Lærdalsøyri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°5′53,880″N 7°29′7,0584″Ø

Lærdalsøyri
Lærdalsøyri
Gamle Lærdalsøyri
Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Kommune Lærdal
Areal 1.04 km²
Befolkning 1 118[a] (2014)
Bef.tetthet 1 075 innb./km²
Postnummer 6887 Lærdal

Lærdalsøyri eller Lærdalsøren er et tettsted og administrasjonssenteret i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har 1 118 innbyggere per 1. januar 2014, men 1 308 mennesker sokner til Lærdalsøyri om man tar med de nærliggnende grunnkretsene Hauge og Erdal. Hele kommunen/dalføret har 2219 innbyggere (okt. 2010).

Lærdal Sjukehus ligger på Lærdalsøyri. Sykehuset er lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. I tilknytning til sykehuset ligger også Sogn Lokalmedisinske senter. Disse er Lærdals største arbeidsplass med cirka 160 ansatte.

Lærdalsøyri er et lokalt handelssenter. Her ligger kommuneadministrasjonen for Lærdal kommune. Flere mellomstore byggentreprenører er lokalisert til Lærdalsøyri, samt noe treindustri. På Lærdalsøyri ligger også administrasjonen til Lærdal Energi og AKRAFT AS. Her ligger også Nasjonalt Transportløyveseksjon og Vegtrafikksentralen Vest.

Lærdalsøyri er en gammel handelsplass med en historie tilbake til middelalderen. Stedet var også et sentralt administrasjonssted og et knutepunkt mellom øst og vest. Sentralt på Øyri ligger derfor et av de meste verdifulle bymiljøene vi har igjen i Norge, Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet trehusmiljø fra 17- og 1800-tallet med i underkant av 170 bygninger i blant annet sveitserstil. Hvert sommer arrangeres Lærdalsmarknaden her, et friluftsmarked som er et halvt tusen år gammelt. Marknaden har i vår tid blitt utvidet til et høstmarked og fra 2014 også et julemarked.

I 1838 ble det foreslått å gjøre Lærdalsøyri til by, ved å gi stedet status som ladested. I 1841 var planene klare for en kvadratur som gikk fra Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden, til omtrent der Hauge kirke står i dag. I 1842 vedtok Regjeringen å gi Lærdal bystatus, sammen med Haugesund og Namsos. Alle tre stedene ble avvist alt i Odelstinget i påvente av en liberalisering av handelslovgivningen. Lærdal diskuterte ny søknad i 1850-årene, men unnlot å søke. Haugesund og Namsos søkte på nytt og ble byer.

Bybrannen i 2014[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Brannen i Lærdal 2014

Klokken 22.53 lørdag 18. januar 2014 ble det meldt at et bolighus stod i brann i gata Kyrkjeteigen. Brannen spredte seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en bybrann. Den krevde ingen menneskeliv, men ødela 42 bygninger, herav 17 bolighus og en fredet bygning.

Sitat Reporter Uglum [NRK Sogn og Fjordane] skildrar det som eit inferno av flammar, røyk og gnistar. «Når vinden står på driver det store skurar av brennande gjenstandar og glør nedover som gjer at det tek fyr i nye hus. Det er forferdeleg å seie det, men det er i retning Lærdal sentrum brannen spreier seg», fortel Uglum.[1] Sitat

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nrk.no: «NRK sin reporter: Lærdal sentrum ber preg av å vere ei krigssone»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]