Langstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Langstein som grunnkrets nr. 1 på kart over delområdet Skatval i Stjørdal kommune.
Langstein kai i forgrunnen og Langsteinpasset i 1950-årene.

Langstein er bygd i Stjørdal kommune i Trøndelag. Langstein utgjør den nordøstlige tredjedelen av Skatval sogn, og grenser til Åsen sogn i nord og til Skjelstadmark i Hegra sogn i øst. Den 1. januar 2015 hadde Langstein 148 innbyggere.[1]

Langstein har store arealer med beiter og produktiv skog. Langstein deles vanligvis i to bygdelag, der mesteparten av befolkningen finnes på nedre Langstein, mens mesteparten av arealet tilhører øvre Langstein. Skillet mellom de to bygdelagene går ved gården Fossen. Langsteinpasset er en landstripe mellom Åsenfjorden i nordvest og bergene i sørøst. Fra disse bergene faller den høye fossen Struka. Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer gjennom Langsteinpasset i sørvestlig–nordøstlig retning. Langstein stasjon på Nordlandsbanen er nedlagt som fast stoppested og fredet.[2] Fra Europavei 6 går fylkesvei 42 i østover til Skjelstadmark.

Langstein kai ved Åsenfjorden ble oppført i 1916/1917, som avlastning for Trondheim havn, og sysselsatte 70 mann på det meste. Den var mye brukt til jordbruksvarer og som transitthavn for trelast. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap, deretter Stjørdalens Sparebank, etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og Bachke & Co. som hovedaksjonær og senere eneeier fra 1937 til 2011.[3][4] På Brusand ved Langstein stasjon drev far og sønn Aavik landhandel fra 1898 til 1985. Ved Brusand ble det bygd et settefiskanlegg i 1967. Den nedlagte Paradisbukta kafé åpnet i 1963.[5]

Det var omgangsskole på gårdene Øvre Bye og Hammerberg før en fastskole ble bygd mellom Drogsetmoen og Fossen i 1925. Langstein opphørte som egen skolekrets i 1970, og ble overført til Alstad skolekrets. Siden 1994 har Langstein tilhørt Skatval skolekrets.[6] Ved gamle Langstein skole ligger forsamlingshuset Moatun.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folkemengde, etter grunnkrets». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2015. Besøkt 13. mars 2015. 
  2. ^ Tokle, Hilde A. (2003). «Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag». I Bruvoll, Torstein Engum. Årbok for 2003. Nord-Trøndelag Historielag. s. 33–50. ISBN 82-90060-20-3. 
  3. ^ Meland, Svein Inge og Sæther, Stein Arne (2021). Bachke & Co. 150 år: Handel, skipsfart, gruvedrift og logistikk i fire generasjoner. Trondheim. s. 111 og 198–199. ISBN 978-82-303-5236-6. 
  4. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 118–119. 
  5. ^ Vinge, Olav (red.) (2000). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 1. Skatval Historielag. s. 9, 12 og 14. 
  6. ^ Vinge, Olav (red.) (2000). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 1. Skatval Historielag. s. 26–28.