi fremme ved seks alternativer. For hver gang noen velger ett av dem, selv om de liker flere, tar vi et sjumilssteg nærmere en endring. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 11:17 (CET)[svar]
Jeg er med på alle god initiativ til endringer så lenge det ikke medfører en glidning mot mindre tydelig krav til kilde. Tror det viktigste er at taggen er informativ, helst unngå at man må klikke på en lenke og lese en instruksjon for å forstå. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 11:22 (CET)[svar]
For meg er alle alternativene vist over bedre enn hva vi har nå, så jeg støtter det som får flest stemmer. Ser ellers poenget med at vi bør unngå å stresse serverne for mye, så vi får bestemme oss her, så innpasse det. Ulflarsen (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 15:14 (CET)[svar]
Har noen foreslått bare "referanse?" (uten trenger foran men med et spørsmålstegn etter)? Orf3us (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 09:20 (CET)[svar]

Avstemming[rediger kilde]

Hvis jeg oppfatter stemningen riktig kan vi gjennomføre en avstemming, i så fall er det bare å stemme for og mot som dere ønsker – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 13. jan. 2022 kl. 16:22 (CET)[svar]

Har lagt inn å beholde dagens variant som alternativ (se kommentarer under) og forslag om at dette ansees som prøveavstemning, som går over i reell avstemning natt til mandag 17. januar (se kommentar under), om ingen protesterer. De som da har stemt nå, trenger ikke stemme igjen (nok en gang, om ingen protesterer). Ulflarsen (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:09 (CET)[svar]

Beholde dagens tekst - [trenger referanse][rediger kilde]

For
  1. For For – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:40 (CET)[svar]
  2. For For – Godt innarbeidet, sier nøyaktig hva som mangler, nemlig en referanse. Asav (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 15:08 (CET)[svar]
  3. For ForAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 15:21 (CET)[svar]
  4. For For – Jeg kan leve godt med denne også – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 17. jan. 2022 kl. 08:35 (CET)[svar]
  5. For ForZnuddel (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 08:52 (CET)[svar]
  6. For ForTholme (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 16:32 (CET)[svar]
Mot
  1. Imot Imot Ulflarsen (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:07 (CET)[svar]
  2. Imot Imot Unødvendig lang stammespråk-tekst --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 22:34 (CET)[svar]
  3. Imot ImotGeanixx (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 15:55 (CET)[svar]
  4. Imot Imot Sterkt imot. Alt for svær og ødeleggende i teksten. Mvh Colosseum (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 09:23 (CET)[svar]
  5. Imot Imot Ikke pent, litt stammespråk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2022 kl. 16:36 (CET)[svar]

citepong [En eller flere bidragsytere har etterspurt en pålitelig kilde til foregående påstand. Klikk for dele ditt synspunkt på diskusjonssiden.][rediger kilde]

For
Mot
  1. Imot Imot ikke informativ --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 18:12 (CET)[svar]
  2. Imot Imot – Uforståelig for de fleste. Geanixx (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 17:38 (CET)[svar]
  3. Imot Imot – Uforståelig. Asav (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
  4. Imot ImotAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
  5. Imot Imot – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]

rødt utropstegn![rediger kilde]

For
Mot
  1. Imot Imot men kan i modifisert form muligens brukes for å merke omstridte opplysninger (feks POV i enkeltsetninger). --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 16:44 (CET)[svar]
  2. Imot Imot Mvh Colosseum (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 18:10 (CET)[svar]
  3. Imot Imot – Kan bety så meget. Asav (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
  4. Imot ImotAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
  5. Imot Imot – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]

utropstegn[!][rediger kilde]

For
Mot
  1. Imot ImotAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
  2. Imot Imot – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]

spørsmålstegn[?][rediger kilde]

For
Mot
  1. Imot Imot Redd forveksling med spørsmålstegnets funksjon på enkelte andre nettsteder kan skape noe forvirring. --- Aldebaran (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:43 (CET)[svar]
  2. Imot Imot Enig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 19:48 (CET)[svar]
  3. Imot Imot – Kan bety så meget. Asav (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
  4. Imot ImotAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
  5. Imot Imot – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]

kilde[kilde?][rediger kilde]

For
  1. For For bør lenkes til Hjelp:Trenger referanse eller tilsvarende/oppdatert hjelpeside. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 16:41 (CET)[svar]
  2. For For Synes den er tydelig på hva det dreier seg om og ikke unødvendig lang – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 13. jan. 2022 kl. 17:21 (CET)[svar]
  3. For For Konsis og klar formidling av problemet. Signerer Erik jr. angående lenkemål. --- Aldebaran (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:43 (CET)[svar]
  4. For For --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:45 (CET)[svar]
  5. For For - Premeditated (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 10:25 (CET)[svar]
  6. For For - Geanixx (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 17:38 (CET)[svar]
  7. For For --Znuddel (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 18:46 (CET)[svar]
  8. For For --Trurl (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 15:57 (CET)[svar]
Mot
  1. Imot Imot – Kilder og referanser er to ganske forskjellige ting! Asav (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
  2. Imot ImotAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
Nøytral
  1. Symbol neutral vote.svg Nøytral – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]

ref[ref?][rediger kilde]

For
  1. For For Vi søker ikke en «kilde», jf ovenfor, men en «referanse», altså en kildehenvisning. Dette er en beskjed som bidragsyterne har bruk for, men som ikke skal ødelegge flyten i lesningen, ved at den er for prangende. Dette forslaget som skal tre istedenfor «trenger referanse», tjener dette formålet best. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 23:07 (CET)[svar]
  2. For For Mitt inntrykk er at lesere som ikke forstår «ref?» også vil ha vanskelig for å legge inn en velformatert referanse. Derfor tenker jeg at de ikke faller innenfor målgruppen vi sikter mot, dessuten er den kortere. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Abuluntu (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Mot
  1. Imot ImotAnne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
  2. Symbol neutral vote.svg Nøytral Imot Imot – Det minst ille av alternativene. Asav (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
Nøytral
  1. Symbol neutral vote.svg Nøytral - Mitt andrevalg, men denne er kanskje ikke like intuitiv for ikke-wikipedianere ("stammespråk"-faktoren) --- Aldebaran (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:43 (CET)[svar]
  2. Symbol neutral vote.svg Nøytral Helt enig med Aldebaran. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 19:49 (CET)[svar]
  3. Symbol neutral vote.svg Nøytral – --90sveped (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:39 (CET)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Hva er det vi stemmer over? --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:37 (CET)[svar]

Til Løken: Endring av hvordan malen trenger referanser vises. I stedet for den relativt lange teksten «trenger referanse» er det én av alternativene over. For ordens skyld burde det kanskje også vært et alternativ å beholde dagens tekst, men ingen har hevdet det i diskusjonen. Ulflarsen (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:41 (CET)[svar]
OK! --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 17:45 (CET)[svar]
Jeg syns den nåværende varianten, [trenger referanse], er bedre enn noen av forslagene over. Det blir en ganske absurd avstemning når den ikke er et av alternativene! Asav (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:01 (CET)[svar]
Enig med Asav og stemmer for å beholde [trenger referanse].Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 20:37 (CET)[svar]
Til Asav: Grunnen til at den ikke er med er at det ikke synes som det var noe argumentasjon for å beholde den. I og med at det hele er startet litt uformelt (min feil), så synes det også rimelig at alternativ å beholde teksten legges inn, se ellers neste avsnitt.
Når det er interesse for det, foreslår jeg at vi kaller det over prøveavsteming/innledende avstemning, og at den reelle avstemningen starter natt til mandag (altså 00:00 17. januar) og går én uke, til og med søndag 23. januar (klokken 23:59, og at alternative å beholde teksten som i dag er med. Reglene for stemmeberettigede og resultat som for åremålsvalg til administratorer. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 21:04 (CET)[svar]
«Kilde» vs «Ref»

En del av diskusjonen ovenfor går på betegnelsene «kilde» vs «ref(eranse)». Formelt er det korrekt at kilde er det stedet der vi henter kunnskap/opplysninger, mens kildehenvisning, eller i akademisk sjargong referanse, er en måte å peke på kilden. Vi bruker det litt tilfeldig om hverandre i praksis, men når vi sier «Hvilken kilde har du til dette?» eller kortform «kilde?» så mener jeg det er språklig korrekt nok og tydelig. Svaret på spørsmålet «Hvilken kilde har du til dette?» er selve henvisningen. Jeg er mer usikker på om «referanse» er allment kjent eller om «kildehenvisning» er forståelig for den jevne leser eller sjeldne bidragsyter. Fra urutinerte bidragsytere ser jeg mye forskjellige som blir puttet i den boksen. Blant journalister og historikere betyr dessuten «kilde» selv råmaterialet, mens det i Wikipedia går under skjellsordet OR. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jan. 2022 kl. 21:55 (CET)[svar]

Blant ikke-wikipedianere ute i den fysiske verden, tror jeg veldig mange assosierer begrepet "Referanse" med noe man leverer inn i forbindelse med jobb-søknader. Ellers (fremdeles utenfor Wikipedia-boblen vår) brukes begrepet "kildekritikk" i massemedier for å indikere at man MÅ spørre "Hvor kommer egentlig disse opplysningene fra?". Altså: er kilden troverdig? Jeg kan ikke huske å sett at noen (utenfor Wikipedia) har oppfordret folk til å være "referanse-kritiske" i betydningen å være kildekritiske. Jeg er altså redd ordet "referanse" har en annen betydning blant "vanlige" folk utenfor Wikipedia (og akademia), og kan gjøre at budskapet vårt om å være kritisk til kildløse påstander ikke når fram. Både lesere og bidragsytere er jo (i mine øyne) målgruppen. --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 22:24 (CET)[svar]
Nettopp. Tror et viktig hensyn her er å gjøre ting mer (eller mest mulig) intuitivt forståelig. Skriver vi "kilde?" sier ikke bare at "her trengs referanse" men også "vær på vakt, denne opplysningen har ukjent opphav". Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jan. 2022 kl. 22:41 (CET)[svar]
Signerer Aldebaran, våre lesere forstår umiddelbart hva en kilde er, derfor bør vi bruke det, men gjerne også med kobling videre til hjelpesiden hvor bruk av kilder beskrives. For meg er kilde det beste alternativet, men jeg stemmer ikke for noen av de (ref. hva jeg har skrevet over), derimot har jeg stemt mot dagens tekst, som jeg mener er både lang OG dårlig. Ulflarsen (diskusjon) 14. jan. 2022 kl. 22:45 (CET)[svar]
Dersom du sikter til denne Hjelp:Trenger referanse er jeg enig, den bør oppgraderes. Kanskje en ingress som kort og enkelt forteller at WP er basert på kilder og ikke OR. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jan. 2022 kl. 22:54 (CET)[svar]
Til Erik d.y.: Hadde vært bra om vi kunne fått en peker til den, og den må gjerne oppdateres. Jeg har begynt, ved å legge inn litt mer i innledningen. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 16:19 (CET)[svar]
Påstanden om at noe [trenger referanse] er rettet til bidragsyterne. Det er beskjed om at det er behov for å gjøre noe. Det som skal gjøres er å gi leseren veiledning til hvor hun eller han kan finner mer stoff om påstanden i teksten. Dersom Wikipedia skal fungere etter hensikten, må teksten ha en henvisning til den kilden den er hentet fra. Leseren som jo ikke er blind, ser at det som er skrevet ikke er kildebelagt, og trenger ikke å bli minnet om det. Jeg synes i utgangspunktet at [trenger referanse] fungerer fint, men jeg forsto det slik at man ønsket å forkorte teksten litt. På det grunnlaget har jeg stemt på [ref?]. «Vi» som skal gjøre noe med dette, vil forstå også det. Symbolet [kilde?] blir for meg uten særlig mening. Det som er skrevet har jo en kilde, og er i 99 av 100 tilfeller helt korrekt. Det kan være grunn til å minne om at referanser ikke er noen sannhetsgaranti, det er jo ikke sikkert at kilden er gjengitt korrekt. Leseren forstår også dette, men vi skal vise en vei videre for ham eller henne. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jan. 2022 kl. 17:15 (CET)[svar]
Siden jeg undrer meg over de bestemte synspunktene på referanse vs. kilde fikk jeg lyst å si min mening. «Kilde?» er langt fra meningsløs.
Hvis jeg påfører malen {{tr}} er det fordi jeg savner en kilde til opplysningene, ikke en referanse. Hvis jeg spør om veien til nordkapp er det ikke et veiskilt (les:referanse) jeg spør etter, selv om det er et skritt i riktig retning. Derfor mener jeg kilde? er mer en korrekt nok.
Spørsmålet «kilde?» kan selvfølgelig leses: «Har denne opplysningen en kilde?» og da vil svaret være selvfølgelig og spørsmålet meningsløst. Derfor foreslår jeg en av de mange andre meningsfylte måtene å lese spørsmålet på:
«Hvem/Hvor er kilden til disse opplysningene?» I mine ører synonymt med «denne opplysningen trenger en referanse», i tillegg til at det er et underforstått hint om at noen stiller seg spørrende til om opplysningen kommer fra troverdige kilder. Det betyr i praksis at det til og med gir mening å påføre «kilde?» rett etter en referanse.
Såpass stor språklig variasjon ønsker jeg hjertelig velkommen! – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 17. jan. 2022 kl. 09:04 (CET)[svar]
Kilden er det sted der du finner opplysningen. Referansen er ikke kilden, men et veiskilt til kilden, altså en funksjon. Dersom vi er enige i at det er bidragsyterne vi henvender oss til, er det like godt å være presis. Jeg tror for øvrig at leserne forstår det ordet også. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jan. 2022 kl. 17:10 (CET)[svar]

Nei til begrunnelse ved administratorvalg[rediger kilde]

Det har nylig vært avholdt administratorvalg. Det finnes objektive og skjønnsmessige retningslinjer for den som skal bli valgt. Enhver som stemmer kan selvsagt se bort fra disse retningslinjene, men det er nå en gang slik, og de lyder som følger:

Kandidaten må

  • være kjent med Wikimedia-prosjektene og akseptere deres målsetting.
  • følge prosjektets retningslinjer, og følge avgjørelser tatt i avstemninger (selv om han/hun ikke er enig i dem).
  • ha vist/vise tilstrekkelig modenhet i sitt arbeid på Wikipedia.

Altså: aksept av regler, etterfølgelse av retningslinjer og vedtak, og utvist «modenhet».

Dette er ikke enkle skjønnstemaer å anvende dette, selv om de er kortfattede. Men jeg vil nok si at dersom en begrunnelse for en stemmegivning, typisk en motstemme, skal karakteriseres som god, til og med forbilledlig, bør den uttrykkelig berøre disse tre punktene.

I den nylig avholdte avstemningen ble det gitt tretti stemmer, hvorav 29 gyldige, for kandidaten som administrator. En stemme gikk mot, og den ble begrunnet. I den begrunnelse for motstemmen som ble gitt, er ingen av de kriterier som det er nødvendig å oppfylle for vervet, nevnt uttrykkelig. Isteden er kandidatens handlemåte karakterisert. Han er «aggressiv og konfronterende» handler på «instinkt» og «motsier seg selv». Begrunnelsen er i tillegg delvis usaklig («gudegitt»), og uforståelig («dele ut korreks, kirketukt og kanossagang etter eget forgodtbefinnende»). Det er imidlertid klart at dette ikke er positivt ment. Alt oppsummeres med at kandidaten ikke kan antas å ville skjøtte sitt verv på en «forsvarlig og uhildet måte». Habilitet er ikke nevnt tidligere i begrunnelsen.

Resultatet blir stående. Valgt med et overveldende flertall. Men karakteristikkene blir også stående, til ingen nytte. De kan tvert imot skade den de rammer. Sikkert er det at de bidrar til forråelse av diskusjonskulturen på ting og torg. Det er ødeleggende for ethvert samfunn.

Jeg har selv blitt spurt et par ganger om å stille meg til valg som administrator, men har ikke ønsket det. Det ene er at jeg ikke aner hva jeg skulle bruke «knappene» til. Det andre er at jeg ikke ønsker å bli utsatt for slike karakteristikker som det er vist til ovenfor.

Mitt poeng er imidlertid at dersom slike begrunnelser for motstemmer skal være forbilder, er det lite sannsynlig at vi får de administratorene vi trenger. Men jeg synes vi skal stemme. Det gir en mulighet for revisjon av bemanningen med jevne mellomrom. Vi stemmer for eller mot, eller lar være å stemme. Den blanke stemmen teller litt, den også. Det kreves et minstemål av stemmer for å velge en administrator.

Kommentarfeltene i avisene er borte. Nå er tiden kommet for å fjerne muligheten for å begrunne motstemmer i et administratorvalg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 11:10 (CET)[svar]

Veldig enig i dette. I dag er det slik at man føler seg nødt til å komme med en begrunnelse for en neistemme. Jeg og en annen bruker ble ved forrige administratorvalget kritisert for at vi ikke ønsket gå i detaljer å komme med "bevis" for vår stemme. Jeg sa også da at "Offentlig uthenging av brukere synes jeg er ganske utrivelig". Så dette er jeg enig i Trygve Nodeland.
Derimot er jeg usikker på nødvendigheten av administratorvalgene. Hadde det ikke vart nok å ha det slik at man er en av administratorene så lenge man ønsker, og at ordningen "vi" har med å "avsette" administratorene enkelt kunne brukes når det blir klaget på vedkommende av et flertall brukere. Mvh Colosseum (diskusjon) 8. jan. 2022 kl. 12:00 (CET)[svar]
Til Trygve Nodeland: Jeg ser utfordringen med at mulige kandidater kan avslå å stille, med tanke på hva som kan komme av kommentarer som kandidat. Det er et reelt problem, da jeg mener vi bør ha vesentlig flere administratorer. Samtidig er det jo slik at Wikipedia er transparent, selv de som ikke er innlogget kan se det meste av dets «indre liv» (siste endringer, diskusjonssider, blokkeringer, takkelogg og mye mer). Ved å delta legger altså den enkelte seg «åpen for hugg», men gjør man ikke noe, så gjør man heller ikke feil. Følgelig tenker jeg at gitt Wikipedias åpenhet, så er vi som bidrar åpne for både saklig kritikk og usaklige kommentarer, og da hjelper det lite å begrense det på ett spesielt område.
Gitt det over, tenker jeg to anbefalinger bør stå frem. Det første er for nye bidragsytere, ikke bruk ditt virkelige navn som brukernavn. Det andre er for både nye og eksisterende bidragsytere. Om du har begynt å skrive på noe, så ikke lagre det om det ikke bidrar til at Wikipedia blir bedre. Dersom noen har skrevet noe som ikke var så fornuftig, så er det beste ofte å kun kort imøtegå det, og kun én gang. For ordens skyld så er det lett å se at jeg har brutt mot begge (det første bevisst, det andre fordi jeg vel ikke var klokere).
I tillegg støtter jeg at vi skal ha stor takhøyde, samtidig som en skal slå ned på forstyrrelse av Wikipedia, da kan det være nyttig å minne om Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er og Wikipedia:Wikikette. Om jeg hadde fulgt rådene på de to sidene fra jeg begynte å bidra her i 2004, så hadde jeg nok spart både andre og meg selv for mye unødvendig frustrasjon og diskusjon.
Til Colosseum: Når det gjelder åremålsvalg av administratorer så har jeg brukt mye tid på å få det vedtatt, og jeg mener det både var nødvendig og bra. Ellers i samfunnet er det knapt noen verv hvor man utnevnes for livstid. Det kan selvfølgelig organiseres på andre måter (f.eks ved at vi kun velger et fåtall byråkrater, som deretter gir eller fratar rettigheter for administratorer), men dette er noe som i så fall må diskuteres og vedtas her på Tinget. Om du eller andre ønsker å dra i gang en slik diskusjon er det selvfølgelig mulig, men erfaringen fra innføring av åremål er at det tar mye tid (flere måneders diskusjon, og flere avstemninger). Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 16:37 (CET)[svar]
Hvis det er et reelt problem at personkarakteristikker under nominasjonsprosessen fører til at færre melder seg som kandidater, hvordan kan vi da oppfylle ditt ønske om flere administratorer? Skal vi lete etter bestemte mennesker med elefanthud, og hvordan finner vi dem?
Jeg tror det av særlig stor nytteverdi å begrense ytringsfriheten der temaet er personers kompetanse, ikke saker. At noen går over grensen i en slettediskusjon er ikke like potensielt skadelig som når de karakteriserer en person. Måtehold er en av kardinaldydene, og det er av særlig, praktisk nytteverdi å overholde den i dette tilfellet. Når vi ikke klarer å holde kustus på hverandre, må vi nedlegge arenaen. Hvor mange ganger ville ikke stortingspresidenten ha uttrykt tvil det var parlamentarisk språkbruk, dersom den aktuelle begrunnelsen var overført til stortingssalen? Jeg vet at en av våre aller beste bidragsytere har vurdert å slutte på Wikipedia, som følge av den sure stemningen vi hadde her for en tid tilbake. Man får bare tro meg på mitt ord.
Ideelt sett burde bidragsyternes identitet være kjent, og de burde treffes, fysisk. Det skaper fred, her som over alt ellers. Jeg vet at det ikke er noe krav på Wikipedia. I hvert fall burde de ha et brukernavn og en diskusjonsside. Jeg vet ikke hvem @Erik den yngre er, men jeg mener jeg kjenner ham (?) litt bedre enn enhver IP som redigerer over år, og det er en fordel.
Jeg har ikke laget noe konkret forslag, og det er det nok heller ingen andre som vil gjøre. Men jeg håper denne diskusjonen kan føre til en større bevissthet omkring måtehold i våre diskusjonsfora. Langt mindre viktige samfunnsarenaer enn denne, for eksempel Kristiansand bystyre har gått dukken som følge av ukultur. Kongressen og Baden-Würtemmbergs landdag (se avsnittet skifte av debattkulturen) henger så vidt med. Dette er viktige spørsmål. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 09:35 (CET)[svar]
Trygve Nodeland. Ja, når man går på person, og ikke sak, blir det veldig ubehagelig. Det er ikke bare ved valget dette skjer, det skjer i en rekke diskusjonstråder hvor brukere går til personangrep isteden for å diskutere selve saken. Jeg prøver, gang på gang, å få administratorene å reagere på dette, men får lite eller ingen respons dessverre.
Dette med ip-adresser har jeg allerede tatt opp her i tråden. Kan man kontrollere hvem de er? Kan man nekte de å delta i diskusjonstrådene? Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 11:11 (CET)[svar]

Jeg mener som Ulf at åremål er nødvendig, men hva som er passe lengde kan alltids diskuteres. Trygve har gode refleksjoner. Jeg har selv vært fristet til å komme med kommentarer under admin-valg, men har latt være: Det er ubehagelig både å gi og motta slike kommentarer (begrunnelser). Samtidig tror jeg både åremål og begrunnelse er en nødvendig sikkerhetsventil: valgene er vel beste anledning til å lufte ting bidragsytere opplever som problematiske, istedet for å ha stadig småkjekling i krokene. Det er vel en fordel å få vite hvorfor det stemmes mot? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2022 kl. 16:49 (CET)[svar]

Jeg mener at det er av svært liten nytteverdi få å vite hvorfor det stemmes mot. Det skyldes at de som stemmer har bestemt seg lenge før kommentarene blir gitt. Kommentarene endrer ingenting. Det skjer ingen valgkamp før stemmegivningen, men under stemmegivningen. I det aktuelle tilfellet berører kritikken knapt de retningslinjene som er gitt.
Vi kan alle se hva kandidatene har produsert, det er transparens nok. Selv stemmer jeg som oftest etter noen jeg stoler på, dersom det virker som om det blir for få stemmer, og jeg ikke mener noe selv. Men har jeg en mening og jeg er imot, blir min stemme som oftest en ikke-stemme.
Det jeg ser er at personangrep ikke blir fjernet med en gang, slik det har skjedd i et par nylige avstemninger om administratorer. Nettsamfunnet klarer ikke å sette de nødvendige begrensninger for ytringene. Jeg begrunner ikke min stemme ved offentlige valg, og jeg trenger ikke å gjøre det her.
Åremål er jeg for. Ulfs råd ovenfor til å skrive anonymt synes jeg ikke er så godt. All anonymitet reduserer ansvarsfølelsen, noe vi ser klare eksempler på her. Det må være trivelig å arbeide på Wikipedia. Det er det ikke når anonyme bidragsytere fritt får slippe løs sin frustrasjon på folk som har stilt til valg for et tillitsverv. Ta det ut på statsministeren, men ikke våre kandidater. Da får vi ingen kandidater. De er ikke her for møkkas skyld. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 22:16 (CET)[svar]
Her blir nevnt dette med anonymitet. Det jeg mener er et problem er alle de anonyme ip-brukerne "vi" har. I noen tilfeller trolig kjente store brukere med ip-adresser i tillegg til egen profil. Dette burde vart stoppet. Er redd mange av diskusjonstrådene kan være tilspisset just pga. at brukere anvender ip.adresser i tillegg til sitt eget brukernavn.
Kan dette kontrolleres og stoppes? Kan man forby ip-adresser å delta i diskusjonstrådene? Jeg er for åpenhet og også at man skal kunne være anonym, men når det misbrukes, og noen har flere "stemmer" da blir det fryktelig plagsomt. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 22:49 (CET)[svar]
Ulflarsen Er enig i, og har tidligere gitt uttrykk for, at administratorene er alt for få. Jeg foreslår at man oppretter en tråd på Tinget hvor brukere kan foreslå andre brukere til å bli en av de nye administratorene. Så er det bare for de aktuelle å svare ja eller nei på det. Her blir gjort alt for lite for å få flere og "noen" må sette litt fart på dette, ellers skjer det ikke noe. Så hvis du, siden du nå er en av administratorene, kunne ta tak i dette ville det vart flott. Ikke minst skulle jeg ønske flere damer og yngre brukere blant administratorene. Mvh Colosseum (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 23:09 (CET)[svar]
Til Colosseum: Jeg har spurt og nominert flere dusin administratorer. De som ikke har spurt eller nominert noen er velkommen til det, hvem som helst kan spørre og nominere (så lenge den som er spurt fyller kravene, og har sagt seg villig etter å ha blitt spurt). Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 23:18 (CET)[svar]
Ulflarsen Men hadde det ikke vart mulig å forenkle noe av dette sånn at man får litt "fart" på nominasjonsprosessen? For eksempel kunne man hatt en egen side hvor folk kan foreslå administratorkandidater, og også melde seg selv frivillig til jobben. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 12:52 (CET)[svar]
Til Colosseum: Nei. Hver enkelt må spørres, og noen frivillige bidragsytere må gjøre det. Med andre ord, følge med på hvem som bidrar, se om de gjør fornuftige saker, se om de har mange nok bidrag til å tilfredsstille kravene, og deretter legge en melding på deres diskusjonsside. Om de da svarer ja, så kan man nominere. Det har jeg gjort en god del ganger, og det kan hvem som helst gjøre. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:03 (CET)[svar]

Ulflarsen Jeg vet at det er sånn det fungerer nå i dag. Men det virkelig være sånn? Kan man ikke forenkle nominasjonsprosessen? Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:17 (CET)[svar]

Til Colosseum: Jeg mener at enklere enn dette kan det ikke gjøres. Man MÅ følge med for å finne hvem som synes å oppføre seg rimelig fornuftig, man MÅ sjekke om de fyller kravene (kjent med Wikipedia, akseptere målsetning, følge reglene/avstemninger, modenhet, minst 4 måneders bidrag, brukerside og minst ett tusen bidrag, e-post adresse og forpliktelse til å ikke offentliggjøre e-post), og når det er gjort MÅ man spørre. Noen få foreslår seg selv, og det er eksplisitt åpnet for.
Problemet er ikke det over, men at mange ikke vil, av ulike grunner (og det vet jeg, fordi jeg har spurt mange), det finnes også de som ikke svarer på spørsmål om det på diskusjonssiden - hvilket selvfølgelig er i deres fulle rett. Dette er et frivillig prosjekt. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:33 (CET)[svar]
Tja, den prosessen tar jo en del tid, altså at sjekke opp vedkommende, og spørre vedkommende bruker. Kanskje det er noe man ikke tar seg tid til. Derfor tenkte jeg at man bare kunne foreslå brukere så kunne brukeren selv svare og man kunne sammen sjekke opp brukeren før man eventuelt begynner en avstemming i saken. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:59 (CET)[svar]

Til flere @Trygve W Nodeland, Erik den yngre, Colosseum~nowiki, 4ing, Orland:: Om mulig mener jeg det bør komme noe konkret ut av en diskusjonstråd. Slik det står nå om valg på administratorer - Wikipedia:Administratorer - er denne formuleringen under overskriften Nominasjonsprosess:

«Nominasjoner er som regel åpne for kommentarer og stemmer i ei uke (sju døgn).»

Hva om det som en start oppfordres til et minimum av kommentarer og saklige innlegg? Kan for eksempel dette være passende:

«Nominasjoner er som regel åpne for kommentarer og stemmer i ei uke (sju døgn). Av hensyn til samarbeidsklima generelt, og behov for administratorer spesielt, oppfordres det til korte og saklige innlegg.»

Så lenge vi ikke forandrer på setningen som står der, men legger til en ekstra setning (som heller ikke er noe påbud/forbud, men en anmodning), mener jeg den bør kunne føyes til uten noen avstemning. Med andre ord, om mitt forslag over, eller andre forslag, ikke blir motsagt innen tråden går til arkivering, så kan ekstra innhold legges inn. Om noen har andre forslag, så tenker jeg at de bør la setningen som allerede er stå uendret, og formulere tillegget så kort og rimelig vagt, som mulig. Jo lenger og spissere - jo vanskeligere å få aksept for et slikt tillegg.

Når det gjelder anonyme bidragsytere (IP-adresser) har jeg forstått Wikimedia Foundations linje dithen at det ikke er mulig, men jeg er ikke sikker. Hva som er tilfelle er at mange bra bidrag legges inn fra bidragsytere som ikke er logget inn. I sum mener jeg anonyme bidrag er en fordel for oss, og den vandalismen som kommer er relativt enkelt å kontrollere, med de verktøy vi har. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:24 (CET)[svar]

Ulflarsen Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha et krav til brukernavn. Man er jo allikevel anonym. Men det viktigste var at jeg ser ikke hvorfor ip-adresser skal kunne skrive i diskusjonstrådene. Det er her de ofte lager problemer og muligens blir brukt av brukere med brukernavn sånn at de kan vinkle diskusjonstrådene. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:47 (CET)[svar]
Siden jeg har blitt utfordret til å si hva jeg mener: Jeg støtter ikke den endringen som Ulf foreslår. Jeg mener at dagens praksis er innenfor, og at administratorer bør tåle kritiske spørsmål. Som jeg sa i november: konkrete spørsmål gir anledning til konkrete svar og til avklaringer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:49 (CET)[svar]
Til Colosseum: Senest for et par minutter siden godkjente jeg et bidrag fra en bidragsyter som ikke var logget inn, og det er hundrevis av slike gode bidrag hver dag. Om vi fjerner muligheten for å redigere uten å logge seg inn risikerer vi at disse forsvinner. Så selv om Wikimedia Foundation (WMF) ikke skulle ha noen regel mot å stoppe slike redigeringer, så ville jeg stemt mot i en tenkt avstemning.
Når det gjelder diskusjon er det en noe annen sak, slik jeg ser det, men kun i vesentlige forhold, altså diskusjon her på Tinget. Det har jeg tatt opp flere ganger, og det er det ikke noe støtte for. Så de som enten ikke er logget inn, eller ikke har brukerkonto, kan bidra fritt til enhver diskusjonstråd, og jeg har ikke registrert noen stemning for å endre det. Ulflarsen (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 13:54 (CET)[svar]
Kanskje man burde ta opp den saken igjen siden det har vart en del utrivelige diskusjonstråder seneste året der ip-adresser jager opp stemningen i trådene. Jeg synes i hvert fall det er ubehagelig når man ikke aner hvem disse ip-adressen er. Burde vel være forskjell på muligheter å skrive hvis man har et brukernavn i forhold til helt anonym ip-adresse, mener jeg. Mvh Colosseum (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 14:08 (CET)[svar]
Jeg oppfatter Trygves første i innlegg i denne tråden som både klokt og berettiget, og følger ham i det meste - dog ikke i konklusjonen. Der må jeg si meg enig med Haugen: Begrunnelsene, spørsmål og svar kan være både avklarende og nødvendige under de enkelte, konkrete avstemningene.
Tonen, derimot, hadde vi nok vært tjent med å holde mer dempet. Jeg har også, i tråd med Trygve og Ulf erfart at dyktige bidragsytere kvier seg for admin-vervet, både med tanke på den kjeften man kan få underveis og den omtalen man risikerer i åremålsvalgene...
Skjønt verre enn tonen er det etter min meing at (for) mange kommentarer opp gjennom årene har manglet relevans for selve admin-gjerningen. Om vi lar gamle uenigheter fra Ting, Torg, diskusjonssider og redigeringer være stemme-begrunnelser (uten at det har vært en admin-knapp i berøring med sakene) kommer vi lett ut på ville veier. Da risikrerer vi å ende opp ned et lite og homogent admin-korps, og det er vi definitivt ikke tjent med.
Her er det, for å si det på politikersk, «mange læringspunkter». Kimsaka (diskusjon) 10. jan. 2022 kl. 15:09 (CET)[svar]

For meg er stemmebegrunnelse forsåvidt greit slik at kandidaten og stemmeberettigede ikke er i villrede. Men vel så viktig er at valget er anledning til å gi tilbakemelding: Også de få adminer som har flekker på rullebladet blir gjenvalgt. Det er viktig å kunne gi klare og konkrete tilbakemeldinger i et felles, åpent forum. Alvorlig problem er rolleblanding feks en admin i rollen som vanlig bidragsyter i disputt med en annen bidragsyter kan ikke plutselig skifte rolle og true med å bruke admin.myndighet (dette burde være diskvalifiserende). Mer vagt og mindre alvorlig er administrator i rollen som vanlig bidragsyter ikke følger retningslinjer feks mht kilder og oppsett av artikler, er usaklig i diskusjoner, er gjennomgående slurvete, driver POV-redigering, eller generelt gir et useriøst inntrykk: Hvordan skal vi vanlige bidragsytere stole på slike bidragsytere i rollen som admin? Adelskap forplikter. Sylvi Listhaug trodde hun fritt kunne tre ut av rollen som statsråd og være seg selv på fritiden, sorry, det går bare ikke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2022 kl. 10:26 (CET)[svar]

Wiki Loves Folklore is back![rediger kilde]

Hjelp til med å oversette til ditt språk

Wiki Loves Folklore Logo.svg

You are humbly invited to participate in the Wiki Loves Folklore 2022 an international photography contest organized on Wikimedia Commons to document folklore and intangible cultural heritage from different regions, including, folk creative activities and many more. It is held every year from the 1st till the 28th of February.

You can help in enriching the folklore documentation on Commons from your region by taking photos, audios, videos, and submitting them in this commons contest.

You can also organize a local contest in your country and support us in translating the project pages to help us spread the word in your native language.

Feel free to contact us on our project Talk page if you need any assistance.

Kind regards,

Wiki loves Folklore International Team

--MediaWiki message delivery (diskusjon) 9. jan. 2022 kl. 14:15 (CET)[svar]

Bilder fra Para-VM i snøsport 2022[rediger kilde]

Har hatt dialog med mediekontakt i Skiforbundet, han bekrefter at bilder fra dem kan brukes på Wikimedia, bekrefter på mail at de også kan brukes kommersielt. Skal be ham bekrefte på mail til commons, hadde vi en norsk permissions-mailadresse? Ssu (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 08:51 (CET)[svar]

Jeg fant: permissions-no@wikimedia.org, håper denne er i bruk. Ssu (diskusjon) 13. jan. 2022 kl. 08:54 (CET)[svar]

Wikipedias fem søyler[rediger kilde]

Jeg har startet en diskusjon om oppdatering av Wikipedia:Fem søyler. Alle 17 overvåkere av den siden har besøkt diskusjonen uten innvendinger siden i går, så dette er en invitasjon til alle andre interesserte om å komme med sine innspill før endringen gjennomføres. Hvis det ikke kommer innvendinger gjennomfører jeg endringen innen tirsdag 25. januar 2022.

Det er en fordel om diskusjonen holdes samlet, så kom gjerne med innlegg på diskusjonssiden for fem søyler som det er lenket til øverst. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 18. jan. 2022 kl. 10:18 (CET)[svar]

Subscribe to the This Month in Education newsletter - learn from others and share your stories[rediger kilde]

Dear community members,

Greetings from the EWOC Newsletter team and the education team at Wikimedia Foundation. We are very excited to share that we on tenth years of Education Newsletter (This Month in Education) invite you to join us by subscribing to the newsletter on your talk page or by sharing your activities in the upcoming newsletters. The Wikimedia Education newsletter is a monthly newsletter that collects articles written by community members using Wikimedia projects in education around the world, and it is published by the EWOC Newsletter team in collaboration with the Education team. These stories can bring you new ideas to try, valuable insights about the success and challenges of our community members in running education programs in their context.

If your affiliate/language project is developing its own education initiatives, please remember to take advantage of this newsletter to publish your stories with the wider movement that shares your passion for education. You can submit newsletter articles in your own language or submit bilingual articles for the education newsletter. For the month of January the deadline to submit articles is on the 20th January. We look forward to reading your stories.

Older versions of this newsletter can be found in the complete archive.

More information about the newsletter can be found at Education/Newsletter/About.

For more information, please contact spatnaik-at-wikimedia.org.


About This Month in Education · Subscribe/Unsubscribe · Global message delivery · For the team: ZI Jony (Talk), tirsdag 10:19, 18 januar 2022 (UTC)