Knut Arild Hareide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Arild Hareide
Hareide i august 2013
Foto: Mona Høvset
Født23. nov. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Bømlo[1]
Beskjeftigelse
Utdannet vedNorges handelshøyskole[1]
EktefelleLisa Maria Hareide (født Larsen)[3]
PartiKristelig Folkeparti[1]
NasjonalitetNorge
Norges samferdselsminister
24. januar 2020 – 14. oktober 2021
RegjeringSolberg
ForgjengerJon Georg Dale
EtterfølgerJon-Ivar Nygård
Kristelig Folkepartis leder
30. april 2011 – 17. januar 2019
ForgjengerDagfinn Høybråten
EtterfølgerKjell Ingolf Ropstad
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013 – 30. september 2021
ValgkretsHordaland
1. oktober 2009 – 30. september 2013
ValgkretsAkershus
Norges miljøvernminister
18. juni 2004 – 17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerBørge Brende
EtterfølgerHelen Bjørnøy

Knut Arild Hareide innvier første nye togsett tp. 76 til lokaltrafikken i Trøndelag.

Knut Arild Hareide (født 23. november 1972 i Bømlo i Hordaland) er en norsk tidligere politiker for Kristelig Folkeparti (KrF), og fra 1. januar 2022 direktør i Sjøfartsdirektoratet.[4]

Han er utdannet siviløkonom. Han var politisk rådgiver og statssekretær under Bondevik-regjeringene, så miljøvernminister fra 2004 til 2005. Han var stortingsrepresentant fra 2009 til 2021. I perioden 2009–2013 ledet han Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.[5][6]

I 2011 ble han partileder i Kristelig Folkeparti. Etter stortingsvalget 2013 ble partiet en del av det parlamentariske grunnlaget for Erna Solbergs regjering. I 2018 gikk Hareide inn for å forhandle med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en regjeringsdannelse, men fikk flertallet i eget parti mot seg og trakk seg som KrF-leder. I januar 2020, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, ble Hareide samferdselsminister i Solberg-regjeringen. Han gikk av ved regjeringsskiftet i oktober 2021. Han gikk samtidig ut av Stortinget, etter at han hadde frasagt seg re-nominasjon ved stortingsvalget i 2021.

Familie, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Hareide er født og oppvokst på Rubbestadneset i Bømlo i Sunnhordland. Han er sønn av transportsjef Ragnar Bjarne Hareide og førstekonsulent Tordis Økland. Han er den yngste av fem brødre.[5][7]

Han gikk Bømlo videregående skole og flyttet så til Bergen for å studere. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Fra 1994 til 1995 var han leder i NHHS. I løpet av studietiden var han også medlem av studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og tillitsvalgt i Norsk Studentunion (NSU).[5]

Etter studiene fikk Hareide en praktikantstilling i Schibsted.[5][8] Mellom periodene i politiske fulltidsverv har han arbeidet som forretningsutvikler, prosjektleder og organisasjonsdirektør i Schibsted.[5]

Etter at han avsluttet sin tid som stortingsrepresentant tiltrådte han stillingen som sjøfartsdirektør fra januar 2022.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Hareide begynte sin politiske karriere som kommunestyrerepresentant i hjemkommunen Bømlo, der han ble valgt inn som 18-åring i 1991. Han var medlem av kommunestyret og kulturstyret på Bømlo til 1995.[5]

I 1998 ble han hentet inn som politisk rådgiver til statsråd Jon Lilletun i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, «sentrumsregjeringen». Han var også medlem av sentralstyret i KrFs ungdomsparti KrFU fra 1999 til 2001. I 2001 ble han valgt til medlem av sentralstyret i KrF.[5]

Da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering, «samarbeidsregjeringen», i oktober 2001, ble Hareide utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Per-Kristian Foss (H).[5]

Den 18. juni 2004 ble Hareide utnevnt til statsråd i Miljøverndepartementet (miljøvernminister). Da Hareide tiltrådte som miljøvernminister, 31 år gammel, ble han KrFs yngste minister noensinne. Han gikk av som statsråd sammen med resten av regjeringen etter stortingsvalget høsten 2005.[5]

Hareide var andre nestleder i KrF fra 2003 til 2007, da han gikk av etter eget ønske.[9] I perioden 2005–2009 hadde han møtt fra tid til annen som KrFs første vararepresentant til Stortinget fra Hordaland. I 2009 ble han valgt inn fra Akershus på utjevningsmandat.[5][10] I 2013 og 2017 ble han valgt inn fra Hordaland.[5]

Han ble valgt som ny KrF-leder med akklamasjon på partiets landsmøte i 2011 etter Dagfinn Høybråten.[11]

Strid om veivalg i KrF i 2018[rediger | rediger kilde]

25. september 2018 lanserte Hareide boka Det som betyr noe hvor han argumenterte for at KrF skulle gå til venstre i politikken[12] og samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men ikke SV, fordi han mente at avstanden til Fremskrittspartiet var for stor.[13]

På landsstyremøte 28. september 2018 annonserte Hareide at han ønsket at KrF skulle forhandle om å gå inn en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.[14] Mot ham stod blant annet hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad som ønsket å gå inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, FrP og Venstre.[14]

Saken ble behandlet på ekstraordinært landsmøte i KrF 2. november 2018. Før avstemningen klargjorde Hareide at han ville gå av som leder hvis han tapte avstemningen.[15] Landsmøtet stemte over tre forslag først: «Blått: Innebærer at KrF går i regjering med Høyre, Venstre og FrP Rødt: Innebærer at KrF går i regjering med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) og får støtte av SV på Stortinget til å danne flertall. Gult: Innebærer at KrF forblir i opposisjon på Stortinget som i dag, men støtter en ikke-sosialistisk regjering.»[14] Blått alternativ fikk 76 stemmer, rødt fikk 84 stemmer og gult fikk 30 stemmer, og i finalevoteringen mellom blått og rødt fikk det blå alternativet 98 mot 90 stemmer for det røde.[14] Det var 190 delegater som stemte, og to stemte blankt.[14]

Den 17. januar 2019 gikk Hareide av som partileder.[16][17] Landsstyret konstituerte Olaug Bollestad som partileder. På partiets landsmøte i april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny partileder med Olaug Bollestad som 1. nestleder.[18]

Hareide tok ikke gjenvalg ved stortingsvalget høsten 2021.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.stortinget.no, stortingsrepresentant-ID KNAH, besøkt 7. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Arild_Hareide[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Eilertsen, Henriette (10. april 2019). «Blir foreldre for tredje gang». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. august 2020. «TREBARNSFORELDRE: Knut Arild og Lisa Maria Hareide» 
  4. ^ Offisielt fra statsråd
  5. ^ a b c d e f g h i j k «Knut Arild Hareide». Stortinget.no. 
  6. ^ «Slik vil 22. juli-komiteen styrke terrorberedskapen» NRK, 1. mars 2012
  7. ^ – Harald Eia skapte et skrøpelig image for meg Arkivert 9. mars 2013 hos Wayback Machine. dittoslo.no, 8. september 2012
  8. ^ Englebarnet Econa-tidsskriftet Magma, nr. 3, 2011
  9. ^ «Hareide gir seg i KrF», Dagbladet, 25. januar 2007
  10. ^ «Ut og inn for Hareide», NRK, 14. september 2009
  11. ^ Hareide valgt som KrF-leder - NRK 30. april 2011
  12. ^ Bjørn S. Kristiansen (25. september 2018). «Usikkert før skjebnevalg i KrF» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 4. november 2018. 
  13. ^ Hareide råder KrF til å vurdere samarbeid med Arbeiderpartiet - Dagsavisen 28. september 2018
  14. ^ a b c d e Heidi Schei Lilleås og Farid Ighoubah, Nettavisen (2. november 2018). «Hareide tapte KrF-kampen - slet med tårene da han trakk seg» (norsk). Halden Arbeiderblad. Besøkt 3. november 2018. 
  15. ^ Jo Moen Bredeveien (3. november 2018). «Hareide tapte, går av og etterlater seg et parti i krise» (norsk). Dagsavisen. Besøkt 3. november 2018. 
  16. ^ Norum, Hallvard (17. januar 2019). «Hareide går av som partileder». NRK. Besøkt 18. januar 2019. 
  17. ^ Hareide tar selvkritikk: - Jeg kunne ha forberedt partiet enda bedre - Intervju med Knut Arild Hareide i Aftenposten 30. januar 2019
  18. ^ Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny KrF-leder - Aftenposten 27. april 2019. Besøkt 6. mai 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]