Vestlandets geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandstrand mot Brusand.

Vestlandets geografi omfatter geografien til de fire fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandet har en svært variert geografi, fra svaberg, øyer og skjær ved kysten, til jorbruksområder ved de storslåtte fjordene og høyfjell som strekker seg langt over 2000 meter over havet.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Vestlandet i Norge.

Vestlandet er den vestlige landsdelen i Sør-Norge som omfatter de 4 fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Vestlandet har tidligere regnet med både Agder, Hallingdal, Valdres og Fosen. Disse områdene tilhører i dag Sørlandet, Østlandet og Trøndelag.

Landskapet[rediger | rediger kilde]

Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene som hver seg mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt med jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er en av Norges viktigste jorbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Det er her også de fleste menneskene bor, mens langs fjordene og fjellene bor det ganske få mennesker. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[1]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Typisk vestnorsk jordbrukslandskap. Tabell for jordbruk på Vestlandet, etter fylke.[2]
Rogaland Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Totalt
Prosent av landarealet 11,9 % 4,1 % 2,8 % 2,6 % 5,3 %
Størrelse i km² 1 115 km² 619 km² 432 km² 484 km² 2 650 km²

Utdypende artikkel: Jordbruk på Vestlandet

Forhauster på Jæren

Jæren er det mest kjente og største jorbruksområdet på Vestlandet. Rogaland er det nest viktigste jordbruksfylket i landet, der nesten 12 % av arealet er jorbruksområder. Etter kommer Møre og Romsdal med over 4 %.

Til sammen er 5,3 % av arealet på Vestlandet jordbruksareal. Det vil si 2 650 km², noe som er større enn Vestfolds størrelse. De største jordbrukskommunene i hvert fylke er , Voss, Luster og Fræna (fra sør til nord).

Jæren[rediger | rediger kilde]

Jæren er et viktig jordbruksområde i Norge. Rogaland er i helhet det nest viktigste jorbruksfylket i landet. Ingen fylker i landet, unntatt Hedmark slår Rogaland, med over 1 000 km² jordbruk. Her produseres store mengder egg, kjøtt, etc. Her dyrkes også masse grønnsaker. Jæren er kjent for sine poteter.

Fjordene[rediger | rediger kilde]

Vestlandet er kjent for sine store fjorder. Her ligger en av verdens lengste fjorder. Den eneste større enn Sognefjorden og Hardangerfjorden i utlandet er Scoresbysundet på Grønland. Disse fjordene trekker ofte veldig mange turister fra utlandet. Sognefjorden er Norges lengste og verdens nest lengste fjord. Fjorden er ca. 204 km lang fra Skjolden til Solund, og 1308 m på det dypeste. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst og til Solund ved kysten av Vestlandet. Hardangerfjorden kommer rett etter Sognefjorden, både når det gjelder lengde i Norge og i verden. Den ligger i Hordaland fylke i området Hardanger. Fjorden går fra Husnes og Tysnesøya ute mot vest til Odda lengst inn mot Hardangervidda. Største dyp er på mer enn 800 m like ved Norheimsund omtrent halvveis inn i fjorden. Isbreen Folgefonni ligger på sørsida av Hardangerfjorden. Stor tetthet av oppdrettsanlegg for laks gjør Hardangerfjorden til en av fire store oppdrettsregioner i verden. Boknafjorden er en bred fjord i Rogaland. Den skiller Jæren og Ryfylke fra Haugalandet. Fjorden er vid og åpen mot havet, og grenses i nord av Karmøy og i sør av Tungeneset helt nord på Jæren. I fjordmunningen ligger en rekke øyer, der Rennesøy er den største. Midt inni er fjorden om lag 20 km vid og grener seg i en rekke mindre side- og delfjorder.

Øyene[rediger | rediger kilde]

Fiskeværet Ona er en av de mest kjente fiskeværene på Vestlandet.

Vestlandet har et rikt øyrike med mange små og store øyer. Osterøy er Nord-Europas største innlandsøy og Vestlandets største øy.[trenger referanse] På Vestlandet, vesentlig i Møre og Romsdal finner en mindre fiskevær og øyer, som har vært der i flere århundre. Smøla er Norges største fiskevær sør for Lofoten.

Rank Øyer Areal
(km²)
Distrikt
1 Osterøy 329 Nordhordland
2 Sotra 246 Midthordland
3 Stord 241 Sunnhordland
4 Smøla 218 Nordmøre
5 Tysnesøya 198 Sunnhordland
6 Karmøy 176 Haugalandet
7 Bømlo 171 Sunnhordland
8 Hareidlandet 166 Sunnmøre
9 Averøy 165 Nordmøre
10 Ertvågsøya 139 Nordmøre
11 Gurskøya 139 Sunnmøre
12 Bremangerlandet 131 Nordfjord
13 Sula 116 Sogn
14 Radøy 103 Nordhordland
15 Askøy 99 Midthordland
16 Tustna 89 Nordmøre
17 Holsnøy 88 Nordhordland
18 Otrøy 75 Romsdal
19 Vågsøy 64 Nordfjord
20 Frei 62 Nordmøre
21 Sula 59 Sunnmøre
22 Ombo 58 Ryfylke
23 Huftarøy 50 Midthordland
24 Gossa 46 Nordmøre
25 Varaldsøy 46 Hardanger
26 Rennesøy 41 Ryfylke
27 Atløyna 38 Sunnfjord
28 Reksteren 37 Sunnhordland
29 Vestre Bokn 36 Haugalandet
30 Sandøyna 32 Sogn
PanoramaSotraNese.jpg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
  2. ^ Jordbruk - Temaside - SSB