Portal:Forside

Ukens artikkel (uke 42) Skottlands historie i høymiddelalderen omhandler tiden fra kong Domnall IIs død i 900, til kong Aleksander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til Den skotske uavhengighetskrigen. På slutten av 800-tallet besto Skottland av stridende kongedømmer, med skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglo-saksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst. Gjennom 900- og 1000-tallet vant gælisk kultur fram, og kongedømmet Alba tok kontroll over landområdene sørover. I tiden etter kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Les mer … Om ukens artikkel · Arkiv over årets artikler · 297 utmerkede artikler · 758 anbefalte artikler Dagens skandinaviske artikkel (dansk) Englands historie i middelalderen omfatter tiden fra slutningen af 400-tallet til 1485. Efter Romerrigets fald hang økonomien i England i laser, og mange byer var forladt. I løbet af århundreder udviklede der sig mange små kongeriger og kulturen blomstrede under angelsakserne, der blandt andet producerede episke digte som Beowulf. Angelsakserne konverterede til kristendommen i 600-tallet, og klostre blev opført over hele England. I 700- og 800-tallet blev landet hærget af vikinger, og kampene varede i flere årtier. Wessex blev det mægtigste kongerige og medvirkede til en engelsk identitet. England var i 1060'erne en magtfuld centraliseret stat med et stærkt militær og en succesfuld økonomi. Den normanniske invasion af England i 1066 bragte normanner og franskmænd til magten. Vilhelm Erobreren og hans efterfølgere overtog det eksisterende statssystem, undertrykte lokale oprør og beherskede befolkningen fra en række borge. Feudalismen blev indført, og i 1100- og 1200-tallet voksede byerne. Læs mere Nye gode artikler Geoteknisk bæreevne er jordas evne til å bære last fra konstruksjoner. Møhlen-sedler fra 1695 var de første norske sedlene. Skiballett var demonstrasjonsøvelse under OL i 1988 og 1992. Den argentinske komponisten Martín Palmeri skal dirigere sitt eget korverk i Norge høsten 2018. Berit Rokne er den første rektoren for Høgskolen på Vestlandet. Skyteøvelsen 100 meter løpende hjort var OL-gren fram til 1956. Indias herrelandslag i cricket har vunnet 3 VM. Diskusjonsklubben «De tretti tyranner» (1879–1882) var en forløper for partiet Venstre. Dette er eksempler på gode nye Wikipediaartikler. · Arkiv · Flere nye artikler her. Søsterprosjekter Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra. Meta-Wiki Koordinasjonsside for Wikimedia-prosjekter Commons Lagringssted for delt multimedieinnhold Wiktionary Fri ordbok Wikibøker Bøker og manualer Wikiquote Sitatsamling Wikikilden Originale tekster Wikispecies Oppslagsverk over dyre- og plantearter Wikinytt Nyhetstjeneste med fritt innhold Wikiversity Frie læringsressurser MediaWiki Utvikling av friprogløsningen MediaWiki Wikidata Fri kunnskapsbase Wikivoyage Reiseguide med fritt innhold

Aktuelt Øyvind Torseter tildeles Deutscher Jugendliteraturpreis. De tyske bokhandlernes fredspris tildeles Aleida Assmann og Jan Assmann (bildet). Åpenhetsprisen tildeles Else Kåss Furuseth. Tomoe Zenimoto Hvas‎ vinner Norges første gullmedalje under Sommer-OL for ungdom 2018. Bakgrunn: Riksdagsvalg i Sverige • Delstatsvalg i Bayern Sport: Volleyball-VM • Ungdoms-OL Nylig avdøde 12. oktober – Pik Botha, sørafrikansk politiker (86) 11. oktober – Labinot Harbuzi (bildet), svensk fotballspiller (32) 9. oktober – Thomas A. Steitz, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner (78) Flere nylig avdøde I dag Den 15. oktober: 1552 – Den russiske tsaren Ivan den grusomme invaderte khandømmet Kasakhstan. 1844 – Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche ble født. 1917 – Første verdenskrig: Den nederlandske danseren Mata Hari ble henrettet utenfor Paris for angivelig å ha spionert for Tyskland. 1946 – Tidligere riksmarskalk og sjef for Luftwaffe, Hermann Göring, begikk selvmord få timer før han skulle henges. 1990 – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov (bildet) fikk Nobels fredspris for sine forsøk på å dempe motsetningene under den kalde krigen. 1992 – Den russiske seriemorderen Andrej Tsjikatilo ble funnet skyldig i 52 mord. 1997 – Det ubemannede romfartøyet Cassini-Huygens ble skutt opp. 2003 – Folkerepublikken Kina skjøt opp sitt første bemannede romfartøy, Shenzhou 5. Om Wikipedia Wikipedia er en encyklopedi på flere enn 280 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi startet i 2001 og arbeider nå på flere enn 35 millioner artikler, hvorav 495 570 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på flere enn 140 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!