Ordfører

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En norsk ordfører med ordførerkjede: Kåre Preben Hegland, Kragerø

En ordfører er valgt som leder av en kommune og som møteleder for kommunestyre eller tilsvarende folkevalgte organ. Dennes valgte stedfortreder kalles varaordfører.

«Ordfører» eller «borgermester» benyttes i norsk språkbruk ofte også som betegnelse på tilsvarende funksjoner i andre land, som alternativ til en ordrett oversettelse eller direkte gjengivelse av den utenlandske tittelen.

Norge[rediger | rediger kilde]

Etter kommunestyre- og fylkestingsvalg møtes de folkevalgte til et konstituerende møte. Der velges først formannskap (i fylkeskommunene: fylkesutvalg), deretter velges ordføreren og varaordføreren blant medlemmene av formannskap/fylkesutvalg.[1][2][3] Det konstituerende møtet skjer innen utgangen av oktober, og det nyvalgte kommunestyret, formannskapet og ordføreren trer i funksjon rett etter møtet.

Den tilsvarende rolle i en fylkeskommune kalles fylkesordfører.

Ordføreren er kommunens øverste politiske leder, i motsetning til en rådmann, eller eventuelt et byråd,[4] som er kommunens administrative leder.

I enkelte kommuner var det forsøk med direkte ordførervalg i lokalvalgene fra 1999 til 2007.

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark brukes ordfører i riksdags- og folketingssproget om den som det i et utvalg eller en komité gis ansvar for å avfatte og forsvare utvalgets betenkning over et lovforslag med dertil knyttede endringsforslag. Er det et betydelig mindretall om vesentlige punkter av betenkningen, opptrer ikke sjelden såvel en flertalls- som en mindretallsordfører.[trenger referanse] Også ved foreleggelsen av private lovforslag som fremmes av et større antall medlemmer, vil en enkelt av disse fungere som ordfører. Dette har blant annet betydning efter Folketingets forretningsorden, idet en ordfører er unntatt fra regelen om at ved et lovforslags første behandling kan ingen tale mer enn to ganger uten tingets samtykke.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ lovdata.no Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
  2. ^ Hovedtrekkene i kommuneloven. [Oslo]: Kommuneforl. 1995. s. 10-11: «Normalmodellen». ISBN 8244602236. 
  3. ^ Bernt, Jan Fridthjof (1943-) (1997). Lov 25. sep. 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Oslo: Karnovs forl. s. 17. ISBN 8291511764 (h.) . 
  4. ^ Hovedtrekkene i kommuneloven. [Oslo]: Kommuneforl. 1995. s. 12-14: «Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme». ISBN 8244602236.