Klodenes kamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Klodenes kamp (originaltittel: The War of the Worlds) er en science-fiction roman skrevet av den engelske forfatteren H.G Wells. Boken ble utgitt i 1898 av William Heineman og omhandler en utenomjordisk invasjon av Jorden fra Mars. Boken ble skrevet rundt 1895 og 1897 og er en av de første historiene om en konflikt mellom mennesker og en utenomjordisk rase. Romanen utspiller seg rundt en navnløs protagnoist fra Surrey i England og hans yngre bror fra London når sørlige England blir invadert av marsboere. Når boken ble først utgitt ble handlingen i boken sett på som invasjonslitteratur men ble klassifisert som science-fiction slik som H.G Wells sin tidligere bok Tidsmaskinen.

Klodens Kamp har vert enormt populær og innflytelsesrik noe som har skapt et halvt dusin med filmer, radioshow, et musikkalbum, flere tegneserier og TV-show. Boken ble dramatisert i et radioshow av Orson WellesHalloween i 1938. Radioshowet[1] skapte panikk fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA.

Handling[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av en krigsmaskin brukt av marsboerne. Bildet er fra den franske versjonen av boken fra 1906

Yet across the gulf of space, minds that are to our minds as ours are to those of the beasts that perish, intellects vast and cool and unsympathetic, regarded this earth with envious eyes, and slowly and surely drew their plans against us.

- H.G Wells (Klodens kamp)

The Coming of the Martians[rediger | rediger kilde]

Fortellingen begynner med å fortelle at mens menneskene koste seg og drev med sine egne agendaer på 1890 tallet, begynte marsboerene å planlegge en invasjon av jorden for å etablere kolonier og høste ressurser fra planeten. Fortelleren (protagonisten) blir invitert til et observatorium av en astronom som heter Ogilvy. Det blir observert eksplosjoner på Mars sin overflate noe som skaper spenning blant astronomene. Noen måneder senere lander det mange tror er en meteor i Horsell Common ikke langt fra fortelleren sitt hus. Han er en av de som oppdager at meteoren er en kunstig sylinder som faktisk er hul. Sylinderen åpner seg og marsboerne kryper ut. Marsboerne blir beskrevet som blekkspruter med brun fettete hud. De har to svarte øyne og en leppeløs "V" formet munn og tentakler. Fortelleren beskriver dem som "at once vital, intense, inhuman, crippled and monstrous". Marsboerne kryper ut av sylinderen men har vanskeligheter med å tilpasse seg til Jordens atmosfære og tyngdekraft og dermed kryper tilbake inn i sylinderen. Ogilvy velger å konfrontere marsboerne og kommunisere. Han får med seg en gruppe andre folk og de bærer et hvitt flagg i håp om at marsboerne vil forstå at de er vennlige. Når de kommer nærmere, brenner marsboerne dem med en varmestråle og utsletter nesten alle i nærheten.

En militær enhet omringer marsboerne, og et stort slag rundt landingsstedet fant sted der varmestråler gjorde stor skade på byen der fortelleren bor. Etter heftige kamper bestemmer fortelleren seg for å leie en hestevogn i Woking og evakuere sin kone til Leatherhead der fetteren hans bor. Når han skal returnere til Woking blåser det opp en kraftig storm og forfatteren får se marsboerne sin krigsmaskin. En høy maskin med tre bein som beveget seg raskt. Den var utstyrt med en varmestråle og et kjemisk våpen kalt "black smoke". Black smoke var en giftgass men var nesten like tung som væske og holdt seg dermed lavt nede på bakken.

And this Thing I saw! How can I describe it? A monstrous tripod, higher than many houses, striding over the young pine trees, and smashing them aside in its career; a walking engine of glittering metal, striding now across the heather; articulate ropes of steel dangling from it, and the clattering tumult of its passage mingling with the riot of the thunder. A flash, and it came out vividly, heeling over one way with two feet in the air, to vanish and reappear almost instantly as it seemed, with the next flash, a hundred yards nearer.

- H.G Wells (Klodens kamp)

Maskinene hadde utslettet hæren som hadde omringet dem og gjort enorm skade på Woking. Etter å ha returnert vognen, holdt fortelleren seg i huset sitt og gjemte seg. Fortelleren oppdager så en artillerioffiser som flykter fra stedet. Offiseren forteller om hva han hadde opplevd og forteller også at en sylinder hadde landet mellom Leatherhead og Woking noe som forhindret fortelleren fra å nå sin kone. De to flykter via Byfleet rett før soloppgang men blir separert ved Shepperton under et angrep fra en krigsmaskin. Mens fortelleren og utallige andre mennesker prøver å krysse elven blir en krigsmaskin ødelagt av artilleri og kanoner. Dette får marsboerne til å slå retrett tilbake til landingsstedet. En forsvarslinje blir satt opp og marsboerne blir holdt unna London. Fortelleren kommer seg så i en båt og reiser nedover Themsen mot London. Fortelleren stopper i Walton der han møter en gammel prest som holder han med selskap de neste ukene. Ut på kvelden startet marsboerne en ny offensiv der de klarte å komme seg gjennom forsvarslinjen og London ble evakuert. Fortellerens bror som også er navnløs var bare en av flere tusen andre flyktninger som strømte ut fra London. Han bevegde seg mot sørkysten av England mot Tillingham. Han klarer å skaffe seg billetter til kontinental Europa via en liten dampbåt.

Illustrasjon av et forlatt London som hovedpersonen vandrer gjennom. Legg merke til at hvert vindu er et øye og at kuppelen er en hodeskalle.

Evakueringen ble bevoktet av en noen krigsskip fra marinen og når en gruppe krigsmaskiner begynte å angripe evakueringen kom skipene til unnsetning. HMS Thunderchild signaliserer til flåten at skip er i fare og setter full fart mot en krigsmaskin. Thunderchild treffer krigsmaskinen rett før skipet blir utsatt av giftgass. Thunderchild skyter så på to av de tre maskinene før krigsmaskinene senker henne med varmestråler. Kampen oppholdt marsboerne lenge nok til at skipene som fraktet flyktninger kom seg unna også skipet der broren til fortelleren befant seg på. Etter dette så har all organisert motstand gitt opp eller blitt utslettet. Marsboerne vandrer nå fritt rundt i det ødelagte landskapet uten noen som helst opposisjon.

The Earth under the Martians[rediger | rediger kilde]

Fortelleren har nå ankommet et forlatt London sammen med den gamle presten. De ser gjennom bygninger og hus og leter etter mat. De blir så vitne til at en krigsmaskin vandrer rundt og plukker opp mennesker med tentaklene sine og kaster dem ned i et slags oppbevaringskammer bak maskinen som en mann som bærer en sekk på ryggen beskriver fortelleren det. Og fortelleren innser at marsboerne har en annen hensikt med menneskene enn bare ødeleggelse. Mens presten og fortelleren er i et forlatt hus lander den femte sylinderen noe som får bygningen til å kollapse. Mens de er fanget blir forholdet mellom presten og fortelleren verre. Fortelleren må slå til presten slik han besvimer for å holde han stille men marsboerne hører presten og tar vekk den bevisstløse presten med en tentakel. Fortelleren klarer å unnslippe tentakelen når den kommer tilbake for mer.

Fortelleren forlater huset og fortsetter mot vest-London. På veien finer han "Red weed" en rød vegetasjon som gror raskt i vann. Fortelleren prøvde å spise det men det hadde en smak av metall. Han forstatte så mot Putney heath der møtte han artillerioffiseren igjen. Offiseren bablet ivei om å gjenoppbygge sivilisasjon under bakken, etter en stund gikk fortelleren lei av han og forlot han. Nå vandrer han i et øde og forlatt London og begynner sakte å bli gal. Etter en stund ser han en krigsmaskin som ikke beveger seg, han bestemmer seg for å ende alt og konfrontere maskinen og få seg selv drept. Men når han går mot maskinen så legger han merke til noe. Alle marsboerne er døde. Krigsmaskiner lente seg mot ødelagte bygninger og lå veltet overalt. Der var marsboer lik overalt og fugler spiste på dem. Marsboerne hadde blitt massakrert av bakterier, bakterier som ikke kunne skade mennesker men som marsboerne ikke hadde immun mot.

"slain, after all man's devices had failed, by the humblest things that God, in his wisdom, has put upon this earth"

- H.G Wells (klodens kamp)

Krigsmaskinene til marsboerne i store mengder etter at marsboerne hadde blitt drept av sykdom

Fortelleren får et nervesammenbrudd noe som påvirker han i flere dager, men han får behandling av en vennlig familie. Noen dager senere reiste han tilbake til Woking med tog siden jernbanesporet hadde blitt reparert. Når han kom hjem igjen fant han ut at hans elskede kone hadde overlevd.

I det siste kapittelet blir den mislykkede invasjonen reflektert og hvordan "the abiding sense of doubt and insecurity" it has left in the narrator's mind."

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Bilde fra filmen Klodens Kamp fra 1953 rett etter at de prøvde en atombombe mot marsboerne. Dr. Clayton Forrester innser at de må drepe "them" og ikke maskinene.

Boken har blitt filmatisert flere ganger, siste gang i 2005, da også boken kom ut for første gang på norsk.

  • Klodenes kamp (1953), en film fra 1953 produsert av George Pal der svaneformede krigsmaskiner som i stedet for å gå på tre bein, svever på magnetisk kraft. Maskinene har en varmestråle men også en slags radioaktiv stråle som skytes ut fra sidene. De har et elektromagnetisk skjold som forhindrer militæret fra å gjøre skade på dem. Skjoldet er så sterkt at nåt militæret bruker sitt siste håp, en atombombe mot maskinene, så overlevde de. Marsboerne led samme skjebne som de i romanen fra 1898.
  • H.G. Wells' The War of the Worlds, en film fra 2005 regissert av Timothy Hines
  • H.G. Wells' War of the Worlds, en film fra 2005 regissert av David Michael Latt
  • Klodenes kamp (2005), en film fra 2005 regissert av Steven Spielberg med Tom Cruise i hovedrollen der "tripods" lik de fra romanen bare at disse har et elektromagnetisk skjold rundt seg som gjør at militær makt mot maskinene er nyttesløst. De vandrer rundt og dreper alt de ser. Filmen tar plass i USA men det blir bekreftet at marsboerne har landet over hele verden. Disse led samme skjebne som de i romanen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The War of the Worlds (radio drama)». Wikipedia (engelsk). 24. april 2018. Besøkt 4. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]