Stavanger lufthavn, Sola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stavanger lufthavn, Sola
Sola
Sola lufthavn.jpg
IATA: SVG – ICAO: ENZV
Basisdata
FlyplasstypeSivil/militær
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerSør-Rogaland
BeliggenhetSola
Høyde8,8 m / 29 ft
58°52′36″N 5°38′16″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
18/36 2 706 8 878 Asfalt
11/29 2 299 7 543 Asfalt
Statistikk (2018)
Passasjerer 4 262 476
Flybevegelser 73 106
Frakt (tonn) 5 018
Nettside
www.avinor.no/svg

Stavanger lufthavn, Sola
58°52′36″N 5°38′16″Ø

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Stavanger lufthavn, Sola (IATA: SVG, ICAO: ENZV) er Norges eldste sivile lufthavn. Flyplassen ligger i Sola, 15 km sørvest for Stavanger og 10 km nordvest for Sandnes i Rogaland.

Sola hadde 82 071 flybevegelser og 4 131 974 passasjerer i 2011. Flyplassen har også betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Største andelen av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som trafikkeres med cirka 25 daglige avganger med Boeing 737 fly.

Ved Sola lufthavn finnes også Sola Kontrolltårn, Stavanger Kontrollsentral og Hovedredningssentralen for Sør-Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første spadetakene[rediger | rediger kilde]

Stavanger lufthavn, Sola ble åpnet allerede i 1937

Sola ble først åpnet i 1937, og var Europas andre med fast dekke på rullebanen. Dette var Norges første sivile flyplass.

9. april 1940 ble flyplassen angrepet av tyske styrker i verdens andre angrep med fallskjermsoldater.[1] Under andre verdenskrig utvidet tyskerne flyplassen kraftig, da den var av stor strategisk viktighet for tyskerne.

Opprinnelig var det meningen at lufthavnen skulle ligge på Forus, men etter krigen bestemte Luftforsvaret seg for å ta i bruk Sola midlertidig, mens Forus ble oppgradert, noe som aldri skjedde. Sola hovedflystasjon var av stor viktighet for Forsvaret, men mistet etterhvert flere oppgaver – den siste jagerflyskvadronen forlot flyplassen i 1983.[2]

Stavanger lufthavn har to terminaler, en for fly og en for helikopter. Da dagens terminal ble tatt i bruk 28. januar 1987, var det den første i Norge som hadde passasjerbroer, totalt ni stykker. Lufthavnen har to kryssende rullebaner, hovedbanen for fly ligger nord-sør (18/36) og hovedbanen for helikopter ligger nordvest-sørøst (11/29).

Sivile aktører[rediger | rediger kilde]

Det Norske Luftfartselskap startet også flyvninger til Sola etter krigen. Det samme gjorde Braathens, i 1946, med videre forbindelse til Europa med Douglas DC-4 fly. I 1952 fikk Braathens enekonsesjon for å fly rutene OsloStavanger, OsloKristiansandStavanger og kystruten StavangerBergenÅlesundTrondheimBodøTromsø. Denne fordelingen varte fram til dereguleringen av flytrafikken i 1994. Widerøe etablerte seg på Sola på slutten av 1980-tallet da de overtok Norsk Air

Sikorsky S-92 på Stavanger lufthavn.

Da oljeboringen i Nordsjøen startet i 1971 ble det et behov for helikoptertransport ut til kontinentalsokkelen. Det første selskapet var Helikopter Service (nå CHC Helikopter Service), eid av SAS og Fred. Olsen. Etterpå ble Bristow Norway etablert, og driver mesteparten av helikoptervirksomheten på flyplassen.

KLM Boeing 737-400.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Flyplassen har den siste tiden vært inne i en større utvidelsesfase. 18. desember 2008 åpnet en ny pir som forlengelse av nordre del av terminalen. Denne brukes til innenrikstrafikk og er på 2000 kvadratmeter. I 2009 åpnet det enda en forlengelse. Denne vil ligge sør i terminalområdet og skal kunne ta imot større fly fra destinasjoner utenfor Schengen-området.

Høsten 2008 startet byggingen av en ny VIP/GA-terminal i sydområdet på flyplassen. Det er planer om å forlenge rullebane 18/36 (nord/sør) til 2700 meter innen 2016.

Brannen i parkeringshuset 7. januar 2020[rediger | rediger kilde]

Den 7. januar 2020 startet det og brenne i en Opel Zafira i parkeringshuset ved Stavanger Lufthavn. Brannen startet i 15.30 tiden i bilen og en kunne se svart røyk i store deler av Stavanger, Sandnes og omegn. Rundt klokken 16.30 ble flytrafikken stanset resten av dagen, og fly som sto parkert ved gatene ble flyttet vekk så de ikke skulle få sot og røyk i motorene.[3]

Brannmannskap fra både Sola, Gjesdal og Flyplassen deltok i slukkingen som varte i 3 dager. Grunnen til at brannen tok lang tid å slukke var fordi det ikke var installert sprinkleranlegg[4].

Det var totalt 1611 biler i parkeringshuset ved flyplassen. Det anslås at 200-300 biler ble ødelagte i selve brannen. Mange av de ble ødelagt når store deler av den nyeste delen kollapset.

Den 9. januar blusset brannen opp igjen i 19.00 tiden. flytrafikken ble igjen stanset siden Avinor sitt brannmannskap skulle passe på brannen.

Den 23. mars ble det bestemt at deler av parkeringshuset skal rives. Rivingen skal starte høsten 2020 og nytt parkeringshus skal stå ferdig i 2022. Rivningen av parkeringshuset vil ta med 400 biler i dragsuget. På dette tidspunktet var 460 biler tatt ut av parkeringshuset.[5]

Foto: Arild Eskeland / NRK
Ødeleggelsene av parkeringshuset er enorme. 2/3 av P-huset skal rivesFoto: Arild Eskeland / NRK

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Passasjer destinasjoner pr. April 2020
Flyselskap Destinasjoner
AirBaltic Sommer: Riga
Danish Air Transport Billund, Esbjerg, Aberdeen
Freebird Airlines Sommer: Antalya
KLM/KLM Cityhopper Amsterdam
Loganair Edinburgh, Newcastle
Norwegian Air Shuttle Alicante, Bergen, Gdańsk, Gran Canaria, Kraków, London-Gatwick, Manchester, Oslo-Gardermoen

Sommer: Antalya, Barcelona, Billund (fra 19. Juni 2020), Chania, Dubrovnik, Larnaca, Málaga, Murcia, Nice, Palma de Mallorca, Rhodos, Split

Vinter: Salzburg, Tenerife-Sør

Scandinavian Airlines Aberdeen, Bergen, København, London-Heathrow, Oslo-Gardermoen, Stockholm-Arlanda, Tromsø, Trondheim, Warszawa-Chopin, Ålesund

Sommer: Alanya, Alicante, Burgas, Chania, Málaga, Milano-Malpensa, Preveza, Rhodos, Samos, Santorini, Skiathos, Split

Vinter: Gran Canaria, Tenerife-Sør

Sunclass Airlines Sommer: Chania, Palma de Mallorca, Rhodos, Varna

Vinter: Gran Canaria

Widerøe Aberdeen, Bergen, Kristiansand, Sandefjord
Wizz Air Gdańsk, London-Luton, Vilnius, Kraków (Fra 1 August 2020)

Sommer: Katowice, Kaunas, Szczecin

Frakt
Flyselskap Destinasjoner
Airest Göteborg
DHL Aviation/Bluebird Nordic[6] Bergen, København
AeroLogic Frankfurt
Swiftair Oslo-Gardermoen, Bergen-Flesland

Tekniske fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Sola huser svært mange ulike tekniske fasiliteter, og huser det største flytekniske miljøet i Norge. Braathens hadde i sin tid sin tekniske hovedbase her, samt Pratt & Whitney som en årrekke driftet sitt Norway Engine Center her. Det samme har Norwegian Air Shuttle, CHC Helikopter Service, Norsk Helikopter, Bristow Norway og Luftforsvarets Helikoptertekniske Hovedbase.

16. juni 2006 vedtok styret i SAS å legge ned Braathens Technical Services på Sola. Norwegians tekniske base på Sola er også nedlagt, og all drift er overført til den tekniske basen på Oslo lufthavn, Gardermoen

Sola flystasjon[rediger | rediger kilde]

Se også Sola flystasjon
Sea King helikopteret operert av 330 skvadron på Sola flystasjon brukes til redningstjenester.

Forsvaret har en rekke ulike funksjoner ved flyplassen. 330 skvadron som opererer Sea King-redningshelikoptre for søk og redning er den eneste gjenværende skvadronen på Sola. Men fortsatt kan en rekke flytyper sees på flyplassen, blant annet NATOs AWACS-fly. Hovedredningssentralen for Sør-Norge er også lokalisert på Sola, og dekker hele Sør-Norge og norsk sokkel.

Transport til/fra flyplassen[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal. 1952. 
  2. ^ Stavanger lufthavn Sola –Lufthavnens historie Arkivert 28. mai 2014 hos Wayback Machine. Avinor
  3. ^ NRK (7. januar 2020). «Storbrann ved Stavanger lufthavn». NRK. Besøkt 12. april 2020. 
  4. ^ https://www.vvsforum.no/2020/parkeringshuset-pa-sola-lufthavn-sprinkleranlegg/
  5. ^ Schibevaag, Torkel Anstensrud (23. mars 2020). «P-huset rives – og over 400 biler går med i dragsuget». NRK. Besøkt 12. april 2020. 
  6. ^ «Bluebird Nordic». Wikipedia (engelsk). 6. juni 2020. Besøkt 18. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]