Hardanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Maleriet Brudeferd i Hardanger er et hovedverk i norsk nasjonalromantikk, malt i 1848 av Tidemand og Gude.
Hardanger FolkemuseumUtne
Fruktdyrking på Lofthus.
Trolltunga ved Tyssedal i Odda.
Folgefonna, Norges tredje største isbre, ligger i Folgefonna nasjonalpark.
Vøringsfossen øverst i Måbødalen i Eidfjord. Nederst i dalen ligger Hardangervidda Natursenter, museum og besøkssenter for Hardangervidda nasjonalpark.
Gamleveien gjennom Måbødalen. Bygget 1900-1916, fredet 2009.
Hardangerbrua som åpnet i 2013 er Norges lengste hengebro (1380 meter).
Tyssedal kraftanlegg i Tyssedal er fredet som verdens eldste intakte høytrykksanlegg for vannkraft.
Odda oppstod som industrisamfunn ved etableringen av Odda Smelteverk i 1906, og fikk bystatus i 2004, året etter at smelteverket ble nedlagt.
Norheimsund i Kvam.
Terje Breivik (V) fra Ulvik ble tildelt stortingsmandat nr. 11 for Hordaland. Breivik er 2. nestleder i Venstre og medlem av Stortingets finanskomité. Han har tidligere vært ordfører i Ulvik (1995-2001) og generalsekretær i Venstre (2004-2012).
Kinsarvik kirke er en steinkirke fra 1160 i bygden Kinsarvik, tidligere hovedkirke for hele indre Hardanger.
Lagmannsstova (bildet) datert 1250 er den eldste bevarte bygningen på friluftsmuseet Agatunet, et originalt klyngetun med 30 fredede hus.
Røldal stavkirke i fjellbygden Røldal i Odda kommune, var et viktig pilegrimsmål i middelalderen.
Finse stasjonBergensbanen er den høyest beliggende togstasjonen i Norge (1222 moh.) Her på Finse i Ulvik kommune ligger også Rallarmuseet.

Hardanger er landskapet langs og omkring Hardangerfjorden i Hordaland. Området starter i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna (Norges tredje største isbre).

Distriktet omfatter de syv kommunene Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda, med et samlet areal på 6 303 km² og 22 980 innbyggere (1. januar 2015).[1] Det utgjør 4,5 % av folkemengden og 40,8 % av arealet i Hordaland fylke. 94 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Befolkningsutviklingen i Hardanger har vært relativt stabil de siste årene, med en økning i folketallet på 63 personer i 2012, 18 personer i 2013 og en nedgang på 28 personer i 2014. Den eneste byen i området er Odda, andre tettsteder er Norheimsund, Øystese, Ålvik, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik, Lofthus, Tyssedal og Jondal.

Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området.

Navnet Hardanger er sammensatt av norrønt hǫrðar (en germansk folkegruppe) og angr (fjord), og betyr således hordenes fjord. Folk fra Hardanger kalles for hardinger (uttales uten d) og snakker hardangermål. Hardangerbunad, Hardangerbåt, Hardingfele, Hardangersøm og Hardangerbestikk kommer fra distriktet.

Hardanger er ett av de fem distriktene som til sammen utgjør fylket Hordaland.

Kommuner i Hardanger[rediger | rediger kilde]

Hardanger er inndelt i 7 kommuner:

Nummer[2] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[3] Areal[4] Målform[5] Ordfører Parti
1227
Jondal kommune
Jondals kommunevåpen Jondal Jondal 3&503&1100&1 100 3&502&247.07&247,07 Nynorsk Jon Larsgard Sp
1228
Odda kommune
Oddas kommunevåpen Odda Odda 3&503&6952&6 952 3&503&1615.89&1 615,89 Nøytral John Opdal Høyre
1231
Ullensvang kommune
Ullensvangs kommunevåpen Ullensvang Kinsarvik 3&503&3411&3 411 3&503&1398.52&1 398,52 Nynorsk Solfrid Borge Sp
1232
Eidfjord kommune
Eidfjords kommunevåpen Eidfjord Eidfjord 3&502&950&950 3&503&1491.47&1 491,47 Nynorsk Anved Johan Tveit Sp
1233
Ulvik kommune
Ulviks kommunevåpen Ulvik Ulvik 3&503&1107&1 107 3&502&720.83&720,83 Nynorsk Hans Petter Thorbjørnsen Ap
1234
Granvin kommune
Granvins kommunevåpen Granvin Granvin 3&502&921&921 3&502&212.46&212,46 Nynorsk Ingebjørg Winjum Venstre
1238
Kvam kommune
Kvams kommunevåpen Kvam Norheimsund 3&503&8539&8 539 3&502&616.47&616,47 Nynorsk Asbjørn Tolo Høyre

Kommunehistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Hardanger inndelt i kommunene Ullensvang, Ulvik, Vikør, Strandebarm og Røldal. I 1864 ble Jondal kommune utskilt fra Strandebarm. I 1891 ble Eidfjord og Granvin kommuner utskilt fra Ulvik. I 1901 ble Varaldsøy kommune utskilt fra Strandebarm. I 1911 endret Vikør kommune navn til Kvam. I 1913 ble Odda og Kinsarvik kommuner utskilt fra Ullensvang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1964 ble Granvin utvidet med en liten del av Kinsarvik, mens resten av Kinsarvik, Eidfjord og en liten del av Kvam ble innlemmet i Ullensvang kommune. Strandebarm og deler av Varaldsøy kommuner ble innlemmet i Kvam. Resten av Varaldsøy kommune ble innlemmet i Kvinnherad kommune, og Røldal ble innlemmet i Odda kommune. I 1977 ble Eidfjord utskilt fra Ullensvang kommune.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Hardanger ble av Hordaland fylkeskommune valgt til fylkets tusenårssted. I Øystese er det nå bygget et kunst- og kultursenter som uttrykk for dette. Senteret har fått navnet Kabuso. Fylket har tidligere ikke hatt et senter av dette formatet for kunst, forutenom i Bergen.

Aviser[rediger | rediger kilde]

Ulike deler av Hardanger dekkes av lokalavisene Hardanger Folkeblad (utkommer i Odda), Hordaland (utkommer på Voss) og Hordaland Folkeblad (utkommer i Norheimsund). I tillegg har regionavisen Bergens Tidende (utkommer i Bergen) en viss dekning av området.

Sykehus[rediger | rediger kilde]

Odda sjukehus i Odda er et somatisk lokalsykehus for kommunene på sørsiden av Hardangerfjorden (Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang). Kommunene på nordsiden av fjorden (Granvin, Kvam og Ulvik) hører under Voss sjukehus på Vossevangen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Hardanger er det fem videregående skoler. Det er Odda vidaregåande skule i Odda, Hjeltnes vidaregåande skule (tidligere Hjeltnes gartnerskole) i Ulvik, Øystese gymnas i Øystese, og Norheimsund vidaregåande skule og Framnes kristne vidaregåande skule (privat) i Norheimsund. Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund fungerer dels som attføringssenter for vanskeligstilt ungdom. Hardanger Folkehøgskule ligger i Lofthus i Ullensvang.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Riksvei 13 går fra sør til nord gjennom Hardanger og følger Hardangerbrua over Eidfjorden fra Bu til Vallavik. Riksvei 7 over Hardangervidda følger Sysendalen ned til de imponerende veianleggene i Måbødalen med Vøringsfossen og kommer så ned til tettstedet Eidfjord. Den møter Riksvei 13 på Bu.

I 50 år gikk det også an å reise med tog til Hardanger. Hardangerbana var en 27,5 km lang elektrisk jernbane som gikk fra Voss til Granvin stasjon ved Granvinfjorden. Banen ble åpnet 1934. Persontrafikken ble nedlagt i 1985, godstrafikken i 1989.

Nasjonale turistveier[rediger | rediger kilde]

Strekningen mellom Steinsdalsfossen i Kvam og Granvin er del av nasjonal turistvei Hardanger sammen med en delstrekning JondalUtne550Fylkesvei 550 og strekningen LåtefossenKinsarvik langs Riksvei 13.svgRiksvei 13.[7]

Nasjonal turistvei Hardangervidda er den 67 km lange strekningen mellom Haugastøl og Eidfjord.[7] I Granvin er den tilknyttet Nasjonal turistvei Hardanger.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hardanger i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[8] og prognose for anslått folketall i 2040.[9]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Jondal 3&502&625&625 3&502&676&676 3&503&1122&1 122 3&503&1590&1 590 3&503&1402&1 402 3&503&1117&1 117 3&503&1316&1 316
Odda 3&503&1878&1 878 3&503&2227&2 227 3&503&3869&3 869 3&503&3633&3 633 3&503&9522&9 522 3&503&7572&7 572 3&503&7418&7 418
Ullensvang 3&503&1481&1 481 3&503&1739&1 739 3&503&2796&2 796 3&503&2739&2 739 3&503&3839&3 839 3&503&3575&3 575 3&503&3578&3 578
Eidfjord 3&502&466&466 3&502&547&547 3&502&879&879 3&502&861&861 3&503&1207&1 207 3&502&962&962 3&503&1028&1 028
Ulvik 3&502&817&817 3&502&969&969 3&503&1435&1 435 3&503&1561&1 561 3&503&1550&1 550 3&503&1201&1 201 3&503&1127&1 127
Granvin 3&502&796&796 3&502&943&943 3&503&1403&1 403 3&503&1292&1 292 3&503&1234&1 234 3&503&1046&1 046 3&502&906&906
Kvam 3&503&2507&2 507 3&503&2929&2 929 3&503&4558&4 558 3&503&5977&5 977 3&503&7952&7 952 3&503&8511&8 511 3&504&10138&10 138
Hardanger 3&503&8570&8 570 3&504&10030&10 030 3&504&16062&16 062 3&504&17653&17 653 3&504&26706&26 706 3&504&23984&23 984 3&504&25511&25 511

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Hardanger, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[10]

Byer[rediger | rediger kilde]

Odda fikk bystatus av kommunen i 2004.

Politikk i Hardanger[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 17 068 stemmeberettigede velgere i Hardanger. Det ble avgitt 13 452 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 78,8 %. Valgresultatet i Hardanger ga en borgerlig overvekt på 3,9 prosentpoeng (49,2 % H+Frp+KrF+V, 45,3 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[11]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 3 660 27,3
Høyre 2 940 21,9
Senterpartiet 1 919 14,3
Fremskrittspartiet 1 776 13,3
Kristelig Folkeparti 974 7,3
Venstre 897 6,7
Sosialistisk Venstreparti 489 3,6
Miljøpartiet De Grønne 340 2,5
Rødt 143 1,1
De Kristne 119 0,9
Pensjonistpartiet 45 0,3
Demokratene i Norge 39 0,3
Piratpartiet 34 0,3
Norges Kommunistiske Parti 11 0,1
Kystpartiet 8 0,1
Folkemakten 7 0,1
Blanke stemmer 51 -
Valgdeltagelse/Total 13 452 78,8

Hardangerdialekt[rediger | rediger kilde]

Blomstring i Hardanger[rediger | rediger kilde]

Blomstringen i Hardanger har tiltrukket turister fra hele Verden i over hundre år. Mange turistskip, turistbusser og turister på egen hånd har besøkt Hardanger i mange år for å oppleve tusenvis av frukttrær som blomstrer mens snøen ennå ligger på fjellene.

Bilder av blomstringen i Hardanger[rediger | rediger kilde]

Noen kjente hardinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2015). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  4. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014». Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  5. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  6. ^ domstol.no: endringer
  7. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn turistveg
  8. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  9. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  11. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]