Båhuslen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Som svensk landskap, se Bohuslän.

Båhuslen (Baahuslen) var et norsk landskap og riksdel (hovedlen) beliggende langs Skagerrak i den tids sørøstre Norge, fra rikssamlingen inntil det ble avstått til Sverige som følge av freden i Roskilde i 1658. Båhuslen ble fra 1300-tallet administrert fra Båhus festning, og til tross for å være såkalt hovedlen eller slottslen omfattet det ingen underlen. Det tilsvarer dagens svenske landskap Bohuslän.

Navn[rediger | rediger kilde]

Båhus festning 1658

Fra 1400-tallet fikk lenet navn etter Båhus festning, et borganlegg reist som en grensefestning mot Sverige i Gøtelv påbegynt under Håkon V Magnusson i 1308. Opprinnelig var navnet på norrønt Bágahús etter Bágaholmen (nå Festningsholmen) som den ligger på. Navnet på lenet og festningen har vært skrevet på mange måter gjennom historien, bl.a Baahu(u)s og Baahus Lehn.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Båhuslen strakte seg ca 160 km langs kysten fra Kvillebekken på øya Hisingen i utløpet av Gøtelv i syd til Iddefjorden i nord. Lenet var på det bredeste omkring 40 km. I nord skilte kompakte skogsområder det norske kystlandet fra innlandsbygdene i Götaland i Sverige. Lenger syd utgjorde Gøtelv, eller bare Elven, over en lang strekning riksgrensen mellom Norge og Sverige, og inntil våre dager brukes uttrykkene norske og svenske siden om elvebreddene. Unntatt fra dette var det norske området Skårdal som av strategiske grunner var etablert på østsiden av Gøtelv overfor Båhus. Trafikken på Elven kunne dermed skattlegges fra festningen.

Viktige byer i Båhuslen var Marstrand, Oddevoll og Konghelle.

Norges sørligste punkt i 1658 var øya Inn-Vinga[1] (57°38′35″N11°37′15″Ø)

Administrativ og kirkelig inndeling[rediger | rediger kilde]

Båhuslen var i 1659 administrativt delt inn fem fogderier og lå geistlig under Oslo bispedømme.

Den nordlige delen bestod av:

Disse utgjorde til sammen det kirkelige området Ranrike prosti (senere Vigen prosti).

Den sørlige delen bestod av

Disse utgjorde til sammen det kirkelige området Elvesyssel prosti

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligst bebygde områdene fordelte seg i to relativt skarpt avgrensede områder, en i syd fra Gøtelvs søndre gren nordover til omkring Solberga og Kareby, den nordre fra Bottnafjorden til Blomsholm, en todeling som ble opprettholdt lenge i historisk tid.

Båhuslen omtales indirekte som dansk landskap da Ottar fra Hålogaland i 880-årene seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby. I tre dager hadde Ottar og hans menn Danmark til venstre for seg, hvilket kan tyde på at store deler av Østfold og Båhuslen var regnet som dansk land. Ifølge Snorre gikk da landskapet under navnet Alvheim. Under kongene Magnus Olavsson og Harald Sigurdsson Hardråde var Norge en tid på 1000-tallet på offensiven overfor naborikene. Norsk riksterritorium ble sikret sørover gjennom Båhuslen ned til Gøtelv sør for Hisingen ved dagens Göteborg.

Således grenset de norske og danske kongerikene til hverandre gjennom Båhuslen og Halland ved Gøtelvs søndre gren. Det var en naturlig grense som reduserte mulighetene til grensetvister mellom de to rikene. Båhuslen hadde lenge en fremtredende rolle i det norske kongeriket og Olav Kyrre bodde på kongsgården HaukbøHåkeby i Tanums herad i Båhuslen, hvor han døde i 1093. Under hans sønnesønn, Sigurd Jorsalfares, styre var Båhuslens viktigste by i middelalderen, Konghelle, også Norges hovedstad. Konghelle blir første gang nevnt i skriftlige kilder ca. 1130.

I borgerkrigstiden gjorde områdets nærhet til Sveariket det svært utsatt for invasjoner og okkupasjon av styrker som hadde sine baser i Götaland. I 1134 møtte kong Magnus Sigurdsson kronkreveren Harald Gille i slaget ved Färlev ved Gullmarsfjorden, og i 1158 og -59 ble Konghelle angrepet av en annen kronkrever, Håkon Herdebrei. Den første befestningen ved Kongshelle, borgen Ragnhildsholm ble bygget på 1200-tallet på Håkon Håkonssons regjeringstid. Båhuslens neste by, Marstrand, nevnes første gangen i 1291. I tidlig norsk administrativ inndeling utgjorde de nordlige bygdene i Båhuslen Ranafylke, de sydlige Elfsysla, hvor både Kongshelle og Marstrand var anlagt. Landsdelen var fra 1200-tallet inndelt i 16 skipreider, som i hovedsak tilsvarer dagens herader.

En gang på midten av 1200-tallet lykkedes Birger jarl å få kontroll over den nordligste delen av Halland, omtalt som utlandene, (Askim, Vätte og Sävedal herad), samt Lundby og Tuve sogn på Hisingen. Dermed fikk svenskene en etterlengtet korridor mellom Götaland og Kattegat. Hisingen ble dermed delt i en norsk og svensk del, hvilket medførte at riksgrensen fikk en særpreget sving innom på øyen - en grense som lå fast inntil avståelsen i 1658.

Ragnhildsholm ble i begynnelsen av 1300-tallet ble erstattet av festningen Båhus, beliggende på Bagaholmen i Gøtelv som på 15-og 1600-tallet ble bygget ut til et rikt utsmykket renessanseslott.

Avståelsen[rediger | rediger kilde]

Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele lenet med unntak av Enningdalen avstås til Sverige. Båhus med hele slottsarkivet ble påtent og nedbrent ved evakueringen. Ved grensetraktat i 1661, ble som den første del av den norske riksgrensen fastlagt detaljert gjennom en grenseoppgang fra Skagerak til Kornsjø. Norsk jurisdiksjon ble imidlertid ikke avskaffet før i 1680 (kirkeloven inkludert). Enningdalen ble værende norsk etter forhandlinger på grunn av tømmerfløtingen i Enningdalselva ned til Halden.

Opprinnelig var det en del av fredstraktaten at både norsk (dvs. dansk på den tiden) språk og lov skulle tillempes. Denne ordningen var ikke uvanlig i det store svenske riket, jfr Finland. Etter stadige forsøk på gjenerobring fra Norge utover 1700-tallet ble imidlertid dette sett på som en trussel mot lojaliteten til Sverige og en radikal forsvensking ble gjennomført, til dels med tvangsmidler.

Høvedsmenn og Lensherrer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1], Vitnebrev av 1630 om Norges sørligste grensepunkt

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oscar Albert Johnsen: "Befolkningsforholdene mm. i Bohuslen Før Afståelsen", Historisk tidsskrift, Den norske historiske forening, fjerde rekke, tredje bind, Kristiania 1905
  • Carl Cullberg: "Bohuslän - ett gränslands historia", Bohusläns museum, Uddevalla 1993. ISBN 91 7686-085-X