Wikipedia:Torget/Arkiv/2024/januar

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Invitasjon

Kolleger, jeg inviterer dere til å delta i diskusjonen på Meta om tillattheten av å nominere artikkelen Putin khujlo til god status og plassere den på hovedsiden til Wikipedia. Asorev (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 21:20 (CET)

Dersom en artikkel skal bli utnevnt til anbefalt eller utmerket, så skjer det her på Wikipedia på bokmål, og det er ulike krav til det, se Wikipedia:Kandidatsider. Selv om jeg anser meg selv som en sterk støttespiller for Ukraina og dets kamp mot Russlands folkerettsstridige invasjon, så tror jeg ikke at jeg kommer til å støtte kandidatur for en slik artikkel til anbefalt, det blir utenfor rammene for hva vi inkluderer der. Ulflarsen (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 21:59 (CET)

Denne artikkelen er lang fra å kvalifisere til noen av delene. Asav (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 23:28 (CET)

Dette dreier seg ikke om artikkelen på nowp, men på ruwp. Se (den korrigerte) lenken til meta i første innlegg.- 4ing (diskusjon) 25. des. 2023 kl. 23:55 (CET)

OK. Vi har jo ikke noe å gjøre med innholdet på russiskspråklig Wikipedia, vedkommende bidragsyter må ha misforstått hvordan det fungerer her, dvs. at de ulike språkversjonene i stor grad styrer seg selv. Ulflarsen (diskusjon) 26. des. 2023 kl. 10:42 (CET)

Det er for så vidt merkverdig hvordan menneskenes aller kjæreste legemsdeler, mannlige så vel som kvinnelige, ofte blir brukt som skjellsord. Men det til side, så oppstår for oss spørsmålet om dette er et relevant leksikonoppslag? Putinversteher er et parallelt tilfelle, selv om det er litt mer intelligent giftig enn det aktuelle. Er det å si putinkødd egentlig noe mer enn bevis for dårlige manerer? Ingen av dem er innarbeidete, presise og forklarende politiske ord og uttrykk. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. des. 2023 kl. 14:00 (CET)

Jeg har foreslått at artikkelen slettes.Trygve Nodeland (diskusjon) 27. des. 2023 kl. 09:58 (CET)

jeg er uenig - vulgariteter kan faktisk ha en viss interesse, som sosiologiske og (her:) politisk-kulturelle fenomener. Begrepet er banalt; det interessante ligger rundt, bak og under begrepet. I artikkelen savner jeg dog en fremstilling av bruk av begrepet i Russland eller blant russiske personer som ikke befinner seg innenfor Ukrainas rettmessige grenser...

Autokefal Dialytiker (diskusjon) 4. jan. 2024 kl. 01:18 (CET)

For ordens skyld: Jeg skriver om artikkelen her på riksmålshuset; jeg er litt usikker på hvilken sprogversjon Trygve (Nodeland) mener...

Autokefal Dialytiker (diskusjon) 4. jan. 2024 kl. 01:28 (CET)

Den tilsvarende russiske artikkelen har en god del russiskspråklige artikler og ta av. Den andre siden (for å si det slik) ser på slik ordbruk som et sammenbrudd i den politiske diskursen (kanskje ikke så rart at den ukrainske siden mener at den hadde allerede falt sammen enten i 2014 eller 24. februar 2022), og at slik ordbruk har blitt normalisert på den ukrainske siden, noe de ikke liker spesielt godt.[1]

Sammenlign med «Путин — вор» (Putin er en tyv) som har sett en god del bruk borte i Russland og en og annen har blitt kastet i fengsel for å si.[2][3] Jeg er rimelig sikker på at dette uttrykket er en del eldre. Her er en artikkel fra 2019 som bruker det. Telaneo (Diskusjonsside) 4. jan. 2024 kl. 16:42 (CET)

Godt nyttår – og husk å ...

Godt nyttår! (med virtuelt fyrverki som ikke anretter noen skader)

... ta hensyn til de alleryngste Wikipedia-skribentene, slik jeg oppfordrer om ved hvert årsskifte. Iblant skjer det at en ung bidragsyder gjerne vil forbedre oppslagsverket, og det er ikke alltid det holder en formal minstestandard. Da er det ekstra viktig at man redigerer bidraget med nennsom hånd – og ikke minst unngår å føre det opp til sletting dersom det i det hele tatt lar seg unngå. Om disse unge blir skuffet over et for brutalt møte med Wikipedia, kan det føre til at de ikke ønsker å delta mer, så husk at dette er morgendagens Wikipedia-skribenter.

Ellers ønsker jeg dere et godt og trygt nytt år og resten av verden et mer rettferdig, fritt og fredelig 2024! Asav (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 12:52 (CET)

• Vel talt og formulert, som alltid. Godt nyttår! --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 13:22 (CET)

Tiltredes! Godt nyttår!--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 13:32 (CET)

Godt nyttår til alle hvor dere er i verden (New Zealand er allerede i 2024)! Hilsen Erik d.y. 31. des. 2023 kl. 15:34 (CET)

Godt nytt år! Og følg gjerne oppfordringen fra Asav her. Haros (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 15:50 (CET)

Godt nytt år! Mvh. 90sveped (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 19:02 (CET)

Godt nytt Wiki-år!!! Hilsen Migrant (disk. – bid.) 31. des. 2023 kl. 21:07 (CET)

Godt nyttår! Fin oppfordring i moderinnlegget. Orf3us (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 18:31 (CET)

Godt formulert og godt nytt år! 🎉🎆 Jon Harald Søby (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 21:50 (CET)

Godt nyttår! Bra oppfordring.--Ezzex (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 22:08 (CET)

Unødvendige lenker på forsiden

Seksjonen «Søsterprosjekter» har en rekke lenker til ulike prosjekter i regi av Wikimedia Foundation (WMF), flere av de enten utdatert eller relevant kun for en håndfull interesserte:

• Wikifunctions, på engelsk, kun for spesielt interesserte, vil uansett finne det via enwiki.
• Wikispecies, på engelsk, kun for spesielt interesserte, vil uansett finne det via enwiki.
• Wikinytt, ikke aktivt på norsk.
• Wikiversity, ikke aktivt på norsk.
• Wikivoyage, på engelsk, kun for spesielt interesserte, vil uansett finne det via enwiki.
• Meta-wiki, på engelsk, kun for spesielt interesserte, vil uansett finne det via enwiki.
• Wikimedia Incubator, på engelsk, kun for spesielt interesserte, vil uansett finne det via enwiki.
• MediaWiki, på engelsk, kun for spesielt interesserte, vil uansett finne det via enwiki.

Samtlige listet over bør fjernes, unødvendig støy på siden (det er tross alt forsiden for Wikipedia på bokmål). Som et absolutt minimum må Wikinytt og MediaWiki fjernes, førstnevnte fordi den ikke lenger er i norsk versjon, sistnevnte fordi det er lenke til den nederst på hver eneste side i alle prosjekter (i tillegg til at den er for svært interesserte). Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2023 kl. 19:20 (CET)

Jeg er forsåvidt enig i mye av dette, men minner også om at de 80 prosentene av leserne våre som bruker mobilen til å besøke Wikipedia uansett ikke ser denne boksen med søsterprosjekter. Bare ved å bruke tradisjonell PC er det nesten så man allerede er i kategorien "håndfull interesserte" …

Uansett, jeg foreslår å gå ned til kun fire elementer i Mal:Søsterprosjekter på forsiden, og da de fire mest brukte. (Commons, Wikidata, to til). Så kan vi samtidig ha en "se flere"-lenke, der vi peker til en oversikt på Wikipedia:Søsterprosjekter (eller noe slikt), der vi lister opp alle 15, med utfyllende forklaring. Hilsen Kjetil_r 1. jan. 2024 kl. 11:06 (CET)

Må si meg enig med Ulf--Ezzex (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 12:41 (CET)

+1. Asav (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 14:31 (CET)

Enig med Ulf. Vinguru (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 13:32 (CET)

Virker som det var grei enighet om dette, så jeg har tatt meg friheten til å iverksette forslaget fra Ulf, så vi nå er nede i seks lenker til søsterprosjekter på forsida, og oppretta i samme slengen Wikipedia:Wikimedia-prosjekter som igjen lenker til alle søsterprosjektene. Forbedringer er selvsagt velkomne! Jon Harald Søby (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 14:31 (CET)

Falt i det fri

Hvert årsskifte innebærer at noen opphavere har vært døde i mer enn 70 år, og at bildene deres kan lastes opp til Commons, og tekstene til Wikisource, for den som liker å jobbe med slikt.

Når jeg ser på Kategori:Dødsfall i 1953 finner jeg ikke i farten så mange veldig kjente navn, men malere som Elsa Beskow, Carl von Hanno, Kristen Holbø, Rudolph Thygesen, forfatteren Henriette Schønberg Erken og klassisk-oversetteren Eirik Vandvik. (Og Hank Williams og Django Reinhardt, for den som liker å jobbe med lydfiler). Kanskje noen finner flere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 10:45 (CET)

Enkelt søk på Wikidata gir:

kunstmalere

forfattere

fotografer

arkitekter

politikere

Det er sortert etter antall prosjekter med lenke som en slags kriterium på viktighet. Satt en nedre grense på 5, hvilket vil gjøre at det mangler alle som har artikkel på bare dette prosjektet eller bare på nn.wikipedia.

Hvis noen skulle ha interesse av å sjekke på annen beskjeftigelse (P106) er det bare å trykke på rediger SPARQL som dukker opp med musen over til høyre; bytte ut den første Qxxx med norsk beskrivelse av beskjeftigelsen; trykke control og space samtidig.

Jeg tok med politikere kanskje mest pga at det kanskje kunne ha interesse. Haros (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 11:38 (CET)

Jeg ser - takket være Haros' lenke til Wikidata-søk - Henrik Bull (arkitekt) (står bak en laaang rekke monumentalbygg og gesamtkunstwerk, som eksteriør og interiør på/i Finansdept., Nationaltheatret, Historisk Museum, for å nevne noe), og fra litteraturen (inkl. sangtekstforfattere) Hilaire Belloc, Eugene O'Neill, Dylan Thomas, Hank Williams. Jeg har lagt inn et bildegalleri i artikkelen om Henrik Bull, som en start. :) Annelingua (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 21:35 (CET)

Henrik Bull

@Annelingua: Flott. Nå er det riktignok lov til å ta bilder også av nyere arkitektur i Norge, men kanskje noen kunne funnet på å lage en artikkel som kunne vært brukt på forsiden 2. juni. Jeg laget et kart med de byggene som er lagt inn på Wikidata som betydningsfullt verk (P800). --Haros (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 22:23 (CET)

Så bra! - Henrik Bull er en av mine favoritter. :) Jeg visste ikke en gang at det var mulig å lage slike kart - men det rimer jo at akkurat du kan den kunsten, du utmerker deg jo stadig med digitaltrylling. Annelingua (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 23:38 (CET)

Kirkelistene etter gjenoppdelingen av fylkene

Tre fylker (Viken, Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark) ble delt opp igjen ved årsskiftet. Jeg har oppdatert 7 x «Liste over kirker i...» deretter, men vi sitter igjen med tre lister som ikke trengs slik situasjonen nå er. Skal vi gjøre dem om til pekersider?

En annen sak er tilsvarende Commons-kategorier og Wikidata-registreringer i den forbindelse. Her gjenstår litt ryddearbeid. Vinguru (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 15:44 (CET)

Jeg har flettet listene for de tre avviklede fylkene med dem de opprinnelig var konvertert fra for å beholde redigeringshistorikk. - 4ing (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 15:37 (CET)

Idag-malen på forsiden

Jeg hadde tenkt å rette opp en skrivefeil i Idag-malen på forsiden («366 – Alamannerne krysset den islagte Rhinen og angrep Romerriket.» skal være Alemannerne). Men Modul:Hendelser/2. januar inneholder ikke denne linjen. Kilden til Mal:Hendelser er det heller ikke hjelp i. Hvor er setningen hentet fra, mon tro? Asav (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 19:02 (CET)

kanskje på Mal:Januar 2? Mvh. Bksm (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 19:29 (CET)

Jeg rettet det på Mal:Januar 2. Haros (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 19:34 (CET)

1000 takk! Asav (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 19:37 (CET)

Døde lenker Commons

Når man skal laste opp bilde på Commons er det noen døde lenker i parentes (lær mer). Disse burde oppdateres, noen som har rettigheter til å gjøre det? @Jon Harald Søby:? Mvh. Bksm (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 19:21 (CET)

Det er faktisk nb/no-problematikk. Lenkene peker på https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.nb (osv.), mens de egentlig skal peke på https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.no. (Merk no i slutten der).

Jeg prøvde å se i dokumentasjonen på mw:Extension:UploadWizard om disse kunne konfigureres, men jeg fant ingen ting. Mulig man må lage en bugrapprot for utviklerne av utvidelsen, @Jhs? Kjetil_r 2. jan. 2024 kl. 21:02 (CET)

Dette påvirker ikke bare oss, men hundrevis av språk som Creative Commons-lisensene ikke er oversatt til. Jeg posta en sak om det på Phabricator: phab:T354225, og har bedt (1, 2, 3) om at de fikses midlertidig på Commons, men det fikser det jo bare for vårt ene lille språk, så det er ikke noen permanent løsning. (Det har jeg en idé om hvordan kan gjøres, men det vil ta litt lenger tid.) Jon Harald Søby (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 22:52 (CET)

Fiksen for denne feilen har nå blitt godkjent, så da vil det være korrekte lenker (for alle språk!) på Commons fra og med neste onsdag. 👍😊 Jon Harald Søby (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 12:20 (CET)

Masseproduksjon på nowiki, enwiki, dawiki og ruwiki

Jeg registrerer at brukeren @Nikolai Kurbatov nå i det nye året har begynt å masseprodusere artikler på fire wikipedia-versjoner om nye russiske spillefilmer, altså filmer fra 2023, slik det fremgår av Spesial:Bidrag/Nikolai Kurbatov. (Det er altså samme bruker som har startet artiklene på alle de fire språkversjonene, viser mine stikkprøver.) Dette synes jeg er både påfallende og ugreit, de færreste andre bidragsytere på f.eks. bokmåls-Wikipedia vil kunne gå inn i og sjekke kildene/referansene eller selv finne informasjon om disse filmene (jeg skal ikke uttale meg om russiskferdighetene blant bidragsyterne på dansk Wikipedia og engelskspråklig Wikipedia). Det har tidligere blitt diskutert (enten på Torget eller på Tinget) den nevnte brukerens masseproduksjon av korte filmartikler, men da har det i det vesentlige dreid seg om amerikanske og britiske stumfilmer etc. med American Film Database (AFI) o.l. som kilder. Å masse-opprette artikler om russiske filmer fra 2023 der vi ikke aner hva slags vinkling filmene har, når dette også er filmer det er høyst usannsynlig at brukerne av bokmåls-Wikipedia har hørt om, trenger informasjon om, eller av eget initiativ vil søke informasjon på bokmåls-Wikipedia om, fremstår som påfallende i en tid der russiske myndigheter gjør sitt ytterste for å annektere Ukraina og drive en utstrakt propagandavirksomhet som ledd i denne angrepskrigen. Vi som ikke behersker russisk, kan for eksempel ikke kontrollere om de nye filmene som det nå har blitt startet artikler om, støtter opp om den russiske angrepskrigen/inngår i de russiske makthavernes apparat/får økonomisk støtte til filmproduksjonene av russiske myndigheter. (Om denne problemstillingen kan vises til temaet i https://www.dagsavisen.no/kultur/2022/03/02/dette-er-kjorereglene-for-kulturboikott-av-russland/.) Dette er prinsipielle spørsmål som jeg gjerne vil løfte i plenum, og ikke bare forsøke å få brukeren som jeg har pinget, i tale på hans diskusjonsside. Annelingua (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 04:06 (CET)

Jeg er rimelig sikker på at filmene de skrives om bare er de nyeste som har kommet ut på kino der borte, etter rekkefølgen de har kommet ut. Se for eksemepl rekkefølgen på Doktor (2023), Vyzov og Khitrovka. Znak tsjetyrjokh, tre artikler på rad opprettet i dag, som kom ut i april, april, og mai. Mønsteret følger også utifra andre stikkprøver. Det er sikkert noen av filmene som er brukt som propaganda på et eller annet vis, men det er ikke til å unngå når man velger å skrive artikkel om samtlige filmer som har kommet ut i et land.

Jeg velger å anta god tro og tro at Nikolai har funnet seg en liste over russiske filmer etter utgivelsesdato, og valgt å arbeide utifra den, og det må da han få lov til, gitt vi er enige om at artiklene er relevante for Wikipedia (jeg er rimelig sikker på at samtlige han skriver om har fått kinoutgivelse der borte, så det punktet tviler jeg på er problematisk), og artiklene selv er nøkterne, noe de er. Telaneo (Diskusjonsside) 3. jan. 2024 kl. 06:27 (CET)

Annelingua stiller et betimelig spørsmål. Det jeg finner påfallende med artiklene - i hvert fall de Telaneo har nevnt ovenfor - er at de er nærmest innholdsløse. Kanskje er det sagt noe om sjanger, men ikke noe om handling. Brødteksten er en slags minispire. Det er ikke så lett å tolke artiklene i den «beste mening», for de er nærmest meningsløse. At en film blir fremvist i et diktatur som er i krig med en nabostat betyr at den passer i myndighetenes politikk, men det betyr selvsagt heller ikke at den er propagandistisk, i og for seg. Det vi kan regne med er at sport og «ren» underholdning har høykonjunktur i Russland for tiden. Det er en type produksjoner som får folk til å tenke på noe annet. Men kanskje er tiden også inne til å skrive mer, for eksempel om Russlands filmsensur, produksjonssteder, skuespillere, sjangere - og propaganda. Men når teksten begynner å dreie seg om «våre tapre soldater på spesialoppdrag» går det selvsagt an å rope varsku. Men også før det. Jeg må selv bare innrømme at jeg gikk fem på da artikkelen om Kinas kommunistparti en gang ble anbefalt. Jeg nedla et stort arbeid med å kontrollere kilder, men den var «ren». Men Ulflarsen og Efloan så det jeg ikke så, nemlig at den «manglet» noe. Det var bare det at vi ikke visste hva mangelen besto i. Det er grunn til å være skeptisk, så takk til Annelingua for innspillet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 10:01 (CET)

Disse er ikke noe mer innholdsløse enn de utallelige sportsbiografiene som ikke oppgir mer enn sport og en medale/serierskapsvinner vi har. Telaneo (Diskusjonsside) 3. jan. 2024 kl. 16:41 (CET)

Jeg fulgte en av lenkene i referansen på en av disse nye artiklene (Khitrovka. Znak tsjetyrjokh), og så oversatte jeg avisomtalen om filmpremieren til engelsk ved hjelp av Google Translate. Det dreier seg om en film basert på Arthur Conan Doyles The Sign of Four, men handlingen er russifisert (og utspiller seg dels i India, dels i en underverden). Avisartiklen inneholder bl.a. dette sitatet fra en av skuespillerne, som uttaler seg om rollen han spiller: "Actor Mikhail Porechenkov said that he enjoyed playing Gilyarovsky because “he is close to him in spirit.”: “He’s just as open to people, cheerful, and passionate in a good way,” the actor noted. - And I also like that this amazing and high-quality detective story is based on our Russian history. Our culture is so rich that there is no point in looking for heroes somewhere in the West."

Så gikk jeg til enwiki og leste om filmens regissør: https://en.wikipedia.org/wiki/Karen_Shakhnazarov, og der er det en laaang liste over hvilke statsstøttede posisjoner han har hatt og har i russisk film, og hvordan han har støttet regimet, deriblant dette punktet: "On 24 February 2022, Shakhnazarov publicly supported the Russian invasion of Ukraine."

Med andre ord: det er ikke nøytralt å bare la disse filmspirene bli stående og få følge av flere. Annelingua (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 19:42 (CET)

Og likeledes er Doktor (2023) regissert av Artjom Temnikov, en regissør så ukjent at ikke en gang ruwp har artikkel om han (virker som dette er hans første kinovisning; hans tidligere verk er stort sett TV-dokumentarer).[4] I hovedrollen er derimot en:Sergei Puskepalis, som har vunnet en en:Nika Award, og en en:Silver Bear for Best Actor. Dette er ikke småtterier, og til og med hvis det er brukt som propaganda, er filmene fortsatt relevant for Wikipedia. Vi skal fortsatt ha de. At en russisk oligark driver og lager filmer burde ikke være en overraskelse, og det burde ikke følge av det at ikke skal skrive om filmene han står bak (gitt de er innenfor relevanskriteriene ellers, noe en god del av dem er).

Jeg ser ikke hvordan det følger at det ikke er nøytralt å la like artikler få stå. Tvert imot ville det vært et åpenbart brudd med WP:NPOV å begynne å slette artikler eller forby opprettelse av artikler fordi de kobles opp mot et politisk ståsted vi ikke liker. Greit nok hvis enkeltartiklene trenger viderearbeid. Sleng gjerne på relevant malverk for det. Stort sterkere virkemiddel bryter klart og tydelig med prinsippene våre. Telaneo (Diskusjonsside) 3. jan. 2024 kl. 20:06 (CET)

Et av poengene her er vel at bidragsyteren Nikolai Kurbatov masseproduserer artikler i et tempo som vi øvrige ikke klarer/ønsker å henge med på, og det er derfor utopisk å tenke at vi andre bidragsytere på bokmåls-Wikipedia skal fotfølge Kurbatov for å kontrollere og supplere innholdet i artiklene han oppretter. For ordens skyld: jeg har nå påtatt meg å supplere artikkelen om regissøren jeg nevnte, med listen som enwiki har inkludert over hans politiske posisjoner og utspill - det er en stor jobb bare det, og en jeg ikke har lyst til å gjøre, men jeg synes at vi for skams skyld må tilby leserne våre tilgang på denne informasjonen. Men jeg hverken orker eller har lyst til å bruke tiden min på alle de andre filmene og aktørene som Kurbatov nå inkluderer eller trekker frem i lyset på bokmåls-Wikipedia. Dessuten synes jeg at det er galt at hans aktivitet skal påføre oss andre en kjempejobb med å nedlegge masse arbeid på faktasjekk av hans produksjon - trenger vi virkelig å gi det russiske propagandamaskineriet så mye oppmerksomhet? Det er uomtvistelig at krigføring ikke bare foregår med skarp ammunisjon; propagandakrig er overordentlig viktig for en krigsherre. Ifjor var jeg for min del aktiv med å produsere innhold om ukrainsk kultur - jeg har mye mer lyst til å bruke tid på å fortsette det arbeidet, enn på å faktasjekke innhold om ny russisk filmproduksjon. Annelingua (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 20:23 (CET)

Det er utopisk å tenke at vi skal forfølge nye bidragsytere generelt. De fleste vedlikeholdskategoriene gjør det klart og tydelig. Men det har ikke stoppet oss før. Arbeidet hoper seg bare opp, som vanlig. Med mindre ekstraarbeidet er ekstremt og akutt eller artikkelkvaliteten særdeles lav (noe som har vært tilfellet ved maskinoversettelser, men absolutt ikke er tilfellet her), så ser jeg ikke problemet med at det hoper seg opp en større backlog, siden den er allerede håpløs stor, og kommer ikke til å forsvinne.

Brorparten (sikkert tilnærmet alle) av artiklene som skrives, leses også nesten ikke, så å kalle dette for «å gi det russiske propagandamaskineriet så mye oppmerksomhet» er å strekke seg ganske langt (og de som faktisk leses er fort viktige nok til at noen gidder). Telaneo (Diskusjonsside) 3. jan. 2024 kl. 20:31 (CET)

Dette er en pådeneogpådenandreside situasjon etter mitt skjønn. Rene katalogoppføringer gjør ikke særlig skade selv om filmene er propaganda-pregede. Også propaganda-pregede filmer er relevante (noen er endog historiske interessante/viktige som Blod og gull og Viljens triumf) og helst burde propaganda-aspektet vært nevnt i brødteksten, men så lenge det bare er en katalogoppføring (som veldig få leser...) er propaganda-effekten minimal, vil jeg tro. I sum vil jeg si: Jeg ønsker som alltid færre og bedre artikler og skulle helst vært disse foruten, men de er formodentlig relevante etter vanlig målestokk og gjør ikke særlig skade (bortsett fra å dra ned gjennomsnittlig kvalitet). Det beste ville nok vært en vennlig henstilling til bidragsyteren. Hilsen Erik d.y. 3. jan. 2024 kl. 21:29 (CET)

Jeg vil påengtere det faktum at det er en veldig stor overvekt av artikler om amerikansk film her (og amerikansk populærkultur generelt). Så det at andre lands filmer får en større representasjon er positivt (og noe jeg har etterlyst). Men som tidligere nevnt så er vedkommendes artikler veldig små og inneholder lite informasjon (selv om det har bedret seg litt i forhold til tidligere i 2023). Jeg gjorde en undersøkelse på norsk wikipedia for et drøyt halvår siden og fant ut at t.o.m. når det gjelder artikler om stumfilmer så var over 2/3 amerikanske. Når det gjelder propaganda så tror jeg det er mye (spesielt amerikanske film) som kan tolkes innenfor en ramme av propaganda. Det er bare det at vi ser det ikke så godt siden vi har levd med denne fortellermåten så lenge og at vi i Europa også er en del av dette narrativet. Man kan bare ta disse superheltfilmene og Ringenes Herre-filmene som eksempler; Filmer og filmunivers som den yngre del av den vestlige befolkningen er mer eller mindre er blitt "indoktrinert" med i nesten et kvart århundre.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 14:26 (CET)

Enig med Ezzex i at det generelt er bra med bedre dekning av film fra andre land. Men jeg er heller ikke glad i masseproduksjon. Rene katalogoppføringer har begrenset informasjonsverdi, men dermed også mindre rom for POV. Men som Trygve sier: Det som mangler kan være like viktig som det som faktisk er med i artikkelen. Masseproduksjon gjør det krevende å patruljere. Hilsen Erik d.y. 3. jan. 2024 kl. 17:02 (CET)

Er helt enig angående masseproduksjon. Jeg og flere har bedt ham roe ned tempoet i antall opprettinger uten at det har hjulpet. Tidligere var hans artikler enda skrinnere. Da bestod de omtrent bare av tittel, regissør, utgivelsesår og hovedrolle. Det virker som vedkommendes hensikt er å "opprette" artikler - ikke skrive dem. Og i og med at han tydeligvis ikke kan norsk så kan han haller ikke formidle annet en helt grunnleggende informasjon i disse minispirene (omtrent som det man kan få på en liste). Det er veldig utmattende for oss andre å fylle inn alle manglene - som er ganske omfattende. Jeg gjorde det en periode, men jeg har også lyst til å gjøre andre ting. I og med at han ikke kan norsk er det vanskelig å lære ham noe særlig mer i hvordan han kan lage artikler med litt mer "kjøtt" på.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 18:26 (CET)

Tilføyelse: Jeg og en del andre tok forøvrig opp dette for litt over 1 år siden [5], men det ble nokså uavklart (annet en oppfordringer om å veilede vedkommende). Den aktuelle brukeren fremstår som en seriøs bidragsyter, men kan ikke grunnleggende norsk. Jeg antar at dette er årsaken til at han oppretter artikler med tynt innhold. Jeg har veiledet ham og han har i det store og hele tatt dette til seg. Denne veiledningen har imidlertid foregått på engelsk. Engelsk er et verdensspråk, men dette er Wikipedia på norsk og da forventer man at bidragsytere forstår norsk og kan bidra på norsk, iallefall når man skal skrive artikler. Vi kan lære nybegynnere hvordan man best kan skrive artikler og hvordan wikipedia funger, men vi kan ikke lære andre et nytt språk.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 21:02 (CET)

Navnstandard for person-artikler

Hei, finnes det en standard for artikkelnavn når det kommer til flere personer med samme navn? Eksempel er artiklene Jan Groth (1946–2014) og Jan Groth (1938–2022), når jeg sjekka historikken så viser det seg de er flyttet fra Jan Groth (musiker) og Jan Groth (billedkunstner). Personlig så synes jeg det blir kronglete å bruke fødsels og dødsdato for å separere artiklene og synes selv det er mer naturlig å bruke hva personen er kjent for. Andre har åpenbart andre meninger om dette, finnes det noe avgjort konsensus? Hubba (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 14:06 (CET)

Det bør være beskjeftigelse som er parantesen. --- Løken (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 14:23 (CET)

Ja enig.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 14:43 (CET)

Enig forrige talere, men unntaksvis fønker heller ikke beskjeftigelse se feks Arne Sandnes, Balbir Singh og forsåvidt Ole Paus (andre betydninger). Hilsen Erik d.y. 3. jan. 2024 kl. 16:05 (CET)

Ja eller som Göran Johansson ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. jan. 2024 kl. 19:25 (CET)

Jeg foretrekker leveår (eller fødselsår) fremfor beskjeftigelse. Personer kan ofte være kjent for flere ting, og det er i mange familier flere personer med samme navn og samme beskjeftigelse. Leveår blir sjeldent feil. Mvh. Kjetil_r 3. jan. 2024 kl. 21:18 (CET)

Godt poeng. Leveår er mest entydig, selv om det er mindre informativt. Hilsen Erik d.y. 3. jan. 2024 kl. 21:31 (CET)

Så lenge vi er enige om en standard er jeg fornøyd. Yrke virker vanligst etter det jeg har sett, og er gjerne mest informativt i de fleste tilfeller. Men tilfeller hvor begge er likt, eller yrket ikke er så entydig, dukker vel opp litt vel ofte. Fødselsår(-dødsår) er vanskelig å få til å krasje (selv om det sikkert er mulig å trylle frem et eksempel), og det er gjerne det man faller tilbake på i tvilstilfeller. Vi må gjerne gå over til det bare for å ha ting konsekvent for min del. Telaneo (Diskusjonsside) 3. jan. 2024 kl. 21:47 (CET)

Selv synes jeg også at parentesen bør differansiere på yrke men om det er likt så kan fødselsår og/eller dødsår inkluderes i tillegg. I tilfelle personer med delvis ukjente mellomnavn har felles kjente navn så mener jeg også at yrke bør være differensiatoren før fødselsår og eventuelt dødsår og deretter mulige delvis ukjente mellomnavn. I tilfellene med person-lenkene på Arne Sandnes, så kunne differensiatorene vært (ordfører i XXkommuneXX) for eksempel. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. jan. 2024 kl. 22:57 (CET)

Hvis man leter etter en person på Wikipedia er det mye større sannsynlighet for at man vet hva vedkommende er kjent for enn fødselsåret. Å bruke årstall gjør det vanskeligere å finne rett, i tillegg til at artikkelen gjerne må flyttes når personen dør.--Avilena (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 23:18 (CET)

Jeg mener man bør bruke hva personen er kjent for som hovedregel. I de tilfeller dette ikke fungerer så tar man andre løsninger som fødselsår. Hubba (diskusjon) 3. jan. 2024 kl. 23:22 (CET)

Hvordan søk ser ut på Wikipedia, i alle fall for de par-og-åtti prosentene av leserne som bruker mobiltelefon

Se skjermbilde til høyre for hvordan søk ser ut for leserne våre. Ville det gjort ting lettere for leserne om det hadde stått Jan Groth (rockevokalist) og Jan Groth (billedkunstner)? Jeg mener svaret ganske klart er nei, informasjonsverdien er faktisk høyere med leveår. Beskrivelsen av hva personen er kjent for hentes uansett fra Wikidata. Mvh. Kjetil_r 4. jan. 2024 kl. 09:42 (CET)

Dette er faktisk et overraskende godt poeng. Nye Vector bruker jo også dette formatet med å hente kortbeskrivelsen fra WD, og gitt at det er det som er skrivebordsstandarden også, så er vi sikkert oppmot 98% av søk som får med seg yrke gratis. Da er det ganske klart for meg at vi heller burde standardisere oss på fødselsår (og det sier jeg som ikke kan fordra nye Vector). Telaneo (Diskusjonsside) 4. jan. 2024 kl. 16:30 (CET)

Sant. Desto viktigere med konsis beskrivelse på WD. Hilsen Erik d.y. 5. jan. 2024 kl. 00:19 (CET)

Fikk meg også en aha-opplevelse av Kjetils–rs innlegg og snur 180 grader. Mener nå vi bør bruke datoer. --84.209.48.87 5. jan. 2024 kl. 00:26 (CET)

Jeg måtte også prøve 2022 versjonen, og synes denne forbedringen burde legges inn også i den gamle vektor. Men det er nå så. Men det betyr at nå må vi legge større vekt på å få lagt inn beskrivelser på WD. Haros (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 15:58 (CET)

Blå lenker...

...er gjerne dekorative, men jeg undres på kvaliteten... Jeg har nettopp vært innom artiklene for to amerikanske presidenter fra tidlig 1800-tall, og i statsrådlistene fant jeg alt fra en skotte som levde på 1200-tallet, til en britisk fotballperson som levde på 1900-tallet...

Så kunne man kanskje få be om at folk sjekker lenkens korrekthet, og ikke bare dens eksistens ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 4. jan. 2024 kl. 00:47 (CET)

Enig, man bør alltid sjekke en intern lenke, etter man har lagt den inn. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 4. jan. 2024 kl. 09:01 (CET)

Enig. En annen ting er at enkelte lenker går til pekersider når de kunne ha gått direkte til riktig oppslag. Vinguru (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 21:17 (CET)

Rawdah Mohamed

Rawdah Mohamed har mye detaljer med øyeblikksfokus, muligens POV-motivert. Fint med flere perspektiver på denne. Hilsen Erik d.y. 4. jan. 2024 kl. 11:45 (CET)

Infoboks henter ikke fra Wikidata

Ref. Operation Prosperity Guardian artikkelen, ser jeg at Mal:Infoboks slag ikke henter info fra WD. Noen som kan hjelpe? Znuddel (diskusjon) 5. jan. 2024 kl. 21:13 (CET)

Jeg har sett litt på denne malen. Jeg klarer ikke å finne en måte å representere dødsfall for begge krigførende parter separat i sin egen boks. Johshh (diskusjon) 6. jan. 2024 kl. 21:26 (CET)

Månedens konkurranse - kildeløs

Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2024-01 er vedlikehold. Kategori:Artikler uten kilder – biografi, den kategorien med mest problematiske kildeløse artikler fordi det gjelder BLP, er nå under 1000. Det er kjempebra, men ideelt sett bør den ned til null (zero). Hiv dokker i kalosjan og bli med på dugnad!

Se også Wikipedia:Tinget#Er_referanser_fra_infoboks/Wikidata_referanser_«i_artikkelen»?. Hilsen Erik d.y. 7. jan. 2024 kl. 15:00 (CET)

Det som nå skjer er at artikler som har fått en mal {{Kildeløs}} blir påført en lenke til SNL (som de gjerne har fra før i autoritetsdata), hvoretter malen fjernes. Det er vel jevngodt med å ta den ned uten å styrke artikkelen med noe som helst? Jeg har nevnt det på prosjektsiden, men konkurranseledelsen har ikke bemerket noe. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 15:47 (CET)

På hvilken prosjektside har du nevnt dette? EdoAug (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 22:10 (CET)

Jeg har fjernet det fra Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2024-01, da det kan ødelegge for boten. Diskuter det her eller på diskusjonssiden til konkurransen. --- Løken (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 23:03 (CET)

OK, det var en åpen plass for merknader, så da brukte jeg den. Nå kan man gjerne svare her. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 07:56 (CET)

Avsnittet for merknader på konkurransesiden brukes til typ poengtrekk eller -tillegg. Det er mest vanlig å bruke diskusjonssiden til innlegg om konkurransen. Jeg anser en kildeløs-mal på en artikkel med SNL-lenke som feil, og jeg setter pris på at den fjernes eller endres til {{Referanseløs}}. Det er ingen «styrker» ved slike endringer annet enn at maler blir brukt riktig, men det er viktig for meg at det skjer. Det kan hende andre er uenige. Det er ikke noen premie ved konkurransen, så jeg ser ikke behov til å være så streng på det heller. EdoAug (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 15:04 (CET)

Konkurransene skal bidra til å forbedre Wikipedia. Endringen i artikkelen Maharashtri er at malen ble fjernet, og at SNL ble tilført under tittelen «Kilde». Artikkelen ble ikke tilført noen annen, korrekt mal. Det fantes allerede en henvisning til SNL om temaet i autoritetsdata. Det samme skjedde i artikkelen Maha Sarakham, Mahajanga, A7V, og flere andre, bare at da er det dels lenken til et annet eksternt leksikon som løftes opp som «Kilde». Hvor er forbedringen som et resultat av de poengene deltakeren får? Er det ikke heller slik at konkurransen på denne måten premierer å fjerne et verktøy til å finne artikler uten «Inline citations» og forbedre dem? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 15:55 (CET)

Jeg trodde det handlet om artikler som allerede hadde en henvisning til vedkommende verk (som de teknisk sett allerede hadde gjennom autor.data). Jeg skulle gjerne likt å vite hva andre tenker om denne problemstillinga. EdoAug (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 16:01 (CET)

En faktaopplysning er at denne kildeløsmalen ble klistret på ca 70% av alle artikler der det var null spor etter kilder. Maharashtri hadde dermed ikke fått kildeløsmalen påklistret tilbake i 2015 om den hadde vært som i dag. Jeg mener uansett at det har skjedd en forbedring av artikkelen, faktisk ganske utvilsomt om du spør meg. --- Løken (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 17:55 (CET)

Jeg spør gjerne deg! Jeg forstår nemlig ikke hva forbedringen består i. Den malen som ble fjernet ville kanskje ikke blitt påført i dag, sier du. Jeg oppfatter at det skyldes at den ikke er adekvat. En annen mal ville vært bedre. Men den malen som ble fjernet er jo ikke erstattet med noen ny? Artikkelen er praktisk talt den samme idag som i 2015.

Det er enighet på Wikipedia om at vi ønsker referanser i brødteksten. Den gamle malen var i hvertfall et slags fyrtårn som viste at her manglet det kildehenvisninger. Jeg kunne lete meg frem til artikler med denne (uriktige) malen, og forbedre dem. Hvordan skal jeg kunne gjøre det samme nå?

SNL-artikkelen som det nå vises til på to steder i artikkelen, er heller ikke noen dekkende kilde for artikkelen på Wikipedia. Vår artikkel er langt mer omfattende og mangler kildehenvisninger. SNL er et annet sted å lese om det samme emnet, slik det allerede fremgikk av autoritetsdata, men SNL har ikke vært kilde for skrivingen av artikkelen og den verifiserer ikke det vesentlige av de opplysningene som står der.

Er det ikke slik at WMNO har noe med disse konkurransene å gjøre? Hva mener Bruker:Jon Harald Søby om dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 07:46 (CET)

@Trygve W Nodeland: WMNO pleier å drifte og/eller sponse (med premier) to–tre konkurranser i løpet av året (som regel kvinneting i mars og kulturminneting i september/oktober). Utenom det er det Wikipedia-samfunnet for øvrig som «står for showet» uten at vi har noe med det å gjøre. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 08:08 (CET)

Mulige stygge ord

En redigering fra IP inneholdt ordet "svartinger". Taggen "Mulig stygge ord" kom ikke opp. Om disse ordene er en liste, bør det legges til. Kronny (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 21:01 (CET)

@Kronny: Gjort Jon Harald Søby (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 08:40 (CET)

Hvordan Wikipedia-artikler vises på mobilen, og hva vi som bidragsytere kan gjøre

Videoklipp: Artikkelen om Kåre Willoch, i mobilvisning. Hvor langt må man scrolle for å lese setning nummer to fra innledningen?

I en tråd ovenfor her var det flere bidragsytere som fikk seg en liten aha-opplevelse da de så hvordan søk ser ut for lesere som bruker mobilvisningen vår.

I følge denne statistikken kommer omtrent 80% av trafikken til wikipedia.org fra mobile enheter. Vi kan sikkert anta at de aller fleste av disse ikke logger inn eller endrer på innstillingene sine, slik at de derfor får standardoppførselen fra programvaren vår. Samtidig tipper jeg relativt få av skribentene våre bidrar fra mobilutgaven.

Hvorfor er dette viktig? Det betyr at slik artiklene framstår for deg, meg, og andre lesere av Torget er veldig (tildels veldig!) forskjellig fra hvordan leserne våre ser dem. En layout og disposisjon av en artikkel som gir mening på en tradisjell skrivebordsmaskin eller laptop kan kanskje se svært merkelig ut for 80% av leserne våre.

Som et litt tilfeldig eksempel har jeg lastet opp et videoklipp av hvordan artikkelen om Kåre Willoch ser ut for 80% av leserne våre. Etter en kort åpningssetning kommer det en laaang infoboks (der noe informasjon er sentral, mens annen en mer perifer), deretter tre bilder, før man endelig kommer til setning to av innledningen.

Hva kan vi som skribenter gjøre for å motvirke dette problemet? Jeg kan komme på tre enkle ting:

1. I ingressen bør man ha flere setninger som del av første avsnitt. Programvaren setter nemlig inn infoboksen etter første avsnitt.
2. Man må ikke sette bilder like under infoboksen. Dette fungerer greit nok for lesere med vanlig PC, men ikke på mobil. Flytt heller bildene litt lenger ned i artikkelen. PC-brukere ser knapt nok forskjellen, mens mobilbrukere får det mye bedre.
3. Etter å ha jobbet med en større artkkel, så ta en kjapp sjekk av hvordan den ser ut i mobilvisning. Enten hent opp den fysiske mobilen og sjekk det der etter lagring, eller (for avanserte brukere) bruk nettleserens utviklerverktøy til å late som man er en mobil. Chrome lar deg for eksempel velge «vis fram artikkelen som om jeg hadde vært en Samsung Galaxy (eller iPhone XR, osv.)»

Hva kan vi som teknikere gjøre for å motvirke dette problemet? Tja, jeg er ikke sikker, men hva med om vi bruker CSS til å lage en litt mer kompakt utgave av infoboksen (enten ved liberal bruk av display: none, eller en eller annen for for skjul/vis-funksjonalitet) når man er i mobilvisning? Vi kan vise de seks-sju viktigste radene, og la resten heller vises ved behov? Mvh. Kjetil_r 7. jan. 2024 kl. 21:37 (CET)

På mitt nettbrett har jeg en wikipediaapp. Der vises infoboksen sammenklappet med en tekst foran: «Kjappe fakta Født, Død ...». Deretter kommer tre bilder.

Den løsningen burde det være mulig å få til på vanlig nettleser også med CSS, uten at jeg skal gjøre noe forsøk på det. Og det bør vi gjøre.

At det er en eneste setning før dette gjør jo ikke problemet mindre akkurat, så det bør vi nok forsøke å få gjort noe med. Likeledes er jeg enig med deg om plasseringen av bilder.

wikipediaappen gjør forøvrig det samme på mobilen. Haros (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 23:11 (CET)

Takk for at dette emnet tas opp. Det har irritert meg en del, og det minner meg om en av mine gamle kjepphester: Infoboksene er ofte alt alt alt for lange og overfylte med informasjon. Dette gjelder ikke bare biografier, men også f.eks. filmer. Det er lett for en leser å anta at vi ikke har mer brødtekst enn den første setninga eller så. Jeg ønsker meg sterkt mer brødtekst (gjerne med lister over enkelte typer fakta) og mindre oppramsing utenom teksten. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 09:13 (CET)

Takk til Kjetil for å gjøre oppmerksom på problemet, jeg var ikke klar over det. Kjetils #1 og #2 bør tas inn i stilmanuel eller hvor det passer best å legge en veiledning. Ang #1: Viktig å skrive konsise og informasjonstette innledende setninger.

Enig i at det bør gjøres noe teknisk slik at lange oppramsinger i infobokser automatisk klappes sammen (i det minste i mobilvisning). Hilsen Erik d.y. 11. jan. 2024 kl. 19:31 (CET)

Jeg så på Franz Josef Strauss av en annen grunn, og fant at jeg ville se den på mobilversjon også og oppdaget da at utmerkelser ikke var sammenklappet der slik det er på PC. Tok det opp med Jon Harald som visste hva som var problemet. Det er alt løst. Men jeg så jo samtidig at det var 7 bilder som kom umiddelbart etter infoboksen. Foreløpig har vi ikke klar noen løsning på det annet enn at vi bør fordele bilder nedover i artiklene på passende vis (gjennomført i den artikkelen, takk Trygve), ikke legge dem inn umiddelbart etter infoboksen som de fleste av oss nok antok var helt greit. Så takk til Kjetil for å gjøre oss oppmerksomme på dette.

Jeg tror vi bør se om vi kan klappe sammen infoboksene på mobile enheter. Men det er kanskje enda bedre om vi kan identifisere informasjon som bør vises i en minimalisert infoboks. Jeg kan tenke meg at bilde+fødsel/død er nyttig å ha uansett for biografier, og at bilde og kart uansett for geografiorienterte artikler.

Jeg har lagt merke til noen flere ting, men det er ting som ikke forstyrrer i starten av artiklene, så det kan vente. --Haros (diskusjon) 11. jan. 2024 kl. 20:37 (CET)

Kollaps er målet her, tror jeg! Bilder gjør artikkelen bedre på PC. Jeg ble "opplært" i å legge dem først i artikkelen, og det er nok formidlet til flere, så mange artikler er bygget opp slik. De må spres mer, det har vi nå lært.

Bildegallerier er også fine, men gjør seg liksom ikke alltid så godt i artikkelen bestandig. De blir (i standard utforming) litt puslete, liksom. De tar også litt mer tid å lage, selv om VE gjør det nokså lett. Dersom det ble enda lettere å lage bildegalleriene litt større, særlig i VE, ville de nok blitt brukt mer. Og endelig mitt poeng: vil det være mulig å fikse galleriene til å kunne klappe sammen - på mobil? Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 10:19 (CET)

Takk til @Kjetil r for innlegg som setter lys på et viktig tema.

Det er nok en del artikler som har bilder etter hverandre, så jeg har laga en tilleggsfunksjon (js, css) som gjør at bilder som ligger rett etter hverandre nå legger seg i en horisontal rekke med skrolling (slik man er vant med fra andre mobilnettsider). Prøv det gjerne ut (på mobil, så klart) og gi tilbakemelding! Artiklene Nidarosdomen og Kåre Willoch er gode artikler å teste det ut på.

Med denne løsningen trenger vi ikke å gå gjennom artikler for å flytte bilder – altså, man må gjerne flytte bilder til forskjellige seksjoner om de hører bedre hjemme i de seksjonene, men det gjør ingenting å la dem bli som de er. Jon Harald Søby (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 12:53 (CET)

Statsminister Gabriel Attal trenger en artikkel RASKT - Oversetting er mulig

Statsråd Gabriel Attal blir ny statsminister i Frankrike, og det betyr at vi raskest mulig trenger en artikkel oppe å gå - og da er oversettelse raskest. Det kommer nok til å bli mange søk på ham.

Desverre er den engelske artikkelen merket som dårlig oversatt fra fransk og trenger forbedringer. Jeg ser at vi har en god fransk og også en god tysk artikkel. Men jeg har ikke nødvendig språkkunnskap til å oversette dette fra fransk eller tysk. Kan noen foreta en oversettelse, eller raskt lage en egen artikkel? Brrr (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 17:53 (CET)

Det er opprettet en artikkel om Gabriel Attal, men det kan være greit å utvide artikkelen. Mvh. 90sveped (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 18:05 (CET)

Sidespor, men artikkelen er for øvrig markert som at «utvidelse er mulig ved å oversette vedkommende artikkel fra fransk», jeg ser ikke noe om at den er dårlig oversatt fra fransk (men kanskje jeg ikke titter på riktig sted). EdoAug (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 18:43 (CET)

Jeg kjøpte fem millioner visninger på Youtube ...

Beklager clickbait-tittelen, men YT-videoen har faktisk tittelen I Bought 5 Million YouTube Views… Here’s what happened. Den er en seriøs, systematisk gjennomgang av hvordan man skaffer seg liksom-popularitet (men også genuine følgere) i denne sosiale kanalen; imidlertid regner jeg med at tilsvarende fremgangsmåter blir brukt for Spotify, TikTok og tilsvarende også. I denne konteksten er det de to første typer juks som er interessante, nemlig de som utelukkende består av innkjøp av «visninger» fra hhv. bot-er og (sikkert grotesk underbetalte) mennesker som «ser» og «lytter» til ens media.

Når jeg poster dette her, er det fordi vi flere ganger tidligere har diskutert (og påpekt) at hvor populær – og derved relevant – for eksempel en artist er, ikke alene kan måles i antall følgere/visninger. Dette YT-innslaget gir relativt grundig innsikt i hvor billig og enkelt man kan skaffe seg slik oppmerksomhet. Asav (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 00:11 (CET)

Takk @Asav! Hilsen Erik d.y. 10. jan. 2024 kl. 01:31 (CET)

Infoboks politisk forsamling

Ovennenvte infoboks henter til linjen Kammer opplysninger fra forekomst av (P31). Det skjer for eksempel i artikkelen Heidelbergforsamlingen. Med begrepet kammer tenker man i denne sammenhengen først og fremst på en bestemt del av et parlament, vanligvis det vi kaller overhus og underhus. Jeg mener det er feil bruk av begrepet her, og lurer på om noen kunne tenke seg å endre det, gitt at de er enig? Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jan. 2024 kl. 07:59 (CET)

Ja enig, blir feil eller uforståelig slik det fremkomer i eksempelet med Heidelbergforsamlingen. Hilsen Erik d.y. 12. jan. 2024 kl. 13:47 (CET)

Feil

Jeg har åpenbart gjort en feil som jeg ikke klarer å finne ut av. I enn ny navboks {{mal:Revolusjonen i Tyskland i 1848}} fremkommer også enkeltartiklene i den samme kategori som navboksen. Jeg forstår ikke hvorfor. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 15:44 (CET)

@Trygve W Nodeland: Du fiksa det selv med denne (og denne) redigeringa, det tar bare litt tid før kategorien oppdaterer seg. Så alles in Ordnung! Jon Harald Søby (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 15:59 (CET)

Jeg er vel et slags naturtalent, da? Takk for kunngjøringen! Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 16:03 (CET)

Språkvask

Kan noen tenke seg å se gjennom språket i artikkelen Operation Prosperity Guardian slik at malen kan fjernes? Znuddel (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 09:37 (CET)

Jeg mener det dreier seg om mer enn språkvask, nemlig et spørsmål om brudd på prinsippet om nøytralt ståsted, slik jeg har gitt uttrykk for på diskusjonssiden til artikkelen. Jeg tror det er grunn til å se nøye på dette, for denne operasjonen kan komme til å vare en stund. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 14:45 (CET)

Da har den ferske bidragsyter tilbakestilt mine bidrag. Jeg mener at artikkelen bør sperres for andre enn admnistratorer og omarbeides, språklig så vel som innholdsmessig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 16:10 (CET)

Jeg er enig med deg, men tror noen andre bør utføre det enn meg. Jeg har vært tungt innvolvert i utviding av artikkelen, men har møtt så mye motstand at jeg har gitt opp å redigere. Znuddel (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 16:39 (CET)

Det forstår jeg! Jeg har postet en innlegg på AOT, som du vil ha sett. Du kan jo kommentere der, om du ønsker. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 16:59 (CET)

Bør informasjon om offentlig tilfluktsrom og plass til antall personer i hver kommune være med?

Fex. i Porsgrunn er det 37 056 innbyggere, og i de offentlige tilfluktsrom er det plass til 5 933 personer.

Jeg synes dette er viktig informasjon. Men Znuddel sensurerte dette i løpet av få minutter etter at jeg la ut denne informasjonen som jeg formulerte slik: Offentlige tilfluktsrom har plass til 5 933 personer.

I sin begrunnelse sa han at "Dette har med generell praksis og konsensus på Wikipedias artikler om byer."

Jeg klarer ikke med beste vilje å skjønne hvorfor offentlig informasjon om noe så viktig skal holdes skjult i Wikipedia, og synes personlig at slikt gjør Wikipedia lite troverdig.

Dette minner meg om når vi prøvde å informere om Khazaria og Wikipedia slettet all informasjon om dette i 5 år uansett hvor ofte vi la inn fakta. Til å begynne med skrev de direkte løgner om at det aldri hadde eksistert et sted som het det. Så til slutt måtte de innrømme det, og i dag kan folk lese om det, selv om de fortsatt sensurerer det meste av historien. Vi måtte til Arabiske, Russiske og Kinesiske kilder for å finne informasjon om det den gangen. Men vi ga oss aldri, og jeg er villig til å gjøre en stor sak av hvordan Wikipedia ønsker å holde informasjonen om offentlige tilfluktsrom hemmelig på Wikipedia også.

Jeg synes Wikipedias iver etter å sensurere fakta er viktigere enn informasjonen om tilfluktsrom. Rezpatex (diskusjon) 12. jan. 2024 kl. 17:55 (CET)

Dette høres ikke ut som leksikonsstoff som passer inn artikkelen om hver enkeltkommune. Ikke alt som går an å si om et sted er stoff som hører hjemme i et allment leksikon. Det er viktig stoff på samme linje som hvor valglokalene er i hver kommune, men Wikipedia er da ikke stedet som har som jobb å informere om det. Det er da kommunen selv. Telaneo (Diskusjonsside) 13. jan. 2024 kl. 06:10 (CET)

Jeg leser ditt innlegg slik at du mener tallene avslører en mangel ved beredskapssituasjonen i Porsgrunn. Det fremgår i forlengelsen av de fem søyler om hva Wikipedia faktisk er, en rekke spesifikasjoner av hva Wikipedia ikke er. Wikipedia er en encyklopedi, men det er ikke en tilfeldig samling av informasjon. Det at noe er 100 % sant betyr ikke at det hører hjemme i et leksikon. Det er ganske åpenbart at presentasjonen av en enkeltstående opplysning om beredskapssituasjonen, selv om den er ukommentert, vil fremstå som tilfeldig og kanskje til og med misvisende. Det passer kanskje å ta dette opp i pressen, men ikke i et leksikon. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 09:36 (CET)

Slik opplysningen var plassert i ingressen om Porsgrunn fremsto det unaturlig og muligens som en poengtering. Vi har artikkel om Tilfluktsrom med beskrivelse av situasjonen i Norge. Hilsen Erik d.y. 13. jan. 2024 kl. 20:37 (CET)

Siden vår W ble påbegynt har verden endret seg. Beredskap har blitt et viktig tema. At W ikke er "en samling tilfeldig informasjon" betyr jo ikke at beredskap ikke burde eller kunne være et tema som tas inn i disposisjonen for en god artikkel om norske kommuner, da ville det tvert i mot bli systematisk informasjon. Krg (diskusjon) 13. jan. 2024 kl. 23:02 (CET)

Beredskap kan være et tema. Men argumentene i vurderingen av hvor stor andel av befolkningen det skal være plass til i tilfluktsrom må settes sammen av noen utenfor Wikipedia. Vi må gjerne ha et standard kapittel om beredskapen, men selve beredskapsvurderingen må bli foretatt av en ekstern kilde. Dersom vi lager en overskrift Beredskap i kommunen og deretter setter opp befolkningstall mot antall plasser i tilfluktsrom, hevder vi samtidig at en slik talloppstilling er relevant for beredskapsvurderingen. Det kan ikke vi vite noe om. Kommuner har ingen grenser og noen har kanskje sett på andre sammenhenger. Om de ikke har det, er det heller ikke vår oppgave å gjøre slike vurderinger. Selvsagt er dette et vanskelig tema, men dersom motivet for å skrive inn et slikt tall er å markere et standpunkt, kommer vi lett på ville veier. Mener jeg, som mener så mye. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jan. 2024 kl. 13:37 (CET)

Mal:Infoboks rettssak

Mal:Infoboks rettssak henter ikke bilde fra WD. Hilsen Erik d.y. 14. jan. 2024 kl. 14:11 (CET)

Eksempel på side som burde ha bilde? --- Løken (diskusjon) 14. jan. 2024 kl. 18:17 (CET)

Har oppdatert koden nå. --- Løken (diskusjon) 14. jan. 2024 kl. 18:24 (CET)

Takk! Einsatzgruppen-prosessen feks, men jeg brukte det infoboks historisk hendelse som også funker. Hilsen Erik d.y. 14. jan. 2024 kl. 19:23 (CET)

FIRE-bevegelsen

Vi burde vel ha hatt en artikkel om FIRE-bevegelsen? Jeg kan ikke opprette en nå, men det er sikkert noen andre som kan. Kanskje noen av dere allerede er FIRE-re?! den engelske FIRE-artikkelen Kjersti L. (diskusjon) 15. jan. 2024 kl. 14:53 (CET)

Jeg har tenkt litt i de baner, men har relativt lav inntekt. Har regnet på det og hvis jeg jobber hardt og lever veldig nøkternt de neste 60 årene kan jeg kanskje klare å spare sammen til 10 år som rentenist. --84.209.48.87 15. jan. 2024 kl. 20:32 (CET)

Statistikk etter overgang til Vector

Heisann! Finnes det noen statistikk hvor eventuelle endringer etter overgang til vector ville fremgå i antall bidrag, antall bidrag fra uregistrerte, antall bidrag fra unike brukere osv.? Jeg spør fordi jeg selv er blitt mindre aktiv etter å ha mistet direkte tilgang til sider som siste-endringer, lenker-hit osv. og det nå kreves en bevisst beslutning for å redigere på wikipedia og ikke bare en impuls. 185.16.167.5 16. jan. 2024 kl. 19:03 (CET)

Det kaaaan hende det finnes noe på Wikimedias interaktive statistikkside, uten at jeg klarte å finne noe særlig konkret, spesielt i forhold til uregistrerte bidragsytere. Håper du finner fram til noe! Jeg kunne ikke se noen spesiell antydning til mindre aktivitet etter skiftet.

Om du skulle komme til å registrere deg, så kan du benytte det «gamle» utseendet gjennom brukerinnstillinger, evt. beholde sidemenyene vist i det nye (slik jeg har det). Jeg ser at når jeg ser på Wikipedia som uregistrert, så lagres det ikke at jeg har flyttet menyene du nevner (med bl.a. «siste endringer» og «lenker hit») til en mer synlig posisjon, uten at jeg helt vet grunnen til det. EdoAug (diskusjon) 16. jan. 2024 kl. 22:04 (CET)

Flettemal siden 2018

Denne har stått med flettemal siden 2018 Ezzex (diskusjon) 17. jan. 2024 kl. 21:21 (CET)

Fikset. - 4ing (diskusjon) 17. jan. 2024 kl. 21:31 (CET)

Sangtekstforfatter eller låtskriver ?

Jeg har litt problemer med å skille mellom disse to. Er det slik at en låtskriver er en underkategori av sangtekstforfatter? De har også hver sin kategori og jeg har litt problemer med å finne ut av hvilken kategori som er best egnet. Ezzex (diskusjon) 18. jan. 2024 kl. 14:15 (CET)

Jeg er ikke sikker, men min fornemmelse sier at betegnelsen låtskriver er videre og viser til komposisjon av både musikk og tekst, mens sangtekstforfatter viser bare til sangteksten (og implisitt at noen andre har skrevet musikken). --2A02:586:C431:4000:31F1:E76E:782B:FCAE 18. jan. 2024 kl. 23:31 (CET)

Enig i at låtskriver antyder en person som har skrevet både tekst og melodi. ENWIKIs artikkel lenket til vår Låtskriver: "A songwriter is a musician who professionally composes musical compositions or writes lyrics for songs, or both." Men begrepene er nok ikke helt entydig. Også interessant at begreper brukes ulikt avhengig av kontekst eller kanskje kunstnerisk vurdering (lav/høy-kultur). Leonard Cohen kalles låtskriver mens Franz Schubert kalles komponist og Anders Hovden var salmedikter. En del av Cohens arbeid kan kalles salmer. Og ville vi ikke kalt Jacques Brel for låtskriver? Hilsen Erik d.y. 20. jan. 2024 kl. 14:12 (CET)

Takker begge for svar. Da konkluderer jeg at låtskriver innbefatter tekst og komposisjon, mens sangtekstforfatter er bare tekst--Ezzex (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 16:35 (CET)

Sent innlegg, men er lyriker og sangtekstforfatter samme greie? EdoAug (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 16:53 (CET)

Jeg har alltid oppfattet det som dikter.--Ezzex (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 16:55 (CET)

Lyriker er dikter ja. Ref NAOB 'forfatter av lyrikk, dikt; poet'.[6] Se også vårt eget kategoritre Kategori:Lyrikere sammenlignet med en:Category:Poets. Telaneo (Diskusjonsside) 22. jan. 2024 kl. 17:16 (CET)

Bokstavfotnoter

{{notelist}} (og reflist) skal kunne erstattes av <references group="lower-alpha"/>, i alle fall er det det som står i feilmeldingen om førstnevnte fjernes. Men references gir ikke bokstaver i lista, kun tall. (Prøv for eksempel å bytte ut notelist i Latrunbuen.) Går det an å få references til å vise bokstaver? Avilena (diskusjon) 9. jan. 2024 kl. 23:04 (CET)

Hvilken feilmelding? Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2024 kl. 02:19 (CET)

@Avilena: Se Spesial:Diff/24187260. For at det skal funke må man også ha med {{nummerering|lower-alpha}} rett foran <references />. Jon Harald Søby (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 09:41 (CET)

Takk! Avilena (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 16:33 (CET)

Men da er det kanskje ikke noe hjelp i å erstatte en mal med <references> i slike tilfeller, siden man legger til en ny mal. Avilena (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 16:36 (CET)

@Avilena: Ja, nei, egentlig ikke noen vits, nei. Hvor har du sett feilmelding om dette, forresten? Jon Harald Søby (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 18:05 (CET)

Nei, jeg har ikke sett noen feilmelding, bare hatt en oppfatning om at references er bedre enn mal. Avilena (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 18:15 (CET)

Maler, som f.eks. {{Fotnoter}}, setter liksom bare inn teksten som en hadde lagt inn, uansett. :S EdoAug (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 19:48 (CET)

Bruk av <references group="lower-alpha"/> sammen med {{nummerering|lower-alpha}} i stedet for {{Fotnoter}} fungerer bedre i Visual Editor. Tholme (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 22:45 (CET)

Latrunbuen ?

Hva er egentlig forskjellen på artikkeltemaet for disse 2 artiklene nevnte Latrunbuen og Ingenmannsland (Latrun), og burde disse flettes på noe vis med hengende omdirigeringer ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 10. jan. 2024 kl. 02:30 (CET)

Hei @Migrant. Har ingen spesialkunnskap, men ser veldig likt ut. Hva sier kildene og WP på andre språk? Hilsen Erik d.y. 22. jan. 2024 kl. 15:35 (CET)

Begge artiklene har sin engelske IW-artikkel men det er også deres respektive nåværende eneste IW-lenkede artikler. I tillegg så lenkes de jo også til hverandre på både den engelske og den norske versjonen. Hva som er forskjellig på disse klarer ikke jeg å se den helt klare forskjellen på. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 22. jan. 2024 kl. 20:16 (CET)

Pinger brukeren som opprettet begge artiklene, @Ctande:. Mvh. 90sveped (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 20:59 (CET)

Det er to artikler fordi det er forskjelligheter. Det fremgår både av de engelske og norske artikler -- særlig hvis man ser på kartillustrasjonen også. Tenk deg en bokser og hånden hans. Det kan betraktes som en enhet (hånd i hanske), men man kan også ta for seg hansken, og så kan man tenke på hånden inne i hansken. Sammenligningen halter litt, kommer ikke på noe bedre i farten, men det kan likevel være til hjelp? Ctande (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 08:21 (CET)

Gitarkameratene

Hei, har oppdaget en feil på "samlings tabellen" (eller "informasjonsboks") nederst på Gitarkameratenes utgivelser hvor deres første utgivelse er oppført på studioalbum og ikke konsertalbum. Under kategoriene er den oppført som "Norske konsertalbum" og "Konsertalbum fra 1989".

Likevel havner den under "studioalbum". Er det noen som kan få rettet opp dette. Har prøvd selv, men finner ikke hvor jeg få det rettet opp. Man finner informasjonsboksen nederst på hver utgivelse som Gitarkameratene har foretatt.

Ma6sab (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 11:35 (CET)

@Ma6sab: Takk for at du sier fra! Jeg har flytta albumet i malen nå. Jon Harald Søby (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 11:38 (CET)

Flott Jon Harald. Tusen takk Ma6sab (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 11:47 (CET)

Referansesjekk i artikler om fornavn

Jeg har sett nærmere på referansene 1-9 i artikkelen Ginger, og de er stort sett bare tull - eller svært suspekte. Flere av lenkemålene har metatekst på hindi, punjabi, eller et annet (skrift)språk jeg ikke kan lese. Og stort sett er lenkemålene døde, eller ''Access denied''. De som tilsynelatende funker, går til nettsider der søkefunksjonen (søk på navn) gir null relevant info. Og når jeg sjekker kildekoden, finner jeg slett ikke referanseoppsettene - og i VE ligger de "innesperret" i en tabell. Derfor gikk jeg til Wikidata - der jeg ikke er vel bevandret, men jeg fant ikke ut av referansenes opphav der heller. Kan noen sjekke om dette er del av et større problem, eller rot - er det en MAL som det bør ruskes opp i, kanskje? Noe som gjelder navne-artikler generelt, ikke bare denne? @Jon Harald Søby eller @Haros - eller andre? Mvh Annelingua (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 23:23 (CET)

Disse kommer fra {{navneref uoffisiell}} via {{navnetabelltopp}}. Det virker som en veldig tilfeldig samling uoffisiell statistikk, og virker ikke å kunne være faktisk referanse for noe som helst av det det brukes som referanse til. Jeg heller mot å bare slette hele den malen, etter å ha fjerna den fra {{navnetabelltopp}}, med mindre det skulle være noen motforestillinger. Jon Harald Søby (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 23:45 (CET)

Det ser ikke ut til å komme noen motforestillinger, så jeg tror det ville være en fordel å få slettet den malen slik du foreslår, @Jon Harald Søby? Fint du fikk diagnostisert elendigheten - det gjelder åpenbart @Haros også! :) Annelingua (diskusjon) 24. jan. 2024 kl. 12:39 (CET)

(kollisjon) Litt rask titt får meg til å mistenke at det er {{Navneref}} som er kilden til referansene. Dette har historikk tilbake til 2008 og det er eldre enn Wikidata. Jeg har ikke sett grundig på den koden, så det kan være mer å finne. Haros (diskusjon) 22. jan. 2024 kl. 23:49 (CET)

Sandra Borch-tekst på forsiden

Teksten kan gjerne endres, så det vises at det gjelder Borchs ti år gamle masteroppgave. Som det står nå, ser det ut som det er noe hun har gjort nå. Kjersti L. (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 13:49 (CET)

Gjort Enig, jeg gjorde en endring. Haros (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 14:52 (CET)

Takk, Haros! Kjersti L. (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 15:24 (CET)

Det ser ut til at teksten er endret igjen, til dårligere norsk, såvidt jeg kan se, men det er vel til å leve med. Kjersti L. (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 17:07 (CET)

Men hvorfor kan du ikke bare endre den til slik du ønsker å ha den? Vi gjør vel alle vårt beste, så vidt jeg kan se? Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 18:46 (CET)

Fikk ikke til. Rett & slett. Det var da forøvrig svært til (unødvendig) tilleggskommentar! Kjersti L. (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 18:52 (CET)

Nei, det var en helt nødvendig og betimelig tillegskommentar. Når du karakteriserer andres arbeid som "dårligere", står du i fare for å såre dem. Det er så enkelt. Og det må du la være, du somstår som et forbilde for mange her, noe jeg tror at du vet at du gjør. Hvilken tekst mener du er best? Gjør et forslag her, så skal jeg gjerne sette det inn. Jeg har stor tillit til dine språklige evner. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 19:19 (CET)

Sånn! Da har jeg tellet til ti – og foreslår at du setter inn igjen Haros' tekst fra tidligere i dag: «… etter å ha blitt avslørt for å plagiere i sin masteroppgave fra 2014.…» Ferdig med å furte. Fjerner forrige red. Burde kanskje bare ha streket gjennom? Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2024 kl. 00:40 (CET)

Gjort[7], eller var det en annen ordlyd du var ute etter? Telaneo (Diskusjonsside) 24. jan. 2024 kl. 00:57 (CET)

Takk, Telaneo. Fine greier! – og i går, etter at jeg hadde vært registrert her inne i 14 år 7 mndr og 19 dager, lærte Haros meg hvordan jeg kan redigere forsiden! Hvor lærer dere alt?!? Ingen hjelp å finne, til Haros forbarmet seg over meg! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2024 kl. 14:18 (CET)

Problemer med "utdatert" informasjon

Hei. I artiklene om kommunene som befinner seg i fylkene Vestfold, Telemark, Troms, Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold som ble gjenoppretta 1. januar i år, er det et problem i infoboksene hvor det står "utdatert" istedenfor kommunenes respektive arealer på arealparameteren. Kan noen med erfaring prøve å fikse det problemet? Karamellpudding er digg (🍮) 24. jan. 2024 kl. 04:04 (CET)

Det skyldes nok at disse kommunene har fått nye kommunenumre. Det må oppdateres i Mal:Kinfo/areal land/Norge og Mal:Kinfo/areal vann/Norge. - 4ing (diskusjon) 24. jan. 2024 kl. 10:14 (CET)

Jeg har oppdatert kommunenummer for de seks vestfoldkommunene. - 4ing (diskusjon) 24. jan. 2024 kl. 12:15 (CET)

Kategori: Storgata (Moss)

I forbifarten fikk jeg øye på en av artiklene som ligger under kategorien "Storgata (Moss)". Det ser ut som alle artiklene (og noen andre enkeltbygg i Moss under andre kategorier) er del av et skoleprosjekt som har blitt forlatt (eller fullført?) ettersom de er merket med "Arbeid pågår (skole)".

Majoriteten har siste redigering (av sideoppretter) datert til oktober. Jeg lurer da på om det er på tide å fjerne malen "Arbeid pågår (skole)" og fullføre (eller slette) artiklene, eller vet kanskje en av administratorene her om det er noe videre planlagt? Setkey (diskusjon) 29. jan. 2024 kl. 09:06 (CET)

Disse artiklene er opprettet av elever ved Malakoff videregående skole i Moss, hvor dette har vært gitt som oppgave hver høst i flere år. Tror ikke vi kan forvente at elevene kommer til å jobbe videre med disse oppgave, men vi har vært ganske rause mtp hva vi har beholdt. Jeg foreslår at merkingen fjernes først når det er vurdert at artikkelen er av akseptabel kvalitet, ev. etter at man har foretatt opprydning/barbering. - 4ing (diskusjon) 29. jan. 2024 kl. 09:43 (CET)

Ref. også Wikipedia:Sletting/Adventistkirken i Moss#Adventistkirken i Moss. @Jon Harald Søby (WMNO): Hva er status etter at du gjenopptok kontakt med læreren på Malakoff i høst? Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 29. jan. 2024 kl. 11:29 (CET)

Redigere tekst i innstillinger

Hvordan redigerer jeg tekst i innstillinger? Jeg la merke til en grammatikkfeil. 12u (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 09:31 (CET)

Da må du antageligvis inn på translatewiki! Det er der grensesnittet til MediaWiki oversettes. EdoAug (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 10:36 (CET)

@12u: Siden du lenker spesifikt til tilleggsfunksjonsdelen i innstillingene kan det hende feilen er i beskrivelsen av én av dem? I så tilfelle defineres de lokalt her på bokmålswikipedia. På Spesial:Tilleggsfunksjoner er det redigeringslenker for de enkelte beskrivelsene. Jon Harald Søby (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 10:58 (CET)

@EdoAug, Jon Harald Søby: Takk til dere begge! Feilen er nå blitt rettet :) 12u (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 16:04 (CET)

Oi! Jeg var faktisk ikke klar over at «evt.» ikke var gyldig som «eventuelt» i NAOB eller Språkrådets! Godt å vite, da jeg bruker det slik uformelt. 😅 EdoAug (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 16:42 (CET)

Lesestykker kontra leksikonartikler?

Godt nytt år, alle! Jeg har ikke vært så aktiv i 2023. Det har mest blitt en fortjenstmedalje her og en kommafeil der. Jeg håper 2024 blir et mer produktivt år. Fra min side. Jeg har (minst) ett emne jeg tenker å skrive om, der jeg frykter(?) at artikkelen blir forholdsvis omfattende. Ang. artikkelomfang: Jeg fant ikke igjen meningsutvekslingen mellom dere som oftest er på Torget. Kan noen opplyse meg om det ble noen konsensus om lengden på artikler da dere drøftet det? Jeg har fått med meg at AA-er (og muligens UA-er) nå kan være mye kortere enn tidligere. Det er kanskje t.o.m. ønskelig, hvis emnet er godt nok dekket i artikkelen, alle relevante kilder er brukt på en vettug måte osv. Kjersti L. (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 15:26 (CET)

Vi har noe i denne diskusjonen Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 16:19 (CET)

Jeg etterlyste i den diskusjonen en infoboks av et særlig slag og den er nå kommet her: Den europeiske unions historie Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 16:25 (CET)

Til Kjersti L.: Lange artikler er ikke noe å frykte, noen emner bør ha artikler av en viss lengde. Så lenge det er en god ingress, og en ryddig disposisjon, med gode underoverskrifter, er mye gjort. Samtidig, ingen grunn til å «tvære ut» i et avsnitt hva man kan dekke med én setning, eller flytte ut i en underliggende artikkel. Ellers godt å høre at du kommer sterkere tilbake i 2024, om det er noe jeg kan bidra med, så gi beskjed, og jeg skal se hva jeg kan gjøre. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 16:34 (CET)

Takk, Trygve Nodeland og Ulflarsen. Da har jeg fått svar på det jeg lurte på! Kjersti L. (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 17:34 (CET)

Jeg er litt mer Ludvig enn Ulflarsen på det derre med lange artikler, altså. Det føles litt fali'. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2024 kl. 18:53 (CET)

Jeg mistet motet en smule, ettersom jeg ofte, når jeg skriver om emner jeg enten vet mye – eller ingenting – om, har lyst til å fortelle om alt det spennende som gjelder emnet og som har ført til en utvikling av det. Da blir det ofte langt. Eksempel: Pappenheim. Jeg skrev en omfattende artikkel om området i Trondhjems Historiske Forening#Trondhjemske Samlinger rundt 2017, og hadde en skummel plan om å utvide Wikipedia-artikkelen i tråd med denne, men … når jeg nå leser den eksisterende artikkelen med nye/gamle øyne, ser jeg at denne sikkert er helt OK som leksikonartikkel. Så da, så. Jeg får skrive inn noe i artikkelen der jeg kan lenke til artikkelen i Trondhjemske Samlinger. Sånn kan det gjøres. Sukk. Jeg får satse på et lærerikt nytt år! Kjersti L. (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 18:26 (CET)

Å skrive langt er enkelt; kunsten er å skrive kort, men å få med seg alle de essensielle fakta. Det er faktisk en kunst man øve seg opp i. Blant (meget) annet kan man begynne å forkorte sine egne tekster. Jeg tror det var professor Francis Bull som anbefalte først å stryke alle unødvendige adverber, derefter resten. Asav (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 19:30 (CET)

Til Kjersti L.: Det er minst to forhold her som bør kommenteres.

Konkret om Pappenheim, hvor du skriver «når jeg nå leser den eksisterende artikkelen med nye/gamle øyne, ser jeg at denne sikkert er helt OK som leksikonartikkel», noe som synes rett, bortsett fra at det synes å være nesten ordrett hva som står om samme hos Store norske leksikon (SNL) Pappenheim (Trondheim). Det er selvfølgelig en mulighet for at artikkelen på Wikipedia kom først, og at SNL har kopiert den. Om det er omvendt, synes det for meg å være en klar klar kandiat for hurtigslett, med brudd på opphavsrett som grunnlag.

Om en lang versjon av Pappenheim (eller hva det må være). Hva er problemet? Hvis du har glede av å skrive om det, har Wikipedia plassmangel? Skulleikketrodet! Lange artikler betinger tre forhold; at det er en kort og god ingress, at den som skriver er innforstått med at maksimalt 10 % av de som er innom artikkelen leser mer enn ingressen (min tese) og igjen, at vedkommende som skriver har glede av det. At en lang artikkel om Pappenheim (eller noe annet) må være belagt med gode kilder, er en selvfølgelighet, som allikevel for ordens skyld nevnes.

Så hva er min grense for lengden på en artikkel på Wikipedia? Størrelsen på en bok, som er utgitt. Er den ikke utgitt, så har vi plass her. Min lengste artikkel så langt er første verdenskrig (igjen, med alle mulige forbehold mht. utsagnet «min lengste artikkel», siden 654 bidragsytere har gjort noe), men jeg ser ikke noe problem med en artikkel som er dobbelt så lang, gitt at emnet kan forsvare det, eller boken ikke er utgitt.

Noen vil spørre: hvorfor ikke dele opp artikkelen i underartikler? Vel, dels har det blitt gjort, og dels bør det gjøres (dvs. skrives flere underartikler), men det ene utelukker ikke det andre. Jeg gjentar: VI HAR IKKE PLASSMANGEL PÅ WIKIPEDIA. Hva vi derimot har mangel på er bidragsytere som Kjersti Lie, og om hun skulle føle seg fristet til å bruke uker og kanskje måneder på å skrive en lang artikkel, så er det siste vi bør gjøre å sette noen begrensninger på det (unntatt våre standard kilde- og saklighetskrav). Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 22:01 (CET)

Om Pappenheim: Den første versjonen av artikkelen på SNL ligner ganske mye på den versjonen som vi hadde noen måneder tidligere, så der tror jeg vi ikke skal tenke på hurtigsletting.

Om plassmangel: Her er jeg helt enig med Ulf. Akkurat det skal ikke inngå i vurdering av lengden på en artikkel.

Om lengde: Jeg mener at om vi ønsker skrive for lesere, så er en klynge artikler forbundet lenker, kanskje med navigasjonsmal, en forbedring til det å skrive en bok. Det krever antagelig mer, men hvis vi utnytter den fordelen vår publiseringsform har, tror jeg vi gir mer til våre lesere. Haros (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 22:47 (CET)

(Som et svar på kommentaren om SNL vs Wikipedia i hva som kom først, så er det nok Wikipedia som var i forkjøpet. Her er versjonen som Denne utgaven av artikkelen ble til før SNL sin artikkel (daværende utgave), med minimale endringer til nåværende artikkel. Jeg ser for øyeblikket ingen henvisning til Wikipedia i artikkelen eller på sida.) EdoAug (diskusjon) 2. jan. 2024 kl. 23:18 (CET)

Til Haros: Vedrøende klynge med artikler (forbundet med navigasjonsmal) i stedet for lange artikler, så er jeg ikke mot det. Så langt har det imidlertid ikke blitt vist i praksis, og det sier vel litt om utfordringen ved å gjøre det. Du og Trygve Nodeland er vel blant de som er mest kritisk til lange artikler. Hva med å forsøke å dele opp én, i klynger av små artikler (forbundet med passende navigasjonsmaler)? Artikkelen om Konrad Adenauer er en mulighet, Nodeland har stort sett bidratt med de meste av innholdet (se statistikk for artikkelen), og med over 11 tusen ord må den vel regnes som en lang artikkel. Du er god på maler, og Nodeland kjenner innholdet svært godt, så det bør gi et grunnlag for å forsøke en slik oppdeling.

Ellers synes jeg du (og andre) som hevder vi bør unngå lange artikler, gjør det litt enkelt for deg/dere, siden de fleste (kanskje så godt som alle) lange artikler også har en kort versjon: ingressen. Artikkelen slaget om Frankrike er på rundt 18 tusen ord (se statistikk for artikkelen), men ingressen er på omlag en skjermside på en bærbar PC. Så den korte versjonen er der, for den som søker det, mens den som ønsker å få kunnskap om nederlagets konsekvenser kan fordype seg i det. For meg synes det å være vinn-vinn.

For å avslutte, og for ordens skyld: jeg er ikke avvisende til tanken om å dele opp lange artikler, og dels gjør vi det allerede, ved å flytte ut stoff. Slaget om Frankrike har for eksempel en kort seksjon om den avgjørende tyske fremrykkingen ved Sedan, men også en lenke til den mer utfyllende artikkelen slaget ved Sedan (1940). Jeg antar imidlertid at gjentatt kritikk av lange artikler neppe er særlig gunstig for motivasjonen for de som utvikler slike (som blant annet Kjersti L. og Frankemann), artikler som vi bør ta imot med åpne hender - om ikke annet fordi de vil gi et godt grunnlag for klynger med artikler - dersom du og Nodeland (eller andre) skulle lykkes i å få utviklet noe som kan fungere for å dele opp lange artikler. Ulflarsen (diskusjon) 6. jan. 2024 kl. 16:04 (CET)

Jeg ville vært enig i det dersom du hadde sagt at det er ikke vist i praksis - godt nok. Jeg gjorde et tappert forsøk i artikkelen om Franz Josef Strauss. Hovedartikkelen ble dessverre så stor som nesten 30 000 bytes. Men jeg sparte mye på for det første å lage en tidslinje og i tillegg laget jeg en mal {{Franz Josef Strauss}} I malen er det inntatt lenker til flere av de skandalene han var involvert i, og som bedre lar seg utvikle i underartikler enn i hovedartikkelen om ham. Jeg har selvsagt vært inne på å dele opp artikkelen om Konrad Adenauer også. Den er velegnet til det fordi hver enkelt avsnitt er forsøkt skrevet som en selvstendige fortellinger, artikler om man vil. Men, det er jo ganske mye annet å ta seg til også, så det blir lett liggende. Men en dag.@Asav: Et godt råd! Hadde jeg bare ordentlig forstått hva et adverb var... --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2024 kl. 16:50 (CET)

Adverb modifiserer verb og adjektiver: «Et svært rødt maleri», hvor «svært» modifiserer farven «rødt», og altså er et adverb. Men i «Et svært, rødt maleri» er «svært» og «rødt» likestilt og beskriver maleriet; derved er de adjektiver. Fun fact: «Veldig» er et adjektiv, ikke et adverb. «Veldig rød» er altså ikke korrekt norsk. Asav (diskusjon) 6. jan. 2024 kl. 17:04 (CET)

Nja, NAOB lister veldig som både adjektiv og gradsadverb. --GAD (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 11:09 (CET)

Fun fact: Ikke desto mindre er det feil, og sånn sett en av mange ulemper med å å drive en registrerende ordbok. NAOB taper seg forresten i kvalitet fra dag til dag, uten at det berører denne saken. Men dette er en utpreget digresjon, så jeg lar det ligge her. Asav (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 13:59 (CET)

Takk, jeg skal lagre som Asavs adverb-advarsel. Til hovedtemaet vil jeg tilføye at jeg brukte samme oppdelingsstrategi og navboks i mine tilføyelser til artikkelen om Ostpolitik. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 10:05 (CET)

Mitt inntrykk er at det er nesten unison enighet blant oss om at kort er godt. En leksikonartikkel skal være en kompetent oppsummering av det viktigste som er verdt å vite om emnet. Hvis leksikonartikkelen i tillegg kan sende deg videre til gode, utdypende tekster andre steder, så er det en fordel. Da oppnår vi to ting som begge er viktige i kunnskapssamfunnet: sammendraget og veiviseren. Leksikonformatet skal ikke selv være den utdypende teksten. Ulf Larsen er en av de som fremdeles argumenterer for at langt er godt, men de fleste av oss mener at en leksikontekst skal kunne leses stående, gående eller i lengste fall in one sitting. Dette er en diskusjon som dukker opp nå og da, og senest f.eks. i Wikipedia:Kandidatsider/Den franske motstandsbevegelsen.

Et konkret svar til Kjersti. Din artikkel om Pappenheim (som jeg ikke har sett, og derfor må ta noen forbehold av den grunn) kan sikkert få et hjem på en egnet del av internett, f.eks. WikiStrinda eller Lokalhistoriewiki. Men en årbokartikkel er sjelden det samme som en leksikonartikkel. Jeg har et eksempel fra egen bygd: artikkelen Vestvik kirke er noe for kort til å være en fullgod artikkel, og er sånn sett ikke noe eksempel på Wikipediaartikler på sitt beste. Men en fornuftig utvidelse av artikkelen vil være 10-15 linjer, ikke et essay. På lokalhistoriewiki derimot er artikkelen om Vestvik kirke basert på en lokalhistorisk årbokartikkel. Jeg synes det er en fornuftig arbeidsdeling mellom ulike nettsteder med ulike formål. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 13:53 (CET)

Mitt poeng om lengde var ikke at det er forkastelig å skrive langt, men at kanskje det blir mer lest om det deles opp. Det er ingen tvil om at det kreves arbeid for å få til oppdeling, men jeg tror det vil vise seg å ha verdi for leserne. Men skriv ivei. --Haros (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 16:06 (CET)

Ulflarsen har to gode poeng 1) det er god plass på Wikipedia og 2) vi har mangel på er bidragsytere. Skal denne kjepphesten om for lange artikler dras frem i tide og utide er det som Kjersti L. sier, fare for svekket motivasjon. Når det er sakt, så prøver jeg stadig å unngå og skrive for lange artikler. Denne veiledningen tenker jeg er fornuftig: Article size. Vi burde kanskje fått den oversatt til norsk og satt den inn på våre hjelpesider. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jan. 2024 kl. 19:05 (CET)

Alle gjør som de vil. Skriver du langt får du lov til det. Risikoen for at noen deler opp den store artikkelen du har laget, er liten. Skriver du kort får du lov også til det. Risikoen for at noen "ødelegger" ditt prosjekt og utvider den til en riktig stor og svært ordrik artikkel, er overhengende. Slik er det i et samskrivingsprosjekt.

Terskelen for AA er senket med årene. Det gjorde at flere har kunne skrive slike artikler. Det er en selvstendig grunn til å legge listen lavere.

Jeg mener imidlertid også at artiklene ideelt sett bør være kortere. En av de viktigste grunner for meg er muligheten til fordypning. Jeg erkjenner at det er liten sannsynlighet for at noen vil dukke ned i Kaffeselskapet i Rhöndorf i artikkelen om Konrad Adenauer når den står slik den gjør. Når man deler en så stor artikkel opp flere artikler, vil det slik jeg vurderer det, være flere som fordyper seg i dette temaet. Jeg tror at flere artikler er en bedre løsning i formidlingen, og jeg takker @Ulflarsen for påminnelsen.

I en AA-diskusjon har jeg anført som et kvalitetsproblem at artiklene er for lange. Da må jeg nesten være konkret. Det mener jeg er i tide, og ikke utide. Slik @Frankemann gjør i diskusjonen om Den franske motstandsbevegelsen. Jeg vil ikke si at han rir en kjepphest. Hesten endrer ikke fysiognomi avhengig av rytteren.

Jeg er ganske sikker på at det finnes lesere som studerer artikkelen om Den franske motstandsbevegelsen tvers igjennom. Men jeg er overbevist om at det vil bli langt flere lesere til denne teksten - og til de tekstene den viser videre til - dersom artikkelen blir delt opp.

Dersom noen fortsatt oppfatter at det dreier seg om et plassproblem har jeg uttrykt meg uklart. Mange små artikler vil sannsynligvis ta større plass enn en stor. Men jeg mener altså at det vil bli en bedre formidling.

Skriv i vei. Kort eller langt. Gjør det du synes er riktig. For heder og ære, om du vil det. Men ikke regn med at det du gjør forblir ukommentert. Dette er folkets eiendom, ikke mitt eller ditt. Dersom det du gjør blir kommentert, har du nok berørt noe som andre synes er av betydning. Ta det som en kompliment. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2024 kl. 10:03 (CET)

Når jeg trenger Wikipedia er det som oppslagsverk, ikke som kveldslektyre. Jeg foretrekker korte, oversiktlige artikler med lenker videre til eventuelel underemner jeg trenger å vite mer om. Lange artikler har det med å bli redigert, og ofte blir de fryktelige uryddige etter hvert som andre bidragsytere leggert il opplysninger der de ikke hører hjemme og roter til artikkelen. Korte artikler, god artikkelstruktur, gode underoverskrifter er det som gjør en artikkeln brukervenlig, i motsettning til «god». Petter Bøckman (diskusjon) 10. jan. 2024 kl. 07:58 (CET)

«De/I […] vise, de/I tre stjernemenn, de/I vet jo hvorhen de/I skal drage …». Beklager, julens sanger er nokså nylig avsunget, og med innlegg fra minst tre «stjernemenn», rant sitatet meg i hu. Jeg har (selvsagt) en viss forståelse av hva leksikonformatet er/bør være. Jeg har også smertelig erfart at det er vanskeligere å skrive kort enn langt, som ASAV forklarte (jeg vil nesten si «mansplained»). Det er ekstra vanskelig når det ikke finnes ett eller flere verk om emnet fra før, så informasjon må finnes i en tidsskriftartikkel her, en gammel bok der osv. Det var dumt av meg å bruke et eksempel (Pappenheim), som oppleves som så lokalt at Lokalhistoriewiki ble foreslått. Eksempelbruk er alltid en sjanse å ta. Jeg leste Vestvik kirke-artiklene her og der, og ser poenget, men det er i Wikipedia jeg foretrekker å bidra.

Jeg har nå kommet meg et stykke opp fra motivasjonsmangeldumpa og har sett på lengden og kandidatperiodepresentasjonen av flere AA- og UA-artikler, skrevet av flere av bidragsyterne i denne tråden. Bildet er sammensatt. Artiklenes lengde og form er, som dere vet, sterkt varierende, også for de artiklene som er funnet verdige en AA- eller UA-stjerne de siste årene.

Jeg skal skjerpe meg, prøve å skrive kortere, fortsette å skrive strukturert med tydelige inndelinger/overskrifter. Vi får se hvor det bærer hen. Kjersti L. (diskusjon) 11. jan. 2024 kl. 16:55 (CET)

Mange gode refleksjoner fra de kloke hodene. Jeg har sett tilbake på en del av mine tidligere "produkter" og innser at de ofte er litt for tekst-tunge og kompakte (ikke nødvendigvis for lange!). Den umiddelbare løsningen er mer oppdeling i passelige korte og konsise avsnitt og ikke minst i seksjoner med gode overskrifter. Når man er dypt inne i et tema er det vanskeligere å skrive kort enn langt, men har man først skrevet langt og mye er det tid for å ta et skritt tilbake: Kan dette stoffet disponeres på en tydeligere måte? Kan det skilles ut fine underartikler? Hvor går teksten på tomgang slik at den bør strammes? Kanskje se på litt for lange og tunge artikler som en mulighet til å lage flere korte gode artikler (heller enn som et problem). Neste løsning er å splitte ut mer fokuserte artikler slik at blir et knippe av artikler som til sammen dekker et område.

Et litt større spørsmål er hva en WP-artikkel skal være: Oppslagsverk for nøkkelopplysninger eller dype og brede artikler? Her vi vel vært som Ole Brumm: Ja takk begge deler. Selv vil jeg gjerne ha klare fakta presentert kjapt, men også artikler med dybde (som gir meg et slags svar på spørsmål uten enkle entydige svar): Når gikk Norge inn på alliert side under andre verdenskrig? Hvorfor ble Norge og ikke Sverige angrepet? Vi har artikler som ligner på tradisjonelle ettbindsleksikon og vi har artikler mer som Pax lex eller konversasjonsleksikon. Skjerm inviterer i mindre grad enn papir til lang-lesing, så uansett er det viktig med god tematisk inndeling av hver artikkel og gode ingresser som gir nøkkelopplysninger. Hilsen Erik d.y. 20. jan. 2024 kl. 13:36 (CET)

Kommentar til M O Haugen, Trygve Nodeland, Petter Bøckman, Erik d.y. og andre, som synes å argumentere for at vi må velge mellom korte og lange artikler.

Ta første verdenskrig (den suverent lengste artikkelen jeg har bidratt til), den er jo både kort og lang, med en ingress som et skjermbilde på en vanlig bærbar PC. Samtidig er vi ikke alene om det, artikler om tilsvarende emne på tysk, fransk og britisk er om lag av samme lengde, samme gjelder for Encyclopædia Britannica. Den relativt korte artikkelen om Jelena Osipova (kunstner) (som jeg oversatte fra engelsk) bør holde, fordi den synes å dekke det vesentlige om denne modige damen. Tilsvarende mener jeg artikkelen slaget om Stalingrad forsvarer sin lengde, fordi det er mer å si (og de som kun vil ha en 2-3 minutters innføring har ingressen og faktaboksen).

Så er det oppdeling av artikler, en rekke argumenterer for det. Men hvor enkelt er det? Nodeland, som argumenterer for oppdelte artikler, har selv bidratt med Konrad Adenauer. Hvis det er så enkelt å dele opp lange artikler, hvorfor er ikke en såpass lang artikkel stykket opp i mindre deler? Problemet er vel at slik oppdeling ikke er enkelt, noe jeg synes Nodelands forsøk med Franz Josef Strauss dels viser. Igjen, jeg er svært for at vi forsøker ulike saker (blant de oppdeling av artikler), og for den saks skyld må noen gjerne eksperimentere med å dele opp lange artikler jeg er hovedbidragsyter til (selv om jeg ikke er interessert i å bidra), men så langt har det ikke skjedd.

Hva med leserne? Vi har forskningsfakta om de yngre, ved Marte Blikstad-Balas, i videoen «Wikimedia Norge 15 år», 12:55, viser det at elever på videregående liker Wikipedia både fordi det er enklere enn lærebøkene, men også fordi artikler på Wikipedia er mer komplekse enn lærebøkene.

Mitt avsluttende ord til Kjersti L., Frankemann og andre: skriv langt hvis emnet kan forsvare det, skriv kort hvis det holder - men skriv! Ulflarsen (diskusjon) 23. jan. 2024 kl. 19:13 (CET)

Ulflarsen nevner mitt navn knyttet til to av de artiklene som jeg har redigert mye på de senere år, så jeg føler behov for å gi en kommentar.

Når jeg enn så lenge ikke har stykket opp artikkelen om Konrad Adenauer skyldes det flere forhold. Forberedelsen til artikkelen besto i å lese igjennom en biografi på ca. 1300 sider (Köhler) og i tillegg et stort antall artikler fra Adenauerstiftelsen, Bundeszentrale für poltische Bildung og annet stoff. Alt er på tysk, som altså ikke er mitt morsmål. Det knytter seg et hav av stoff til en mann som har gjennomlevd keisertid, Weimarrepublikk, nazitid og Vest-Tyskland - som politiker. Fremdeles finnes uskrevne avsnitt, for eksempel om hans advarsler mot å forlite seg på USA. Men da jeg var kommet så langt som jeg gjorde, var jeg ganske enkelt litt lei av mannen.

Det andre var at jeg den gangen ikke var så opptatt av lengden som nå. Til mitt forsvar må jeg likevel få innvende at den artikkelen er skrevet slik at hvert hovedavsnitt, fremstår som en selvstendig fortelling. At innholdsfortegnelsen nå er kommet på venstre side og følger skrollingen nedover siden, er et vesentlig fremskritt. Det hjelper på muligheten for å navigere i artikkelen, og det viser den disposisjonen som er brukt. Men, det hadde nok vært bedre å dele den opp, slik at hvert enkelt avsnitt var enda bedre tilgjengelig. Det ville vært bedre formidling. Det man kan gjøre etter en oppdeling er å legge inn en mal som i hver av de mindre artiklene gir en liten ingress som presenterer ham. Malen kan redigeres "sentralt". I tillegg bør det kanskje være en infoboks, men det siste er jeg ikke sikker på. Det jeg tror vil være fint er en oversikt over alle artiklene i en navigasjonsmal øverst i hver artikkel. Tidslinjer er alltid fine i et leksikon.

Når det gjelder Franz Josef Strauss oppfatter jeg Ulflarsen slik at intensjonen om å lage en kort artikkel ikke var helt vellykket. Jeg gir ham delvis rett i det. Jeg brukte ett og et halvt år på akkurat denne artikkelen og de mange småartiklene som jeg lagde i tillegg. Det finnes bare en relativt nøytral biografi om Strauss, og den har jeg ennå ikke lest, men som jeg bør gjøre. Men jeg nådde et metningspunkt også her, for det var en stri tørn å snu artikkelen, og knytte sammen et stort antall kilder. Den er i lengde under halvparten av den på tysk. Strauss' arbeid med samlingen av høyresiden for demokratiet, som er hans sentrale livsverk, burde vært kortere. Men parallelt burde temaet blitt utvidet og behandlet i en selvstendig artikkel. Men det ble en tidslinje over livet hans i en egen artikkel. Som navigasjonsmalen viser, også en rekke nyopprettede enkeltartikler. Et slags eksperiment. Jeg har fulgt det samme prinsippet i artiklene om Ostpolitik og for tiden også i artiklene om Revolusjonen i Tyskland i 1848. Generelt finner jeg det lettere å dele opp når det dreier seg om en tidsperiode som består av flere enkelthendelser og fenomener, enn når det dreier seg om ett menneskeliv.

Det er mulig jeg har argumentert for at vi må velge mellom lange og korte artikler. Jeg tror vel ikke at vi i vår redaktørløse hverdag egentlig foretar slike valg. Men når jeg blir stilt overfor et valg om jeg vil gi min stemme for anbefaling av en artikkel, vet jeg hva jeg gjør. Det er åpnet for å drøfte anbefaling av klynger av artikler, og det er fint. Jeg har vel selv ikke funnet noen klynge som er så god at det har vært aktuelt nominere. Kategorien UA er som følge av disse spørsmålene litt i spagat for tiden, og det sier jeg ikke noe på. Terskelen for å få AA-status er senket mht størrelse. Vi blir på den måten oppfordret til å skrive kort og pregnant, og det synes jeg er bra. Min forfengelighet tilsier at jeg vil skrive mastodonter som Konrad Adenauer, og som jeg kan hegne om og pusse på som et monument over meg selv. Men jeg kjemper mot denne tilbøyelighet så godt jeg kan. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2024 kl. 09:27 (CET)

Ulf siterer en fascinerende observasjon "elever på videregående liker Wikipedia både fordi det er enklere enn lærebøkene, men også fordi artikler på Wikipedia er mer komplekse enn lærebøkene". Tilsynelatende inkonsistent, forhåpentlig bare tilsynelatende. Jeg tror det er en god observasjon av lærebøker kontra WP. Lærebøker, feks i historie, i det minste slik jeg erindrer dem fra min første ungdom i lavere skoleslag, har en tendens til å lage dels et narrativ og dels en drøfting. WP legger vekt på klare fakta og ikke narrativ, i den grad vi har med drøfting er det sitater fra kildene "professor A mener det, forfatter B skriver noe annet". WPs artikler er oppsamling av opplysninger, ikke lange sammenhengende resonnementer med mål om å spikre fast et poeng. Idealet i et oppslagsverk som WP er vel at lesere kan gå inn på hvilket som helst sted i en artikkel og finne meningsfulle opplysninger (det er altså enkelt å lese?). Store artikler kan samtidig være komplekse ved betydelig stoffmengde som er ordnet i klare bolker. Den leksikalske opsamlingen av informasjon uten argumentasjon eller narrativ gir kanskje leseren selv mulighet til å trekke konklusjon, mer givende enn å bli fortalt hva svaret er? Hilsen Erik d.y. 25. jan. 2024 kl. 22:16 (CET)

Til Erik d.y. (og andre): Anbefaler å se videoen med professor Marte Blikstad-Balas (på Youtube):

https://www.youtube.com/watch?v=RxxR4RFjDfQ&list=PLvvwkJigNT1l1tuJxbrSna6nGCDBapqmr

Det er masse fakta der om Wikipedia og våre brukere, særlig elever og studenter. Ulflarsen (diskusjon) 27. jan. 2024 kl. 23:38 (CET)

Takk Ulf. Jeg forsøkte egentlig å argumentere for at vi ikke må velge mellom å skrive kort og langt, begge deler kan være nødvendig og fungere bra. Men lange artikler krever mer både av leser og av skriver, særlig på skjerm. Gode lange artikler har: konsis ingress, god struktur (ordning av stoffet) og gode overskrifter på seksjonene. Lange artikler er tyngre å arbeide med for skriveren. Jeg har blant annet innsett at det i feks lange biografier er vanskelig å sortere stoffet strengt uten samtidig legges inn gjentakelser for skape kontekst: Ved splitting i flere artikler kommer slike gjentakelser i forskjellige artikler i stedet for inne i samme artikkel. Hilsen Erik d.y. 28. jan. 2024 kl. 12:53 (CET)

Det finnes jo også emner som simpelthen kan dekkes utfyllende i en kort artikkel. For noen år tilbake opprettet jeg f.eks. saken Forløpning, og jeg har vanskelig for å se at den trenger å utvides til tross for at den er ganske kort. Asav (diskusjon) 28. jan. 2024 kl. 14:44 (CET)

1. verdneskrig må jo nødvendigvis være lang, men i en verden der jeg kan velge foretrekker jeg korte oversikts-artikler og en drøss under-artikler, slik som (min egen) fosterutvikling. Den artikkelen kunne godt vært en hel bok, men jeg ser ikke for meg at den vanlige leser trenger en bok, de trenger oversikt. Igjen, dette er en preferansesak, og smaken er som vi alle vet som baken: Delt, hårete og udiskutabel. Petter Bøckman (diskusjon) 29. jan. 2024 kl. 12:22 (CET)

Vel, jeg holder meg for nesen og ber Morten Haugen se på forsterutvikling som en kandidat for AA. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 09:13 (CET)