Grenland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
P. A. Munchs kart over Grenland i middelalderen (1836)

Grenland er et distrikt som i moderne tid utgjør den sørøstlige delen av Telemark fylke. Definisjonen av Grenland har variert over tid.

Grenland betyr «grenenes land» og er navngitt etter folkegruppen grener som bodde i det opprinnelige Grenland siden folkevandringstiden. Historisk bestod Grenland av områdene rundt Norsjø samt .[1] Over tid har definisjonen forskjøvet seg nedover. Det området som i nyere tid kalles Grenland het opprinnelig Skiensfjorden, mens mye av det opprinnelige Grenland i dag kalles Midt-Telemark.[1] I dag betegner Grenland i første rekke Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, og tradisjonelt også Holla; Holla blir imidlertid også regnet til Midt-Telemark etter sammenslåingen med Lunde til Nome kommune. Byene ved Skiensfjorden utgjør i dag tettstedet Porsgrunn/Skien.

Grenland ble sammen med Telemark (nå kalt Øvre Telemark) i dansketiden en del av lenet og senere amtet Bratsberg. I 1919 skiftet amtet navn til Telemark fylke; et mindretall på Stortinget ønsket at fylket skulle hete Grenland–Telemark for å uttrykke at dette var to separate distrikter.[1]

Grenland er Norges største industriområde og sentrum for petrokjemisk industri. Petrokjemiindustrien i Grenland omfatter aktiviteter på Rønningen, Rafnes (Ineos) og på Herøya i Porsgrunn. Etylen skilles ut fra våtgass fra Ekofiskfeltet. Polyetylen og propylen produseres ved etylencracking. Videre produseres PVC og andre plastprodukter. Norcem produserer sement i Dalen i Brevik. Denne fabrikken (daværende Dalen Portland Cementfabrikk) ble opprettet i 1919.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grenland kommer av navnet landet til grenene, dvs. grenenes land, folkegruppen som før vikingtiden skal ha hatt tilhold i søndre Telemark. De historiske navnene er Grenmar for den nordøstlige delen av området, mens den sørlige delen gikk under navnet Vestmar. En historisk skikkelse fra Grenland var småkongen Harald Grenske, noe tilnavnet hans forteller. Harald Grenske var far til Olav den hellige. Grenland tilhørte den historiske landsdelen Viken og Borgartingets rettskrets.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Grenland består av følgende seks kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²[2]
Målform
0805 Porsgrunn kommune Porsgrunn komm.svg Porsgrunn Porsgrunn 3&504&36198&36 198 3&502&163.85&163,85 Nøytral
0806 Skien kommune Skien komm.svg Skien Skien 3&504&54316&54 316 3&502&778.06&778,06 Nøytral
0811 Siljan kommune Siljan komm.svg Siljan Siljan 3&503&2357&2 357 3&502&213.96&213,96 Nøytral
0814 Bamble kommune Bamble komm.svg Bamble Langesund 3&504&14138&14 138 3&502&304.36&304,36 Nøytral
0815 Kragerø kommune Kragerø komm.svg Kragerø Kragerø 3&504&10586&10 586 3&502&305.3&305,30 Nøytral
0817 Drangedal kommune Drangedal komm.svg Drangedal Prestestranda 3&503&4148&4 148 3&503&1062.78&1 062,78 Nøytral

Kragerø og Drangedal blir også regnet til Vestmar, men oftest som del av Grenland.
Tidligere Holla kommune som nå inngår i Nome ble tidligere regnet til Grenland, men blir nå regnet til Midt-Telemark.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Grenland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[3]

Byer[rediger | rediger kilde]

Skien fikk bystatus som kjøpstad i 1358. Kragerø omtales som ladested fra 1623, og ble oppgradert til kjøpstad i 1666. Porsgrunn ble ladested under Skien i 1652, oppgradert til kjøpstad "under Skiens jurisdiksjon" i 1807 og innvilget selvstendig bystatus i 1842. Langesund ble ladested i 1765 og Stathelle i 1774, men begge mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997. Brevik ble kjøpstad i 1845, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2004.

Byregion[rediger | rediger kilde]

I storbymeldingen til Stortinget (2002–2003) ble Norge delt inn i èn storbyregion og 15 byregioner, åtte på Østlandet og åtte utenfor Østlandet. De åtte på Østlandet danner en geografisk sammenhengende helhet. De åtte byregionene utenfor Østlandet er alle geografisk frittstående. Alle byregionene er definert ved en bykommune som senter og med et utvalg omlandskommuner rundt. Drammens- og Mosseregionen er en del av Oslo-regionen, mens de andre byregionene langs Oslofjorden pluss Mjøsbyene i utgangspunktet ikke har en slik relasjon.[4]

Navn på storbyregion[4] Folketall 2002[4] Folketall 2010[5] Folketall 2011[5] Prosent[6]
Grenland[7] 3&505&106191&106 191 3&505&109337&109 337 3&505&110130&110 130 3,7 %

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 90 061 stemmeberettigede velgere i Grenland. Det ble avgitt 69 181 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 76,8 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 11,7 prosentpoeng (53,6 % H+Frp+KrF+V, 41,9 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[8]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 25 212 36,6
Høyre 15 998 23,2
Fremskrittspartiet 14 063 20,4
Kristelig Folkeparti 4 485 6,5
Venstre 2 349 3,4
Sosialistisk Venstreparti 2 226 3,2
Miljøpartiet De Grønne 1 421 2,1
Senterpartiet 1 396 2,0
De Kristne 696 1,0
Rødt 641 0,9
Piratpartiet 177 0,3
Kristent Samlingsparti 80 0,1
Kystpartiet 54 0,1
Demokratene i Norge 47 0,1
Blanke stemmer 336 -
Valgdeltagelse/Total 69 181 76,8

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]