Stavanger lufthavn, Sola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stavanger lufthavn, Sola
Sola
Sola lufthavn.jpg
IATA: SVG – ICAO: ENZV
Basisdata
FlyplasstypeSivil/militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerSør-Rogaland
BeliggenhetSola
Høyde8,8 m / 29 ft
58°52′36″N 5°38′16″E
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
18/36 2 706x60 TODA 2 856 8 878 Asfalt
11/29 2 299/2 449 7 543/7 707 Asfalt
Statistikk (2018)
Passasjerer 4 262 476
Flybevegelser 73 106
Frakt (tonn) 5 018 (2 015)
Nettside
www.avinor.no/svg

Stavanger lufthavn, Sola
58°52′36″N 5°38′16″E

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Stavanger lufthavn, Sola (IATA: SVG, ICAO: ENZV) er Norges eldste sivile lufthavn, og er en stamlufthavn med internasjonal trafikk. Sola flystasjon med 330 skvadron (Sea King redningsskvadron) holder også til her. Flyplassen ligger i Sola kommune, 15 km sørvest for Stavanger og 10 km nordvest av Sandnes i Rogaland.

Flyplassen hadde 82 071 flybevegelser og 4 131 974 passasjerer i 2011. Fem flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til ni destinasjoner mens flere flyselskaper tilbyr flyvninger til utenlandske destinasjoner med daglige avganger til blant annet Aberdeen, Amsterdam, Billund, Esbjerg, København, London og Stockholm. Flyplassen har også betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som trafikkeres med cirka 25 daglige avganger med Boeing 737 fly.

Ved Stavanger lufthavn, Sola finnes også Sola Kontrolltårn/innflygningskontroll, Stavanger Kontrollsentral og Hovedredningssentralen for Sør-Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første spadetakene[rediger | rediger kilde]

Stavanger lufthavn, Sola ble åpnet allerede i 1937

Sola ble først åpnet i 1937, og var Europas andre med fast dekke på rullebanen. Dette var Norges første sivile flyplass. Det var to rullebaner, 03/26 ca 820m og 13/31 ca 920m.

9. april 1940 ble flyplassen angrepet av tyske styrker i verdens andre angrep med fallskjermsoldater.[1] Under andre verdenskrig utvidet tyskerne flyplassen kraftig, da den var av stor strategisk viktighet for tyskerne.

Opprinnelig var det meningen at Stavanger lufthavn skulle ligge på Forus,[trenger referanse] men etter krigen bestemte Luftforsvaret seg for å ta i bruk Sola midlertidig, mens Forus ble oppgradert, noe som aldri skjedde. Sola hovedflystasjon var av stor viktighet for Forsvaret, men mistet etterhvert flere oppgaver – den siste jagerflyskvadronen forlot flyplassen i 1983.[2]

Stavanger lufthavn har to passasjerterminaler, en for fly og en for helikopter. Da dagens terminal ble tatt i bruk den 28. januar 1987 var det den første i Norge som hadde passasjerbroer, totalt ni stykker. Flyplassen har to kryssende rullebaner, hovedbanen for fly ligger nord-sør (18/36) og hovedbanen for helikopter ligger nordvest-sørøst (11/29).

Sivile aktører[rediger | rediger kilde]

Det Norske Luftfartselskap (DNL, senere SAS) startet også flyvninger til Sola etter krigen. Det samme gjorde Braathens, i 1946, med videre forbindelse til Europa med Douglas DC-4 fly. I 1952 fikk Braathens enekonsesjon for å fly rutene Oslo–Stavanger, Oslo–Kristiansand–Stavanger og kystruten Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim–Bodø–Tromsø. SAS fikk på sin side enekonsesjon på Oslo–Bergen, Oslo–Nord-Norge og utenrikstrafikken. Denne fordelingen varte fram til dereguleringen av flytrafikken i 1994. Widerøe etablerte seg på Sola på slutten av 1980-tallet da de overtok Sandefjord-Torp-baserte Norsk Air

Sikorsky S-92 på Stavanger lufthavn.

Da oljeboringen i Nordsjøen startet i 1971 ble det et behov for helikoptertransport ut til kontinentalsokkelen. Det første selskapet var Helikopter Service (nå CHC Helikopter Service), eid av SAS og Fred. Olsen. Også Braathens forsøkte seg i helikopterbransjen, men solgte senere selskapet Braathens Helikopter til Helikopter Service. Etterpå ble Norsk Helikopter etablert.

Utenlandske flyselskap[rediger | rediger kilde]

British Airways sine forgjengere opererte i etterkrigstiden på Sola, men først i 1980 begynte de regelmessige flyvningene med BAC 1-11-fly til London-Heathrow. Senere ble ruten betjent av Boeing 737-200/-300/-400 og Boeing 757-200. I 1994 ble British Airways' ansatte på Sola overført til Braathens SAFE som en del av et samarbeid mellom de to selskapene. Men i 1997 kjøpte KLM 30 % av Braathens SAFE, og British Airways la ned ruten på grunn av mangel på eget apparat på flyplassen. Oljeutvinningen har krevd imidlertid hyppig rutetrafikk mellom Stavanger og Storbritannias oljehovedstad Aberdeen.

I mai 2008 startet Icelandair en sommerrute mellom Sola og Keflavik-flyplassen utenfor Reykjavík.

KLM Boeing 737-400.

KLM Royal Dutch Airlines startet i 1970-årene flyvninger til Stavanger fra Amsterdam. De har benyttet både Douglas DC-9-10, Boeing 737-200/-300, Fokker 100, Fokker F-27, Fokker 50 og var den første ruten KLM opererte med Fokker 70. Ruten ble drevet av Braathens mellom 1997 og 2002. Ruten flys per 2008 fire ganger daglig med Boeing 737-fly fra KLM.

Fremtidsplaner[rediger | rediger kilde]

Høsten 2004 vedtok Avinor å legge Kontrollsentral Sør til Stavanger lufthavn, Sola. Dette vil innebære investeringer i eksisterende kontrollsentral.

Flyplassen har den siste tiden vært inne i en større utvidelsesfase. 18. desember 2008 åpnet en ny pir som forlengelse av nordre del av terminalen. Denne brukes til innenrikstrafikk og er på 2000 kvadratmeter. I 2009 åpnes enda en forlengelse. Denne vil ligge sør i terminalområdet og skal kunne ta imot større fly fra destinasjoner utenfor Schengen-området. Førstnevnte innenrikspir skal få enda en forlengelse i 2010, noe som vil fullføre utbyggingen i denne omgang. Lengden på terminalbygget vil da være mer enn doblet, og strekke seg over en lengde på 680 meter. Det er allerede kapasitetsproblemer på flyplassen, og et av tiltakene i tillegg til terminatutvidelse vil bli en større utvidelse av parkeringstilbudet i form av et nytt parkeringshus bak det som allerede ligger der.[3]

Høsten 2008 startet byggingen av en ny VIP/GA-terminal i sydområdet på flyplassen. Det er planer om å forlenge rullebane 18/36 (nord/sør) til 2700 meter innen 2016. Nytt tårn og utvidelse av taksebanesystemet planlegges også innen 2016. Ny rullebane for helikopter planlegges innen 2035[4] Det åpnet ett nytt flyplasshotell med 150 rom i gangavstand til terminalen i august 2010, hotellet drives av Rica.[5]

Avinor har også etablert ILS CAT II/LVTO innflygningssystem ved flyplassen. Dette gjør det mulig å lande fly fra nord (RWY 18) ned til 350 meter horisontal sikt og 33 meter vertikal sikt. Det muliggjør også avganger mot syd med sikt ned til 150 meter. På de andre banene kan avgang og landing utføres ned til 550 meter sikt, med unntak av bane 29 på grunn av mangel på ILS.

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norwegian Air Shuttle Bergen, Oslo-Gardermoen
Scandinavian Airlines Bergen, Oslo-Gardermoen, Tromsø, Trondheim, Ålesund
Widerøe Bergen, Kristiansand, Sandefjord

Utland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
airBaltic Riga
Danish Air Transport Billund, Esbjerg
Freebird Airlines Charter: Antalya
Icelandair Sesong: Reykjavík-Keflavík
KLM Amsterdam
Loganair Edinburgh, Newcastle
Norwegian Air Shuttle Alicante, Berlin-Schönefeld, Gran Canaria, Kraków, London-Gatwick, Manchester

Sesong/Charter: Antalya, Barcelona, Dubrovnik, Khánia, Larnaka, Málaga, Murcia, Nice, Palma de Mallorca, Rodos, Salzburg, Split, Tenerife-Sør

Scandinavian Airlines Aberdeen, Alicante, København, London-Heathrow, Stockholm-Arlanda, Warszawa-Chopin

Sesong/Charter: Antalya, Alanya, Burgas, Gran Canaria, Khánia, Málaga, Rodos, Santorini, Split, Tenerife-Sør

Sunclass Airlines Charter: Gran Canaria, Khánia, Palma de Mallorca, Rodos, Varna
Widerøe Aberdeen
Wizz Air Gdańsk, London-Luton, Vilnius

Sesong: Budapest, Katowice, Kaunas, Szczecin

Frakt[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Avion Express Göteborg
DHL Aviation Bergen, København
Lufthansa Cargo Frankfurt
West Air Sweden Oslo-Gardermoen

Tekniske fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Sola huser svært mange ulike tekniske fasiliteter, og huser det største flytekniske miljøet i Norge. Braathens hadde i sin tid sin tekniske hovedbase her, samt Pratt & Whitney som en årrekke driftet sitt Norway Engine Center her. Det samme har Norwegian Air Shuttle, CHC Helikopter Service, Norsk Helikopter, Bristow Norway og Luftforsvarets Helikoptertekniske Hovedbase.

16. juni 2006 vedtok styret i SAS å legge ned BTS Braathens Technical Services på Sola. Dette medførte at de 355 ansatte som drev tyngre og lettere vedlikehold ble oppsagt, SAS-Technical Services fortsatte driften i hangaren for lettere vedlikehold, den er betjent hele døgnet. Norwegian flyttet alt sitt hoved-vedlikehold over i hangaren ved siden av, som tidligere huset BTS Braathens Technical Services tyngre vedlikehold, dette var hovedbasen for det tyngste vedlikehold Norwegian utfører selv på sin Boeing 737-flåte. Den er helbetjent med teknikere. Norwegians tekniske vedlikeholdsbase på Sola er nå vedtatt nedlagt, og overført til deres tekniske base på Oslo lufthavn, Gardermoen

Sola flystasjon[rediger | rediger kilde]

Se også Sola flystasjon
Sea King helikopteret operert av 330 skvadron på Sola flystasjon brukes til redningstjenester.

Forsvaret har en rekke ulike funksjoner ved flyplassen. 330 skvadron som opererer Sea King-helikoptre for søk og redning er den eneste gjenværende skvadronen på Sola. Men fortsatt kan en rekke flytyper sees på flyplassen, blant annet NATOs AWACS-fly. Hovedredningssentralen for Sør-Norge er også lokalisert på Sola, og dekker hele Sør-Norge og norsk sokkel. Til enhver tid ledes 3–4 redningsaksjoner fra sentralen.

Transport fra flyplassen[rediger | rediger kilde]

  • 509Ø til Stamvei E39.svg og Sandnes
  • 509V til Tananger og Randaberg
  • 510N til Stamvei E39.svg og Jåttå og Stavanger
  • 510S til Klepp
  • Flybuss til Stavanger
  • Flybuss til Tjelta, Klepp, Bryne og Nærbø - Jaerlines
  • Rutebuss til Sandnes, Sola og Tananger Rute 42

Ulykker[rediger | rediger kilde]

  • 31. mai 1937 Scimitar jagerfly Hærens Flyvevåpen. Havarerte under flystevne. Piloten, løytnant Kåre Winterthun, omkom.[6]
  • 17. april 1958 T-33A. Havarerte under trening til flystevne. Piloten: Kaptein Rolf Tokerud omkom.[7]
  • 10. juli 1953 Douglas C-47 Dakota, USAF, og F-84G Thunderjet, RNoAF. Kolliderte rett sør av rullebanen. 10 amerikanere og 1 norsk pilot omkom.[8]
  • 9. august 1961 Vickers Viking fra Eagle Airways. Havarerte på Holtaheia under innflygning fra nord. 39 omkom.[9]
  • 11. mai 2005 LN-BFQ Cessna 206. Havarerte under landing Sola sjø.[10]
  • 12. november 2016 Norwegian fly. Punkterte under avgang, ingen skadd.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]