Europavei 136

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europavei 136
Stamvei E136.svg
{{{navn}}}
E136 under Raumabanen ved Stuguflåten bru
Strekning
ÅlesundDombås

Alternativt kart

Europavei 136
Stamveier Norge.svg

Strekningen til E136
Europavei 136
Riksveier Oppland Møre og Romsdal.svg

E136 gjennom Møre og Romsdal og Oppland
Data
Lengde176,4 km
Statusriksvei
Tilstøtende riksveier
Stamvei E6.svg Stamvei E39.svg

Europavei 136 (E136) er en europavei som går fra Ålesund gjennom Romsdalen til Dombås der den møter E6. Mellom Spjelkavik og Brastad (i Vestnes kommune) følger den samme trasé som E39. E136 er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund og Molde med omland.[1]

Hele traseen er som følger: Ålesund sentrum, Spjelkavik, Sjøholt, Kjelbotnen (Vestnes), Vikebukt, Åndalsnes, Romsdalen, Lesja, Dombås. Veiens lengde (unntatt felles trasé med E39) er 176,4 km, hvorav 115,6 km i Møre og Romsdal og 60,8 km i Oppland. Mellom Dombås og Åndalsnes går veien parallelt med Raumabanen, og vei og bane krysser flere steder.[2] Veistrekningen het tidligere E69, før stamveireformen 1992 gjorde den til stamveien riksvei 9. Navnet E69 er i dag strekningen NordkappOlderfjord i Finnmark. Rundt 2000 fikk veien Ålesund–Dombås igjen europaveistatus

Ved Horgheim i Romsdalen passerer det i gjennomsnitt 1800 kjøretøy i døgnet (mens den ved Bjorli er 1600), av dette 25 % tungtransport. I juli er døgntrafikken opp mot 3500 kjøretøy, mens trafikken i januar er ned mot 1200 i døgnet. I Voldsdalen (Ålesund) er døgntrafikken i gjennomsnitt 22 000 kjøretøy i døgnet, av dette 6,4 % tungtransport.[3] Omkring 500 lastebiler og vogntog kjører gjennom Romsdalen hver dag.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fylkesgrensen ved tidligere del av E136 over Bjørnekleiva.

Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalen og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.[2] Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser.[5]

En gruppe skotske leiesoldater valgte i 1612 å gå gjennom Romsdalen og over Lesja på vei til Sverige.[2] I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen. På det smale og bratte punktet i Bjørnekleiva nær fylkesgrensa ble det i april 1940 gravd ut ganger under veien og plassert sprengstoff for å kunne hindre tysk fremrykning mot Åndalsnes. Sprengstoffet ble ikke detonert.[6]

Lesja[rediger | rediger kilde]

Langs E136 gjennom Lesja kommune ble det mellom 2000 og 2015 anlagt 40 km gang- og sykkelsti.[7]

Gjennom Romsdalen[rediger | rediger kilde]

Horgheimsfyllingen ved Trolltindene, omkring 1950. Fyllingen ble anlagt omkring 1880 for å unngå rasfaren ved foten av Romsdalshornet. foto Jac Brun
Oppføring av skredvern (mur) langs horgheimsfyllingen ved foten av Romsdalshorn i 2018. Trolltindene til venstre.

Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.[6] Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.[2] Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbar gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.[8] Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trasé nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi Kors gamle kirkegård. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820-1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om og utbedret. Dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen.[6] Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utsatt, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av Romsdalshorn ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva.[2]

I 2018 ble arbeidet med rassikring forbi foten av Romsdalshorn ferdigstilt (mellom Horgheim og rasteplassen ved Trollveggen). Strekningen var utsatt for snøskred, både snømasser og lufttrykk fra skredet var en fare for trafikken. Anlegget består av en betongkulvert (en tunnel på 240 meter) og en 500 meter lang skredvoll (med mur i naturstein) mot fjellfoten. Strekningen har også fått lys for å lette navigeringen for sjåførene. Det ble samtidig anlagt gang- og sykkelsti langs elven Rauma.[9][10]

Ferjer og utfordringer langs fjorden[rediger | rediger kilde]

Rasoverbygg på den forlatte traseen mellom Innfjorden og Veblungsnes, foto ca 1948 (Nasjonalbiblioteket). E136 går nå i Innfjordtunnelen i berget innenfor.
Den eldre Runehamartunnelen, forlatt i 1965, fotografert i 2016
Del av den forlatte traseen mellom Veblungsnes og Innfjorden. Traseen synlig tvers over Innfjorden er fortsatt i bruk.

Strekningen Våge-Innfjorden-Veblungsnes er den veiteknisk mest krevende på E136 og ble betjent av båt og ferge til etter krigen. Strekningen ble påbegynt før krigen og arbeidet fortsatte tildels under okkupasjonen. Anleggsarbeidet mottok tilskudd blant annet fra Ålesund kommune (som ønsket raskere fremdrift) og dels over budsjettet for jernbaneanlegg. Våge-Veblungsnes var kjørbar (men ikke offisielt åpnet) 1944. Strekningen vestover fra Veblungsnes inkluderte flere kortere tunneler: Runehamartunnelen, Varghammartunnelen, Skafonntunnelen og Innholmtunnelen. Veistrekningen ble utstyrt med flere overbygg for stein- og snøskred. Allerede i anleggsperioden gled deler av veien ut. I 1965 gikk et stort steinras ved Skoltaneset og tok med seg veibanen ut i fjorden. I 1989 omkom en person da det gikk et nytt ras som ødela veibanen. Strekningen ble tatt ut av bruk og betjent av provosorisk fergeordning inntil den nye Innfjordtunnelen var ferdig.[2]

Strekningen Vestnes-Våge hadde sammenhengende kjørevei midt på 1800-tallet. Strekningen Ørskog (Sjøholt) til Vestnes over Ørskogfjellet er en gammel ferdselsvei og inngikk i Den Trondhjemske postvei fra 1787.[2]

I 1921 gikk de første bilferjene på strekningen Vestnes-Åndalsnes. Etter noen år ble ruten utvidet til å inkludere Molde.[2] Før det ble kjørevei mellom Våge og Veblungsnes, gikk biltrafikken med ferge fra Våge til Norvik i Eidsbygda på nordsiden av Romsdalsfjorden, og videre rundt Isfjorden til Åndalsnes.[11] Bilferjeruten mellom Norvik og Våge ble åpnet i 1930 etter at det kom sammenhengende kjørevei mellom Eidsbygda og Isfjorden. Ferjeruten Vestnes-Åndalsnes ble lagt ned et par år etter. Samtidig ble det en ny forbindelse til Molde via Sølsnes–Åfarnes. Ferjestrekningen Våge–Norvik var da den eneste mellom Ålesund og Åndalsnes. Den private ferjeruten Våge-Norvik ble lagt ned i løpet av 1945 da veien Innfjorden-Veblungsnes ble tatt i bruk.[2]

Vågstrandstunnelen (3 665 m) åpnet i 2014 og Tresfjordbrua (1 290 m) åpnet i 2015. Tidligere gikk E136 rundt Tresfjorden og gjennom Tresfjord sentrum, etter åpning av Tresfjordbrua er denne strekningen Fylkesveg 5981.

NS-politikeren Gulbrand Lunde druknet 1942 ved Våge ferjekai på vei over til Norvik. Hendelsen førte til pålegg om bom på ferjelemmene.[2]

Planer og prosjekter[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesens skisse av ny trase Marstein-Monge (forbi Kors kirke) i Romsdalen
  • Veblungsnes: Gjennom Veblungsnes går veien i trange svinger gjennom tettbebyggelsen over en strekning på 1,5 km. Årsdøgntrafikken gjennom Veblungsnes er på 2400 hvorav 20 % tungtransport. Rauma kommune planla i 2006 å legge veien i en miljøtunnel (betongkulvert) forbi tettstedet. Statens vegvesen innledet i 2018 planarbeidet for prosjektet.[12][13]
  • Flatmark–Monge–Marstein (i Romsdalen): Vegvesenet planlegger utbedring av en strekning på omkring 8 kilometer midt i Romsdalen. Strekningen er svært svingete og veibanen er 6,5 meter som ikke er tilstrekkelig bredde. Forbi Mongehammeren foreslår Vegvesenet tunnel. Vegvesenet ønsker mindre ulykkesrisiko og bedre regularitet. Kostnaden anslås til 1 milliard kroner og strekningen vil være ferdig i 2024 dersom arbeidet innledes i 2021.[14]
  • Stuguflåten–Raudstøl (ved fylkesgrensen): Vegvesenet planlegger trefeltsveg med krabbefelt. Strekningen er bratt og til dels svingete slik at tunge kjøretøy har problemer med holde opp farten. Det er vanskelig å kjøre forbi på en trygg måte og tunge kjøretøy kan problemer med å komme opp på vinterføre. Vegvesenet skisserer en nye veibane på 12 meter og forsterket midtoppmerking. Ved anleggsstart i 2020 ventes strekningen å være ferdig utbedret i 2023. Kostnadene anslås til 500 millioner kroner.[15][16]

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal fylke[rediger | rediger kilde]

Ålesund
Ålesund
Ålesund

Nedre Strandgate

  •  
Fv6208 Ivar Aasens gate fra Aspøya mot Slinningen (4,8 km)
  •  
Kv Prestegata mot Kirke Ålesund kirke
  • Lyskryss
Kv Apotekergata mot Jugendstilsenteret

Lorkenesgata

  • Lyskryss
Kv Notenesgata mot Skansekaia

Keiser Wilhelms gate

  • Lyskryss
Kv Korsegata → Skansekaia

Sjøgata

  • bro Sjøgatebrua (over Kippervika, 219 m)
  • Lyskryss
Fv6214 Rådstugata mot 536 Nørvegata (2,3 km)

Ålesundsvegen

  • Veikryss
 Ålesund sentrum
  •  
Riksvei 658.svg Ellingsøytunnelen mot Norwegian-road-sign-771.0.svg Ålesund lufthavn, Vigra
  • bro Ysteneset bru (over Rv658, 94 m)
  • Veikryss
 Nørvevika
  •  
536 Nørvegata mot Åse
  • Rundkjøring
536 Nørvegata over krysset mot Åse
  • Veikryss
 Nørvasundet
  •  
536 Borgundvegen mot Nørvevika, og over krysset
  • ⇓ Avrampe fra vest
  •  
536 Borgundvegen til Åse, og over krysset
pårampe mot øst
Veiplan2x.png 
  • motorvei Norwegian-road-sign-765.0.svg LerstadBreivika under planlegging (9,6 km) Det skal planlegges ny 4-felts veg i tunnel fra Breivika til Lerstad. Den vil erstatte dagens Lerstadveg 534 og E136 gjennom bydelene Moa og Åse. Omtalt i Nasjonal transportplan 2014-2023.[17]
    • tunnel (≈2600 m)
  • Rundkjøring
534 Lerstadvegen fra Lerstad til Ytterholen (E136 svinger i krysset)
  • Rundkjøring
536 Borgundvegen fra Åse mot Nørvasundet
(E136 svinger i krysset)

Borgundvegen

  •  
Fv6216 Borgundfjordvegen fra Åsestranda til Stamvei E39.svg Nedregården
  • Lyskryss
Kv Åsehaugen mot Ålesund sjukehus
  • Rundkjøring
Kv Vestmoa mot Kirke Spjelkavik kirke
Kv Langelandsvegen til Fv5948 Moa
  • Rundkjøring
Fv5948 Borgundvegen fra Spjelkavik mot Brusdal i Skodje
Fv5948 Moa til Fv6216 Nergarden
(E136 svinger i krysset)

Ålesundsvegen

  • Rundkjøring
Kv Moavegen / Olav Sundes veg 
  • Rundkjøring
534 Lerstadvegen fra Breivika/Spjelkavik til Lerstad, og til Holen
Stamvei E39.svg Moatunnelen mot ferge Solavågen–Festøya i Sula, felles trasé til Kjelbotnen
  • Veikryss
 Holen
  • Rundkjøring
Fv5946 Alvikvegen til Fv5948 Brusdalsvegen
534 Lerstadvegen til Lerstad
534 Lerstadvegen til 661 Digernes i Skodje
  •  
Fv5946 Alvikvegen 
  •  
Fv5948 Uten navn fra Rødsetstrand mot Brusdal i Skodje, og mot Spjelkavik

Skodje

Ålesundvegen

  •  
Fv5948 Uten navn fra Brusdal mot Stamvei E136.svg Spjelkavik i Ålesund
  • Veikryss
 Digernes
  •  
661 Stettevegen mot Solnør og til Stamvei E39.svg Øygarden i Vestnes
  • bru Dragsundbrua (Uksenøya–fastlandet, 10,6 m)
  •  
661 Skodjevegen fra Solnør mot Digernes og mot Stamvei E39.svg Øygarden i Vestnes

Ørskog
Sjøholt

Ålesundvegen

Sjøholt
  •  
Fv5940 Solnørdalsvegen fra Sjøholt til 661 Skodjevåg i Skodje (8,5 km)
  •  
650 Storfjordvegen fra Sjøholt mot ferge Liabygda–Stranda i Stranda60, og mot 63 Linge i Norddal
  •  
522 Giskemovegen fra Gjerde til 650 Giskemo (1,5 km)
  • rasteplass⇑ Landedalen
Veiplan2x.png 
  • Krabbefelt på begge sider over Ørskogfjellet planlegges[18]

Vestnes
Tresfjordbrua åpnet 2015 og forkortet traseen med 12 km

Skorgedalsvegen

  • rasteplass Ørskogfjellet
  •  
Fv5981 Skorgevikveien fra Brastad mot Vikebukt
  • Rundkjøring
Stamvei E39.svg Uten navn fra Remmem mot ferge Vestnes–MoldeRiksvei 70.svg i Gjemnes (E136 svinger i krysset)

Uten navn

  • Veikryss
 Vikebukt
  •  
Fv5981 Vikebuktvegen mot Brastad
  • rasteplass Gjermundnesåsen

Rauma
Innfjordtunnelens sørvestlige innslag.
Krysset ved Sogge bru skiltet E69.
Trollveggen og Trolltindan.
E136, Raumabanen, campingplass og Rauma i forgrunnen.

Sørsidevegen

  •  
Fv5986 Vågstrandsvegen fra Øygarden mot Våge (4,7 km)
  • bro Reistadbrua (Reistadelva, 61 m)
  •  
Fv5986 Farkvamsvegen fra Våge mot Øygarden
Voll
  •  
Fv5988 Skarvegen fra Sæbø i Måndalen mot Voll kirke (6,5 km)
  •  
Fv5988 Bruasetvegen fra Kirke Voll kirke mot Sæbø
  • bro Bøbrua (Innfjordselva, 28,6 m)
Innfjorden
  •  
Fv5990 Berillvegen fra Innfjorden til Berill (7,3 km)
Åndalsnes

Onsumgata

Veiarbeid 
  • Ny vegtrase ved Veblungsnes
  •  
Fv5992 Gryttenvegen fra Raumabrua til 63 Soggeberget (4,7 km)
  •  
64 Nordsidevegen fra Åndalsnes mot ferge Åfarnes–SølsnesStamvei E39.svg Molde (E136 svinger i krysset)

Romsdalsvegen

  •  
63 Isterdalsvegen fra Sogge bru «Trollstigvegen» mot ferge Linge–Eidsdal i NorddalRiksvei 15.svg i Skjåk
Raumabanen i bro over E136 ved Skirimoen i Romsdalen
  •  
Kommunal vei til Marstein stasjon
E136 ved Flatmark i Romsdalen (jernbanen i høyre bildekant)
Veiplan2x.png 
  • Flatmark - Monge, ny vei under planlegging (5,3 km) Veien vil bli 8,5 m bred og dimensjoneres for en fartsgrense på 80 km/t. Byggestart uklart men omtalt i Nasjonal transportplan 2013-2023.[20]
    • tunnel Tunnel mellom Skiri og Monge (1350 m)
  •  
Kv Stasjonsvegen fra Verma til Verma stasjon
Veiplan2x.png 
  • Forbikjøringsfelt planlegges fra Rødstøl og helt til fylkesgrensa mot Oppland

Oppland våpen.svg Oppland fylke[rediger | rediger kilde]

E136 ved Verma nær fylkesgrensen

Lesja

Romsdalsvegen

  •  
Kv Brøstvegen til severdighet Museum Sagelva Vasskraftsenter og Sagelva kraftverk
  • Rundkjøring
Kv Bjorlivegen fra Bjorli til Norwegian-road-sign-790.30.svg Bjorli alpinanlegg
Kv Arne Barmans veg 
Kv Vasstårnvegen til Norwegian-road-sign-774.0.svg Bjorli stasjon
  •  
Fv2668 Rånåvegen fra Bjorli til Rånågrenda (4,4 km)
  • rasteplass Ved støtte Olav den hellige
  •  
Sv Brekkelivegen til Fv2668 Furuheim
  •  
Kv Strandvegen til Fv2670 Lesjaskog
  •  
Fv2670 Strandvegen fra Lesjaskog mot Bjølverud (5,5 km)
  • rasteplass Lesjaverk nord
  •  
Privat vei til Norwegian-road-sign-774.0.svg Lesjaverk stasjon, og mot Kirke Lesjaverk kirke
  • info Veiens høyeste punkt, Søre Morken, 642 moh
  • rasteplass Lora
  •  
Fv2666 Uten navn til Norwegian-road-sign-774.0.svg Lesja stasjon (40 m)
  •  
Fv2660 Kyrkjevegen fra Lesja mot Jora, og mot Stamvei E6.svg Dombås i Dovre
  •  
Kv Auravegen fra Sillibakken til Hagen
  •  
Pv bomveg til Aursjøen 
  • rasteplass Ved Aurstad handel
  •  
Fv2660 Vestsidevegen fra Jora mot Lesja sentrum, og mot Stamvei E6.svg Dombås i Dovre
  • rasteplass Jora
  • bro Jori bru (Jora, kommunegrense, 50 m)

Dovre

Romsdalsvegen

Dombås
  • Rundkjøring
Stamvei E6.svg Trondheimsvegen fra Dombås mot Riksvei 70.svg Oppdal
Stamvei E6.svg Gudbrandsdalsvegen mot Riksvei 15.svg Otta i Sel
Kv Kyrkjevegen mot Kirke Dombås kirke

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rosbach, Marius (6. juni 2016). «Europavegen i Romsdalen kan bli lenge stengt». smp.no. Besøkt 30. april 2017. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  3. ^ Statens vegvesen trafikktelling Møre og Romsdal, tall for 2012, lest 24. aug 2013.
  4. ^ Nergaard, Richard (6. mars 2015). «To milliarder kroner skal gi topp E136». rbnett.no. Besøkt 12. august 2019. 
  5. ^ Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.
  6. ^ a b c Statens vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde.
  7. ^ Våre veger, nr 5, 2015.
  8. ^ Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
  9. ^ «E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta, rassikring». Statens vegvesen. Besøkt 12. august 2019. «De to skredpunktene Dølsteinfonna og Fantebrauta ved E136 i Romsdalen er skredsikret med tunnel og skredvoll. Arbeidet har tatt to år og kostet ca. 215 millioner kr. Byggingen av 240m lang løsmassetunnel og ny rasvoll har forbedret framkommeligheten og trafikksikkerheten på E136 gjennom Romsdalen. Europaveg 136 er en svært viktig transportåre for Møre og Romsdal, og det får merkbare økonomiske konsekvenser når vegen blir stengt. Daglig kjører det 1800 biler der og nesten 30 prosent er tungtransport.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 300 (hjelp)
  10. ^ «Åpnet skredsikker veg i Romsdalen». Statens vegvesen. 8. november 2018. Besøkt 12. august 2019. «Onsdag 7. november ble skredsikringsprosjektet ved Horgheim i Romsdalen offisielt åpnet av statssekretær Tommy Skjervold [08.11.2018]. Dette er bygd: 240 meter lang betongtunnel ved Fantebrauta. 500 meter lang skredvoll i naturstein ved Dølsteinfonna. Bru over Åsgrova og ved Horgheimsfyllinga. Turveg mellom Horgheim og Fantebrauta. Parkeringsplass ved Fantebrauta Redusert antall avkjørsler»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 334 (hjelp)
  11. ^ Årsskrift, Romsdal sogelag, 1989, utgitt i Molde.
  12. ^ «E136 Veblungsnes». Statens vegvesen. Besøkt 12. august 2019. «Strekninga gjennom Veblungsnes ligg i Rauma kommune og er om lag 1,5 km lang. E136 som går frå Dombås til Ålesund er det viktigaste sambandet mellom det indre austlandsområdet og Møre og Romsdal. Strekninga gjennom Veblungsnes er i dag ein flaskehals med dårleg kurvatur og relativt smal veg. Det er fleire bustader som ligg svært nær vegen. I 2006 vart ein kommunedelplan for strekninga vedtatt. Denne planen viser ein miljøtunnel på 110 meter.» 
  13. ^ «Oppstart av reguleringsplanarbeid for E136 gjennom Veblungsnes». Statens vegvesen (norsk nynorsk). Besøkt 12. august 2019. 
  14. ^ «E136 Flatmark–Monge–Marstein». Statens vegvesen. Besøkt 12. august 2019. «Strekninga Flatmark–Monge–Marstein utgjer i dag ein av fleire flaskehalsar på stamvegen. Den har for smal vegbreidde (6,5 m) og har til dels svært dårlig horisontalkurvatur.» 
  15. ^ https://www.vegvesen.no/Europaveg/e136stuguflatenraudstol
  16. ^ https://www.vegvesen.no/Europaveg/e136stuguflatenraudstol/nyhetsarkiv/statens-vegvesen-reduserer-kostnadene
  17. ^ E136 Breivika-Lerstad
  18. ^ Vestnes kommune/Statens vegvesen: Varsel om oppstart av reguleringsplan for E39 Ørskogfjellet i kommunene Ørskog og Vestnes Arkivert 15. september 2016 hos Wayback Machine.
  19. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  20. ^ Flatmark-Monge
  21. ^ Statens kartverk, faktaark om stedsnavn, vedtatt 7. mars 2002 (lest på nett 16. juni 2013).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]