Knut Arild Hareide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Arild Hareide
Knut Arild Hareide (KrF).JPG
Født23. november 1972 (46 år)
Bømlo
Ektefelle Lisa Maria Hareide (født Larsen)
Utdannet ved Norges handelshøyskole
Beskjeftigelse Politiker, forretningsdrivende
Parti Kristelig Folkeparti
Nasjonalitet Norge
Kristelig Folkepartis leder
30. april 2011 – 17. januar 2019
ForgjengerDagfinn Høybråten
EtterfølgerKjell Ingolf Ropstad
Parlamentarisk leder i KrF
16. oktober 2013–
ForgjengerHans Olav Syversen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–
ValgkretsHordaland
1. oktober 2009–30. september 2013
ValgkretsAkershus
Norges miljøvernminister
18. juni 2004–17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerBørge Brende
EtterfølgerHelen Bjørnøy

Knut Arild Hareide (født 23. november 1972 i Bømlo i Hordaland) er en norsk politiker for Kristelig Folkeparti (KrF). Han var partileder i KrF fra 2011 til 2019 og trakk seg som følge av at partiet valgte å gå inn i Solberg-regjeringen. Hareide hadde i forkant tapt en kamp om å forhandle ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Hareide har vært innvalgt på Stortinget fra Hordaland siden 2013. I stortingsvalget 2017 var han KrFs førstekandidat i Hordaland.[1] Han var vararepresentant til Stortinget fra Hordaland fra 1997 til 2009. I perioden 2009–2013 var han innvalgt fra Akershus og ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.[2] Hareide var Norges miljøvernminister 2004–2005.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Hareide er født og og oppvokst på Rubbestadneset i Bømlo i Hordaland. Han er sønn av transportsjef Ragnar Bjarne Hareide og førstekonsulent Tordis Økland og er den yngste i en søskenflokk bestående av fem brødre.[3]

Etter videregående utdanning på Bømlo videregående skole flyttet Hareide til Bergen for å studere. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen. I perioden 1994–1995 var han leder av Norges Handelshøyskoles studentforening. I løpet av studietiden var han også medlem av studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og medlem av arbeidsutvalget i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen. Hareide var styremedlem i NSU nasjonalt 1993–1994.

Hareide har hatt en karriere i næringslivet parallelt med politikken helt siden studietiden. Etter studiene fikk Hareide stilling som trainee i Schibsted i 1997.[4] Året etter sluttet han i Schibsted for å bli politisk rådgiver for utdanningsminister Jon Lilletun. Han returnerte til Schibsted etter at sentrumsregjeringen gikk av i mars 2000. Han ble deretter utnevnt til statssekretær og senere statsråd i Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Etter valget i 2005 da regjeringen Bondevik II gikk av, gikk Hareide på ny tilbake til Schibsted. Han var ansatt som prosjektleder og senere organisasjonsdirektør i konsernet fra 2005 til han ble valgt inn på Stortinget i 2009 fra Akershus. Ved valget i 2013 stilte han som kandidat fra Hordaland og ble valgt inn fra dette fylket.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Statsråd Knut Arild Hareide i møte med nordiske miljøvernministre i København i april 2005.

Hareide begynte sin politiske karriere som kommunestyrerepresentant i hjemkommunen Bømlo, der han ble valgt inn som 18-åring i 1991. Han var medlem av kommunestyret og kulturstyret på Bømlo til 1995.

I 1998 ble han hentet inn som politisk rådgiver til statsråd Jon Lilletun i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, «sentrumsregjeringen». Han var også medlem av sentralstyret i KrFs ungdomsparti KrFU fra 1999 til 2001. I 2001 ble han valgt til medlem av sentralstyret i KrF.

Da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering, «samarbeidsregjeringen», i oktober 2001, ble Hareide utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Per-Kristian Foss (H). Hareide ble valgt til andre nestleder i KrF på landsmøtet i 2003.

Den 18. juni 2004 ble Hareide utnevnt til statsråd i Miljøverndepartementet (miljøvernminister). Da Hareide tiltrådte som miljøvernminister, bare 31 år gammel, ble han KrFs yngste minister noensinne. Han gikk av som statsråd sammen med resten av regjeringen 17. oktober 2005 etter at Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vant valget, og Jens Stoltenberg (Ap) kunne danne sin andre regjering.

Hareide var andre nestleder i KrF frem til 2007 da han gikk av etter eget ønske.[5] Før stortingsvalget i 2009 ble han nominert på førsteplass for KrF i Akershus. Det ble et svært jevnt valg mellom Senterpartiets Dagfinn Sundsbø og Hareide om hvem som ville bli tildelt utjevningsmandatet i Akershus. Da opptellingen var slutt, ble det klart at det var Hareide som hadde gått av med seieren og var dermed innvalgt fast stortingsrepresentant for første gang.[6] I den forrige stortingsperioden hadde han møtt fra tid til annen som første vararepresentant for Hordaland KrF.

Han ble valgt som ny KrF-leder med akklamasjon på partiets landsmøte i 2011 etter Dagfinn Høybråten.[7]

Strid om veivalg i KrF i 2018[rediger | rediger kilde]

25. september 2018 lanserte Hareide boka Det som betyr noe hvor han argumenterte for at KrF skulle gå til venstre i politikken[8] og samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV samt konstaterte at avstanden til Fremskrittspartiet var stor.[9]

På landsstyremøte 28. september 2018 annonserte Hareide at han ønsket at KrF skulle forhandle om å gå inn en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.[10] Mot ham stod blant annet hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad som ønsket å gå inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, Frp og Venstre.[10]

Saken ble behandlet på ekstraordinært lansmøte i KrF 2. november 2018. Før avstemningen klargjorde Hareide at han ville gå av som leder hvis han tapte avstemningen.[11] Landsmøtet stemte over tre forslag først: «Blått: Innebærer at KrF går i regjering med Høyre, Venstre og Frp Rødt: Innebærer at KrF går i regjering med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), og får støtte av SV på Stortinget til å danne flertall. Gult: Innebærer at KrF forblir i opposisjon på Stortinget som i dag, men støtter en ikke-sosialistisk regjering.»[10] Blått alternativ fikk 76 stemmer, rødt fikk 84 stemmer, gult fikk 30 stemmer og i finalevoteringen mellom blått og rødt fikk det blå alternativet 98 mot 90 stemmer for det røde.[10] Det var 190 delegater som stemte og to stemte blankt.[10]

Den 17. januar 2019 gikk Hareide av som partileder.[12][13] Landsstyret konstituerte Olaug Bollestad som partileder. På partiets landsmøte i april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny partileder med Olaug Bollestad som 1. nestleder.[14]

Regjering[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  2. ^ «Slik vil 22. juli-komiteen styrke terrorberedskapen» NRK, 1. mars 2012
  3. ^ – Harald Eia skapte et skrøpelig image for meg Arkivert 9. mars 2013 hos Wayback Machine. dittoslo.no, 8. september 2012
  4. ^ Englebarnet Econa-tidsskriftet Magma, nr. 3, 2011
  5. ^ «Hareide gir seg i KrF», Dagbladet, 25. januar 2007
  6. ^ «Ut og inn for Hareide», NRK, 14. september 2009
  7. ^ Hareide valgt som KrF-leder - NRK 30. april 2011
  8. ^ Bjørn S. Kristiansen (25. september 2018). «Usikkert før skjebnevalg i KrF» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 4. november 2018. 
  9. ^ Hareide råder KrF til å vurdere samarbeid med Arbeiderpartiet - Dagsavisen 28. september 2018
  10. ^ a b c d e Heidi Schei Lilleås og Farid Ighoubah, Nettavisen (2. november 2018). «Hareide tapte KrF-kampen - slet med tårene da han trakk seg» (norsk). Halden Arbeiderblad. Besøkt 3. november 2018. 
  11. ^ Jo Moen Bredeveien (3. november 2018). «Hareide tapte, går av og etterlater seg et parti i krise» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 3. november 2018. 
  12. ^ Norum, Hallvard (17. januar 2019). «Hareide går av som partileder». NRK. Besøkt 18. januar 2019. 
  13. ^ Hareide tar selvkritikk: - Jeg kunne ha forberedt partiet enda bedre - Intervju med Knut Arild Hareide i Aftenposten 30. januar 2019
  14. ^ Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny KrF-leder - Aftenposten 27. april 2019. Besøkt 6. mai 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]