Hopp til innhold

Ōkurayama-bakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ōkurayama-bakken
Ōkurayama-bakken
StedJapans flagg Sapporo
Åpnet1932
Siste større ombygging2006
K-punkt (bakkest.)K120 (HS134) (sommer), K123 (HS137) (vinter)
Anerkjent bakkerekord144 m - Polens flagg Maciej Kot og Østerrikes flagg Stefan Kraft, begge 12. januar 2017
Mesterskap, viktige rennOL 1972, VM 2007, verdenscup, Sommer Grand Prix
Kart
Ōkurayama-bakken
43°03′02″N 141°17′11″Ø
Wikimedia Commons Ōkurayama-bakken på Commons
Utsikt fra Ōkurayama-bakken mot Sapporo.
Foto: Eckhard Pecher

Ōkurayama-bakken (japansk: 大倉山シャンツェ, Ōkurayama Syantse), offisielt Ōkurayama Skihopp-Stadion (大倉山ジャンプ競技場, Ōkurayama Jampu Kyōgijō), er en hoppbakke i Sapporo i Japan. Bakken ligger i Miyanomori-området i bydelen Chūō-ku, i østhellingen av fjellet Okura. Den er eid av Sapporo by. Siden 2017 har bakken vært homologert med ulik størrelse for sommer- og vinterbruk, med K120 (HS134) på plastdekket om sommeren og K123 (HS137) på snødekke om vinteren.[1]

Ōkurayama-bakken var arena for skihopping (stor bakke) under OL i 1972 og ski-VM i 2007, samt vinter-Universiaden i 1991. Normalbakkerennene i alle mesterskapene ble holdt i den mindre Miyanomori-bakken, som ligger ca. 1 km sør for Ōkurayama-bakken. Ōkurayama-bakken har vært fast arena for verdenscuprenn i hopp for menn siden verdenscupens første sesong i 1979/80.

Hoppbakken ble bygd mellom juli og oktober 1931, med personlig assistanse fra prins Yasuhito, en yngre bror av keiser Hirohito. Tegningene til bakken, med K-punkt 60 meter, ble laget av norske Olaf Helset. Byggingen av hoppbakken ble bekostet av baron Kishichiro Okura, og bakken ble oppkalt etter ham. Det første rennet i bakken ble holdt 17. januar 1932. I 1952 ble Ōkurayama-bakken utvidet til 80-metersbakke.

Da Sapporo fikk vinter-OL 1972, ble det først vurdert å bygge storbakken og normalbakken på samme sted. Men denne planen ble endret da det ble bestemt at Ōkurayama-bakken skulle utbygges, siden det ikke var plass til begge bakkene der Ōkurayama-bakken lå.[2] Ombyggingen til OL ble utført mellom mars 1969 og januar 1972, og bakken fikk da K-punkt 110 meter. I forbindelse med ombyggingen overtok Japans kultur- og undervisningsdepartement eierskapet av bakken.

Senere er bakken blitt ombygd og modernisert flere ganger. Den ble utvidet til K115 i 1986 og K120 i 1996. I 1982 ble det bygd skiheis i bakken. Ved den siste ombyggingen i 1997/98 ble heisen utvidet, og bakken fikk plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Ved samme anledning ble det også montert flomlysanlegg i bakken. I 1995 overtok Sapporo by igjen som eiere av bakken.

Hoppbakken har i utgangspunktet K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter.[3] Det er fortsatt sertifisert størrelse i sommerhalvåret, men siden 2017 har bakkens homologerte størrelse om vinteren (på snø) vært K123 (HS137).[1]

Arenaen har plass til 44 000 tilskuere. I tilknytning til Ōkurayama-bakken ligger Sapporo Vintersportsmuseum, som ble etablert i 2000.

Ved ombyggingen til OL i 1972 ble bakken dreiet noe for å begrense problemene med vind som tidligere hadde skapt ulike forhold for hopperne.[4] Dette var imidlertid ikke helt vellykket, og vinden gjorde store utslag i storbakkerennet i OL, da flere hoppere ble tatt av vindkast og polakken Wojciech Fortuna svært overraskende vant. Vindforholdene sammen med den lange reisetiden og tidsforskjellen fra Europa gjør at bakken er lite populær blant mange skihoppere. Verdenscup- og kontinentalcuprenn i Sapporo og ellers i Japan har ved mange anledninger hatt dårligere deltakelse av europeiske topphoppere enn tilsvarende renn i Europa.

Bakkerekorder

[rediger | rediger kilde]

Anerkjent bakkerekord (verdenscup eller internasjonale mesterskap) i Ōkurayama-bakken er 144 meter, satt av Maciej Kot (Polen) og Stefan Kraft (Østerrike) i verdenscupen 12. februar 2017, henholdsvis i kvalifiseringen og i hovedkonkurransen. Junshiro Kobayashi (Japan) nådde 147 meter 4. november 2017.

Listen omfatter også bakkerekorder som ikke er satt i internasjonale mesterskap, verdenscuprenn eller tilsvarende. Kilde: Sapporo Development Corporation Inc.

Dato Navn Lengde
1932 Japans flagg Kenji Hama 34 m
1932 Japans flagg Shiro Yamada 44,5 m
1932 Japans flagg Shunji Tatta 47 m
1932 Japans flagg Kenji Hama 48 m
1932 Japans flagg Kinya Kojima 49,5 m
1932 Japans flagg Shigetada Matsuyama 51,5 m
1933 Japans flagg Takeo Asagi 56 m
1934 Japans flagg Shunji Tatta 61,5 m
1934 Japans flagg Masaji Iguro 67 m
1937 Japans flagg Noboru Hoshino 70 m
1938 Japans flagg Goro Adachi 70 m
1939 Japans flagg Fumio Asagi 79 m
1952 Japans flagg Shibono Hiroaki 84 m
1955 Japans flagg Hiroji Yoshizawa 86,5 m
1956 Japans flagg Sadao Kikuchi 87 m
Dato Navn Lengde
1957 Japans flagg Koichi Sato 90 m
1957 Japans flagg Sadao Kikuchi 91 m
1958 Japans flagg Koichi Sato 92 m
1961 Japans flagg Takashi Matsui 94 m
1962 Japans flagg Sadao Kikuchi 94 m
1963 Japans flagg Sadao Kikuchi 102 m
1964 Japans flagg Sadao Kikuchi 103,5 m
1969 Tsjekkoslovakias flagg Josef Matouš 104 m
1971 Japans flagg Yukio Kasaya 112,5 m
1971 Japans flagg Amatsugu Konno 114,5 m
1974 Japans flagg Yukio Kasaya 115 m
1977 Sveits’ flagg Walter Steiner 115,5 m
1978 Norges flagg Bjarne Næs 118 m
1982 Japans flagg Hirokazu Yagi 119 m
Dato Navn Lengde
1985 Japans flagg Masahiro Akimoto 122,5 m
1990 Finlands flagg Anssi Nieminen 123,5 m
1992 Japans flagg Masahiko Harada 123,5 m
1992 Japans flagg Jin’ya Nishikata 123,5 m
1993 Japans flagg Kenji Suda 124,5 m
1994 Tysklands flagg Jens Weißflog 125 m
1994 Japans flagg Noriaki Kasai 127 m
1994 Japans flagg Noriaki Kasai 135 m
1997 Østerrikes flagg Falko Krismayr 138 m
1998 Japans flagg Takanobu Okabe 138,5 m
1998 Japans flagg Masahiko Harada 140,5 m
2002 Japans flagg Masahiko Harada 141 m
25. mars 2005 Japans flagg Yusuke Kaneko 145 m
11. januar 2010 Japans flagg Noriaki Kasai 145 m

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b FIS: Homologated Jumping Hills Arkivert 12. januar 2018 hos Wayback Machine. (28. desember 2017, besøkt 15. januar 2018)
  2. ^ OL-rapporten s. 246
  3. ^ Skisprungschanzen: Sapporo (Ōkurayama) (arkivert 5. oktober 2016 av Internet Archive)
  4. ^ OL-rapporten s. 265

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata