Europavei 136

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europavei 136
Riksvei E 136.svg
{{{navn}}}
E136 under Raumabanen ved Stuguflåten bru
Strekning
ÅlesundDombås

Alternativt kart

Europavei 136
Stamveier Norge.svg

Strekningen til E136
Europavei 136
Riksveier Oppland Møre og Romsdal.svg

E136 gjennom Møre og Romsdal og Oppland
Data
Lengde176,4 km
Statusriksvei
Tilstøtende riksveier
Riksvei E 6.svg Riksvei E 39.svg

Europavei 136 (E136) er en europavei som går fra Ålesund gjennom Romsdalen til Dombås der den møter E6. Mellom Spjelkavik og Brastad følger den samme trasé som E39. Veistrekningen het tidligere E69, før stamveireformen 1992 gjorde den til stamveien riksvei 9. Navnet E69 er i dag strekningen NordkappOlderfjord i Finnmark. Rundt 2000 fikk veien Ålesund–Dombås igjen europaveistatus.

Hele traseen er som følger: Ålesund sentrum, Spjelkavik, Sjøholt, Kjelbotnen (Vestnes), Vikebukt, Åndalsnes, Romsdalen, Lesja, Dombås. Veiens lengde (unntatt felles trasé med E39) er 176,4 km, hvorav 115,6 km i Møre og Romsdal og 60,8 km i Oppland. Mellom Dombås og Åndalsnes går veien parallelt med Raumabanen, og vei og bane krysser flere steder.[1]

Ved Horgheim i Romsdalen passerer det i gjennomsnitt 1800 kjøretøy i døgnet (mens den ved Bjorli er 1600), av dette 25 % tungtransport. I juli er døgntrafikken opp mot 3500 kjøretøy, mens trafikken i januar er ned mot 1200 i døgnet. I Voldsdalen (Ålesund) er døgntrafikken i gjennomsnitt 22.000 kjøretøy i døgnet, av dette 6,4 % tungtransport.[2] Omkring 500 lastebiler og vogntog kjører gjennom Romsdalen hver dag.[3] E136 er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund med omland.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fylkesgrensen ved tidligere del av E136 over Bjørnekleiva.

Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalen og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.[1] Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser.[5]

En gruppe skotske leiesoldater valgte i 1612 å gå gjennom Romsdalen og over Lesja på vei til Sverige.[1] I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen. På det smale og bratte punktet i Bjørnekleiva nær fylkesgrensa ble det i april 1940 gravd ut ganger under veien og plassert sprengstoff for å kunne hindre tysk fremrykning mot Åndalsnes. Sprengstoffet ble ikke detonert.[6]

Lesja[rediger | rediger kilde]

Langs E136 gjennom Lesja kommune ble det mellom 2000 og 2015 anlagt 40 km gang- og sykkelsti.[7]

Gjennom Romsdalen[rediger | rediger kilde]

Horgheimsfyllingen ved Trolltindene, omkring 1950. Fyllingen ble anlagt omkring 1880 for å unngå rasfaren ved foten av Romsdalshornet. foto Jac Brun
Oppføring av skredvern (mur) langs horgheimsfyllingen ved foten av Romsdalshorn i 2018. Trolltindene til venstre.

Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.[6] Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.[1] Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbar gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.[8] Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trase nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi Kors gamle kirkegård. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820-1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om og utbedret. Dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen.[6] Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utstt, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av Romsdalshorn ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva.[1]

Ferjer og utfordringer langs fjorden[rediger | rediger kilde]

Rasoverbygg på den forlatte traseen mellom Innfjorden og Veblungsnes, foto ca 1948 (Nasjonalbiblioteket). E136 går nå i Innfjordtunnelen i berget innenfor.
Den eldre Runehamartunnelen, forlatt i 1965, fotografert i 2016
Del av den forlatte traseen mellom Veblungsnes og Innfjorden. Traseen synlig tvers over Innfjorden er fortsatt i bruk.

Strekningen Våge-Innfjorden-Veblungsnes er den veiteknisk mest krevende på E136 og ble betjent av båt og ferge til etter krigen. Strekningen ble påbegynt før krigen og arbeidet fortsatte tildels under okkupasjonen. Anleggsarbeidet mottok tilskudd blant annet fra Ålesund kommune (som ønsket raskere fremdrift) og dels over budsjettet for jernbaneanlegg. Våge-Veblungsnes var kjørbar (men ikke offisielt åpnet) 1944. Strekningen vestover fra Veblungsnes inkluderte flere kortere tunneler: Runehamartunnelen, Varghammartunnelen, Skafonntunnelen og Innholmtunnelen. Veistrekningen ble utstyrt med flere overbygg for stein- og snøskred. Allerede i anleggsperioden gled deler av veien ut. I 1965 gikk et stort steinras ved Skoltaneset og tok med seg veibanen ut i fjorden. I 1989 omkom en person da det gikk et nytt ras som ødela veibanen. Strekningen ble tatt ut av bruk og betjent av provosorisk fergeordning inntil den nye Innfjordtunnelen var ferdig.[1]

Strekningen Vestnes-Våge hadde sammenhengende kjørevei midt på 1800-tallet. Strekningen Ørskog (Sjøholt) til Vestnes over Ørskogfjellet er en gammel ferdselsvei og inngikk i Den Trondhjemske postvei fra 1787.[1]

I 1921 gikk de første bilferjene på strekningen Vestnes-Åndalsnes. Etter noen år ble ruten utvidet til å inkludere Molde.[1] Før det ble kjørevei mellom Våge og Veblungsnes, gikk biltrafikken med ferge fra Våge til Norvik i Eidsbygda på nordsiden av Romsdalsfjorden, og videre rundt Isfjorden til Åndalsnes.[9] Bilferjeruten mellom Norvik og Våge ble åpnet i 1930 etter at det kom sammenhengende kjørevei mellom Eidsbygda og Isfjorden. Ferjeruten Vestnes-Åndalsnes ble lagt ned et par år etter. Samtidig ble det en ny forbindelse til Molde via Sølsnes–Åfarnes. Ferjestrekningen Våge–Norvik var da den eneste mellom Ålesund og Åndalsnes. Den private ferjeruten Våge-Norvik ble lagt ned i løpet av 1945 da veien Innfjorden-Veblungsnes ble tatt i bruk.[1]

I nyere tid ble Vågstrandstunnelen (3 665 m) åpnet i 2014 og Tresfjordbrua (1 290 m) åpnet i 2015.

NS-politikeren Gulbrand Lunde druknet 1942 ved Våge ferjekai på vei over til Norvik. Hendelsen førte til pålegg om bom på ferjelemmene.[1]

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal fylke[rediger | rediger kilde]

Ålesund
Ålesund
Ålesund

Nedre Strandgate

  •  
Fv390 Ivar Aasens gate fra Aspøya mot Slinningen (4,8 km)
  •  
Kv Prestegata mot Kirke Ålesund kirke
  • Lyskryss
Kv Apotekergata mot Jugendstilsenteret

Lorkenesgata

  • Lyskryss
Kv Notenesgata mot Skansekaia

Keiser Wilhelms gate

  • Lyskryss
Kv Korsegata → Skansekaia

Sjøgata

  • bro Sjøgatebrua (over Kippervika, 219 m)
  • Lyskryss
Fv395 Rådstugata mot Fv399 Nørvegata (2,3 km)

Ålesundsvegen

  • Veikryss
 Ålesund sentrum
  •  
Riksvei 658.svg Ellingsøytunnelen mot Norwegian-road-sign-771.0.svg Ålesund lufthavn, Vigra
  • bro Ysteneset bru (over Rv658, 94 m)
  • Veikryss
 Nørvevika
  •  
Fv399 Nørvegata mot Åse
  • Rundkjøring
Fv399 Nørvegata over krysset mot Åse
  • Veikryss
 Nørvasundet
  •  
Fv399 Borgundvegen mot Nørvevika, og over krysset
  • ⇓ Avrampe fra vest
  •  
Fv399 Borgundvegen til Åse, og over krysset
pårampe mot øst
Veiplan2x.png 
  • motorvei Norwegian-road-sign-765.0.svg LerstadBreivika under planlegging (9,6 km) Det skal planlegges ny 4-felts veg i tunnel fra Breivika til Lerstad. Den vil erstatte dagens Lerstadveg Fv398 og E136 gjennom bydelene Moa og Åse. Byggestart planlagd 2016-2023.[10]
    • tunnel (≈2600 m)
  • Rundkjøring
Fv398 Lerstadvegen fra Lerstad til Ytterholen (E136 svinger i krysset)
  • Rundkjøring
Fv399 Borgundvegen fra Åse mot Nørvasundet
(E136 svinger i krysset)

Borgundvegen

  •  
Fv396 Borgundfjordvegen fra Åsestranda til Riksvei E 39.svg Nedregården
  • Lyskryss
Kv Åsehaugen mot Ålesund sjukehus
  • Rundkjøring
Kv Vestmoa mot Kirke Spjelkavik kirke
Kv Langelandsvegen til Fv111 Moa
  • Rundkjøring
Fv111 Borgundvegen fra Spjelkavik mot Brusdal i Skodje
Fv111 Moa til Fv396 Nergarden
(E136 svinger i krysset)

Ålesundsvegen

  • Rundkjøring
Kv Moavegen / Olav Sundes veg 
  • Rundkjøring
Fv392 Lerstadvegen fra Breivika/Spjelkavik til Fv398 Lerstadvegen (0,2 km)
Riksvei E 39.svg Moatunnelen mot ferge Solavågen–Festøya i Sula, felles trasé til Kjelbotnen
  • bro Ytterholen øst bru (over Fv110, 30 m)
  • Veikryss
 Holen
  • Rundkjøring
Fv110 Alvikvegen til Fv111 Brusdalsvegen
Fv398 Lerstadvegen til Lerstad
Fv398 Lerstadvegen til 661 Digernes i Skodje
  •  
Fv110 Alvikvegen 
  •  
Fv111 Uten navn fra Rødsetstrand mot Brusdal i Skodje, og mot Spjelkavik

Skodje

Ålesundvegen

  •  
Fv111 Uten navn fra Brusdal mot Riksvei E 136.svg Spjelkavik i Ålesund
  • Veikryss
 Digernes
  •  
661 Stettevegen mot Solnør og til Riksvei E 39.svg Øygarden i Vestnes
  • bru Dragsundbrua (Uksenøya–fastlandet, 10,6 m)
  •  
661 Skodjevegen fra Solnør mot Digernes og mot Riksvei E 39.svg Øygarden i Vestnes

Ørskog
Sjøholt

Ålesundvegen

Sjøholt
  •  
Fv104 Solnørdalsvegen fra Sjøholt til 661 Skodjevåg i Skodje (8,5 km)
  •  
650 Storfjordvegen fra Sjøholt mot ferge Liabygda–Stranda i Stranda60, og mot 63 Linge i Norddal
  •  
Fv103 Giskemovegen fra Gjerde til 650 Giskemo (1,5 km)
  • info⇑ Landedalen
Veiplan2x.png 
  • Krabbefelt på begge sider over Ørskogfjellet planlegges[11]

Vestnes
Tresfjordbrua åpnet 2015 og forkortet traseen med 12 km

Skorgedalsvegen

  • info Ørskogfjellet
  •  
Fv163 Skorgevikveien fra Brastad mot Vikebukt
  • Rundkjøring
Riksvei E 39.svg Uten navn fra Remmem mot ferge Vestnes–MoldeRiksvei 70.svg i Gjemnes (E136 svinger i krysset)

Uten navn

  • Veikryss
 Vikebukt
  •  
Fv163 Vikebuktvegen mot Brastad
  • info Gjermundnesåsen

Rauma
Innfjordtunnelens sørvestlige innslag.
Krysset ved Sogge bru skiltet E69.
Trollveggen og Trolltindan.
E136, Raumabanen, campingplass og Rauma i forgrunnen.

Sørsidevegen

  •  
Fv170 Vågstrandsvegen fra Øygarden mot Våge (4,7 km)
  • bro Reistadbrua (Reistadelva, 61 m)
  •  
Fv170 Farkvamsvegen fra Våge mot Øygarden
Voll
  •  
Fv171 Skarvegen fra Sæbø i Måndalen mot Voll kirke (6,5 km)
  •  
Fv171 Bruasetvegen fra Kirke Voll kirke mot Sæbø
  • bro Bøbrua (Innfjordselva, 28,6 m)
Innfjorden
  •  
Fv173 Berillvegen fra Innfjorden til Berill (7,3 km)
Åndalsnes

Onsumgata

Veiarbeid 
  • Ny vegtrase ved Veblungsnes
  •  
Fv174 Gryttenvegen fra Raumabrua til 63 Soggeberget (4,7 km)
  •  
64 Nordsidevegen fra Åndalsnes mot ferge Åfarnes–SølsnesRiksvei E 39.svg Molde (E136 svinger i krysset)

Romsdalsvegen

  •  
63 Isterdalsvegen fra Sogge bru «Trollstigvegen» mot ferge Linge–Eidsdal i NorddalRiksvei 15.svg i Skjåk
Raumabanen i bro over E136 ved Skirimoen i Romsdalen
  •  
Kommunal vei til Marstein stasjon
E136 ved Flatmark i Romsdalen (jernbanen i høyre bildekant)
Veiplan2x.png 
  • Flatmark - Monge, ny vei under planlegging (5,3 km) Veien vil bli 8,5 m bred og dimensjoneres for en fartsgrense på 80 km/t. Byggestart uklart men omtalt i Nasjonal transportplan 2013-2023.[13]
    • tunnel Tunnel mellom Skiri og Monge (1350 m)
  •  
Kv Stasjonsvegen fra Verma til Verma stasjon
Veiplan2x.png 
  • Forbikjøringsfelt planlegges fra Rødstøl og helt til fylkesgrensa mot Oppland

Oppland våpen.svg Oppland fylke[rediger | rediger kilde]

E136 ved Verma nær fylkesgrensen

Lesja

Romsdalsvegen

  •  
Kv Brøstvegen til severdighet Museum Sagelva Vasskraftsenter og Sagelva kraftverk
  • Rundkjøring
Kv Bjorlivegen fra Bjorli til Norwegian-road-sign-790.30.svg Bjorli alpinanlegg
Kv Arne Barmans veg 
Kv Vasstårnvegen til Norwegian-road-sign-774.0.svg Bjorli stasjon
  •  
Fv517 Rånåvegen fra Bjorli til Rånågrenda (4,4 km)
  • info Ved støtte Olav den hellige
  •  
Sv Brekkelivegen til Fv517 Furuheim
  •  
Kv Strandvegen til Fv519 Lesjaskog
  •  
Fv519 Strandvegen fra Lesjaskog mot Bjølverud (5,5 km)
  • info Lesjaverk nord
  •  
Privat vei til Norwegian-road-sign-774.0.svg Lesjaverk stasjon, og mot Kirke Lesjaverk kirke
  • info Veiens høyeste punkt, Søre Morken, 642 moh
  • info Lora
  •  
Fv512 Uten navn til Norwegian-road-sign-774.0.svg Lesja stasjon (40 m)
  •  
Fv496 Kyrkjevegen fra Lesja mot Jora, og mot Riksvei E 6.svg Dombås i Dovre
  •  
Kv Auravegen fra Sillibakken til Hagen
  •  
Pv bomveg til Aursjøen 
  • info Ved Aurstad handel
  •  
Fv496 Vestsidevegen fra Jora mot Lesja sentrum, og mot Riksvei E 6.svg Dombås i Dovre
  • info Jora
  • bro Jori bru (Jora, kommunegrense, 50 m)

Dovre

Romsdalsvegen

Dombås
  • Rundkjøring
Riksvei E 6.svg Trondheimsvegen fra Dombås mot Riksvei 70.svg Oppdal
Riksvei E 6.svg Gudbrandsdalsvegen mot Riksvei 15.svg Otta i Sel
Kv Kyrkjevegen mot Kirke Dombås kirke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  2. ^ Statens vegvesen trafikktelling Møre og Romsdal, tall for 2012, lest 24. aug 2013.
  3. ^ http://www.rbnett.no/nyheter/article10720268.ece
  4. ^ Rosbach, Marius (6. juni 2016). «Europavegen i Romsdalen kan bli lenge stengt». smp.no. Besøkt 30. april 2017. 
  5. ^ Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.
  6. ^ a b c Statens vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde.
  7. ^ Våre veger, nr 5, 2015.
  8. ^ Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  9. ^ Årsskrift, Romsdal sogelag, 1989, utgitt i Molde.
  10. ^ E136 Breivika-Lerstad
  11. ^ Vestnes kommune/Statens vegvesen: Varsel om oppstart av reguleringsplan for E39 Ørskogfjellet i kommunene Ørskog og Vestnes Arkivert 15. september 2016 hos Wayback Machine.
  12. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  13. ^ Flatmark-Monge
  14. ^ Statens kartverk, faktaark om stedsnavn, vedtatt 7. mars 2002 (lest på nett 16. juni 2013).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]