Trondhjems len

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Verifiserbarhet: Denne sidens fremstilling lar seg ikke verifisere. Dette impliserer ofte at det er nødvendig å sette på kilder og referanser for å få et startpunkt for informasjonssøk. Noen kilder oppgitt, men lite henvisninger i teksten Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker.
Trondhjems len markert med grønt slik det var etter freden i København i 1660. Resten av Danmark-Norge er markert med rødt og Sverige med gult.

Trondhjems eller Trondheims hovedlen eller slottslen var en administrativ enhet (len) i Norge, med Nidaros, senere kalt Trondhjem som administrasjonsby.

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i det Sønnenfjeldsk Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen.

Utviklingen Nordenfjells (Trondhjems len) avvek fra dette og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble ordningen med skipreider og tinglag bare forsøksvis avløst av et system med len og lensherre fram til 1577.

Forsøkene med forlening kulminerte i all hovedsak med Fredrik 2s avsettelse av lensherre og stattholder Ludvig Munk i 1583. Etter dette hadde stattholder embetet i Christiania i praksis ingen rolle i skatteoppkrevingen Nordenfjeldske Norge.

Jens Bjelke satt på Austrått-godset, som etter makeskiftene fra 1508 (se "Norges gamle love" bind 2) var Norges største adelsgods. De tilkomne jordegods befant seg hovedsakelig på Nordmøre , Helgeland og i Østfold, og ikke i Trøndelag.

I de åtte Trønderske fylkene (Steenvigholms len) satt kongen tilbake i en posisjon nesten alene som føydalherre over alt jordegods som i Olav Engelbrektssons jordebok er benevnt som "St. Olavs eiendomme" i klartekst den katolske kirkes etterlatenskaper i Trøndelag, etter dette "krongods".

Et unntak er Bakke klosterlen som ble beholdt til 1660. Dette lenet omfattet betydelig jordegods rundt Trondheim by i Strinda-fylket, et 100-talls gårder og sagbruk i Stjørdals fylket (særlig i Selbu og Tydal), et 40-talls gårder i Orkdal(Byneset medregnet), og et 40-talls gårder og sagbruk i Gauldalen, og ikke minst hele Herjedalen. Sistnevnte avstått etter freden i Brømsebro i 1645.

Andelen krongods økte fra om lag 20% før reformasjonen til om lag 60% etter reformasjonen.

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire hovedlen eller slottslen:

Trondhjem hovedlen omfattet opprinnelig Nord-Norge. Deler av Nord-Norge ble i en periode forsøkt overført til Bergenhus på midten av 1540-årene. Det herjet tilnærmet handelskrig nordover langs kysten. Det var både pretensiøse lensherrer i Bergen, og særlig Hanseater som sto bak for å skaffe mest mulig handel til Bergen. Byene og ladestedene i Nord-Norge og på Finnmarkskysten beholdte sine «Trondhjemske handelsprivilegier». Disse privilegiene var særlig knyttet til eksportfrihet for trelast og mineraler, og importfrihet for korn.

I 1560 omfattet hovedlenet følgende underlen:

Hovedlenet omfattet dagens Sør- og Nord-Trøndelag, samt Nordmøre.

I 1662 falt lensordningen bort og Trondheim hovedlen ble avløst av Trondhjems stiftamt.


Referanser[rediger | rediger kilde]