Europavei 39 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europavei 39 (Norge)
Stamvei E39.svg
{{{navn}}}
E39 gjennom Våtedalen
Strekning
TrondheimKristiansand

Alternativt kart

Europavei 39 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E39 gjennom Norge
Map E39 (Norway).svg
E39 gjennom fylkene
Data
Lengde1112 km (inkl ferger)
- motorvei21 km
Statusriksvei
FergerHalsa–Kanestraum 5,4 km[1]
Molde–Vestnes 11,5 km
Festøya–Solavågen 4,4 km
Lote–Anda 2,1 km
Lavik–Oppedal 5,1 km
Halhjem–Sandvikvåg 21,7 km
Mortavika–Arsvågen 9,2 km
Tilstøtende riksveier
Stamvei E6.svg Stamvei E16.svg Stamvei E18.svg Stamvei E134.svg Stamvei E136.svg
Riksvei 5.svg Riksvei 13.svg Riksvei 15.svg Riksvei 44.svg Riksvei 70.svg Riksvei 509.svg Riksvei 555.svg Riksvei 580.svg Riksvei 651.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner13

Europavei 39, vanligvis kalt E39 eller Kyststamveien, er en norsk riksvei som går mellom Trondheim og Kristiansand. Veien er en del av Europavei 39 som fortsetter videre fra Kristiansand til Hirtshals og Aalborg i Danmark. I nord starter veien ved Klettkrysset i Trøndelag, der den møter E6. Fra Klett løper den vestover og sørover gjennom Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til den ender i Kristiansand i Vest-Agder. Veiens lengde i Norge er rundt 1112 kilometer, inkludert fergestrekninger.

E39 har syv ferjeoverfarter i Norge, alle disse er blant landets 20 mest trafikkerte. Veien har omkring 90 tunneler, og over 6 prosent av veiens samlede lengde er i tunnel. Flere ferjesamband har tidligere blitt erstattet av bruer og tunneler: Rennfast ga i 1992 fastlandsforbindelse til øyene i Boknafjorden og inngår i E39. Nordhordlandsbrua fra 1994 og fjordkryssingene i forbindelse med Krifast fra 1992 omfatter flytebruer, de eneste i Norge.[2] Bømlafjordtunnelen er veiens dypeste punkt med 262,4 meter under havet og var verdens nest dypeste da den åpnet. Når Rogfast er ferdig i 2027, vil veiens dypeste punkt være 390 meter under havet.[3] E39s høyeste punkt er i Romarheimsdalen, der veien går opp i 400 meter over havet.[4]

Veistandarden på E39 varierer fra motorvei til smale, svingete vestlandsveier uten gul midtstripe. Det er omfattende utbyggingsplaner for veien, blant annet planlegges det med motorvei fra Kristiansand til Stavanger og videre til Bergen, samt mellom Ålesund og Molde. Statens vegvesen har også planer for flere nye strekninger nordover fra Bergen, slik at veien får sammenhengende gul midtstripe fra Bergen til Klett. Det planlegges dessuten å erstatte samtlige syv fergestrekninger med bro eller tunnel gjennom prosjektet Ferjefri E39.

De mest trafikkerte strekningene på E39 er gjennom Stavanger og Bergen. Motorveien inn mot Stavanger hadde en årsdøgntrafikk på over 60 000 kjøretøy i 2018, mens E39 nord for Bergen sentrum hadde rundt 55 000 kjøretøy i døgnet i 2018.[5] De minst trafikkerte strekningene er langs Vinjefjorden i Nordmøre og langs Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane. Her ligger årsdøgntrafikken på rundt 1300 kjøretøy.[5]

Strekningen[rediger | rediger kilde]

Hele traseen fra nord mot sør:

KlettOrkangerVinjeøraLiabøHalsa ferge KanestraumKrifastBatnfjordsøraMolde ferge VestnesSjøholtSpjelkavik (Ålesund) – Solavågen ferge FestøyaØrstaVoldaGrodåsNordfjordeidLote ferge AndaSandaneFørdeLavik ferge Ytre OppedalInstefjordKnarvikBergenOsHalhjem ferge SandvikvågStordLeirvikSveioAksdalBoknArsvågen ferge MortavikaRennesøyRandabergStavangerSandnesVikesåHellelandFlekkefjordLyngdalMandalKristiansand.

Ferjer[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser ferjestrekninger på E39 med trafikktall fra 2012[6], 2014[7] og 2016[7], sammenstilt av Statens vegvesen. Tallet som oppgis er gjennomsnittlig døgntrafikk med alle typer kjøretøy.

Forbindelse Lengde
meter
Overfartstid
minutter
Antall
ferjer
Kjøretøy ÅDT Passasjerer
ÅDT 2014
2012 2016
Mortavika – Arsvågen 9240 25 3 3733 4125 4876
Halhjem – Sandvikvåg 21 700 40 3 2513 2656 3497
Molde – Vestnes 11520 35 4 2125 2291 2417
Festøya – Solavågen 4440 20 2 1581 1788 1620
Lavik – Oppedal 5100 20 3 1466 1600 1777
Lote – Anda 2100 10 1 1331 1317 1090
Halsa – Kanestraum 5430 20 3 946 1230 1084

Annen trafikk[rediger | rediger kilde]

Trafikktall for 2017[8]
Sted Kjøretøy/døgn % tungtrafikk Merknad
Eikåstunnelen 24 800 12 %
Nordhordlandsbrua 17 600 10 %
Ostereidet 3 860 13 % Tall for juli om lag 4500
Nipetunnelen 2 100 16 % Tall for juli om lag 3000
Førde 12 000 8 %
Vassenden 3 100 16 %
Byrkjelo 2 800 18 % Tallene for juli dobbelt av januar
Kvivstunnelen 1 700 14 % Tallene for juli dobbelt av januar
Ørsta/Volda lufthamn, Hovden 9 500 10 %
Blindheimstunnelen 21 500 7,5 % tall for 2016
Ørskogfjellet 4 000 20 %
Lønset (Molde) 5 800 13,7 %
Gjemnessundbrua 3 200 18 %
Vinjeøra 1 200 13 % Tall for 2016
Brekktunnelen 12 000 11,6 %

Regularitet[rediger | rediger kilde]

I slutten av juli 2019 ble E39 mellom Vassenden og Skei i Jølster stengt i flere dager at flere jordras gikk over veibanen. Rasene ble utløst av kraftig regn.[9] I 2013 ble E39 kortvarig stengt da store steinblokker falt ned på veibanen mellom Skei og Ålhus.[10] I mars 2018 ble E39/riksvei 15 langs Hornindalsvatnet stengt av snøskred (ved Skredestranda).[11] I 2015 ble vegen stengt ett døgn langs Hornindalsvatnet etter jordras ved Skredestranda.[12]

I mars 2015 ble E39 gjennom Romarheimsdalen stengt i fire dager på grunn av flere snøskred. Flere biler ble truffet av snømassene. I 2015 var E39 gjennom Romarheimsdalen stengt i alt ti dager på grunn av skred.[13][14] E39/E136 over Ørskogfjellet var i 2010 kortvarig stengt på grunn av snøskred.[15] E39 vest for Skei ble i 2011 sperret av et flere hundre meter bredt snøskred.[16] I september 2016 ble en nyåpnet strekning sperret av et stein- og jordras mellom Sande og Vadheim. Massene rev med seg et fangnett som skulle beskytte veibanen.[17] Tidlig i 2016 ble en parkert lastebil knust av et steinskred omtrent på samme sted.[18]

I 2010 ble en buss kastet av veien av lufttrykket fra et snøskred i Våtedalen mellom Skei og Byrkjelo.[19]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Strekningen Trondheim–Ålesund–Bergen–Stavanger–Kristiansand ble skiltet E 39 i 2000. Strekningen Kristiansund–Ålesund–Bergen–Stavanger het tidligere Riksvei 1, mens strekningen Stavanger–Kristiansand var E18. Før 1992 var strekningen Ålesund–Bergen–Stavanger skiltet Riksvei 14.

Strekningen Instefjord–Oppedal i Gulen kommune fikk i 1992 Vakre vegers pris.

E39 følger til dels samme trasé som Trondhjemske postvei. Til 1867 gikk postveien i ytre Sogn gjennom Hyllestad og Bygstad til Sande. Fra 1858 (da Fylkesbaatane ble opprettet, og det ble båtrute fra Bergen til Vadheim) ble postveien lagt til Vadheim–Sande.[20]

Før 2010[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal Møre og Romsdal: I 1992 da veien var riksvei 1, åpnet Krifast med to broer og en undersjøisk tunnel. Den nye veien erstattet to ferjesamband.

Rogaland Rogaland: I 1992 åpnet Rennfast nord for Stavanger, inkludert to tunneler på til sammen 10,5 km. Før det gikk riksvei 14 over ferjesambandet Skudeneshavn–Mekjarvik og Karmsund bru.[21]

Hordaland Hordaland: I 1994 åpnet Nordhordlansbrua som erstattet et ferjesamband. I 2008 åpnet 7 km ny vei, inkludert Nipetunnelen, gjennom Romarheimsdalen, den nye strekningen erstattet et smalt og rasutsatt parti.[22][23]

Hordaland I 2001 ble trekantsambandet i Hordaland åpnet. Det består av en undersjøisk tunnel og to hengebruer som forbinder Bømlo og Stord med fastlandet i Sveio.

Trøndelag Trøndelag: 30. juni 2005 ble motortrafikkveien mellom Melhus og Orkdal åpnet, med en lengde på 22 km. Strekningen ble finansiert gjennom offentlig–privat samarbeid med en avtale om vedlikehold frem til 2030.[24] Den gamle strekningen ble omklassifisert til fylkesvei 800, og etter 1. januar 2018 fylkesvei 6642.

Vest-Agder Vest-Agder: I 2006 åpnet ny vei FedaHandeland, 10 km kortere enn før. Strekningen ble finansiert gjennom OPS med en avtale om vedlikehold frem til 2031.[25]

Vei for hest og vogn ved Helgheim kirke langs samme trase som E39.

Etter 2010[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder Vest-Agder: Strekningen Osestad–Fardal ved Vigeland i Lindesnes ble åpnet som trefelts vei med midtdeler 31. oktober 2011.

Sogn og FjordaneMøre og Romsdal Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Etter åpning av Kvivsvegen 22. september 2012, var det en tid to traseer mellom Volda og Eid. Den nye traseen går mellom Volda og Nordfjordeid om Grodås og tilbake langs Hornindalsvatnet (felles trasé med riksvei 15). Den gamle traseen gikk over Folkestad og Bjørkedalen.[26] Hjartåbergtunnelen ved Austefjorden (Volda–Grodås) åpnet i juni 2014. Fylkesvei 651 på nordsiden av Austefjorden ble del av E39 Volda–Grodås etter utbedringer og nye tunneler.[27] Etter at den nye strekningen ble ferdigstilt 2014 fikk den gamle strekningen mellom Volda og Leivdøla bru i Eid ny betegnelse riksvei 651.[28]

Hordaland Hordaland: Eikåstunnelen med firefelts vei fra Vågsbotn forbi Vikaleitet i Hordaland, åpnet for trafikk i 2014. Denne vil senere ikke være på europavei 39 på grunn av Nyborg–Klauvaneset og planlagte Ringvei Øst.

Trøndelag Trøndelag: Ny vei Harangen–Høgkjølen i Orkdal på 10,4 km åpnet for trafikk i 2015.[29][30]

Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane: Dregebø–Grytås og Birkeland–Sande nord. Omfattet ny stamvei mellom Vadheim og Sande i Gaular kommune. Veien ble utbedret og lagt om i 2013–2016: ny tunnel langs Øksdalsvatnet, veien ble lagt utenom Sande sentrum med Sandefossen bru over Gaula.[31] Strekningen var smal, og veibanen hadde liten bæreevne, og var dels rasfarlig.[32] Nord for Sande ble den gamle utbedret med fjellskjæring og fyllmasser. Anleggsarbeidet ble igangsatt i 2013 og var ferdig 2016. Strekningen fikk 760 meter ny tunnel, 5 broer og 5 kulverter. Arbeidet omfattet 9 km hovedvei, og kostnaden var 680 millioner kroner.[33] Fylkesvei 610 ble lagt i kulvert under E39 ved Sande og adkomst til E39 skjer på ramper, slik at E39 ikke får kryssende trafikk.[20] Strekningen ble åpnet 27. juni 2016.[34] Traseen forbi Sande sentrum ble skissert som et alternativ i 1898.[20]

Sogn og Fjordane Lavik ferjekai ble bygget om og utvidet i 2015, og det ble satt inn batteridrevet ferje (den første i verden) på Ferjesambandet Lavik–Oppedal. Adkomsten til ferjekaien ble samtidig lagt om utenfor bebyggelsen.[35]

Større ombyggingsplaner[rediger | rediger kilde]

Per sommeren 2019 har E39 i Norge rundt 21 kilometer med motorvei, og 25 kilometer med motortrafikkvei. Motorveilengden kommer til å øke kraftig i 2020-årene. Blant annet bygges det motorvei mellom Stavanger og Bokn, Os og Bergen og mellom Kristiansand og Mandal. Flere andre strekninger skal bygges ut til motorvei, blant andre Mandal–Sandnes og Bokn–Os.

Motorveier[rediger | rediger kilde]

Under bygging[rediger | rediger kilde]

  • Vest-Agder motorvei Motorvei Breimyr–Døle bru (Kristiansand vest–Mandal øst). 19 km firefelts motorvei. Påbegynt høsten 2018, ferdig 2022.[36]
  • Rogaland motorvei Eiganestunnelen, 4 km firefelts motorvei mellom Scancheholen og Tasta i Stavanger. Påbegynt, åpner desember 2019.[37]
  • Rogaland motorvei Rogfast, firefelts motorvei Harestad–Bokn. 30 km firefelts motorvei under Boknafjorden, inkludert Boknafjordtunnelen. Tunnelen blir 26,7 kilometer lang og 392 meter dyp, og den klart lengste undersjøiske veitunnelen i verden. Tunnelen er en del av Rogfast-prosjektet som ble påbegynt 2018. Tunnelen forventes åpnet i 2027.[38] Se også Ferjefri E39.
  • Hordaland motorvei Svegatjørn–Rådal, 16,3 km firefelts motorvei mellom Os og Bergen. Påbegynt i 2015, forventes ferdig i 2022.[39][40][41][42]

Under planlegging[rediger | rediger kilde]

  • Vest-Agder motorvei Kristiansand Ytre Ring (Varoddbroa–Breimyr), 11 km firefelts motorvei, fellesstrekning med E18. Planlegges bygget 2026–2029.[43]
  • Vest-Agder motorvei Døle bruMandalselva (Mandal øst–Mandal by), 7 km firefelts motorvei, inkludert 6 km tofelts tilkomstvei med midtdeler til Mandal. Oppstart 2020, ferdig 2022.[44]
  • Vest-Agder motorvei Mandalselva–Herdal (Mandal–Lyngdal øst), 26 km firefelts motorvei. Planlagt byggetid 2022–2026.[44][45]
  • Vest-Agder motorvei Herdal–Røyskår (Lyngdal øst–Lyngdal vest), 10 km firefelts motorvei. Planlagt byggetid 2021–2024.[46]
  • Vest-Agder Rogaland motorvei Røyskår–Ålgård (Lyngdal vest–Ålgård), 92–96 km firefelts motorvei. Lengde avhenger av hvilken korridor som velges.[47] Kommunedelplan forventes vedtatt i løpet av 2019. Planlagt byggetid 2025–.[48]
  • Rogaland motorvei Ålgård–Hove, 14 km firefelts motorvei. Under planbehandling.[49]
  • Rogaland motorvei Smiene–Harestad (mellom Eiganestunnelen og Rogfast). 4,5 km firefelts motorvei.[50]
  • Rogaland Hordaland motorvei BoknStord, 70 km firefelts motorvei over Haugalandet til Stord. Planfase.[51]
  • Hordaland motorvei Hordfast (Stord–Os), 50 km firefelts motorvei over Stord, Tysnes og Bjørnafjorden til Os. Planfase.[52] Se også Ferjefri E39.
  • Hordaland motorvei Bergen Ringvei Øst. Forventet vedtatt kommunedelplan i 2020, byggestart mulig i 2025.[53] Vurderes bygget som firefelts motorvei. Består av to hovedalternativer:[54]
  • Møre og Romsdal motorvei Digernes–Vik: 26–30 km motorvei mellom Ålesund og krysning av Romsdalsfjorden. Veien kan bli aktuell som motortrafikkvei i første omgang.[55] Planlegging pågår.
  • Møre og Romsdal motorvei Krysning Romsdalsfjorden (Møreaksen): 22 km motorvei mellom Vik og Julbøen.[56] Veien kan bli aktuell som motortrafikkvei i første omgang.[57] Planlegging pågår.
  • Møre og Romsdal motorvei Julbøen–Molde: 15 km motorvei mellom Møreaksen og Molde sentrum øst. Veien kan bli aktuell som motortrafikkvei, dersom Møreaksen bygges som motortrafikkvei.[58] Planlegging pågår.

Øvrige veistrekninger[rediger | rediger kilde]

Under bygging[rediger | rediger kilde]

  • Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane: Bjørset–Skei, 11 km stamveistandard. Bygging startet i 2017, veien åpnet for ferdsel i juli 2019.[59] Åpnes offisielt 26. august.[60]

Under planlegging[rediger | rediger kilde]

  • Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane: Myrmel–Lunde, 3,7 km stamveistandard. Planlegging ferdig, oppstart i 2022.[67]
  • Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane: ByrkjeloGrodås. 38 km stamvei- eller motortrafikkveistandard. Ny E39 flyttes til ny parsell under Utvikfjellet, med Nordfjordbrua over indre Nordfjord og opp til Kvivsvegen i Grodås. Planlegging pågår med mål om byggestart etter 2021, og fullføring tidligst 2025.[68]
  • Møre og Romsdal Bolsønes–Årø (Bypakke Molde): 4 km firefelts stamvei med kollektiv- og sambruksfelt i Molde sentrum øst. Byggeperiode 2023–2027.[69]
  • Møre og Romsdal Lønset–Hjelset: 9,3 km stamveistandard. Byggeklar, ikke finansiert. Mulig oppstart i 2020, ferdig i 2023.[70]
  • Møre og Romsdal Trøndelag Betna–Stormyra: 24 km stamveistandard. Ferdig planlagt og finansiert. Byggetid: 2020–2024. Består av tre underprosjekter: Leirvika–Renndalen (4,7 km, 2020–2022), Betna–Hestneset (12,8 km, 2021–2024) og Staurset–Stormyra (8,2 km 2022–2024).[71]
Teistedalstunnelen med forankring for Fedafjorden bru. Kryssingen av Fedafjorden i 2006 ga 20 minutter forkorting av kjøretiden Sandnes–Kristiansand.

Ferjefri E39[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ferjefri E39

Prosjektet Ferjefri E39 har som mål å erstatte samtlige sju ferjesamband på E39 med broer og tunneler. En eventuell gjennomføring vil omfatte en rekke store og teknologisk krevende fjordkryssinger.[74] Samlet kostnad ble i 2013 anslått til 150 milliarder kroner, senere anslag er på 340 milliarder.[75][76] Med unntak av Rogfast er ingen av delprosjektene vedtatt av Stortinget.

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Alternative veier[rediger | rediger kilde]

Riksvei 3 gjennom Østerdalen (bildet) er den korteste veien mellom Kristiansand og Trondheim.

Alternative veier for å reise mellom to steder langs veien er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ferjestatistikk 2012» (PDF) (PDF). Statens vegvesen. juni 2014. s. 194-195. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^ Fakta om bruer =: Key figures for Norwegian bridges. Oslo: Statens vegvesen. 1996. ISBN 8272074249. 
  3. ^ «Grønt lys for byggingen av verdens lengste og dypeste biltunnel». Tekniks Ukeblad (norsk). 6. oktober 2016. Besøkt 3. mars 2018. 
  4. ^ Norgeskart avlest 3. mars 2018.
  5. ^ a b «Vegkart». www.vegvesen.no. Besøkt 16. juli 2019. 
  6. ^ Vegen og vi nr. 2 2014
  7. ^ a b Vegvesenets fergedatabank
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  9. ^ «E39 i Jølster stengt etter flere jordras - over 150 evakuert». Dagbladet.no (norsk). 30. juli 2019. Besøkt 31. juli 2019. «Veien er stengt til onsdag, etter at store vannmengder, trær og jordras blokkerer veibanen.» 
  10. ^ «Stort ras på E39». www.firda.no (norsk). 10. desember 2013. Besøkt 31. juli 2019. 
  11. ^ Svarstad, Solveig (25. mars 2018). «Stort snøskred sperrar E39». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 31. juli 2019. «Skredet sperrar heile vegen, og er 50 meter breitt og fem meter høgt. Både E39 ved Skredestranda og riksveg 15 mellom Eid og Stryn er stengde fram til måndag. Ny vurdering er kl. 12 på måndag, melder Vegvesenet.» 
  12. ^ Skovro, Tone Lin Støfring (28. november 2015). «Har opna E39 gjennom Nordfjord». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «E39/riksveg 15 ved Skredestranda i Eid vart i 17-tida laurdag ettermiddag opna for trafikk. Vegen hadde då vore stengd i eitt døgn.» 
  13. ^ Otterlei, Simen Sundfjord (5. mars 2015). «Nytt ras i natt – E39 stengt til tirsdag». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «– Vi hadde ikke åpnet nå om det ikke hadde vært trygt, sa vegvesenet da E39 ble gjenåpnet etter det store snøraset i Romarheimsdalen. Få timer senere raste det igjen. Nå blir veien stengt til tirsdag.» 
  14. ^ Ese, Britt Kristin (9. mai 2015). «40 millionar til skredsikring i Romarheimsdalen». NRK. Besøkt 31. juli 2019. 
  15. ^ Reite, Terje (16. mars 2010). «Skred skaper kaos i Møre og Romsdal». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Vegen er stengt tre steder, på Ørskogfjellet, på strekningen Måndalen - Våge og gjennom selve Romsdalen mellom Horgheim og Bjorli.» 
  16. ^ «Bilistar innestengt mellom fleire ras». www.firda.no (norsk). 17. januar 2011. Besøkt 31. juli 2019. «Måtte snu for eit fleire hundre meter breitt ras på E39, men møtte på to nye på veg til jobb.» 
  17. ^ Åsnes, Aleksander (3. september 2016). «E39 har opna opp att». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Det er på den splitter nye delen av E39 som opna for berre nokre veker sidan, at raset har gått. På denne vegen er det sett opp nye fangnett som skal hindre slike ras å kome ned i vegbana, men desse netta ligg no flate på bakken i ei strekke på hundre meter. Steinmassane har rett og slett trengd igjennom sperringane.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 97 (hjelp)
  18. ^ Hjetland, Geir Bjarte (29. januar 2016). «Ryddearbeidet på E39 startar når det lysnar». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Laurdag startar arbeidet med å rydde fjellsida der det gjekk eit steinras på E39 mellom Vadheim og Sande fredag. Ein lastebil vart knust i raset.» 
  19. ^ «Fonnvind kasta bussen ti meter vekk». www.firda.no (norsk). 16. mars 2010. Besøkt 31. juli 2019. «Ein buss har køyrt i grøfta i samband med eit snø- og steinras i Våtedalen på E39 mellom Gloppen og Jølster.» 
  20. ^ a b c «116 år skulle det ta». Firda. 29. januar 2014. s. 7. 
  21. ^ E39 Bokn – Aksdal - Stord Kommunedelplan m/konsekvensutgreiing
  22. ^ «Flaskehalsen i Romarheimsdalen er borte». www.firda.no (norsk). 18. september 2008. Besøkt 31. juli 2019. «Den har vore ein utfordrande del av E39 med mykje kø, ras og vegstengingar. seier Gulen-ordførar og fylkespolitikar Trude Brosvik (KrF).» 
  23. ^ Svendsen, Roy Hilmar (18. september 2008). «Nå er skrekkstrekningen historie». NRK. Besøkt 31. juli 2019. «Smal og dårlig vei har gjort stamveien mellom Hordaland og Sogn og Fjordane til et mareritt for busser og tungtransport, og det er ikke få bilister som har kjent svetten på ryggen i møte med store kjøretøyer, med fjellveggen på ene siden og stup ned i avgrunnen på den andre.» 
  24. ^ OPS-prosjektet E39 Klett-Bårdshaug Arkivert 25. juni 2014 hos Wayback Machine.. Statens vegvesen (17. desember 2010)
  25. ^ OPS-prosjekt E39 Lyngdal-Flekkefjord. Statens vegvesen (17. desember 2010)
  26. ^ Statsråd Navarsete åpner Kvivsvegen (lest 22.09.2012).
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2015. Besøkt 3. februar 2017.  lest 16.9.2014
  28. ^ Vegvesenets vegkart
  29. ^ Nå er E39 åpnet på Høgkjølen nrk.no (2. oktober 2015)
  30. ^ Åpning 2. oktober 2015 E39 Harangen–Høgkjølen Vegvesenet (2. oktober 2015)
  31. ^ Sjursen, Liv Ragnhild Holdhus (27. april 2014). «Denne brua heller åtte prosent». NRK. Besøkt 16. juli 2019. 
  32. ^ http://www.vegvesen.no/Europaveg/e39dregebosande/Fakta
  33. ^ Våre veger, nr 6, 2016, s. 57.
  34. ^ NRK (27. juni 2016). «Opna ni kilometer med ny E39». Besøkt 29. juni 2016. 
  35. ^ «Monika og Jens vann fram trass motstand frå vegvesen og kommune». Firda. 8. september 2015. Besøkt 29. juni 2016. 
  36. ^ «E39 Kristiansand vest – Mandal øst | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 16. juli 2019. 
  37. ^ «Ryfast – Fakta». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  38. ^ Jøssang, Tor Inge. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  39. ^ www.bt.no: «Os-Bergen klar til start»
  40. ^ Reguleringsplan EV39 parsell Svegatjørn-Rådal (pdf) Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.
  41. ^ Konsekvensutredning i tilknytning til reguleringsplan for E39 Svagatjørn-Rådal (pdf)[død lenke]
  42. ^ Os-Bergen ett år forsinket
  43. ^ «Nye Veiers prosjekter». Nye Veier (norsk). 2019. Besøkt 15. juli 2019. 
  44. ^ a b «Nye Veiers prosjekter». Nye Veier (norsk). 2019. Besøkt 15. juli 2019. 
  45. ^ «E39 Mandal - Lyngdal øst | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 16. juli 2019. 
  46. ^ «E39 Lyngdal øst - Lyngdal vest | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Besøkt 16. juli 2019. 
  47. ^ Statens vegvesen (13. mars 2019). «E39 Lyngdal vest–Ålgård, planbeskrivelse» (PDF). Statlig kommunedelplan med konsekvensutredning Høringsutgave: 8. 
  48. ^ «Lyngdal vest–Sandnes, fakta». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  49. ^ «Fakta». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  50. ^ «Smiene–Harestad, fakta». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  51. ^ «E39 Bokn–Stord». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  52. ^ «E39 Stord–Os». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  53. ^ «Framdrift». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  54. ^ Bergen kommune, Statens vegvesen (24. januar 2019). «E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset (Ringveg øst)» (PDF). KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. 
  55. ^ «Endrer tilråding for E39 på strekninga Digernes–Vik». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  56. ^ «E39 Romsdalsfjorden». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  57. ^ «Vegvesenet reduserer kostnadene for Møreaksen med over 40 prosent». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  58. ^ «E39 Julbøen–Molde» (PDF). Statens vegvesen, Molde kommune. april 2016. Besøkt 16. juli 2019. 
  59. ^ «Ferie og fri ferdsel på E39 Bjørset-Skei frå neste veke». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  60. ^ «Ferie og fri ferdsel på E39 Bjørset-Skei frå neste veke». www.firda.no (norsk). 10. juli 2019. Besøkt 16. juli 2019. 
  61. ^ «E39 Flatøy–Eikefettunnelen». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  62. ^ «(+) Eikefet - Romarheim tatt ut av NTP». www.nordhordland.no (norsk). 3. mars 2016. Besøkt 16. juli 2019. 
  63. ^ «Planar». Statens vegvesen (norsk nynorsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  64. ^ Statens vegvesen (Juni 2013). «E39 Langeland–Moskog» (PDF). Kommunedelplan med konsekvensutgreiing. Revidert i samsvar med vedtak. 
  65. ^ «Vedtekne kommunedelplanar for E39 og Førde sentrum». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  66. ^ Lillesvangstu, Rune Fossum (29. februar 2016). «Her er planane for framtidas vegar og tunnelar». NRK. Besøkt 16. juli 2019. 
  67. ^ «Fakta». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  68. ^ Fjordingen, Roger Oldeide (1. mars 2019). «– Kan stå ferdig i 2025». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  69. ^ «Fakta». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  70. ^ «Trolig oppstart neste år for E39 Lønset-Hjelset». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  71. ^ Odd Helge Innerdal (12. mars 2019). «Velkommen til informasjonsmøte om planlegging og bygging av ny E39 mellom Betna og Stormyra» (PDF). Pdf-presentasjon om prosjektet. 
  72. ^ «E39 Harangen–Thamshamn». Statens vegvesen. Besøkt 16. juli 2019. 
  73. ^ Statens vegvesen (mars 2015). «Forprosjekt for kommunedelplan E39 Harangen–Thamshamn» (PDF). Forprosjekt. 
  74. ^ Ferjefri E39, Vegvesenet, lest 4. okt 2014.
  75. ^ «– Kostnadssprekk på veiene et stort demokratisk problem». NRK (norsk). 23.03.2016. Besøkt 26. juni 2017. 
  76. ^ Welde, Morten (10. mai 2016). «Ingen selvfølge at ferjefri E39 bør gjennomføres - Samferdsel». samferdsel.toi.no (norsk). Besøkt 24. juni 2017. 
  77. ^ E39 Sulafjorden, fjordkrysning
  78. ^ Konsept K10 som er ein del av KVU rapporten for delstrekninga Skei–Volda. Statens vegvesen.
  79. ^ E39 Skei i Jølster – Volda: «Indre trasé» er vald, pressemelding fra Regjeringen 10.06.2014
  80. ^ Google Maps, 3. mars 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]