Sogn (distrikt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sogn er vist i gult, Sunnfjord i rødt og Nordfjord i blått

Sogn er et distrikt i den sørlige delen av Sogn og Fjordane fylke som dekker områdene rundt Sognefjorden, mellom Hordaland i sør og Fjordane i nord. Det opprinnelige navnet på området var Sygnafylke, som var et eget fylke under Gulatinget. Det omfatter tolv kommuner med til sammen 37 552 innbyggere[1] og et areal på 10 672 km²[2] som utgjør 34 % av folkemengden og 57 % av arealet i fylket.

Folk fra sogn kalles for sogninger og snakker sognemål, som tilhører gruppen sørvestlandsk a-mål. Sognebunaden kommer fra området. Sogndalsfjøra, Øvre Årdal og Høyanger er de største tettstedene. Fylkesadministrasjonen ligger på Hermansverk i Leikanger.

Distriktet rundt Sognefjorden har mange berømte reisemål: Norsk bremuseum og Jostedalsbreen, Flåmsbanen og den UNESCO-listede Nærøyfjorden i Aurland, og stavkirkene i Borgund, Undredal og Urnes. Området er også kjent for fruktdyrking, og lakseelver, med Lærdalselva som mest kjent. På Lærdalsøyri ligger strandsitterstedet Gamle Lærdalsøyri med 161 bygninger fra 17- og 1800-tallet.

Kommuner i Sogn[rediger | rediger kilde]

Sogn er inndelt i 12 kommuner:

Landskap i Aurland
Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1411
Gulen kommune
Gulen komm.svg Gulen Eivindvik 2 371 597,21 Nynorsk Hallvard S. Oppedal Sp
1412
Solund kommune
Solund komm.svg Solund Hardbakke 794 228,24 Nynorsk Gunn Åmdal Mongstad Sp
1413
Hyllestad kommune
Hyllestad komm.svg Hyllestad Hyllestad 1 438 258,91 Nynorsk Morten Askvik Sp
1416
Høyanger kommune
Høyanger komm.svg Høyanger Høyanger 4 190 905,41 Nynorsk Petter Sortland Ap
1417
Vik kommune
Vik komm.svg Vik Vikøyri 2 722 833,33 Nynorsk Olav Turvoll Sp
1418
Balestrand kommune
Balestrand komm.svg Balestrand Balestrand 1 288 429,67 Nynorsk Harald Offerdal Ap
1419
Leikanger kommune
Leikanger komm.svg Leikanger Hermansverk 2 332 180,11 Nynorsk Jon Håkon Odd Ap
1420
Sogndal kommune
Sogndal komm.svg Sogndal Sogndalsfjøra 7 941 745,83 Nynorsk Jarle Aarvoll Ap
1421
Aurland kommune
Aurland komm.svg Aurland Aurlandsvangen 1 787 1 467,61 Nynorsk Noralv Distad H
1422
Lærdal kommune
Lærdal komm.svg Lærdal Lærdalsøyri 2 159 1 342,47 Nynorsk Jan Geir Solheim Sp
1424
Årdal kommune
Årdal komm.svg Årdal Årdalstangen 5 363 976,54 Nynorsk Arild Ingar Lægreid Ap
1426
Luster kommune
Luster komm.svg Luster Gaupne 5 151 2 706,22 Nynorsk Ivar Kvalen Sp

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i kommunene Askvoll, Eivindvik, Lavik, Vik, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Luster, Jostedal og Hafslo. Av Leikanger ble Balestrand skilt ut som egen kommune i 1858. Av Eivindvik (fra 1890 kalt Gulen) ble Brekke skilt ut som egen kommune i 1850 (forent med Lavik 1861-1904), og Solund skilt ut som egen kommune (Utvær) i 1858. Samme år ble Kyrkjebø skilt ut som egen kommune (Klævold) av Lavik. Av Askvoll ble Hyllestad skilt ut som egen kommune i 1862. Av Lærdal ble Årdal skilt ut som egen kommune i 1860, og Borgund i 1864. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1963 ble Jostedal og Hafslo innlemmet i Luster. I 1964 ble Brekke innlemmet i Gulen. Samme år ble Kyrkjebø og Lavik kommuner gjenforent til Høyanger kommune, og Borgund gjeninnlemmet i Lærdal kommune. I forbindelse med kommunesammenslåingene på 1960-tallet ble det også gjennomført en rekke grensejusteringer.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sogn i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[3] og folketall 1. januar 2018.[4]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2018
Aurland 1 364 1 988 2 672 2 746 2 364 1 778
Balestrand 1 250 1 613 2 287 2 381 2 176 1 262
Gulen 1 936 2 303 3 556 4 198 3 701 2 345
Hyllestad 1 218 1 367 2 288 2 475 2 151 1 378
Høyanger 1 352 1 522 2 445 2 883 5 667 4 154
Leikanger 1 076 1 377 1 886 2 030 2 080 2 345
Luster 3 966 5 157 8 494 6 819 6 553 5 223
Lærdal 1 488 1 981 3 858 2 948 2 488 2 153
Sogndal 2 302 2 742 3 990 3 484 3 755 8 059
Solund 855 1 022 1 589 1 936 1 847 807
Vik 1 866 2 487 3 533 3 827 3 416 2 674
Årdal 693 924 1 804 1 299 3 758 5 277
Sogn 19 366 24 483 38 402 37 026 39 956 37 455

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[5]


Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalg 2017[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Sogn:[6]

Parti Stemmetall % Endring
Senterpartiet 6 979 31,9 Increase2.svg10,0
Arbeiderpartiet 6 829 31,2 Decrease2.svg5,3
Høyre 3 185 14,5 Decrease2.svg1,4
Fremskrittspartiet 1 783 8,1 Decrease2.svg1,0
Sosialistisk Venstreparti 973 4,4 Increase2.svg1,0
Kristelig Folkeparti 722 3,3 Decrease2.svg2,5
Venstre 532 2,4 Decrease2.svg1,3
Miljøpartiet De Grønne 462 2,1 Increase2.svg0,3
Rødt 298 1,4 Increase2.svg0,7
Andre partier 135 0,6 Decrease2.svg0,5
Blanke stemmer 102 - -
Valgdeltagelse 22 000 80,4 Increase2.svg1,5
Antall med stemmerett 27 373 - -

Stortingsvalg 2013[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Sogn:[7]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 7 835 36,5
Senterpartiet 4 696 21,9
Høyre 3 414 15,9
Fremskrittspartiet 1 955 9,1
Kristelig Folkeparti 1 244 5,8
Venstre 801 3,7
Sosialistisk Venstreparti 724 3,4
Miljøpartiet De Grønne 388 1,8
Rødt 144 0,7
De Kristne 135 0,6
Piratpartiet 62 0,3
Kystpartiet 30 0,1
Demokratene i Norge 11 0,1
Blanke stemmer 89 -
Valgdeltagelse 21 528 78,9
Antall med stemmerett 27 297 -

Offentlig kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

I Sogn finner du en kortbaneflyplass og det er Sogndal lufthamn, Haukåsen. Her har Widerøe daglige avganger både til Oslo og Bergen blant annet.

Sogn har også jernbaneforbindelse. Det er Flåmsbanen som går fra Flåm til MyrdalBergensbanen. Den ligger i sin helhet i Aurland kommune.

Ellers har NOR-WAY Bussekspress en rekke ruter, blant annet fra Lærdal via Filefjell og Valdres til Oslo, samt en rute fra Årdal via Tyin og Tyinkrysset til Oslo. De har også ruter til blant annet Bergen, Ålesund og Trondheim.

En rekke ferjeruter krysser Sognefjorden og de viktigste er Fodnes - Manheller, Hella - Vangsnes, Hella - Dragsvik og Opedal - Lavik

Daglig båtrute mellom Sogn, Nordfjord og Bergen

Historie[rediger | rediger kilde]

Sogn var i likhet med de fleste fylkene i sagatiden opprinnelig et småkongedømme. Harald Hårfagre skal ha arvet kongeriket etter sin far før han gikk i gang med samlingen av Norge.

Sygnafylke (Sogn) var ett av fylkene under Gulatingsloven i middelalderen. Senere ble området et fogderi underlagt Bergenhus stiftamt, som ble delt i to (indre og ytre Sogn) i 1630. Sygnafylke ble sammen med Firdafylke (Fjordane) skilt ut som Nordre Bergenhus amt i 1763, og navnet ble endret til Sogn og Fjordane fylke i 1919.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Noen kjente sogninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]