Nord-Amerika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nord-Amerika

Kart over det Nordamerikanske kontinentet

Areal 24 490 000 km²
Folkemengde 514 600 000
Land 23
Territorier 14
Språk engelsk, spansk, fransk, med flere.
Tidssoner Fra UTC -3:00 (Nuuk, Grønland) til UTC -10:00 (Hawaii, USA)
Største byer
1. Mexico by
2. New York City
3. Los Angeles
4. Chicago
5. Toronto
6. Houston
Se også regionen Nord-Amerika

Nord-Amerika er det tredje største kontinentet i areal, og det fjerde største i innbyggertall. Det er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, Det karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.

Nord-Amerika okkuperer den nordlige delen av landmassen som er vanligvis referert til som «den nye verden» – den vestre hemisfære. Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det nordamerikanske kontinentet blir ofte delt opp i følgende subkontinenter:

Land i Nord-Amerika[rediger | rediger kilde]

Land eller territorium Areal
(km²)
Innbyggere
(2005)
Innbyggere
(per km²)
Hovedstad Valuta
Anguilla Anguilla (Storbritannia) 102 13 254 129,9 The Valley Østkaribisk dollar
Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda 443 68 722 155,1 St. John's Østkaribisk dollar
Aruba Aruba (Kongeriket Nederlandene) 193 71 566 370,8 Oranjestad Arubansk florin
Bahamas Bahamas 13 940 301 790 21,6 Nassau Bahamansk dollar
Barbados Barbados 431 279 254 647,9 Bridgetown Barbadisk dollar
Belize Belize 22 966 279 457 12,2 Belmopan Belizisk dollar
Bermuda Bermuda (Storbritannia) 53 65 365 1 233,3 Hamilton Bermuda dollar
Nederland Bonaire (Nederland) 288 42
De britiske Jomfruøyer De britiske Jomfruøyer (Storbritannia) 153 22 643 148,0 Road Town Amerikansk dollar
Canada Canada 9 984 670 32 805 041 3,3 Ottawa Canadiske dollar
Caymanøyene Caymanøyene (Storbritannia) 262 44 270 169,0 George Town Caymansk dollar
Costa Rica Costa Rica 51 100 4 016 173 78,6 San José Colón
Cuba Cuba 110 860 11 346 670 102,4 Havanna Peso
Curaçao Curaçao (Kongeriket Nederlandene) 444 319,29 Willemstad Antillansk gylden
Dominica Dominica 754 69 029 91,6 Roseau Østkaribisk dollar
Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk 48 730 8 950 034 183,7 Santo Domingo Peso
El Salvador El Salvador 21 040 6 704 932 318,7 San Salvador Amerikansk dollar
Grønland Grønland (Danmark) 2 166 086 56 375 0,026 Nuuk Danske kroner
Grenada Grenada 344 89 502 260,2 St. George's Østkaribisk dollar
Guadeloupe Guadeloupe (Frankrike) 1 780 448 713 252,1 Basse-Terre Euro
Guatemala Guatemala 108 890 14 655 189 134,6 Guatemala by Quetzal
Haiti Haiti 27 750 8 121 622 292,7 Port-au-Prince Gourde
Honduras Honduras 112 090 6 975 204 62,2 Tegucigalpa Lempira
Jamaica Jamaica 10 991 2 731 832 248,6 Kingston Jamaicanske dollar
Martinique Martinique (Frankrike) 1 100 432 900 393,5 Fort-de-France Euro
Mexico Mexico 1 972 550 106 202 903 53,8 Mexico by Meksikansk peso
Montserrat Montserrat (Storbritannia) 102 9 341 91,6 Plymouth Østkaribisk dollar
USA Navassaøya (USA) 5 0 0
Nicaragua Nicaragua 129 494 5 465 100 42,2 Managua Córdoba
Panama Panama 52 853 2 498 717 47,3 Panama by Balboa
Puerto Rico Puerto Rico (USA) 9 104 3 916 632 430,2 San Juan Amerikansk dollar
Saba Saba (Nederland) 13 The Bottom
Saint Kitts og Nevis Saint Kitts og Nevis 261 38 958 149,3 Basseterre Østkaribisk dollar
Saint Lucia Saint Lucia 616 166 312 270,0 Castries Østkaribisk dollar
Saint-Pierre og Miquelon Saint-Pierre og Miquelon (Frankrike) 242 7 012 29,0 Saint-Pierre Euro
Saint Vincent og Grenadinene Saint Vincent og Grenadinene 389 117 534 302,1 Kingstown Østkaribisk dollar
Nederland Sint Eustatius (Nederland)
Sint Maarten Sint Maarten (Kongeriket Nederlandene) 34 1 203,44 Philipsburg Antillansk gylden
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 5 128 1 088 644 212,3 Port of Spain Trinidad og Tobago-dollar
Turks- og Caicosøyene Turks- og Caicosøyene (Storbritannia) 430 20 556 47,8 Cockburn Town Amerikansk dollar
USA USA[1] 9 629 091 300 165 500 30,7 Washington, D.C. Amerikansk dollar
De amerikanske Jomfruøyer De amerikanske Jomfruøyer (USA) 352 108 708 308,8 Charlotte Amalie Amerikansk dollar
Totalt 24 486 305 518 575 412 21,0

Klima[rediger | rediger kilde]

Omtrent alle jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter.

Planteliv[rediger | rediger kilde]

Plantelivet i Nord-Amerika oppviser en kort sagt utrolig artsrikdom og variasjon sammenlignet med hva vi finner for eksempel i Europa. Årsaken til dette er noe av det forskjellige miljøet innen verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler, fra regnskog noen av de tørreste ørkenstrøk for eksempel i Sahara. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi for eksempel i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, For eksempel under istidsperiodene tertiær og kvartær, har nok vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter variert atskillig i nordsør retning. Men mens vi i Europa, hvor de østvest-løpende fjellkjedene demte opp for plantevandringene, fikk en forringelse av floraen, var det ingen sånne hindringer i veien i Nord-Amerika hvor de større fjellkjedene går sørover. Vegetasjonen varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, eviggrønn lavvokst krattskog som blir kalt Chaparral, og er i California. Og det sør Oregon, og steppe- og ørkenvegetasjon i sentrale og sørvestlige deler av USA. –På høyslettene i nordlige Mexico har vi ørkenvegetasjon hvor særlig kaktusarter er rikt representert. I det sørlige Mexico har vi vestsubtropisk og montan regnskog, i østtropisk regnskog og savanne-områder. I Rocky mountains og i de andre høyere, parallelle fjellkjedene går arktiske plantearter ganske langt mot sør.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inkluderer staten Hawaii, som ligger i Oseania.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Nord-Amerika.