Asia

Asia

Areal	45 247 045 km²
Folkemengde	4 899 963 704
Stater	48
Territorier	4
Subregioner	1. Nordlige Asia 2. Sentrale Asia 3. Sørlige Asia 4. Sørøst-Asia 5. Vestlige Asia 6. Østlige Asia
Språk	Austronesiske språk Indoiranske språk Semittiske språk Sinotibetanske språk Tyrkiske språk m.fl.
Største byer	1. Tokyo 2. Delhi 3. Shanghai 4. Dhaka 5. Beijing 6. Mumbai 7. Osaka 8. Chongqing 9. Karachi

Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, med 30 % av landmassen og 59 % av folkemengden på Jorden. Den består av den østlige delen (82 %) av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, og er omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.^[1]^[2]

Stater og territorier

Tabellen viser FNs estimater for juli 2026:^[3]^[4]

Selvstendige land:	Folketall	Areal km²	Hovedstad
India	1 476 625 576	3 287 590	New Delhi
Kina	1 412 914 089	9 706 961	Beijing
Indonesia	287 886 782	1 904 569	Jakarta
Pakistan	259 299 791	881 912	Islamabad
Bangladesh	177 818 044	147 570	Dhaka
Japan	122 427 731	377 930	Tokyo
Filippinene	117 724 471	342 353	Manila
Vietnam	102 177 431	331 212	Hanoi
Iran	93 168 497	1 648 195	Teheran
Tyrkia	87 926 082	783 562	Ankara
Thailand	71 559 614	513 120	Bangkok
Myanmar	55 184 819	676 578	Nay Pyi Taw
Sør-Korea	51 600 388	100 210	Seoul
Irak	48 007 437	438 317	Bagdad
Afghanistan	45 047 069	652 230	Kabul
Jemen	42 961 653	527 968	Sana
Usbekistan	37 724 223	447 400	Tasjkent
Malaysia	36 385 115	330 803	Kuala Lumpur
Saudi-Arabia	35 165 787	2 149 690	Riyadh
Russland (Sibir)	36 635 909	13 132 779	Moskva
Nepal	29 629 410	147 181	Katmandu
Nord-Korea	26 633 691	120 538	Pyongyang
Syria	26 472 497	185 180	Damaskus
Sri Lanka	23 348 315	65 610	Colombo
Kasakhstan	21 083 626	2 724 900	Astana
Kambodsja	18 051 219	181 035	Phnom Penh
Jordan	11 589 532	89 342	Amman
De forente arabiske emirater	11 574 682	83 600	Abu Dhabi
Tadsjikistan	10 978 599	143 100	Dusjanbe
Aserbajdsjan	10 454 855	86 600	Baku
Israel	9 647 689	20 770	Tel Aviv/Jerusalem
Laos	7 974 017	236 800	Vientiane
Turkmenistan	7 736 632	488 100	Aşgabat
Kirgisistan	7 400 465	199 951	Bisjkek
Singapore	5 905 748	710	Singapore
Libanon	5 897 467	10 452	Beirut
Oman	5 671 458	309 500	Muskat
Kuwait	5 102 773	17 818	Kuwait
Georgia	3 804 642	69 700	Tbilisi
Mongolia	3 556 798	1 564 110	Ulan Bator
Qatar	3 173 559	11 586	Doha
Armenia	2 930 915	29 743	Jerevan
Bahrain	1 675 572	765	Manama
Øst-Timor	1 436 923	14 874	Dili
Kypros	1 382 334	9 251	Nikosia
Bhutan	802 214	38 394	Thimpu
Maldivene	531 517	300	Malé
Brunei	469 775	5 765	Bandar Seri Begawan
Andre områder:
Taiwan	23 011 292	36 193	Taipei
Hongkong	7 378 602	1 104	Hongkong
Palestina	5 692 790	6 220	Jerusalem
Macao	723 188	30	Macao
Sum	4 899 963 704	45 270 920

Øst-Trakia i Tyrkia ligger geografisk på Balkan i Europa. Anatolia utgjør den asiatiske delen av landet.
Russlands områder vest for Uralfjellene ligger geografisk i Europa, se Europeisk Russland. Resten av landet (Sibir) utgjør Nord-Asia.
Kypros ligger geografisk i Asia, men er mer politisk og kulturelt nær Europa. Kypros er også medlem av den europeiske unionen.
Taiwan er folkerettslig de jure en del av Kina, men de facto en selvstyrt republikk.
Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner som tilhører Kina.
Palestina anerkjennes folkerettslig de jure som en selvstendig stat av 146 av FNs 193 medlemsland inkludert Norge.^[5]

Andre områder

Det britiske territoriet i Indiahavet (tilhører Storbritannia)
Paraceløyene i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
Spratlyøyene i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
Tibet (okkupert av Kina siden 1950/1951)

Befolkningsutvikling

Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Asia (uten Russland):^[6]

Subregion	År 1990	År 2020	År 2050
Sentrale Asia	51 239 000	76 431 000	113 613 000
Sørlige Asia	1 199 879 000	1 983 511 000	2 505 837 000
Sørøst-Asia	439 991 000	674 988 000	774 570 000
Vestlige Asia	147 928 000	287 649 000	419 318 000
Østlige Asia	1 370 848 000	1 665 532 000	1 467 038 000
Totalt	3 209 885 000	4 688 111 000	5 280 376 000

Byer

Tabellen viser de største byene i Asia, med estimert innbyggertall i 2026:^[7]

By	Innbyggere	Land
Tokyo	36 953 600	Japan
Delhi	35 518 400	India
Shanghai	31 049 800	Kina
Dhaka	25 359 100	Bangladesh
Beijing	22 983 400	Kina
Mumbai	22 539 300	India
Osaka	18 873 900	Japan
Chongqing	18 531 600	Kina
Karachi	18 520 100	Pakistan
Istanbul	16 419 100	Tyrkia
Kolkata	16 151 400	India
Manila	15 531 900	Filippinene
Lahore	15 237 800	Pakistan
Guangzhou	15 147 900	Kina
Tianjin	14 933 500	Kina
Bangalore	14 771 700	India

Historie

Oldtiden

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.^[8] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

Klima

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Noter

Referanser

^ Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.
^ Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»
^ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
^ worldpopulationreview.com: Land som anerkjenner staten Palestina
^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.
^ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]

Eksterne lenker

(en) Asia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Asia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Japan.starwarsguiden.net – Nettsted med info om Japan og Asia

[1] Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.

[2] Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»

[3] Worldometers: Population by country 1. juli 2026

[4] Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area

[5] worldpopulationreview.com: Land som anerkjenner staten Palestina

[6] United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.

[7] FN: World population review. Largest cities by population 2026.

[8] International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

v d r Land i Asia
Nord-Asia	Russland
Sentral-Asia	Afghanistan Kasakhstan Kirgisistan Tadsjikistan Turkmenistan Usbekistan
Øst-Asia	Japan Kina Mongolia Nord-Korea Sør-Korea Taiwan
Sørøst-Asia	Brunei Filippinene Indonesia Kambodsja Laos Malaysia Myanmar Singapore Thailand Vietnam Øst-Timor
Sør-Asia	Bangladesh Bhutan India Maldivene Nepal Pakistan Sri Lanka
Vest-Asia	Armenia Aserbajdsjan Bahrain De forente arabiske emirater Georgia Irak Iran Israel Jemen Jordan Kuwait Palestina Kypros Libanon Oman Qatar Saudi-Arabia Syria Tyrkia
Hongkong og Macao er Spesielle administrative områder i Kina.