Hopp til innhold

Stortingsvalget 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stortingsvalget 2017
11. september 2017
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse 78,28 % av 3,76 millioner stemmeberettigede
  Jonas Gahr Støre Erna Solberg Siv Jensen
Partileder Jonas Gahr Støre Erna Solberg Siv Jensen
Parti Ap H FrP
Stemmer
27,4 %
25 %
15,2 %
Mandater
49
6
45
3
27
2
  Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Trine Skei Grande
Partileder Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Trine Skei Grande
Parti Sp SV V
Stemmer
10,3 %
6 %
4,4 %
Mandater
19
9
11
4
8
1
  Knut Arild Hareide Rasmus Hansson og Une Bastholm Bjørnar Moxnes
Partileder Knut Arild Hareide Rasmus Hansson og Une Bastholm Bjørnar Moxnes
Parti KrF MDG Rødt
Stemmer
4,2 %
3,2 %
2,4 %
Mandater
8
2
1
1
1
Sittende regjering Erna Solbergs regjering
Etter valg Erna Solbergs regjering
11. september 2017

 2013 Norges flagg 2021 
Mandatfordeling stortingsvalget 2017

Stortingsvalget 2017 var et parlamentsvalg i Norge som ble avholdt 11. september 2017[1] for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2017–2021. Fra 10. august var det mulig å avgi forhåndsstemme. Valget var det første som ble planlagt og gjennomført av Valgdirektoratet.

Valgresultatet førte til at de borgerlige partiene beholdt flertallet med 88 av 169 mandater, og at Erna Solberg kunne fortsette som statsminister. De borgerlige partiene gikk alle noe tilbake, og mistet til sammen åtte mandater sammenlignet med valgresultatet i 2013. Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste valg siden 1936, og ble bare representert fra fylkene langs kysten fra Møre og Romsdal til Telemark.[2]

Arbeiderpartiet hadde størst tilbakegang av alle partiene, og gjorde sitt nest dårligste valg siden 1924, med en nedgang på 3,4 prosentpoeng og seks mandater.[3] Senterpartiet hadde størst fremgang, og gjorde sitt beste valg siden 1993. Partiet økte oppslutningen med 4,8 prosentpoeng og ni mandater sammenlignet med det historisk svakeste resultatet for partiet noensinne i 2013. Rødt kom inn på Stortinget for første gang, med ett mandat.

Av de innvalgte representantene var det 69 kvinner og 17 representanter under 30 år. Kvinneandelen ble den høyeste og gjennomsnittsalderen på 45,8 år den laveste noen gang.[4] Valgdeltakelsen var uendret på 78,2 %, den var høyest i Akershus (81,2 %) og lavest i Finnmark (72,6 %).[5]

Samtidig med stortingsvalget ble det avholdt sametingsvalg[6] og ekstraordinært kommunestyrevalg til den nye Færder kommune.[7]

Riksvalgstyret avholdt møte 27. september 2017 for å behandle innkomne klager på valggjennomføringen, fordele utjevningsmandater og skrive under på fullmakter til de valgte representantene og vararepresentantene.[8] De 19 utjevningsmandatene ble fordelt til Sosialistisk Venstreparti (6), Kristelig Folkeparti (5), Venstre (4), Høyre (3) og Senterpartiet (1).[9]

Olemic Thommessen ble gjenvalgt som stortingspresident med 86 stemmer, 80 stemte for opposisjonenens kandidat Eva Kristin Hansen. Tre stemte blankt. Hansen ble deretter valgt til 1. Visepresident. Øvrige visepresidenter: Morten Wold, Magne Rommetveit, Nils T. Bjørke og Abid Raja.[10]

Valgordningen

[rediger | rediger kilde]

I henhold til valgordningen i Norge skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.[11] Det velges 169 representanter til Stortinget, og hvert av landets 19 fylker utgjør en valgkrets. Antallet representanter som velges fra hvert fylke beregnes hvert åttende år og baseres på fylkets folketall og areal.

150 representanter velges direkte i de fylkesvise valgoppgjørene som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert fylke, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. Fra 10. august 2017 til og med 8. september 2017 var det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Antallet representanter som skulle velges fra hvert fylke, ble beregnet hvert åttende år ut fra fylkets folketall og areal. Beregningen for stortingsvalgene i 2013 og 2017 ble gjort i 2012 basert på fylkenes folketall per 1. januar 2012, og fylkets areal i kvadratkilometer ganget med 1,8 (arealfaktoren).

Valgprogram

[rediger | rediger kilde]

Valgkampen

[rediger | rediger kilde]

I valgperioden 2013–2017 var åtte partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (55 mandater), Høyre (48), Fremskrittspartiet (29), Kristelig Folkeparti (10), Senterpartiet (10), Venstre (9), Sosialistisk Venstreparti (7) og Miljøpartiet De Grønne (1).[12]

Stortingsflertallet bestod av regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, som hadde en formalisert samarbeidsavtale.[13] De fire samarbeidspartiene hadde til sammen 96 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. Opposisjonen hadde 73 mandater i perioden. Stortingets arbeid hadde vært ledet av stortingspresident Olemic Thommessen (H), og regjeringen hadde vært ledet av statsminister Erna Solberg (H).

Ved stortingsvalget i 2017 var det 3 762 746 stemmeberettigede velgere i Norge, som var 120 752 flere enn ved stortingsvalget i 2013.[14]

Regjeringsalternativer

[rediger | rediger kilde]

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk til valg på å støtte en borgerlig regjering med Erna Solberg (H) som statsminister, som ville innebære et fortsatt samarbeid mellom de fire partiene som parlamentarisk grunnlag i Stortinget. Høyre og Fremskrittspartiet var åpne for at alle de fire partiene kunne sitte sammen i regjering, mens Kristelig Folkeparti og Venstre helst ønsket å regjere sammen med Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet i Stortinget.[trenger referanse] Venstre trådte inn i regjering sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i januar 2018. Kristelig Folkeparti gjorde det samme i januar 2019.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt gikk til valg på å støtte en rødgrønn regjering med Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. En slik regjering kunne også ha fått støtte fra Miljøpartiet De Grønne, men disse utelukket heller ikke å støtte en regjering med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.[15] Støre utelukket derimot regjeringssamarbeid med både Miljøpartiet De Grønne og Rødt,[16] men lå an til å kunne bli avhengig av deres støtte for å få flertall i Stortinget dersom de borgerlige partiene skulle ha mistet stortingsflertallet.[17]

Følgende 24 partier stilte til sammen 315 godkjente lister med totalt 4 438 kandidater til stortingsvalget i 2017:[18]

Valgkampbudsjett

[rediger | rediger kilde]
PartiBudsjett[19]Budsjett (2013)[19]
Arbeiderpartiet30 millioner kroner25 millioner kroner
Høyre25 millioner kroner23 millioner kroner
Fremskrittspartiet19 millioner kroner14-16 millioner kroner
Miljøpartiet De Grønne3 millioner kroner2 millioner kroner
Venstre7,7 millioner kroner6,5 millioner kroner
Sosialistisk Venstreparti6 millioner kroner5,6 millioner kroner
Kristelig Folkeparti1,7 millioner kroner1,6 millioner kroner
Rødt1,9 millioner kroner0,8 millioner kroner
Senterpartiet3,2 millioner kroner2,2 millioner kroner

Meningsmålinger

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosentvis partioppslutning på gjennomsnittet av alle nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg som var publisert i angitt måned:

Kilde:[20] Dato Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Valgresultat 09.2013 30,8 5,5 4,1 26,8 16,3 5,6 5,2 2,8 1,1 1,7 40,4 53,9 +13,5
Gjennomsnitt 03.2014 34,6 4,9 3,8 26,9 14,3 5,0 5,1 3,1 1,4 1,1 43,3 51,3 +8,0
Gjennomsnitt 09.2014 35,0 5,0 3,6 26,6 14,1 5,1 4,8 3,5 1,2 1,0 43,6 50,6 +7,0
Gjennomsnitt 03.2015 41,4 5,8 3,6 22,7 10,4 5,5 4,5 3,2 1,5 1,0 50,8 43,1 +7,7
Gjennomsnitt 09.2015 35,6 6,3 4,1 23,3 12,2 5,7 5,2 4,8 1,4 1,1 46,0 46,4 +0,4
Gjennomsnitt 03.2016 32,5 6,2 3,9 25,2 16,7 4,8 4,5 3,2 1,9 1,1 42,6 51,2 +8,6
Gjennomsnitt 09.2016 34,6 7,1 4,1 24,8 14,5 4,8 4,3 2,7 1,7 1,4 45,8 48,4 +2,6
Gjennomsnitt 03.2017 32,5 11,6 4,4 23,3 12,6 5,0 3,9 2,7 2,4 1,7 48,5 44,8 +3,7
Valgresultat 09.2017 27,4 10,3 6,0 25,0 15,2 4,2 4,4 3,2 2,4 1,9 43,7 48,8 +5,1

Resultatet

[rediger | rediger kilde]

100 % av stemmene opptalt.[14]

PartiStemmer%Mandater+/–
Arbeiderpartiet800 94727,3749–6
Høyre732 89525,0445–3
Fremskrittspartiet444 68115,1927–2
Senterpartiet302 01710,3219+9
Sosialistisk Venstreparti176 2226,0211+4
Venstre127 9104,378–1
Kristelig Folkeparti122 7974,208–2
Miljøpartiet De Grønne94 7883,2410
Rødt70 5222,411+1
Pensjonistpartiet12 8550,4400
Helsepartiet10 3370,350Nytt
Partiet De Kristne8 7000,3000
Liberalistene5 5990,190Nytt
Demokratene i Norge3 8300,1300
Piratpartiet3 3560,1100
Alliansen3 3110,110Nytt
Kystpartiet2 4670,0800
Nordmørslista2 1350,070Nytt
Feministisk Initiativ6960,020Nytt
Norges Kommunistiske Parti3090,0100
Norgespartiet1510,010Nytt
Verdipartiet1480,010Nytt
Samfunnspartiet1040,0000
Nordting590,000Nytt
Totalt2 926 836100,001690
Gyldige stemmer2 926 83699,20
Ugyldige/blanke stemmer23 6950,80
Totalt antall stemmer2 950 531100,00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse3 765 24578,36
Kilde: valgresultat.no

Resultatoversikt for hele velgermassen

[rediger | rediger kilde]

De totalt 3 765 245 stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:[21]

ValgAntall%
Stemte ikke819 89321,78
Stemte Arbeiderpartiet800 94721,27
Stemte Høyre732 89519,46
Stemte Fremskrittspartiet444 68111,81
Stemte Senterpartiet302 0178,02
Stemte Sosialistisk Venstreparti176 2224,68
Stemte Venstre127 9103,40
Stemte Kristelig Folkeparti122 7973,26
Stemte Miljøpartiet De Grønne94 7882,52
Stemte Rødt70 5221,87
Stemte på et av femten andre partier54 0571,44
Stemte blankt18 5160,49
Sum alle stemmeberettigede3 765 245100

Mandatfordeling på fylker

[rediger | rediger kilde]

Fordelingen som gjaldt ved stortingsvalget i 2017 var som følger:[22]

FylkeVelgere[23]DistriktsmandaterUtjevningsmandaterMandater totaltVelgere per mandat i 2017Stemmer per mandat i 2017[24]
Finnmark54 09741510 8197 782
Troms121 50951620 25215 178
Nordland181 32981920 14815 022
Nord-Trøndelag102 04041520 40815 684
Sør-Trøndelag231 984911023 19818 180
Møre og Romsdal190 91581921 21316 329
Sogn og Fjordane78 75331419 68815 533
Hordaland370 3351511623 14618 662
Rogaland320 9471311422 92517 936
Vest-Agder131 61951621 93716 826
Aust-Agder84 40831421 10216 194
Telemark129 69951621 61716 145
Vestfold181 57861725 94019 990
Buskerud198 65381922 07316 955
Oppland143 26661720 46715 500
Hedmark149 88261721 41216 297
Oslo458 8681811924 15119 321
Akershus416 7061611724 51219 825
Østfold216 15881924 01817 869
Norge3 762 7461501916922 26517 319

Valgresultat fylkesvis

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser partienes prosentvise velgeroppslutning i hvert fylke:[14]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 32,0 14,9 8,8 14,4 18,0 2,1 4,2 2,1 1,5 2,0 55,7 38,7 +17,0
Troms 24,1 15,0 10,1 20,5 18,2 2,6 2,9 2,8 2,3 1,5 49,2 44,2 +5,0
Nordland 26,0 18,6 7,0 20,2 16,5 2,4 2,6 2,2 2,9 1,6 51,6 41,7 +9,9
Nord-Trøndelag 34,2 24,4 5,0 14,8 11,5 2,7 2,2 1,8 1,6 1,8 63,6 31,2 +32,4
Sør-Trøndelag 32,8 10,7 7,7 20,7 11,7 2,7 4,1 3,9 2,9 2,8 51,2 39,2 +12,0
Møre og Romsdal 21,3 13,0 3,9 23,6 22,3 6,1 3,5 2,2 1,2 2,9 38,2 55,5 +17,3
Sogn og Fjordane 24,6 29,7 4,5 18,6 9,9 4,3 4,1 2,3 1,3 0,7 58,8 36,9 +21,9
Hordaland 22,8 7,6 7,0 30,4 15,1 5,5 4,4 3,5 2,1 1,6 37,4 55,4 +18,0
Rogaland 22,4 7,5 3,9 28,8 19,7 8,4 3,5 2,6 1,2 2,0 33,8 60,4 +26,6
Vest-Agder 21,0 6,5 4,3 27,9 17,1 12,6 3,6 2,9 1,4 2,7 31,8 61,2 +29,4
Aust-Agder 25,4 8,3 4,0 25,7 17,3 9,8 3,3 2,6 1,2 2,4 37,7 56,1 +18,4
Telemark 31,9 12,9 5,0 20,1 16,5 5,0 2,7 2,5 2,1 1,3 49,8 44,3 +5,5
Vestfold 28,0 6,3 5,0 30,1 16,9 3,7 3,8 2,9 1,9 1,4 39,3 54,5 +15,2
Buskerud 28,3 10,8 5,0 26,9 17,3 2,6 3,7 2,7 1,5 1,2 44,1 50,5 +6,4
Oppland 35,1 21,2 4,6 16,7 12,2 2,1 2,6 2,4 1,7 1,4 60,9 33,6 +27,3
Hedmark 35,6 22,2 5,7 15,3 11,7 1,8 2,3 1,9 1,3 2,2 63,5 31,1 +32,4
Oslo 28,4 2,1 9,3 26,4 9,5 2,1 8,4 6,0 6,3 1,5 39,8 46,4 +6,6
Akershus 26,3 6,0 5,3 31,0 15,1 2,3 6,5 3,7 1,9 1,9 37,6 54,9 +17,3
Østfold 32,1 8,7 4,4 23,8 17,5 4,2 2,4 2,6 2,1 2,2 45,2 47,9 +2,7
Norge 27,4 10,3 6,0 25,0 15,2 4,2 4,4 3,2 2,4 1,9 43,7 48,8 +5,1

Tabellen viser endringer i partienes velgeroppslutning i hvert fylke i prosentpoeng:[24][25]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 7,9 11,2 3,7 6,9 1,9 0,9 0,6 0,1 0,6 2,2 7,0 5,3 12,3
Troms 7,1 8,6 3,7 1,7 1,4 1,5 1,2 0,4 0,5 0,3 5,2 5,8 11,0
Nordland 9,0 11,7 1,8 1,0 2,3 1,2 1,1 0,2 1,3 0,4 4,5 5,6 10,1
Nord-Trøndelag 7,7 7,7 1,6 0,2 1,4 0,8 1,9 0,4 1,1 0,4 1,6 3,9 5,5
Sør-Trøndelag 3,9 4,2 2,0 1,5 1,9 1,0 1,3 0,7 2,0 0,7 2,3 5,7 8,0
Møre og Romsdal 3,8 4,8 1,4 2,6 2,2 2,8 2,1 0,8 0,8 1,3 2,4 5,3 7,7
Sogn og Fjordane 3,5 9,1 1,1 0,4 0,9 3,8 2,3 0,6 0,6 0,5 6,7 7,4 14,1
Hordaland 2,0 3,2 2,1 0,9 0,0 2,2 1,4 0,3 1,2 0,3 3,3 4,5 7,8
Rogaland 0,2 2,3 0,7 1,4 1,0 2,2 1,0 0,4 0,7 0,3 2,8 3,6 6,4
Vest-Agder 2,8 3,4 1,7 0,4 1,2 1,2 0,7 0,6 0,9 1,1 2,3 2,7 5,0
Aust-Agder 2,6 3,8 1,3 0,3 0,7 1,4 1,5 0,6 0,7 0,1 2,5 3,9 6,4
Telemark 4,8 8,4 1,7 1,7 2,4 1,8 0,8 0,3 1,2 0,1 5,3 6,7 12,0
Vestfold 1,7 3,3 1,1 0,2 2,7 1,2 0,7 0,5 1,2 0,0 2,7 4,4 7,1
Buskerud 3,5 4,7 2,3 2,2 1,3 0,6 0,9 0,5 0,9 0,1 3,5 5,0 8,5
Oppland 5,9 8,9 1,7 2,4 0,5 1,1 1,4 0,1 0,9 0,1 4,7 5,4 10,1
Hedmark 7,6 12,0 1,8 3,0 1,9 0,7 1,0 0,0 0,6 0,2 6,2 6,6 12,8
Oslo 2,1 1,3 3,0 3,3 2,1 0,7 0,2 0,4 3,1 0,2 2,2 5,9 8,1
Akershus 2,1 3,5 1,8 2,9 2,0 0,9 0,2 0,6 1,2 0,6 3,2 5,6 8,8
Østfold 2,9 4,6 2,0 1,5 2,1 1,4 1,2 0,6 1,4 0,5 3,7 6,2 9,9
Norge 3,5 4,8 1,9 1,8 1,2 1,4 0,9 0,4 1,3 0,4 3,2 5,3 8,5

Tabellen viser partifordelingen av stortingsmandatene i hvert fylke:[14]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 2 1 0 1 1 0 0 0 0 0 3 2 +1
Troms 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 4 2 +2
Nordland 2 2 1 2 2 0 0 0 0 0 5 4 +1
Nord-Trøndelag 2 1 0 1 0 0 1 0 0 0 3 2 +1
Sør-Trøndelag 4 1 1 2 1 0 1 0 0 0 6 4 +2
Møre og Romsdal 2 1 0 3 2 1 0 0 0 0 3 6 +3
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 1 0 0 0 0 2 2 Likt
Hordaland 4 2 1 5 2 1 1 0 0 0 7 9 +2
Rogaland 4 1 1 4 3 1 0 0 0 0 6 8 +2
Vest-Agder 1 0 0 2 1 2 0 0 0 0 1 5 +4
Aust-Agder 1 0 0 1 1 1 0 0 0 0 1 3 +2
Telemark 2 1 0 1 1 1 0 0 0 0 3 3 Likt
Vestfold 2 0 0 3 1 0 1 0 0 0 2 5 +3
Buskerud 3 1 1 2 2 0 0 0 0 0 5 4 +1
Oppland 2 2 0 1 1 0 1 0 0 0 4 3 +1
Hedmark 2 2 1 1 1 0 0 0 0 0 5 2 +3
Oslo 5 0 2 6 2 0 2 1 1 0 7 10 +3
Akershus 5 1 1 6 3 0 1 0 0 0 7 10 +3
Østfold 3 1 1 2 2 0 0 0 0 0 5 4 +1
Norge 49 19 11 45 27 8 8 1 1 0 79 88 +9

Fet skrift markerer at partiet har fått fylkets utjevningsmandat.

Tabellen viser endringer i partifordelingen av stortingsmandatene i hvert fylke:[24][25]

Fylke: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 1 1
Troms 1 1 1 1 1
Nordland 2 1 1
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag 1 1
Møre og Romsdal 1 1
Sogn og Fjordane 1 1 Likt
Hordaland 1 1 1 1 1
Rogaland 1 1 1 1 2 2 2
Vest-Agder 1 1 1 1 1
Aust-Agder
Telemark 1 1 Likt
Vestfold 1 1 1 1
Buskerud 1 1 1 1 +1
Oppland 1 1
Hedmark 1 1
Oslo 1 1 1 1 1 1
Akershus 1 1 1 1 1
Østfold 1 1 1 1 2 2 2
Norge 6 9 4 3 2 2 1 1 7 8 8

Stortingsrepresentantenes alders- og kjønnsfordeling

[rediger | rediger kilde]
Partigruppenes aldersfordeling[14][26]
Parti <30 år 31-59 år >60 år Sum
Arbeiderpartiet 4 36 9 49
Høyre 4 34 7 45
Fremskrittspartiet 3 24 0 27
Senterpartiet 4 13 2 19
Sosialistisk Venstreparti 4 5 2 11
Venstre 0 6 2 8
Kristelig Folkeparti 1 5 2 8
Miljøpartiet De Grønne 0 1 0 1
Rødt 0 1 0 1
Sum 20 125 24 169
Partigruppenes kjønnsfordeling:[26][27]
Parti Kvinner Menn Sum
Arbeiderpartiet 24 25 49
Høyre 20 25 45
Fremskrittspartiet 7 20 27
Senterpartiet 10 9 19
Sosialistisk Venstreparti 4 7 11
Venstre 1 7 8
Kristelig Folkeparti 2 6 8
Miljøpartiet De Grønne 1 0 1
Rødt 0 1 1
Sum 69 100 169

Kartene viser partienes fremgang (blått) eller tilbakegang (rødt) i fylkene sammenlignet med stortingsvalget i 2013. Mørke farger indikerer store endringer, lyse farger små endringer:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Valgdagen blir 11. september 2017
  2. «– KrF har blitt et bibelbelte-parti». NRK (på norsk). 15. september 2017. Besøkt 17. september 2017.
  3. «Støre etter nederlaget: – Jeg er sikker på at jeg har tillit». NRK (på norsk). 12. september 2017. Besøkt 17. september 2017.
  4. «Dette er dei yngste i eit historisk ungt Storting». NRK (på norsk). 14. september 2017. Besøkt 16. september 2017.
  5. «Høyest valgdeltakelse i Akershus, Finnmark lavest». NRK (på norsk). 15. september 2016. Besøkt 16. september 2017.
  6. nrk.no Thommessen valgt med knapp margin 08.10.2017
  7. lovdata.no Valgloven § 9-1
  8. Stortinget: Partioversikt 2013-2017
  9. Venstre: Samarbeidsavtale mellom H, V, Frp og KrF
  10. 1 2 3 4 5 valgresultat.no Stortingsvalg 2017 Tall for hele Norge Arkivert 12. september 2017 hos Wayback Machine.
  11. Aftenposten: MDG garanterer at de vil kaste Regjeringen
  12. Nettavisen: Støre - Uaktuelt å gå i regjering med Rødt eller MDG
  13. pollofpolls.no: Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger om Stotingsvalg
  14. «valg.no: Valglister og kandidater 2017». Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 19. juli 2017.
  15. 1 2 https://www.nrk.no/norge/bruker-95-millioner-pa-arets-valgkamp-1.13670933
  16. pollofpolls.no: Nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg
  17. «Tall for hele Norge. Stortingsvalg 2017». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017.
  18. Valgdirektoratet: Fylkesfordeling av stortingsmandater
  19. Valgdirektoratet: Stortingsvalg 2017 - Stemmeberettigede[død lenke]
  20. 1 2 3 «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017.
  21. 1 2 «Valgdirektoratet: Valgresultat 2013». Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 8. september 2017.
  22. 1 2 «Valgdirektoratet: Valglister og kandidater 2017». Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 19. juli 2017.
  23. «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017.». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 12. september 2017.