Oseania
Oseania er en verdensdel som består av Australia og grupper med øyer hovedsakelig beliggende i det sørvestlige Stillehavet. Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia.[1] Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville.
Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt.[2] Mange tror at Indonesia er en del av Oseania, men Indonesia tilhører Asia. Det er likevel rådende oppfatning at Vest-Papua, som er den indonesiske delen av øya Ny-Guinea, er en del av Oseania rent geofysisk[3].
Stater og territorier i Oseania[rediger | rediger kilde]
| Stater og territorier:[4][5][6][7][8][9] | Folketall | Areal km² | Dato | Hovedstad | Offisielle språk | Subregion | Statstilhørighet |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Australia
|
26 268 359 | 7 692 024 | 31.12.2022 | Canberra | Engelsk | Australia | Suveren stat |
 Papua Ny-Guinea
|
9 311 874 | 462 840 | 30.06.2023 | Port Moresby | Engelsk, hiri motu og tok pisin | Melanesia | Suveren stat |
 New Zealand
|
5 199 100 | 268 107 | 31.03.2023 | Wellington | Engelsk og maori | Polynesia | Suveren stat |
 Papua
|
4 303 707 | 319 036 | 15.09.2020 | Jaya Pura | Indonesisk | Melanesia | Provins i Indonesia |
 Hawaii
|
1 440 196 | 28 311 | 01.07.2022 | Honolulu | Engelsk og hawaiisk | Polynesia | Delstat i USA |
| Papua Barat
|
1 134 068 | 97 024 | 15.09.2020 | Manokwari | Indonesisk | Melanesia | Provins i Indonesia |
 Fiji
|
901 603 | 18 333 | 30.06.2023 | Suva | Engelsk, fijiansk og hindi | Melanesia | Suveren stat |
 Salomonøyene
|
744 407 | 28 230 | 30.06.2023 | Honiara | Engelsk | Melanesia | Suveren stat |
 Vanuatu
|
307 941 | 12 281 | 30.06.2023 | Port Vila | Engelsk, bislama og fransk | Melanesia | Suveren stat |
 Fransk Polynesia
|
280 855 | 3 521 | 30.06.2023 | Papeete | Fransk og tahitisk | Polynesia | Biland til Frankrike |
 Ny-Caledonia
|
274 330 | 18 576 | 30.06.2023 | Nouméa | Fransk | Melanesia | Biland til Frankrike |
 Samoa
|
200 999 | 2 934 | 30.06.2023 | Apia | Engelsk og samoansk | Polynesia | Suveren stat |
 Guam
|
179 900 | 541 | 30.06.2023 | Hagåtña | Engelsk og chamorro | Mikronesia | Biland til USA |
 Kiribati
|
122 735 | 811 | 30.06.2023 | South Tarawa | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Mikronesiaføderasjonen
|
105 987 | 701 | 30.06.2023 | Palikir | Engelsk | Mikronesia | Suveren stat |
 Tonga
|
99 283 | 749 | 30.06.2023 | Nuku'alofa | Engelsk og tongansk | Polynesia | Suveren stat |
 Amerikansk Samoa
|
57 085 | 199 | 30.06.2023 | Pago Pago | Engelsk og samoansk | Polynesia | Biland til USA |
 Nord-Marianene
|
56 986 | 457 | 30.06.2023 | Saipan | Engelsk, chamorro og karolinsk | Mikronesia | Biland til USA |
 Marshalløyene
|
54 446 | 181 | 30.06.2023 | Majuro | Engelsk og marshallesisk | Mikronesia | Suveren stat |
 Palau
|
17 976 | 444 | 30.06.2023 | Ngerulmud | Engelsk og palauisk | Mikronesia | Suveren stat |
 Cookøyene
|
15 406 | 237 | 30.06.2023 | Avarua | Engelsk og maori | Polynesia | Biland til New Zealand |
 Nauru
|
11 928 | 21 | 30.06.2023 | Yaren | Engelsk og naurisk | Mikronesia | Suveren stat |
 Wallis- og Futunaøyene
|
11 302 | 142 | 30.06.2023 | Mata Utu | Fransk | Polynesia | Biland til Frankrike |
 Tuvalu
|
10 778 | 26 | 30.06.2023 | Funafuti | Engelsk og tuvalsk | Polynesia | Suveren stat |
 Påskeøya
|
8 743 | 164 | 30.06.2023 | Hanga Roa | Spansk og rapanui | Polynesia | Provins i Chile |
 Niue
|
1 532 | 259 | 30.06.2023 | Alofi | Engelsk og niuisk | Polynesia | Biland til New Zealand |
 Tokelau
|
1 497 | 12 | 30.06.2023 | Engelsk og tokelauisk | Polynesia | Biland til New Zealand | |
 Pitcairnøyene
|
50 | 47 | 30.06.2023 | Adamstown | Engelsk og pitkairnsk | Polynesia | Biland til Storbritannia |
| Sum | 51 123 073 | 8 956 208 |
Ashmore og Cartierøyene, Christmasøya, Heard- og McDonaldøyene, Kokosøyene, Korallhavøyene og Norfolkøya er innlemmet i Australia.
Bakerøya, Howlandøya, Jarvisøya, Johnston Atoll, Kingman Reef, Midwayøyene, Palmyra Atoll og Wake Island er ubebodde småøyer i Stillehavet tilhørende USA.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Oseania og verden:[10]
| Verdensdel1 | År 1950 | Andel % | År 2022 | Andel % | År 2100 | Andel % | Trend % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Afrika | 227 549 000 | 9,10 | 1 426 736 000 | 17,89 | 3 924 421 000 | 37,92 |  175,06
|
| Amerika | 330 425 000 | 13,22 | 1 037 140 000 | 13,00 | 1 095 426 000 | 10,58 | 5,62
|
| Asia | 1 379 048 000 | 55,18 | 4 722 635 000 | 59,22 | 4 674 249 000 | 45,16 |  1,02
|
| Europa | 549 722 000 | 21,99 | 743 556 000 | 9,32 | 586 515 000 | 5,67 | 21,12
|
| Oseania | 12 578 000 | 0,50 | 45 039 000 | 0,56 | 68 712 000 | 0,66 | 52,56
|
| Verden | 2 499 322 000 | 100 | 7 975 105 000 | 100 | 10 349 323 000 | 100 | 29,77
|
I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.
| Subregioner | År 1950 | Andel % | År 2022 | Andel % | År 2100 | Andel % | Trend % |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Australia | 8 177 000 | 65,01 | 26 177 000 | 58,12 | 38 089 000 | 55,43 | 45,51
|
| Melanesia | 2 072 000 | 16,47 | 12 413 000 | 27,56 | 22 986 000 | 33,45 | 85,18
|
| Mikronesia | 162 000 | 1,29 | 539 000 | 1,20 | 656 000 | 0,95 | 21,71
|
| Polynesia | 2 167 000 | 17,23 | 5 908 000 | 13,12 | 6 980 000 | 10,16 | 18,14
|
| Oseania | 12 578 000 | 100 | 45 039 000 | 100 | 68 712 000 | 100 | 52,56
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Oceania" Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.. 2005. The Columbia Encyclopedia, 6th ed. Columbia University Press.
- ^ Atlas of Canada Web Master (17. august 2004). «The Atlas of Canada - The World - Continents». Atlas.nrcan.gc.ca. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 17. april 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2012. Besøkt 12. september 2009.
- ^ «Puncak Jaya Overview - Peakware.com». www.peakware.com. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. april 2016.
- ^ Pacific community: Stats by country
- ^ FN: World stats pocketbook
- ^ Australias statistikkbyrå
- ^ Indonesias statistikkbyrå
- ^ New Zealands statistikkbyrå
- ^ citypopulation.de: Country statistics
- ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.