Klodenes kamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klodenes kamp
War of the Worlds original cover bw.jpg
Forfatter(e)Herbert George Wells
Språkengelsk
Sjangerscience fiction novel
Utgitt1898
ForlagHeinemann

Klodenes kamp (originaltittel: The War of the Worlds) er en science-fiction roman skrevet av den engelske forfatteren H.G Wells. Boken ble utgitt i 1898 av William Heineman og omhandler en utenomjordisk invasjon av Jorden fra Mars. Boken ble skrevet rundt 1895 og 1897 og er en av de første historiene om en konflikt mellom mennesker og en utenomjordisk rase. Romanen utspiller seg rundt en navnløs protagnoist fra Surrey i England og hans yngre bror fra London når sørlige England blir invadert av marsboere. Når boken ble først utgitt ble handlingen i boken sett på som invasjonslitteratur men ble klassifisert som science-fiction slik som H.G Wells sin tidligere bok Tidsmaskinen.

Klodens Kamp har vert enormt populær og innflytelsesrik noe som har skapt et halvt dusin med filmer, radioshow, et musikkalbum, flere tegneserier og TV-show. Boken ble dramatisert i et radioshow av Orson WellesHalloween i 1938. Radioshowet skapte panikk fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA.

Boken[rediger | rediger kilde]

Handling[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon tegnet av henrique alvim corrêa.Illustrasjonen viser en av krigsmaskinene til marsboerne ved slaget om Shepperton. Krigsmaskinen blir ødelagt av artilleri.

Yet across the gulf of space, minds that are to our minds as ours are to those of the beasts that perish, intellects vast and cool and unsympathetic, regarded this earth with envious eyes, and slowly and surely drew their plans against us.

- H.G Wells (Klodens kamp)

Boken er delt opp i to deler: "The coming of the martians" og "The earth under the martians"

Første delen omhandler selve invasjonen mens den andre delen omhandler hvordan hovedpersonen gjemmer seg for marsboerne og prøver å overleve.

The Coming of the Martians[rediger | rediger kilde]

Fortellingen begynner med å fortelle at mens menneskene koste seg og drev med sine egne agendaer på 1890 tallet, begynte marsboerene å planlegge en invasjon av jorden for å etablere kolonier og høste ressurser fra planeten. Fortelleren (protagonisten) blir invitert til et observatorium av en astronom som heter Ogilvy. Det blir observert eksplosjoner på Mars sin overflate noe som skaper spenning blant astronomene. Noen måneder senere lander det mange tror er en meteor i Horsell Common ikke langt fra fortelleren sitt hus. Han er en av de som oppdager at meteoren er en kunstig sylinder som faktisk er hul. Sylinderen åpner seg og marsboerne kryper ut. Marsboerne blir beskrevet som blekkspruter med brun fettete hud. De har to svarte øyne og en leppeløs "V" formet munn og tentakler. Fortelleren beskriver dem som "at once vital, intense, inhuman, crippled and monstrous". Marsboerne kryper ut av sylinderen men har vanskeligheter med å tilpasse seg til Jordens atmosfære og tyngdekraft og dermed kryper tilbake inn i sylinderen. Ogilvy velger å konfrontere marsboerne og kommunisere. Han får med seg en gruppe andre folk og de bærer et hvitt flagg i håp om at marsboerne vil forstå at de er vennlige. Når de kommer nærmere, brenner marsboerne dem med en varmestråle og utsletter nesten alle i nærheten.

Horsell Common sandgropene der marsboerne landet.

En militær enhet omringer marsboerne, og et stort slag rundt landingsstedet fant sted der varmestråler gjorde stor skade på byen der fortelleren bor. Etter heftige kamper bestemmer fortelleren seg for å leie en hestevogn i Woking og evakuere sin kone til Leatherhead der fetteren hans bor. Når han skal returnere til Woking blåser det opp en kraftig storm og forfatteren får se marsboerne sin krigsmaskin. En høy maskin med tre bein som beveget seg raskt. Den var utstyrt med en varmestråle og et kjemisk våpen kalt "black smoke". Black smoke var en giftgass men var nesten like tung som væske og holdt seg dermed lavt nede på bakken.

And this Thing I saw! How can I describe it? A monstrous tripod, higher than many houses, striding over the young pine trees, and smashing them aside in its career; a walking engine of glittering metal, striding now across the heather; articulate ropes of steel dangling from it, and the clattering tumult of its passage mingling with the riot of the thunder. A flash, and it came out vividly, heeling over one way with two feet in the air, to vanish and reappear almost instantly as it seemed, with the next flash, a hundred yards nearer.

- H.G Wells (Klodens kamp)

Maskinene hadde utslettet hæren som hadde omringet dem og gjort enorm skade på Woking. Etter å ha returnert vognen, holdt fortelleren seg i huset sitt og gjemte seg. Fortelleren oppdager så en artillerioffiser som flykter fra stedet. Offiseren forteller om hva han hadde opplevd og forteller også at en sylinder hadde landet mellom Leatherhead og Woking noe som forhindret fortelleren fra å nå sin kone. De to flykter via Byfleet rett før soloppgang men blir separert ved Shepperton under et angrep fra en krigsmaskin. Mens fortelleren og utallige andre mennesker prøver å krysse elven blir en krigsmaskin ødelagt av artilleri og kanoner. Dette får marsboerne til å slå retrett tilbake til landingsstedet. En forsvarslinje blir satt opp og marsboerne blir holdt unna London. Fortelleren kommer seg så i en båt og reiser nedover Themsen mot London. Fortelleren stopper i Walton der han møter en gammel prest som holder han med selskap de neste ukene. Ut på kvelden startet marsboerne en ny offensiv der de klarte å komme seg gjennom forsvarslinjen og London ble evakuert. Fortellerens bror som også er navnløs var bare en av flere tusen andre flyktninger som strømte ut fra London. Han bevegde seg mot sørkysten av England mot Tillingham. Han klarer å skaffe seg billetter til kontinental Europa via en liten dampbåt.

Illustrasjon av et forlatt London som hovedpersonen vandrer gjennom. Legg merke til at hvert vindu er et øye og at kuppelen er en hodeskalle.Tegnet av henrique alvim corrêa
HMS Thunderchild går til angrep mot en krigsmaskinTegnet av henrique alvim corrêa

Evakueringen ble bevoktet av en noen krigsskip fra marinen og når en gruppe krigsmaskiner begynte å angripe evakueringen kom skipene til unnsetning. HMS Thunderchild signaliserer til flåten at skip er i fare og setter full fart mot en krigsmaskin. Thunderchild treffer krigsmaskinen med baugen først rett før skipet blir utsatt av giftgass. Thunderchild skyter så på to av de tre maskinene før krigsmaskinene innser at gassen er lite effektiv og senker skipet med varmestråler. Kampen oppholdt marsboerne lenge nok til at skipene som fraktet flyktninger kom seg unna også skipet der broren til fortelleren befant seg på. Etter dette så har all organisert motstand gitt opp eller blitt utslettet. Marsboerne vandrer nå fritt rundt i det ødelagte landskapet uten noen som helst opposisjon.

The Earth under the Martians[rediger | rediger kilde]

Fortelleren har nå ankommet et forlatt London sammen med den gamle presten. De ser gjennom bygninger og hus og leter etter mat. De blir så vitne til at en krigsmaskin vandrer rundt og plukker opp mennesker med tentaklene sine og kaster dem ned i et slags oppbevaringskammer bak maskinen som en mann som bærer en sekk på ryggen beskriver fortelleren det. Og fortelleren innser at marsboerne har en annen hensikt med menneskene enn bare ødeleggelse. Mens presten og fortelleren er i et forlatt hus lander den femte sylinderen noe som får bygningen til å kollapse. Mens de er fanget blir forholdet mellom presten og fortelleren verre. Fortelleren må slå til presten slik han besvimer for å holde han stille men marsboerne hører presten og tar vekk den bevisstløse presten med en tentakel. Fortelleren klarer å unnslippe tentakelen når den kommer tilbake for mer.

Fortelleren forlater huset og fortsetter mot vest-London. På veien finer han "Red weed" en rød vegetasjon som gror raskt i vann. Fortelleren prøvde å spise det men det hadde en smak av metall. Han fortsatte så mot Putney heath der møtte han artillerioffiseren igjen. Offiseren bablet ivei om å gjenoppbygge sivilisasjon under bakken, etter en stund gikk fortelleren lei av han og forlot han. Nå vandrer han i et øde og forlatt London og begynner sakte å bli gal. Etter en stund ser han en krigsmaskin som ikke beveger seg, han bestemmer seg for å ende alt og konfrontere maskinen og få seg selv drept. Men når han går mot maskinen så legger han merke til noe. Krigsmaskinen var åpen og beveget seg ikke. Der var marsboer lik overalt og fugler spiste på dem. Litt lenger borte snublet en krigsmaskin over og flere og flere falt om. Krigsmaskinene lå veltet inn mot bygninger og over veier. Marsboerne hadde blitt massakrert av bakterier, bakterier som ikke kunne skade mennesker men som marsboerne ikke hadde immun mot.

Krigsmaskinene til marsboerne i store mengder etter at marsboerne hadde blitt drept av sykdom

"slain, after all man's devices had failed, by the humblest things that God, in his wisdom, has put upon this earth"

- H.G Wells (klodens kamp)

Fortelleren får et nervesammenbrudd noe som påvirker han i flere dager, men han får behandling av en vennlig familie. Noen dager senere reiste han tilbake til Woking med tog siden jernbanesporet hadde blitt reparert. Når han kom hjem igjen fant han ut at hans elskede kone hadde overlevd.

I det siste kapittelet blir den mislykkede invasjonen reflektert og hvordan "the abiding sense of doubt and insecurity" it has left in the narrator's mind."

Red Weed[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av Red Weed tegnet av J.B van Harmontt

Red Weed eller Red creeper/ Red swamp er den røde planten som blir tatt med til jorden av marsboerne, det er uvisst om planten ble fraktet med et uhell eller med vilje. Slutten av 18-hundre tallet spekulerte mennesker at grunnen til at Mars var rød var på grunn av rød vegetasjon, denne teorien inspirerte Wells. I boken sier det at planten er rød og sprer seg raskt i vann. Den gror over nesten alle overflater og dekker til innsjøer og tetter elver, vannledninger og dekker hele landskap. I 2005 filmen blir det vist at planten blir tatt med til Jorden med vilje.

Marsboerne bruker mennesker sitt blod som en form for gjødsel for å hjelpe planten å spre og gro raskt. Planten er spiselig men den har en bitter metallisk smak, mest sannsynlig på grunn av blodet.

Illustrasjoner[rediger | rediger kilde]

H.G Wells søkte etter kunstnere som kunne tegne illustrasjoner for boken hans. En brasiliansk tegner kalt henrique alvim corrêa som bodde i Belgia reiste til London og viste Wells tegningene sine. Wells ble så imponert at han ansatte ham til å tegne illustrasjoner for et begrenset opplag av boken. bare 500 kopier ble laget. Henrique fortsatte å tegne illustrasjoner for andre bøker spesielt bøker relatert til krig. Han var svært dyktig til å tegne effekter slik som eksplosjoner, lys og røyk. Han døde i 1910 i en alder av bare 34 år.

Moderne kultur[rediger | rediger kilde]

Klodenes Kamp Radio Drama[rediger | rediger kilde]

31. Oktober 1938 sender CBS Radio et radioshow på Halloween. Det er et utdrag fra H.G Wells Klodenes Kamp. Mens showet er i gang hopper flere og flere lyttere på radioen og har ingen anelse om at det bare er en dramatisering. Det første de hører ville trolig vært "Martians have landed in the outskirts of New Jersey!" Dette skapte panikk og hysteri. Grunnen til at noen trodde det var ekte var på grunn av at der ikke var noen reklamepause, også fordi midt inni showet var det en fiksjonell nyhetssending der journalisten blir kvalt av giftgassen til marsboerne.

The War of the Worlds fra 1953. Rett etter at de forsøkte å bruke en atombombe mot marsboerne som var nytteløst innser hovedpersonen Dr. Clayton Forrester (spilt av Gene Barry) at "We can't beat their machines, we've got to beat 'them'". Han sikter til at de må bruke biologiske våpen.
The war of the worlds fra 1953. En sylinder krasjer inni et gårdshus.

The War of the Worlds! (1953)[rediger | rediger kilde]

I 1953 ble det lagd film om romanen til H.G Wells. Produsert av paramount pictures var det den første filmatiseringen av boken. Filmen hadde et budsjett på $2 Millioner. Filmen er løst basert på boken til H.G Wells og inneholder scener av kamp og kontakt mellom mennesket og marsboerne. Marsboerne angriper i svaneformede flygemaskiner med en varmestråle og en slags radioaktiv stråle. Når marsboerne når Los Angeles dør de av sykdom.

Marsboerne var små, oransj-røde skapninger med ett øye med tre pupiller. De hadde lange armer

men manglet bein på grunn av tyngdekraften til jorden.

The War of the Worlds (2005)[rediger | rediger kilde]

Amerikanske Marinesoldater skyter mot marsboerne og prøver å holde de unna

I 2005 ble boken filmatisert på nytt. Denne gangen av en velkjent regissør, Steven Spielberg. Filmens hovedperson ble også spilt av Tom Cruise, en velkjent skuespiller. Filmen viser moderne krigføring mellom Marsboerne og menneskene. I motsetning til filmen fra 1953 så bruker marsboerne krigsmaskinene og våpnene lignende de fra boken. Filmen viser også "red weed" den røde vegetasjonen fra boken som ikke ble vist i filmen fra 1953.

Krigsmaskinene til marsboerne avanserer i utkanten av Boston

Ved utkanten av Boston kommer Marsboerne og Amerikanske marinesoldater i kamp. Soldatene prøvde å holde marsboerne unna lenge nok til at de sivile flyktningene kunne komme seg unna, men mange sivile løp mot slaget for å hjelpe. Kort etter utslettet marsboerne resten av de militære styrkene og flyvåpenet bomber marsboerne i et siste desperat forsøk. Noen dager senere begynner marsboerne å dø ut av sykdom.

Marsboerne var lange tynne trebeinte vesener med mørke øyne, krigsmaskinene deres ble kalt "tripods" og bærte enorme likheter fra sine designere. Under filming så ville settene bli dekket til for å ikke avsløre for mye av filmen før den ble vist på kino, mye av filmen ble filmet i offentlige områder.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]