Vestlandets geografi
Vestlandets geografi omfatter geografien til de fire fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandet har en svært variert geografi, fra svaberg, øyer og skjær ved kysten, til jorbruksområder ved de storslåtte fjordene og høyfjell som strekker seg langt over 2000 meter over havet.
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
Vestlandet er den vestlige landsdelen i Sør-Norge som omfatter de 4 fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Vestlandet har tidligere regnet med både Agder, Hallingdal, Valdres og Fosen. Disse områdene tilhører i dag Sørlandet, Østlandet og Trøndelag.
Landskapet[rediger | rediger kilde]
Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene som hver seg mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt med jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er en av Norges viktigste jorbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Det er her også de fleste menneskene bor, mens langs fjordene og fjellene bor det ganske få mennesker. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[1]
Jordbruk[rediger | rediger kilde]
| Rogaland | Møre og Romsdal | Hordaland | Sogn og Fjordane | Totalt | |
|---|---|---|---|---|---|
| Prosent av landarealet | 11,9 % | 4,1 % | 2,8 % | 2,6 % | 5,3 % |
| Størrelse i km² | 1 115 km² | 619 km² | 432 km² | 484 km² | 2 650 km² |
Utdypende artikkel: Jordbruk på Vestlandet
Jæren er det mest kjente og største jorbruksområdet på Vestlandet. Rogaland er det nest viktigste jordbruksfylket i landet, der nesten 12 % av arealet er jorbruksområder. Etter kommer Møre og Romsdal med over 4 %.
Til sammen er 5,3 % av arealet på Vestlandet jordbruksareal. Det vil si 2 650 km², noe som er større enn Vestfolds størrelse. De største jordbrukskommunene i hvert fylke er Hå, Voss, Luster og Fræna (fra sør til nord).
Jæren[rediger | rediger kilde]
Jæren er et viktig jordbruksområde i Norge. Rogaland er i helhet det nest viktigste jorbruksfylket i landet. Ingen fylker i landet, unntatt Hedmark slår Rogaland, med over 1 000 km² jordbruk. Her produseres store mengder egg, kjøtt, etc. Her dyrkes også masse grønnsaker. Jæren er kjent for sine poteter.
Fjordene[rediger | rediger kilde]
Vestlandet er kjent for sine store fjorder. Her ligger en av verdens lengste fjorder. Den eneste større enn Sognefjorden og Hardangerfjorden i utlandet er Scoresbysundet på Grønland. Disse fjordene trekker ofte veldig mange turister fra utlandet. Sognefjorden er Norges lengste og verdens nest lengste fjord. Fjorden er ca. 204 km lang fra Skjolden til Solund, og 1308 m på det dypeste. Den ligger sør i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg fra Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst og til Solund ved kysten av Vestlandet. Hardangerfjorden kommer rett etter Sognefjorden, både når det gjelder lengde i Norge og i verden. Den ligger i Vestland fylke i området Hardanger. Fjorden går fra Husnes og Tysnesøya ute mot vest til Odda lengst inn mot Hardangervidda. Største dyp er på mer enn 800 m like ved Norheimsund omtrent halvveis inn i fjorden. Isbreen Folgefonni ligger på sørsida av Hardangerfjorden. Stor tetthet av oppdrettsanlegg for laks gjør Hardangerfjorden til en av fire store oppdrettsregioner i verden. Boknafjorden er en bred fjord i Rogaland. Den skiller Jæren og Ryfylke fra Haugalandet. Fjorden er vid og åpen mot havet, og grenses i nord av Karmøy og i sør av Tungeneset helt nord på Jæren. I fjordmunningen ligger en rekke øyer, der Rennesøy er den største. Midt inni er fjorden om lag 20 km vid og grener seg i en rekke mindre side- og delfjorder.
Øyene[rediger | rediger kilde]
Vestlandet har et rikt øyrike med mange små og store øyer. Osterøy er Nord-Europas største innlandsøy og Vestlandets største øy.[trenger referanse] På Vestlandet, vesentlig i Møre og Romsdal finner en mindre fiskevær og øyer, som har vært der i flere århundre. Smøla er Norges største fiskevær sør for Lofoten.
| Rank | Øyer | Areal (km²) |
Distrikt |
|---|---|---|---|
| 1 | Osterøy | 329 | Nordhordland |
| 2 | Sotra | 246 | Midthordland |
| 3 | Stord | 241 | Sunnhordland |
| 4 | Smøla | 218 | Nordmøre |
| 5 | Tysnesøya | 198 | Sunnhordland |
| 6 | Karmøy | 176 | Haugalandet |
| 7 | Bømlo | 171 | Sunnhordland |
| 8 | Hareidlandet | 166 | Sunnmøre |
| 9 | Averøy | 165 | Nordmøre |
| 10 | Ertvågsøya | 139 | Nordmøre |
| 11 | Gurskøya | 139 | Sunnmøre |
| 12 | Bremangerlandet | 131 | Nordfjord |
| 13 | Sula | 116 | Sogn |
| 14 | Radøy | 103 | Nordhordland |
| 15 | Askøy | 99 | Midthordland |
| 16 | Tustna | 89 | Nordmøre |
| 17 | Holsnøy | 88 | Nordhordland |
| 18 | Otrøy | 75 | Romsdal |
| 19 | Vågsøy | 64 | Nordfjord |
| 20 | Frei | 62 | Nordmøre |
| 21 | Sula | 59 | Sunnmøre |
| 22 | Ombo | 58 | Ryfylke |
| 23 | Huftarøy | 50 | Midthordland |
| 24 | Gossa | 46 | Nordmøre |
| 25 | Varaldsøy | 46 | Hardanger |
| 26 | Rennesøy | 41 | Ryfylke |
| 27 | Atløyna | 38 | Sunnfjord |
| 28 | Reksteren | 37 | Sunnhordland |
| 29 | Vestre Bokn | 36 | Haugalandet |
| 30 | Sandøyna | 32 | Sogn |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
- ^ Jordbruk - Temaside - SSB