Asia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Verdenskart med Asia i grønt.
Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.

Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia.[1][2] Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca. 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolkning, over 4,3 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike.

Selvstendige land[rediger | rediger kilde]

Listen inkluderer de 48 statene som klassifiseres som asiatiske stater av FN og som anerkjennes av FN.[trenger referanse] Estimert folketall i juli 2015 og landareal (ferskvann og territorialfarvann ikke medregnet). Statene er listet i en rekkefølge basert på rangering ut ifra folketallet. Kilde: CIA The World Factbook[3]:

Selvstendige asiatiske stater (Kilde: FN) Landareal km² Innbyggere 2015 Hovedstad
Kina Kina1 9 326 410 1 367 485 388 Beijing
India India 2 973 193 1 251 695 584 New Delhi
Indonesia Indonesia 1 811 569 255 993 674 Jakarta
Pakistan Pakistan 770 875 199 085 847 Islamabad
Bangladesh Bangladesh 130 170 168 957 745 Dhaka
Japan Japan 364 485 126 919 659 Tokyo
Filippinene Filippinene 298 170 100 998 376 Manila
Vietnam Vietnam 310 070 94 348 835 Hanoi
Iran Iran 1 531 595 81 824 270 Teheran
Tyrkia Tyrkia2 769 632 79 414 269 Ankara
Thailand Thailand 510 890 67 976 405 Bangkok
Burma Myanmar 653 508 56 320 206 Nay Pyi Taw
Sør-Korea Sør-Korea 96 920 49 115 196 Seoul
Irak Irak 437 367 37 056 169 Bagdad
Afghanistan Afghanistan 652 230 32 564 342 Kabul
Nepal Nepal 143 351 31 551 305 Katmandu
Malaysia Malaysia 328 657 30 513 848 Kuala Lumpur
Usbekistan Usbekistan 425 400 29 199 942 Tasjkent
Saudi-Arabia Saudi-Arabia 2 149 690 27 752 316 Riyadh
Jemen Jemen 527 968 26 737 317 Sana
Nord-Korea Nord-Korea 120 408 24 983 205 Pyongyang
Sri Lanka Sri Lanka 64 630 22 053 488 Colombo
Kasakhstan Kasakhstan3 2 699 700 18 157 122 Astana
Syria Syria 183 630 17 064 854 Damaskus
Kambodsja Kambodsja 176 515 15 708 756 Phnom Penh
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 82 629 9 780 780 Baku
Tadsjikistan Tadsjikistan 141 510 8 191 958 Dusjanbe
Jordan Jordan 88 802 8 117 564 Amman
Israel Israel 20 330 8 049 314 Jerusalem
Laos Laos 230 800 6 911 544 Vientiane
Libanon Libanon 10 230 6 184 701 Beirut
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater 83 600 5 779 760 Abu Dhabi
Singapore Singapore 687 5 674 472 Singapore
Kirgisistan Kirgisistan 191 801 5 664 939 Bisjkek
Turkmenistan Turkmenistan 469 930 5 231 422 Aşgabat
Palestina Palestina4 6 000 4 654 421 Jerusalem
Oman Oman 309 500 3 286 936 Muskat
Armenia Armenia 28 203 3 056 382 Jerevan
Mongolia Mongolia 1 553 556 2 992 908 Ulan Bator
Kuwait Kuwait 17 818 2 788 534 Kuwait
Qatar Qatar 11 586 2 194 817 Doha
Bahrain Bahrain 760 1 346 613 Manama
Øst-Timor Øst-Timor 14 874 1 231 116 Dili
Republikken Kypros Kypros5 9 241 1 189 197 Nikosia
Bhutan Bhutan 38 394 741 919 Thimpu
Brunei Brunei 5 265 429 646 Bandar Seri Begawan
Maldivene Maldivene 298 393 253 Malé
Andre områder:
Taiwan Taiwan 32 260 23 415 126 De facto uavhengig del av Kina
Hongkong Hongkong 1 073 7 141 106 Tilhører Kina
Macao Macao 28 592 731 Tilhører Kina
Sum6 30 875 908 4 343 450 503
1Inkluderer ikke Hongkong, Macao og Taiwan.
2Inkluderer Øst-Trakia som ligger i Europa.
3Inkluderer deler vest for Uralelven som ligger i Europa
4Omfatter Gaza og Vestbredden (okkupert av Israel).
5Inkluderer Nord-Kypros (okkupert av Tyrkia).
6Summen inkluderer europeiske deler av Tyrkia (Øst-Trakia) og Kasakhstan
og ekskluderer asiatiske deler av Egypt (Sinai) og Russland (Nord-Kaukasia og Sibir).

I tillegg ligger deler av den europeiske staten Russland (Sibir)[4] og deler av den afrikanske staten Egypt (Sinai) i Asia. En mindre del av Tyrkia (Øst-Trakia) ligger i Europa, i likhet med de deler av Kasakhstan som ligger vest for Uralelven.[5] Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997, og var tidligere koloni tilhørende Storbritannia. Macao ble innlemmet i Kina i 1999, og var tidligere koloni tilhørende Portugal. Taiwan er en de facto uavhengig del av Kina (se Republikken Kina og Folkerepublikken Kina).

Andre områder[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Asias største byområder (urban agglomerations), folketall i 2015:[3]

By Land Innbyggere
Tokyo Japan Japan 38 001 000
New Delhi India India 25 703 000
Shanghai Kina Kina 23 741 000
Mumbai India India 21 043 000
Beijing Kina Kina 20 384 000
Osaka-Kobe Japan Japan 20 238 000
Dhaka Bangladesh Bangladesh 17 598 000
Karachi Pakistan Pakistan 16 618 000
Istanbul Tyrkia Tyrkia 14 164 0001
Chongqing Kina Kina 13 332 000
Manila Filippinene Filippinene 12 946 000
Guangdong Kina Kina 12 458 000
Kolkata India India 11 766 000
Tianjin Kina Kina 11 210 000
Shenzhen Kina Kina 10 749 000
Jakarta Indonesia Indonesia 10 323 000
Bangalore India India 10 087 000
Seoul Sør-Korea Sør-Korea 9 774 000
Chennai India India 9 620 000
Nagoya Japan Japan 9 406 000
Bangkok Thailand Thailand 9 270 000
Hyderabad India India 8 944 000
Lahore Pakistan Pakistan 8 741 000
Teheran Iran Iran 8 432 000
Hồ Chí Minh Vietnam Vietnam 7 298 000
Hongkong Hongkong Hongkong 7 260 000
Kuala Lumpur Malaysia Malaysia 6 837 000
Bagdad Irak Irak 6 643 000
Riyadh Saudi-Arabia Saudi-Arabia 6 195 000
Singapore Singapore Singapore 5 619 000

1 Delvis i Europa.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser FNs prognose for befolkningsutviklingen i Asia:[6]

Land/Territorium År 1950 År 2000 År 2015 År 2050 År 2100
Kina 543 776 000 1 280 429 000 1 401 587 000 1 384 977 000 1 085 631 000
India 376 325 000 1 042 262 000 1 282 390 000 1 620 051 000 1 546 833 000
Indonesia 72 592 000 208 939 000 255 709 000 321 377 000 315 296 000
Pakistan 37 542 000 143 832 000 188 144 000 271 082 000 263 320 000
Bangladesh 37 895 000 132 383 000 160 411 000 201 948 000 182 238 000
Japan 82 199 000 125 715 000 126 818 000 108 329 000 84 471 000
Filippinene 18 580 000 77 652 000 101 803 000 157 118 000 187 702 000
Vietnam 24 949 000 80 888 000 93 387 000 103 697 000 80 122 000
Iran 17 119 000 65 911 000 79 476 000 100 598 000 94 324 000
Tyrkia 21 238 000 63 174 000 76 691 000 94 606 000 86 465 000
Thailand 20 607 000 62 343 000 67 401 000 61 740 000 40 542 000
Myanmar 17 527 000 48 453 000 54 164 000 58 645 000 47 413 000
Sør-Korea 19 211 000 45 977 000 49 750 000 51 034 000 40 548 000
Irak 5 719 000 23 801 000 35 767 000 71 336 000 106 319 000
Afghanistan 7 451 000 20 595 000 32 007 000 56 551 000 59 249 000
Malaysia 6 110 000 23 421 000 30 651 000 42 113 000 42 400 000
Saudi-Arabia 3 121 000 20 145 000 29 898 000 40 388 000 37 195 000
Usbekistan 6 314 000 24 829 000 29 710 000 36 330 000 30 791 000
Nepal 8 140 000 23 184 000 28 441 000 36 479 000 34 410 000
Jemen 4 661 000 17 523 000 25 535 000 42 497 000 42 181 000
Nord-Korea 10 549 000 22 840 000 25 155 000 27 076 000 25 000 000
Syria 3 413 000 16 371 000 22 265 000 36 706 000 40 114 000
Sri Lanka 8 076 000 18 846 000 21 612 000 23 834 000 21 729 000
Kasakhstan 6 703 000 14 576 000 16 770 000 20 186 000 20 938 000
Kambodsja 4 433 000 12 223 000 15 677 000 22 569 000 23 587 000
Aserbajdsjan 2 896 000 8 118 000 9 613 000 10 492 000 8 433 000
De forente arabiske emirater 70 000 3 026 000 9 577 000 15 479 000 13 759 000
Tadsjikistan 1 532 000 6 186 000 8 610 000 15 093 000 21 313 000
Israel 1 258 000 6 014 000 7 920 000 11 843 000 15 011 000
Jordan 449 000 4 767 000 7 690 000 11 510 000 12 924 000
Hongkong (Kina) 1 974 000 6 835 000 7 314 000 8 004 000 6 876 000
Laos 1 683 000 5 388 000 7 020 000 10 579 000 11 153 000
Kirgisistan 1 740 000 4 955 000 5 708 000 7 976 000 8 924 000
Singapore 1 022 000 3 918 000 5 619 000 7 065 000 6 040 000
Turkmenistan 1 211 000 4 501 000 5 373 000 6 570 000 5 766 000
Libanon 1 335 000 3 235 000 5 054 000 5 316 000 4 114 000
Palestina 932 000 3 205 000 4 549 000 8 906 000 12 866 000
Oman 456 000 2 193 000 4 158 000 5 065 000 3 813 000
Kuwait 152 000 1 906 000 3 583 000 6 342 000 7 960 000
Armenia 1 354 000 3 076 000 2 989 000 2 782 000 2 023 000
Mongolia 780 000 2 397 000 2 923 000 3 753 000 3 937 000
Qatar 25 000 594 000 2 351 000 2 985 000 1 987 000
Bahrain 116 000 668 000 1 360 000 1 835 000 1 520 000
Øst-Timor 433 000 854 000 1 173 000 2 087 000 3 265 000
Kypros 494 000 943 000 1 165 000 1 356 000 1 156 000
Bhutan 177 000 564 000 776 000 980 000 870 000
Macao (Kina) 196 000 432 000 584 000 797 000 818 000
Brunei 48 000 332 000 429 000 546 000 501 000
Maldivene 74 000 273 000 358 000 504 000 474 000
Asia1 1 395 749 000 3 717 372 000 4 384 844 000 5 164 061 000 4 711 514 000
Verden 2 525 779 000 6 127 700 000 7 324 782 000 9 550 945 000 10 853 849 000
Afrika 228 827 000 808 304 000 1 166 239 000 2 393 175 000 4 184 577 000
Amerika 339 484 000 841 695 000 991 217 000 1 227 767 000 1 249 293 000
Europa 549 043 000 729 105 000 743 123 000 709 067 000 638 816 000
Oseania 12 675 000 31 224 000 39 359 000 56 874 000 69 648 000

1Inkluderer ikke de deler av Asia som tilhører Russland (disse inngår i Europas tall).[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750[rediger | rediger kilde]

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300[rediger | rediger kilde]

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.[8] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri[rediger | rediger kilde]

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring[rediger | rediger kilde]

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion[rediger | rediger kilde]

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk[rediger | rediger kilde]

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.
  2. ^ Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»
  3. ^ a b CIA The World Factbook
  4. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]
  5. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [2]
  6. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2012 revision. (Middelalternativet).
  7. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [3]
  8. ^ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [4]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]