Gabriel Scott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gabriel Scott
Gabriel Scott.jpg
Født 8. mars 1874
Leith
Død 9. juli 1958 (84 år)
Arendal
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Gyldendals legat

Gabriel Scott (født 8. mars 1874 i Leith, Skottland, død 9. juli 1958 i Arendal) var en norsk forfatter, som nok er mest kjent for romanen Kilden om fiskeren Markus. Han skrev en rekke populære bøker og regnes sammen med Vilhelm Krag som «Sørlandets dikter».

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gabriel Scott ble født i Leith i Skottland, mens faren var sjømannsprest der. Han fikk fornavnene Gabriel Scott. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere å legge merke til.

Foreldre var Svend Holst Jensen (1846–1908) og Caroline Mathilde Schytte Jensen (1848–1935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med Caroline Schytte Jensen som tekstforfatter, hvorav nok Tre søte småbarn med øyne blå er den mest kjente.

I 1883 flyttet familien til prestegården på Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, men i 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på realskole, og et halvt år på katedralskolen (gymnaset), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer.

I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke dikt som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved Skiensfjordens mekaniske Fagskole, 1894, debuterte han med Digte. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen noveller.

Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i Grimstad, og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner.

Scott giftet seg første gang 17. mai 1901 i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i 1912. Hans første kone døde i september 1914. Han giftet seg på nytt i oktober 1915 med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1918. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, 27. september 1918, med Birgit Gabrielsen (1897–1981). På denne tiden bodde han i «Maagereiret» på Tromøya utenfor Arendal, hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av Arendal Pistolklubb i 1933.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Kilden regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter første verdenskrig. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket Norges nasjonallitteratur (1967) er den andre av Scotts fabler i livskunst utvalgt: Det gylne evangelium. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte.

Under psevdonymet Finn Fogg skrev Gabriel Scott sørlandsskrøner og -historier som han tidvis utla som fortalt av originalen Pider Ro. Historiene ble utgitt som egne bøker, men også inntatt som enkeltfortellinger i antologier o.l. Tre slike Pider Ro-historier kom blant annet på trykk i 1912-utgaven av årboken Humør.

I 1998 gav Lynor ut platen Sør i skjærene – Sanger fra Gabriel Scotts kilder hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av Jon Kleveland, som framførte diktene sammen med Siv Justnes.

Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av Scott-selskabet.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1894: Digte, dikt
  • 1895: Dag
  • 1898: Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by (under psevdonymet Finn Fogg)
  • 1900: Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by. Bind II (under psevd. Finn Fogg)
  • 1901: Jagtjournalen[1]
  • 1902: Trip, trap, træsko, barnebok
  • 1903: Siv, diktsamling[2]
  • 1904: Tante Pose er filmatisert
  • 1905: Det flyvende bord, barnebok
  • 1905: Pider Ro's historier om hans forunderlige selvoplevelser tillands og tilvands (under psevd. Finn Fogg)
  • 1905: Himmeluret, komedie[3]. Filmatisert i 1925.
  • 1906: Camilla Dyring, roman
  • 1907: De tre Lindetrær[4]
  • 1908: Sjøpapegøier[5]
  • 1908: Hollænder-Jonas, barnebok
  • 1910: Babels taarn, komedie
  • 1910: Gutten i røiken eller en ny bok om Hollænder-Jonas
  • 1911: Det spøker[6]
  • 1912: Sølvfaks, barnebok
  • 1912: Sverdliljer, diktsamling[7]
  • 1913: Kari Kveldsmat, barnebok[8]
  • 1915: Jernbyrden; historien om Jan Vibe, litterært gjennombrudd
  • 1917: Enok Rubens levnedsløp (En saga om fædrelandssind)
  • 1918: Kilden eller Brevet om fiskeren Markus
  • 1919: Vindholmens beskrivelse
  • 1921: Det gylne evangelium
  • 1922: Emanuel[9]
  • 1923: Blaaskjæl[10]
  • 1925: Stien eller Kristofer med kvisten
  • 1926: Sven Morgendug
  • 1927: Hyrden
  • 1928: Fant, roman. Filmatisert i 1940.
  • 1930: Josefa, roman
  • 1933: Alkejægeren[11]
  • 1934: Storebror[12]
  • 1936: Helgenen, roman
  • 1939: De vergeløse. Filmatisert i 1939.
  • 1940: Våren (trilogien En drøm om en drøm; 1)
  • 1941: Sommeren (trilogien En drøm om en drøm; 2)
  • 1945: Årringer, dikt
  • 1947: Høsten (trilogien En drøm om en drøm; 3)
  • 1952: Fergemannen

Filmer som bygger på bøker av Gabriel Scott[rediger | rediger kilde]

Hørespill som bygger på bøker av Gabriel Scott[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  2. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  3. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  4. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  5. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  6. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  7. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  8. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  9. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  10. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  11. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 
  12. ^ «Gabriel Scott». Hvem er hvem? 1948. 1948. s. 474. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Peter Egge, Herman Wildenvey
og Arnulf Øverland 
Vinner av Gyldendals legat
Neste mottaker:
 Cora Sandel