Sognefjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sognefjorden er en 204 km lang fjord sør i Sogn og Fjordane fylke som strekker seg fra Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst til Solund ved kysten av Vestlandet.
Parti av Sognefjorden
Esefjorden malt av Adelsteen Normann (1848-1918)
Maleriet Norsk fjordlandskap av Adelsteen Normann er antakelig fra Sognefjorden

Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste[1] (SNL oppgir 1308[2]), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen.[3] Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover.[4][5] Sognefjorden er også verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord[6]. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km[7]. Sogn utgjør knapt 60 % av fylkets areal eller omkring 11.000 km2.[8] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km²[9] og 37 063 innbyggere (1. januar 2014).[10]

Amund Helland skriver «Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[4] Navnet henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.[11][12]

Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form. Ifølge Helland var det vanlig at isen la seg på flere av fjordarmene hver vinter, blant annet på Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Årdalsfjorden. Vinteren 1888-1889 var Lusterfjorden islagt seks måneder i strekk. I de dypeste delene av Sognefjorden er det året rundt en temperatur på omkring 6,5 °C ifølge Helland.[4] Ytre deler blir nesten aldri islagt, heller ikke sidefjordene. Den indre delene kan være islagt flere uker i strekk. Blant annet fryser indre deler av Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden lett til. Lærdalsfjorden er som regel isfri bortsett den aller innerste delen, mens det har forekommet at Årdalsfjorden har vært islagt ut til Ofredal og vært til hinder for skipstrafikken. Lustrafjorden har historiske ofte vært islagt helt ut til Urnes. Barsnesfjorden har ofte vært islagt. Ved kraftig tidevann kan strømmen komme opp i over 2 knop rundt pynter og nes.[13] I Nærøyfjorden forekom (blant annet på 1920-tallet og i 1962) at rutebåten ikke klarte å gå inn fjorden på grunn av is og måtte ekspedere ved iskanten.[14]

Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.[15]

Dybder[rediger | rediger kilde]

Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.[15][8][16] Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.[17] I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.[13]

Dybder langs Lusterfjorden og ut hovedfjorden (ifølge Helland)[4]
Avstand fra Skjolden (km) Dybde i meter
1 81
5 137
19 369
28 444
36 655
57 930
82 1011
123 1231
136 1244
160 1244
168 847
175 1186
181 678
207 497
218a 158

aI havet utenfor munningen.

Fjordarmer[rediger | rediger kilde]

I motsetning til en del andre fjorder har ikke hver enkelt del av Sognefjorden egne navn. Kun den ytterste delen har egennavn - Sognesjøen. Fjordarmer er det derimot mange av. Fra vest mot øst er disse:

Satellittfoto fra februar viser Sognefjorden med fjordarmene som brer seg ut fra vest mot øst.
Utsnitt av kart fra 1610 viser Sognefjorden, Sunnfjord og noen innsjøer.

Klima og ferskvann[rediger | rediger kilde]

Fjorden farget av smeltevann fra isbreen.

Terrengformasjoner og avstand til havet fører til store variasjoner i klima langs fjorden. Nedbørsmengden avtar sterkt innover i fjorden. Lærdal ligger i regnskyggen og har svært lite nedbør, mens vestvendte skråninger lenger ute har mye nedbør og der øker ofte nedbøren med høyden. Brekke og Takle i Ytre Sogn er blant de stedene i Norge med mest nedbør. Nord for Sognefjorden ligger Jostedalsbreen, Norges største isbre, og deler av smeltevannet har avløp til Sognefjorden. Vindforholdene er sterk påvirket av terrengformasjoner. Om vinteren er den dominerende vindretningen ut fjorden eller ut sidedalene i form av såkalte fallvinder. Fallvindene kan bli svært sterke og har stor betydning for avkjøling og islegging.[18][19] Skråningene og dalene langs de indre deler fjorden har et til dels mildt klima og fruktbar som gjør området egnet til dyrking av blant annet frukt og bær. Liene langs fjorden har til dels stor barskog blant annet i det veiløse området Frønningen.[20][13]

Fjorden får ferskvann tilført i hovedsak fra elvene og svært lite med nedbør direkte på fjordens vannspeil. I indre del av Sognefjorden tilsvarer den samlede tilførselen av ferskvann i løpet av ett år 33 meter dybde om det ble fordelt på hele fjordens areal. Om våren og til dels om høsten er de øverste 2-3 meter av fjorden brakkvann særlig i sidefjordene. Saltinnholdet i overflaten er minst sommer og høst. I juni 1954 ble det for eksempel målt 5 ‰ salt i Lustrafjordens øverste meter, mens det på store dyp var 34,5 ‰. Regulering av vassdragene til kraftproduksjon har ført til at en større del av ferskvann strømmer til fjorden i vinterhalvåret.[18]

Jostedølas materialtransport (i form av slam) innebærer en sedimentasjon i Gaupnefjorden på 10 til 20 cm/år nær elveosen, og 1 cm/år 2 km fra elveosen. Elven transporterer 50 000 til 100 000 tonn slam årlig.[21] Slamkonsentrasjonen fra Jostedøla er på det meste 1 g/liter.[22] Det er særlig ved Gaupne at smeltevannet fra breene merkes på vannfargen.[15]

I Sognefjorden er inngående strøm lite merkbar og merkes mest ved sterk vestlig vind. Utgående strøm dominerer og er særlig sterk vår og sommer.[18]

Vassdragene Lærdalselvi, Aurlandselvi, Flåmselvi, Mørkridselvi, Henjaelvi, Grindselvi, Hamreelvi, Njøsaelvi, Kvinnafossen, Sogndalselvi og Jostedøla munner ut i Sognefjorden og har normalt vårflom i juni.[3] Årdalsvatnet drenerer til Sognefjorden gjennom den korte Åreidselva eller Hæreidselvi gjennom Årdalstangen. Eidsvatnet i Luster drenerer til Sognefjorden like ved Mørkridselvi i Skjolden.

Fisk[rediger | rediger kilde]

Sognefjorden har sild og godt brislingfiske. I ytre deler av fjorden har det tradisjonelt vært fisket laks med kilenot.[23][13] Laksevarp eller «sitjenot» er et tradisjonell metode for laksefiske og dyktige utøvere kunne ta mye fisk med denne metoden. Krokgarn og drivgarn har dominert i moderne tid og krever ikke samme aktive fiske som varp. Laksens vandring i fjorden er styrt av strømmer i overflaten og varpene er plassert der det er gunstige strømforhold der laksen på grunn av strømmen blir drevet nær land på tur inn fjorden. I Leikanger og Balestrand er det mange gode steder for sitejnot med Suppham som det klart beste. Gode lakseelver som Lærdalselva, Aurlandselva og Årøyelva munner ut i Sognefjorden.[24]

Vern[rediger | rediger kilde]

Nærøyfjorden ble sammen med Geirangerfjorden i 2005 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som Vestnorsk fjordlandskap. Nærøyfjorden fikk i 2002 status som landskapsvernområde.[25]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

«MF Lifjord» krysser Sognefjorden fra Oppedal til Lavik

Sognefjorden har vært en viktig samferdselsåre fra gammelt av. Gulatinget ble trolig holdt nær munningen av Sognefjorden og trolig fordi det var praktisk å holde tinget der skipslei langs kysten møtte den store fjorden. Fra de innerste fjordarmene er det relativt kort avstand til de indre bygdene på Østlandet, særlig gjennom Lærdal til Valdres over den moderate fjellovergangen Filefjell. Lærdalsøyri var fra 1600-tallet av et viktig marked og møteplass. Der solgte bønder fra Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen slakt, tjære og andre produkter fra innlandet og kjøpte fisk, salt, hamp og jern fra fjordene og fra Bergen. Myndighetene etablerte omkring år 1300 en skysstasjon på Maristova ved inngangen til Filefjell. Den første kjørbare vegen mellom øst og vest ble i 1792 anlagt over Filefjell. Fra 1843 gikk hjuldampbåten «Constitutionen» i rute mellom Bergen og Lærdal, Fylkesbåtane tok over ruten i 1857. Ferdselsveien over Sognefjellet ble anlagt som kjørevei 1938. Flåmsbana knyttet i 1940 Sognefjorden til jernbanenettet. Stalheimskleivi, mellom Voss og Sogn, ble anlagt i 1850 og gjort til bilvei i 1937.[15] Den har gjort det mulig å frakte landbruksprodukter, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.

Tre riksveger krysser fjorden med bilferje:

E16 tangerer Sognefjordens sidefjorder ved Gudvangen, og mellom Flåm og Aurland.

Det er seks ferjesamband som krysser fjorden:

Med unntak av den private Tindevegen er det ikke veiforbindelse mellom nordsiden og sørsiden av fjorden, kjøretøyene fraktes med ferje. Statens vegvesen har på oppdrag fra regjeringen satt i gang utredninger om en fast veikryssing av fjorden.[26] På grunn av fjordens store dybde er det ikke teknisk mulig med en undersjøisk tunnel. I stedet vurderer etaten to alternativer: flytebru og en rørtunnel noen titalls meter under havoverflaten.[27] Den foreslåtte fjordkryssingen vil inngå i Ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim.

Det er daglige ekspressbåtruter fra Sogndal til Bergen og Selje i Nordfjord.

Det er havner for cruiseskip i Flåm og i Skjolden.[28][29]

Flåmsbana, den eneste jernbanelinjen i fylket, har endestasjon i Flåm ved Sognefjorden. Da Bergensbanen ble vedtatt var det planlagt sidespor til Sognefjorden for å knytte Sogn til jernbanenettet.[15]

Turisme[rediger | rediger kilde]

«Hohenzollern» (1892) med «Königsberg» ved Balestrand i forbindelse med keiser Wilhelms besøk sommeren 1907.

Sognefjorden ble etablert som turistmål på 1800-tallet blant annet med etablering av Fylkesbåtane. Et av målene var Gudvangen som i 1889 tok mot 79 store turistskip med til sammen over 10.000 passasjerer. I 1889 kom det 4500 reisende med Fylkesbåtane. Den tyske keiser Wilhelm besøkte Sognefjorden og Balestrand første gang i 1890. Keiseren besøkte deretter Sognefjorden 25 ganger.[15]:347 Selve fjorden og omkringliggende område med Jotunheimen, Jostedalsbreen og flere stavkirker har gjort Sognefjorden til et av Norges mest utpregede turistmål. Balestrand, Vangsnes, Aurland og Fjærland var blant de tidlige reisemålene for engelske turister på 1800-tallet.[30]

Historie[rediger | rediger kilde]

SitatDen har været Dødens Gæst

Den har seilet paa en Torden
Den er døbt i Rædsler vorden
som har pløiet Sognefjorden
Forthun fra til Sognefæst.

Har du glemt dit Fadervor,
mindes du ei Bøn at bede:
lær den af en Guddoms Vrede!
tænk dig, Synder, da tilstede

i en Baad paa Sognefjord!
Sitat
Henrik Wergeland[31]

Fra 1785 krysset Den trondhjemske postvei Sognefjorden med båt mellom Rutledal og Leirvik i Hyllestad.[32] I 1647 ble det opprettet postrute mellom Bergen og Christiania. Posten brukte da 7-8 dager om Gudvangen, Lærdal og Valdres.[15]:263

Fylkesbåtane ble etablert i 1858 med båtruter på Sognefjorden og til Bergen som viktig aktivitet.[15]:263

I 1934 ble det opprettet fergerute langs fjorden fra Vadheim til Lærdal. Fra 1939 til Lærdalstunnelen åpnet gikk det bilferge mellom Gudvangen og Lærdal - først gikk fergen til selve Lærdalsøyri, fra 1966 til Revsnes da det ble anlagt veg dit for å korte ned fergestrekningen. På 1990-tallet ble fergesambandet Revsnes-Kaupanger erstattet av Mannheller-Fodnes, og Kaupanger har etter dette bare blitt brukt av turistruten Gudvangen-Kaupanger-Lærdal.[33] Veianlegget mellom Sogndal og Jølster på riksvei 5, inkludert Fjærlandstunnelen, skapte ferjefri veiforbindelse på nordsiden av fjorden.

Sognefjorden i kunst[rediger | rediger kilde]

I den tidlige nasjonalromantikken spilte Gerhard Munthe med sin gård i Luster en rolle. Munthe samarbeidet blant annet med den danske maleren Johannes Flintoe og deres reise sommeren 1819 over fjellet fra Hol i Hallingdal via Aurlandsdalen til Sogn markerer begynnelsen på den kunstneriske oppdagelsen av det norske høyfjellet. Arkitekten Hans Ditlev Franciscus von Linstow reiste sammen med Munthe til Sogn. «Fra Nærøyfjorden» er en av de få kjente tegninger utført av Linstow.[34] Thomas Fearnley besøkte Munthe på Kroken i 1826 der Fearnley møte J.C. Dahl. Fearnley reiste senere til Sogn sammen med Andreas Achenbach og Chr. Breslauer.[35]

Hans Gude var på studietur til Sognefjorden i 1849,[34] 1866 og 1889. Maleriet av vikingskip viser området mellom Lærdalsøyri og Fresvik med fjellet Bleia.[36] Hans Dahl arbeidet i tradisjonen etter Anders Askevold og fortsatte å male i gammel romantisk stil etter at realismen og ekspresjonismen overtok. Han tilbragte somrene i Balestrand og keiser Wilhelm beundret Dahl og sørget for at han ble æresprofessor i Berlin.[15]:371 Adelsteen Normann besøkte gjerne Sognefjorden og Romsdalen. Normann var en av keiserens favoritter.[37]

Andreas Achenbach besøkte Norge i 1839 og malte da trolig Kunstnere i Sognefjorden. Sogn og Sognefjorden hadde det landskapet og minnesmerkene som de romantiske malerne søkte blant annet Fimreite, bjørken på Slinde, gravhaugene på Balestrand og på Vangsnes. I 1827 besøkte de svenske malerne Carl Johan Fahlcrantz og brødrene Anckarsvärd Sognefjorden og Fahlcrantz malte et stort, dramatisk bilde fra Balestrand etter denne turen. Fahlcrantz fremhevet fjorden som vill og utemmet natur. Francis Danby er en av få britisk kunstnere som besøkte Sognefjorden i den romantiske perioden og han malte etter besøket i 1840 eller 1841 Lifjorden i Sogn..[12]:176-181

Galleri[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

I august 2004 ble Lewis Gordon Pugh den første som svømte hele Sognefjorden på langs.[38]

Henrik Wergeland kom over Sognefjellet til Skjolden og reiste Sognefjorden på langs sommeren 1832. Han skrev diktet «Sognefjorden» om opplevelsen av ruskevær på fjorden. I Eivindvik var han gjest hos Nils Griis Alstrup Dahl, og skrev der diktet «Eivindvig».[39]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. november 2017. Besøkt 7. november 2017. 
  2. ^ Kilde:SnL, papirutgaven fra 1983, 4 oppl.
  3. ^ a b «Sognefjorden – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 22. november 2016. 
  4. ^ a b c d Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
  5. ^ Hoprekstad, Olav (1938). Sogn: landet og folket. Bergen: Lunde. 
  6. ^ Scoresbysundet på øst-Grønland er verdens lengste fjord med sine 350 km, men har store deler under is. Verdens nest lengste fjord (med mye is) er Greelyfjorden som skifter navn til TanquaryfjordenEllesmereøya, til sammen 230 km inn fra Nansensundet
  7. ^ Målt på Norgeskart, midtlinjeprinsipp og runde linjer.
  8. ^ a b Geografisk leksikon. redigert av Waldemar Brøgger. Oslo: Cappelen, 1963.
  9. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 31. januar 2015. 
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
  11. ^ Bergum, Leiv (1998). Sognefjorden. Leikanger: Skald. ISBN 8279590005. 
  12. ^ a b Fjordheimen: Vestlandets fjorder, folk og samfunn, før og nå. Oslo: Grøndahl. 1981. ISBN 8250404556. 
  13. ^ a b c d Den Norske los. Stavanger: Norges sjøkartverk. 1982. 
  14. ^ Finn Borgen Førsund: Dampen og kaia. Stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998. Førde: Selja forlag, 1998.
  15. ^ a b c d e f g h i Sogn og Fjordane. Oslo: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721. 
  16. ^ Askheim, Svein (11. juli 2017). «Sognefjorden». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. mai 2018. 
  17. ^ Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. Geomorphology, 9(1), 33-45.
  18. ^ a b c Skofteland, Egil (1970). Hydrografiske undersøkelser i indre del av Sognefjorden. Oslo. 
  19. ^ Hildal, Eirik (21. desember 2015). «Trudde du det regna mykje i Bergen? Desse to knuser Vestlandets hovudstad». NRK. Besøkt 24. oktober 2019. «To av dei mest nedbørsrike stadane i landet, Takle og Brekke i Ytre Sogn, har begge fått over fire meter med nedbør så langt i år. Dei knuser dermed Bergen, som går mot rekord med litt over tre meter.» 
  20. ^ Holmsen, A. (1960). Geografi for folkeskolen. Oslo: Gyldendal. 
  21. ^ Relling, Ole: Gaupnefjorden i Sogn. Rapport. Universitetet i Oslo, 1979.
  22. ^ NVE. Vannet vårt. 2010.
  23. ^ Torstensen, Else (2000). Silde- og brislingundersøkelser i fjordene, 4.november - 16.desember 1999. Bergen: Havforskningsinstituttet. 
  24. ^ Eggum, Terje (1997). Laks i sikte: om laksen i Sognefjorden og tilliggande elvar og om Sogn laksestyre gjennom 100 år. Leikanger: Skald. ISBN 8299291550. 
  25. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001836
  26. ^ «E39 – Kryssing av Sognefjorden» (norsk). Statens vegvesen. Besøkt 24. juni 2017. 
  27. ^ Garathun, Mari Gisvold (23. september 2015). «Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon». Tu.no (norsk). Besøkt 24. juni 2017. 
  28. ^ http://www.vg.no/forbruker/reise/reiseliv/sier-nei-til-15-cruiseskip/a/10103675/
  29. ^ http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2014/07/30/2157/Reiseliv/min-darligste-investering
  30. ^ Wisting, Tor (1987). Turistgeografi. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200361381. 
  31. ^ Gullers, K.W. (1951). Norge: glimt fra et stort lite land. Oslo: Tiden. 
  32. ^ «Den Trondhjemske Postvei i Hyllestad», NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
  33. ^ http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ferjene_i_L%C3%A6rdal
  34. ^ a b Messel, Nils (2008). Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISBN 9788281540286. 
  35. ^ Thorud, Svein (1984). Målarar i Sogn og Fjordane. [Lysaker]: Riksgalleriet. 
  36. ^ Haverkamp, Frode (1992). Hans Gude. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203170722. 
  37. ^ Johansen, Axel Edward (1988). Adelsteen Normann: maleren fra midnattsolens land. Bodø: Bodø kunstforening. ISBN 8299153204. 
  38. ^ Teimansen, Even (15. august 2004). «Svømte hele Sognefjorden på langs». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. oktober 2019. «Den engelske advokaten Lewis Gordon Pugh satte verdensrekord i langdistansesvømming i kaldt vann i dag, etter å ha svømt Sognefjorden på langs.» 
  39. ^ «Då Henrik Wergeland var i Sogn». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 29. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg Sognefjorden hos Wikivoyage

Koordinater: 61°7′9,7176″N 6°15′24,170″Ø