Sygnafylke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sygnafylke (Norrønt: Sygnafylki), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Sygnafylke tilsvarer i hovedtrekk regionen Sogn i dagens Sogn og Fjordane fylke, det vil si bygdene og fjordstrøkene rundt Sognefjorden. Folket som bodde der ble kalt for sygnir (nå kalt sogninger).[1]

Det var vanlig i middelalderen å inndele fylkene i halvfylker, i dette tilfellet Nyrđri hlutr (Indre Sogn) og Syđri hlutr (Ytre Sogn), som danner opphavet til de senere fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530 og delt i to i 1630, ett for Indre Sognog ett for Ytre.

Sygnafylke kom under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt. Da stiftamtet ble delt i 1763 ble det gamle Sygnafylke en del av Nordre Bergenhus amt, sammen med det gamle Firdafylke. Amtet fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919.

Skipreider[rediger | rediger kilde]

Sygnafylke var inndelt i 16 skipreider:[2]
Syđri hlutr (Ytre Sogn):

Nyrđri hlutr (Indre Sogn):

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krag (2005): 69
  2. ^ Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849. s. 102-3. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Krag, Claus: Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2008