Jølster
| Jølster Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Land | |||||
| Fylke | Vestland | ||||
| Innbyggernavn | Jølstring | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Skei i Jølster | ||||
| Areal | 670,87 kvadratkilometer[1] | ||||
| Befolkning | 3 020[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 4,5 innb./kvadratkilometer | ||||
| Antall husholdninger | 1 269 | ||||
| Høyeste topp | Snønipa (1826,8 moh.)[3] | ||||
![]() Jølster 61°32′30″N 6°24′32″Ø | |||||
Jølster er et område som var en kommune i daværende Sogn og Fjordane. Den lå i Indre Sunnfjord, og området er nå del av Sunnfjord kommune.
Det er to tettsteder i Jølster; Vassenden og Skei, hvorav Skei var kommunesenteret. Det høyeste fjellet i Jølster heter Snønipa og er 1827 meter høyt.[3] Jølster var en av to kommuner i tidligere Sogn og Fjordane som ikke har kystlinje. Den andre var Hornindal.

Kommunen grenset i nord til Gloppen og Stryn, i øst til Luster og Sogndal, i sør og i vest til Førde, og i nordvest til Naustdal. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Naustdal, Førde og Gaular til Sunnfjord kommune.
Kommunens tusenårssted var grenda Ålhus.
Bebyggelsen i Jølster ligger for en stor del langs Jølstravatnet som er den nest største innsjøen på Vestlandet etter Hornindalsvatnet.[4][5] Europavei E39 følger nordsiden av vannet fra Skei til Vassenden, på denne strekningen ligger grendene Helgheim, Årdal, Ålhus og Svidal.[6][7][8] Fra Kjøsnes til Skei går riksvei 5.[9] Langs sørsiden går fylkesvei 5690 mellom Vassenden og Kjøsnes, med grendene Sandal, Myklebustdalen og Dvergsdal.[10]

Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet kommer av gammelnorsk Jǫlmstr, som Bjorvand og Lindeman utleder fra urnordisk *elmustru og som de antar opprinnelig har vært et elvenavn. De setter dette i forbindelse med en germansk stamme *elma- «skinnende, hvit».[11]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Oddmund Klakegg (Sp) var ordfører fra 2011 til 2019. Jakob Andre Sandal (SV) var kommunens siste varaordfører. Gerd Dvergsdal var ordfører i perioden 1995 til 2011.
Kommunestyrevalget 2015
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 46,1 | +14,4 | 718 | 12 | +4 | 3 | |
| Arbeiderpartiet | 16,6 | −4,2 | 258 | 4 | −1 | 1 | |
| Høyre | 12,9 | −0,5 | 201 | 3 | 1 | ||
| Venstre | 11,7 | −3,5 | 182 | 3 | −1 | 1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 8,0 | +1,1 | 125 | 2 | 1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 4,6 | −2,0 | 72 | 1 | −1 | ||
| Andre | −1 | ||||||
| Valgdeltakelse/Total | 70,6 % | 1 5656 | 25 | 7 | |||
| Ordfører: Oddmund Klakegg (Sp) | Varaordfører: Jakob Andre Sandal (SV) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Jølster kommune | |||||||
Elver, fjorder, fjell, breer og vatn i Jølster
[rediger | rediger kilde]- Bolsetnipa
- Bjørsetfjellet
- Eikåsnipa
- Finneskotet
- Grovabreen
- Kjøsnesfjorden
- Jølstravannet
- Jølstra
- Snønipa
- Steinegga
- Tindefjellet
- Blåvatnet
- Haugabreen
- Kjøsnesfjorden (til venstre) og Jølstravatnet (til høyre) sett fra Kjøsnes
- Maleren Nikolai Astrups hjem Astruptunet på sørsida av Jølstravatnet

Kultur
[rediger | rediger kilde]Audun Hugleiksson (ca. 1240–1302), stormann i Norge på slutten av 1200-tallet, kom fra Jølster og en minnestein står på Hegranes.[12] Audun Hugleiksson-spelet ble vist på Ålhus tidlig på 2000-tallet.[13][14]
Nikolai Astrup (1880–1928) ble født i Bremanger og vokste opp i Jølster hvor faren var prest. Astrup regnes som en av de viktigste norske kunstnerne fra tidlig 1900-tall. Natur og livet rundt Jølstravatnet har gitt de fleste motiver til Astrups kunst. Astruptunet på sørsiden av Jølstravatnet er bevart som museum.[15][16][17][18][19]
Ludvig Eikaas ( 1920–2010) ble født på Eikaas i Jølster. Eikaas var en sentral billedkunstner i siste halvdelen av 1900-tallet innen maleri, grafikk og skulptur. Kunstmuseet Eikaasgalleriet i Ålhus i Jølster ble opprettet i 1994 da Eikaas ga en stor samling av egne verk til kommunen. Eikaasgalleriet er i Ålhus (der Astrup vokste opp) liiger på nordsiden [20] mens Astruptunet er på motsatt side.[21]
Malerne Bernt Tunold, Agnes Hjort og Anders Askevold besøkte Jølstravatnet.[22]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ↑ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- 1 2 «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 27. juni 2017.
- ↑ Norge. Oslo: Cappelen. 1963.
- ↑ Sægrov, Harald (1996). Prøvefiske og næringsfiske i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden i 1995. Bergen: Rådgivende biologer, Institutt for miljøforskning. ISBN 8276580726.
- ↑ Haakonsen, Anders (10. november 2016). «Utbedring av 11 km E39 er utlyst». Tu.no (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ Solheim, Marita (30. juli 2019). «E39 er vaska vekk». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ Førsund, Finn Borgen (2001). Jølster. Førde: Selja forl. ISBN 8291722188.
- ↑ «Rv. 5 Kjøsnesfjorden, skredsikring». Statens vegvesen. 10. november 2022. Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ Sægrov, Harald (1996). Prøvefiske og næringsfiske i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden i 1995. Bergen: Rådgivende biologer, Institutt for miljøforskning. ISBN 8276580726.
- ↑ Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman: «Über 'Schaum' und 'Getöse' und Namen von Inseln‚ Seen und Fjorden», i Historische Sprachforschung 120 (2007).
- ↑ Helle, Knut (28. november 2025). «Audun Hugleiksson». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. februar 2026.
- ↑ Stølen, Kjell Arvid (31. august 2006). «Slutt for Hugleiksson-spelet». NRK. Besøkt 7. februar 2026.
- ↑ Ask, Øivind (22. juli 2002). «En 700 år gammel forbrytelse». www.bt.no. Besøkt 7. februar 2026.
- ↑ Norske kunstnerhjem; temanummer av Fortidsvern; nr 3, 2005
- ↑ Finn Jor og Jiri Havran. Norske kunstnerhjem. Boksenteret, 1997 (bokhylla.no – fulltekst)
- ↑ Østby, Leif (20. februar 2017). «Nikolai Astrup». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 15. juni 2019.
- ↑ Alsvik, Henning og Leif Østby (1951). Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre. Oslo: Gyldendal.
- ↑ Haugsbø, T. K. (2011). Å sjå det dei fleste ikkje augna. Kunst og Kultur, 93(04), 214-223.
- ↑ Haakonsen, Anders (10. november 2016). «Utbedring av 11 km E39 er utlyst». Tu.no (på norsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ Solheim, Marita (30. juli 2019). «E39 er vaska vekk». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2026.
- ↑ Helgheim, Jarle (2000). Jølster. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Jølster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (Open Directory Project – Nettsteder om og fra Jølster
- Jølster kommune - Offisiell nettstad
- Jølster - Allkunne, levande leksikon
- Jølster - Store norske leksikon
