Eivindvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°58′49″N 5°4′39″Ø

Eivindvik
Eivindvik
Utsikt over Eivindvik
60°58'52"N, 5°4'25"E
Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Kommune Gulen
Areal 0.31 km²
Befolkning 294[a] (2016)
Postnummer 5966 Eivindvik

Eivindvik sett fra sjøen
Utsikt mot kirken og «Herresalen» i Eivindvik
Kommunehuset i Eivindvik

Eivindvik er et tettsted og administrasjonssenteret i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har 294 innbyggere per 1. januar 2016[1], og ligger på nordsiden av Gulafjorden. Fv7 går gjennom stedet og forbinder det med Fv57.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Prestegården i Gulen har vært kalt Eivindvik i det minste fra 1329. I Diploma Norwegicus IV er det skrevet om «ecclesia de Æyvinddarviik» eller kirken i Eivindvik.[2] Navnet på gården før den ble prestegård er ikke kjent, men en antar at det kan ha vært Haugr eller Haugar.[3] I kristen tid har det så vært et navnebytte, muligens etter at den første presten bosatt seg her. Hvordan denne storgården ble prestegård er ikke kjent.[4]

I Gulen si bygdebok, utgitt i 1973, skriver Ivar Kleiva at det forekommer at eldre folk uttaler navnet «øi'nnjevik». En lignende notering finner man i en utgave av «Budstikken» fra 1824, der prost Dahl skriver at han har hørt at navnet er «Ønevig» eller «Eyarvig». Dahl skriver blant annet: «Virkelig udtales det ogsaa af Almuen Ønevig, og ikke Evindvig».[5]

Skrivemåtene har variert mye: Øyuindarviik, Øyfindarvik, Æyvindarviik, Ewyndeveyck, Evendvijg, Evindvig, Evenvik, Eivinvik og Eivindvik. Edvindvik skal også forekomme på et gammelt kart.

Noen påstår at navnet kan ha utvikla seg fra Eidvin, som visst nok skulle bety «sletta der de gjorde eden». E. Bjordø, som har skrevet avhandlinger om kirka og plassen ellers, oversetter Eidvin til Tingvoll. I en artikkel i «Syn og Segn» fra desember 1917 skriver Albert Joleik også dette. Her nevner han også navneformene «Øyuindarviik, Øyfindarvik, Æyvindarviik, Ewyndeveyck, Evendvijg, Evindvig, Evenvik, Eivinvik og Eivindvik. Edvindvik skal også forekomme på et gammelt kart». Han legger til at navneformen Eivinvik er mer eller mindre i samsvar med det som var normal uttale da (1917), «ingen segjer namnet med d, utan naar dei les». Videre legger han til at «Ei(d)vinvik» tilsvarer «Tingvoll-vaag».[5]

En annen mulighet er at plassen har fått sitt navn av en kjent person, som Eivind, Øyvind eller lignende. Dersom dette skulle være tilfelle vil noen hevde at plassen har hatt et annet navn tidligere.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra først av var Eivindvik en storgård som strekte seg fra Dingja til Flolid. Etterhvert ble den oppdelt og er nå delt på 165 bruksnummer.[6] Gården kan ha vært prestegård fra 1327, muligens lenge før. Det er mulig at den første kristne presten i Gulen var bosatt her. De første kirkene ble vanligvis reist på de største og fineste gardene i kirkesognet.[7]

Det er ikke mange funn på gården, men det er funnet tre håndteinshjul i en gravhaug på prestegården, en trinnøks i fjæren , en kvinnegrav fra yngre jernalder, et par flintfunn, en klebergryte fra yngre jernalder og en del andre gjenstander.[8]

Etter 1800 er det blitt hevdet at tingstaden for Gulatinget i det minste for en periode var på prestegården i Eivindvik, men dette er ikke bekreftet.[9]

Kristian 5. besøkte Eivindvik i 1685, Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1695 og Fredrik 4. i 1704.[10] I 1936 ble stedet besøkt av Håkon 7..

Henrik Wergeland besøkte Eivindvik i juni 1832 og etter besøket skrev han diktet «Eivindvig».

Sitat Ned med Seilet! Ind fra havet!

Ind hvor, under Sæd begravet.
Drømmer stille Eivindvig!
Ind at see, om Rug og Havre
tør paa Fjeldets Branter klave
uden at forkjøle sig!

Der bag Roser Maagen bygger
Rugen i Morellens Skygger
triner kjæk og kront paa Myr
Som et Solakin Bygget blinker
men derover Heien synker

lummer Vellungmat fra Fyrr
Sitat
– «Eivindvig»

Eivindvik prestegård[rediger | rediger kilde]

Prestegården i Eivindvik
Prestegården i Eivindvik
Prestegården og omliggende bygninger
«Herresalen»

Det er ikke kjent hvem som bodde på prestegården før reformasjonen. Prestegården var heller ikke matrikulert og skattlagt.

Sognepresten i Eivindvik hadde ikke bare den store embetsgården. I tillegg hadde han såkalt benefisert gods på mange gårderog gårdparter rundt omkring i det store prestegjeldet.Han bygslet også bort en del jord. Til dette kom noen gårder i Solund, Brekke og sogn. En har ikke navn på de lutherske prestene i Eivindvik før i 1556. I årene 155664 er det nevnt en Niels eller Nicolaus Jørgensson fra Fyn i Danmark.

I Årene 170526 var Nikolai Stabel sogneprest i Eivindvik. I 1724 kjøpte han kirken i Eivindvik med eiendommer og inntekter. Kirkekjøperen forpliktet seg til å holde kirken i skikkelig stand og holde den med nødvendig utstyr som brød og vin til altertjenesten, renhold og messebøker. Den gamle kirken var trolig bygget rundt 1600. Men det var dyrt å ha en kirke og den ble dårlig vedlikeholdt.

173469 var Thomas Sommer sogneprest i Gulen. I hans tid ble det bygget noen nye hus på prestegården. I 1754 kjøpte han kirken av Matias Stabel som hadde arvet kirken etter far sin. Thomas enke Ingeborg Stoltenberg kom i gjeld og måtte selge en rekke eiendommer. Kirken ble solgt til sogneprest i Fana Iver Munthe Daae i 1809.[11]

Prost Dahl[rediger | rediger kilde]

En viktig person i Eivindviks historie er prosten Niels Griis Alstrup Dahl (1778—1852).

Dahl gjorde et stort arbeid på prestegården i Eivindvik. Han gjorde mye dreneringsarbeid og prøvde ut nye plantesorter. I tillegg bygde han et to kilometer langt steingjerde rundt markene. Dette gjerdet står fremdeles. I 1819 fikk han bygd den staslige prestegården i Eivindvik. Han bygget også «Herresalen» som var kommunehus i Gulen og nå blir brukt til bibliotek. Mot sjøen bygde han en kai som går under navnet «prestekaien» og videre en forsegjort trapp til kirken. Han bygde også et hus som skulle tjene som mal for bøndenes hus. Dette ble senere den første faste skolen i ytre Sogn. I 1829 opprettet Dahl Gulen folkeboksamling som en av de første i landet. Boksamlingen fikk 134 av hans egne bøker og noen og tjue fra bispearkivet.[12] Det er satt opp en minnestøtte over Niels Griis Alstrup Dahl i Eivindvik som er laget av Elisabeth Steen.

Ny kirke[rediger | rediger kilde]

Sogneprest Arnold Meyer 185777 klaget på kirken, først og fremst fordi den var for liten. I noen år drøftet han kirkeutvidelse med eieren prostinne Daae i Fana, men hun nektet å gjøre dette. I 1859 skrev derfor Meyer til prostinne Daae og medeiere og spurte om de kunne få kjøpe kirken tilbake. I 1860 fikk de det. I noen år ble det diskutert om en skulle utvide kirken eller bygge en ny. 16. april 1863 vedtok en at det skulle bygges en ny kirken og tegningene til den ble godkjent. Året etter ble den gamle kirken revet og det ble holdt auksjon på «gamlekirken» med innbo. Den nye kirken ble overtatt 28. august 1864.[13]

Matrikkel[rediger | rediger kilde]

Da matrikkelen skulle settes opp i 1868, ble gården beskrevet. Gården lå nær sjøen, men den var tungdrevet og hadde verken fiske eller fiskerettigheter. Jordene var spredt, den hadde syv husmannsplasser.[14]

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

1900-tallet ble det vanlig at prestegården ble paktet bort.

I årene 195764 var Johannes Sivertsson Holten sogneprest i Gulen. I hans tid kjøpte Gulen kommune størstedelen av prestegården. Mye av det kommunen kjøpte ble brukt til tomter. I 1967 ble den store uthusbygningen på gården revet og det ble også pakterboligen. Noen år før var store deler av den beste bøen blitt fraskilt og brukt til utviding av kirkegården. Det meste av skogen eies fortsatt av staten.[15]

Det ble bygget en ny kommunal prestebolig på Kirkeneset og Signe Margrethe Sandberg, som var prest i Gulen i årene 198593, var den første som tok den i bruk.[16]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Steinkorset ved Gulen kirke

Herredshuset, kirka, steinkorsene og den gamle steingarden omkring prestegarden i Eivindvik er viktige historiske kulturminner.

Gulen kirke fra 1860-tallet ligger i Eivindvik. Dette kan være den tredje kirkebygningen da det finnes kilder som omtaler tidligere kirker.

Den eldste tingstaden for Gulatinget kan ha ligget i Eivindvik, i området ved nåværende kommunehus og kirkegården. Men det finnes ikke noen skriftlige kilder som forteller dette, så det er en tolkning ut fra sagaen.[17] Her står også to steinkors som er omkring 950 – 1050 år gamle. I Egilsagaen står det at kongen flyttet tinget til Guløy og bygget en kirken der. En antar derfor at tinget kan ha holdt til i nærheten av Flolid en periode. Gulatinget ble flyttet til Bergen1300-tallet.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Tusenårsstedet for Gulen og Sogn og Fjordane ligger på Flolid like utenfor Eivindvik på den plassen Gulatinget kan ha ligget. Her er det reist et monument over tingstedet laget av billedhoggeren Bård Breivik.

Kai og butikk[rediger | rediger kilde]

Skilt på kaien i Eivindvik.
Kaien i Eivindvik
Butikken i Eivindvik med alle byggetrinn.

I 190102 bygget Peder Rasmusson Sandal, som var ekspeditør for Fylkesbaatane kai på Kirekneset. I 1924 ble det støpt kaidekke. I 1905 ble butikken flyttet ned på kaien til en bu som var satt opp der. I 1930 ble det satt opp et nytt hus til butikken. Kaien ble utvidet i 1936. I 1937 fikk en solaroljetank på 50 kubikkmeter fra Norsk Brændselolje a/s i Bergen. I 195354 ble det oppført et nytt forretningsbygg i mur. Lagerbygningen ble oppført i 1960, og utvidet med en etasje som kunne brukes til bolig i 1964. I 1986 ble det bygget en ny forretning i forlengelsen av de tidligere tre butikkene. Den siste butikken ble leid ut til postkontor i en periode fra 1988.[18] Posten ble flyttet til butikken i Dingja etter at det var kommet vei dit i 2007.

Andre bygninger[rediger | rediger kilde]

Eivindvik kommersielle sentrum. I front butikken, til venstre banken og til høyre Eivindvik Fjordhotell

Gulen sykehjem som ligger på Krossteig ble oppført i 195960, og er blitt utvidet og modernisert flere ganger.

Gulen Sparebank fikk en tomt i 1975.

Eivindvik Fjordhotell ble oppført i 1979 under navnet Eivindvik Vertshus, etter initiativ fra bygdefolket. Det ligger på Kirkeneset som fra gammelt av var bruk nummer 4 i Eivindvik. Arkitekt var Erik Dogger.[19] Hotellet gikk konkurs et par år senere og ble kjøpt av E. Galtung Døsvik som var kjøpmann i Bergen.[20] Hotellet ble utleid til forskjellige bestyrer før det sommeren 1995 ble solgt til Jonny Pedersen fra Sotra. Siden august 2006 er det drevet av Laila Indrebø og Gustav-Erik Blaalid.[21][22] Hotellet ligger i Eivindvik sentrum ikke langt fra butikken, banken og båthavnen. Nærmeste nabo var lensmannen som nå er slått sammen med andre lensmannsdistrikt. Det har 46 sengeplasser,storsal, 2 konferanserom og restaurant.[23]

I 1979 ble også Eivindvik Sosialsenter med legekontor, trygdekontor og lensmannsetat oppført. Det ble satt av tomter til prestebolig, Bolig og omsorgsenter og privatboliger i området. I 1996 ble det åpnet et husflidutsalg i kjelleren under Eivindvik Sosialsenter.

Eivindvik Slipp og mekaniske verkstad[rediger | rediger kilde]

Lars Johannesson Nygård fikk bygsle en del av Gulen prestegård og tok til med å reparere småbåter. I 1955 ble verkstedet utvidet, og nye hus ble bygget. Lars og sømmen Johannes gikk sammen om å bygge opp Eivindvik Slipp og mekaniske verkstad. To slipper ble satt opp, og den største kan ta båter på opptil 83 fot samtidig som en kan ta mindre båter på den andre slippen. Verkstedet har flere ganger blitt utvidet. Inntil 1960 hadde Lars bodd over verkstedet, men da fikk han kjøpe en tomt og satt opp et hus. På verkstedet arbeidet tre personer i 1995.[24]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

  • Julia Bache-Wiig — (født 18. august 1984) er skuespiller.
  • Tom Bache-Wiig — (født i Oslo 1942) er distriktslege i Eivindvik i Gulen. Han er også maler, grafiker, skulptør og knivmaker.
  • Håkon Njøten — (født 31. juli 1985) er sanger og er vokalist i bandet The Micropops.
  • Niels Griis Alstrup Dahl — (født 14. mars 1778 i Kvinnherad, død 4. august 1852 i Eivindvik) var prest, opplysningsmann, politiker, stortingsrepresentant og den første ordføreren i Gulen kommune.
  • Magnor Midtun — (født 27. mars 1932 på gården Indre Midttun i Eivindvik) er bankmann, lokalhistoriker og Venstre-politiker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 195
  3. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 200
  4. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 200
  5. ^ a b c Enivest.net/ skrevet av Magnor Midtun - besøkt 1. november 2010
  6. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 194
  7. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 194
  8. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 194
  9. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 195
  10. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 195
  11. ^ Avsnittet er basert på Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 201-211
  12. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 216
  13. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 218
  14. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 225
  15. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 224
  16. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 225
  17. ^ Gulatinget - Tingstaden Arkivert 8 desember 2011 hos Wayback Machine.
  18. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind1 side 239-241
  19. ^ NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Eivindvik Hotell
  20. ^ Kleiva, Ivar: Gulen i gamal og ny tid Band.1 2 utgave side 240
  21. ^ NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Eivindvik Hotell
  22. ^ Kleiva, Ivar: Gulen i gamal og ny tid Band.1 2 utgave side 240
  23. ^ Hotellets hjemmeside Arkivert 26 august 2013 hos Wayback Machine.
  24. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 261-262

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]