Kurdistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over kurdiske områder

Kurdistan er tradisjonelt en betegnelse på landområder der kurdere holder til. Området ligger i Midtøsten og er diffust avgrenset. Kurdistan omfatter det sørlige og østlige Tyrkia, fra foten av Taurusfjellene i vest til Ararat-fjellet i nordøst, det nordøstlige Syria, Nord Irak, deler av Armenia og den vestlige delen av Iran. Kurdistan er avledet fra Kurdisk. "kurd" betyr Kurder og "stan" som betyr land. På kurdisk blir kurdistan derfor stavet Kurdistan som betyr (Kurdernes Land).

Kurderne anslås å utgjøre 25–30 millioner mennesker[1], har lenge vært utsatt for systematisk undertrykkelse fra de dominerende folkegruppenes side. Bare i Irak forekommer offentlig undervisning på kurdisk, mens det i Tyrkia kan gis av private aktører. Mange steder er det forbudt å bruke kurdisk språk eller kurdiske nasjonale symboler.

Kurdistan har aldri vært samlet som én selvstendig stat. Derimot finnes det en provins med navnet Kurdistan i Iran. I Nord- Irak er tre provinser slått sammen til den autonome regionen Kurdistan i samsvar med grunnloven av 2005.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kurderne har til alle tider vært dominert av de store maktene som har kjempet om området. I 1514 ble Kurdistan delt mellom Iran og Det osmanske riket. Både kurdere og tyrkere flest var sunni-muslimer, og over 20 kurdiske fyrster samarbeidet med det osmanske riket mot sjia-iran og godtok frivillig Osmansk styre. Den kurdiske utsendingen til Sultan Selim, Idris Bitlisi, har fått mye av æren for avtalen mellom sultanen og kurdiske fyrster som førte til at kurdiske områder ble underlagt osmanere[2]. Etter første verdenskrig ble kurderne lovet en egen stat av vestmaktene, men da Mustafa Kemal la Øst-Anatolia inn i sin tyrkiske republikk, bestemte Folkeforbundet at resten av de kurdiske områdene skulle deles mellom de nye statene Syria og Irak.

I hele det 20. århundre har kurderne kjempet med sine soldater som de kaller peshmerga, et kurdisk ord som bokstavelig talt betyr "pesh" foran, "merga" døden, foran døden (den som ofrer seg; dvs ofrer seg for folket og nasjonen) – mot sine arabiske, tyrkiske og persiske herskere.

Situasjonen idag[rediger | rediger kilde]

Tyrkia[rediger | rediger kilde]

I Tyrkia ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk i offentlige sammenhenger, og det var total forbud å snakke kurdisk etter statkuppet i 1980, ledet av Kenan Evren, og frem til 1991 [3] Kenan Evren, senere dømt av tyrkiske domstoler bl.a. pga statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet som en stor feil [4].Forbudet mot kurdiske språk ble opphørt i 1991 under president Turgut Özal, som selv er av kurdisk opprinnelse. Kassetter og CD-er med kurdisk musikk og lokale aviser på kurdisk har lenge vært tillatt. Det er også startet radiosendinger på kurdisk. Den statseide TV-kanalen TRT har selv opprettet en kanal, TRT-6, som sender på kurdisk 24 timer i døgnet [5]. Større seertall har antakelig de mange kurdiskspråklige TV-kanalene som er tilgjengelig via satellitt.

Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia, men kun 21.000 elever hadde benyttet seg av tilbudet ved skolestart 2012[6][7]. Forøvrig har private aktører lenge hatt tillatelse til å gi undervisning i kurdisk (men ikke på), og det statlige Universitetet i Mardin tilbyr master i kurdisk mens det statlige Universitetet i Batman har opprettet en egen kurdisk avdeling [8]. Kurdiske navn er bare tillatt så lenge de skrives med bokstaver som finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet, noe som ikke strider mot menneskerettighetene i følge Den europeiske menneskerettsdomstolen [9]. I følge Store Norske Leksikon utgjør kurdere 12-15 % av innbyggerne i Tyrkia [10], mens andre kilder oppgir alt mellom 8 og 18% [11].

Siden 1984, da kurdisk var forbudt, har den marxistiske geriljaorganisasjonen PKK, under ledelse av Abdullah Öcalan ført en væpnet kamp mot regjeringen og andre rivaliserende grupper siden 1984. Rundt 40 000 mennesker er drept som følge av dette opprøret, og den tyrkiske hæren har utradert flere tusen kurdiske landsbyer.[12] Store deler av den kurdiske befolkningen har derfor flyktet inn til byene. Den tyrkiske regjeringen anser PKK som terrorister. Organisasjonen står også på USA og EU sine lister over terrororganisasjoner og er erklært som terrorister av flere andre land som eksempelvis Australia, Canada, Irak og Iran.

Etter at Öcalan ble arrestert i 1998 har PKK blitt svekket, og kurderne har i støre grad forsøkt å bruke demokratiske midler for å oppnå sine rettigheter, men angrepene tok aldri helt slutt. Regjeringspartiet AKP har kommet dem i møte ved å lansere en såkalt kurdisk åpning eller "demokratisk åpning".

Fredsprosessen fikk et alvorlig tilbakeslag høsten 2009 da det kurdiske partiet DTP ble forbudt på grunn av beskyldninger om PKK-støtte og sentrale partimedlemmer fikk forbud mot politisk virksomhet.[13] Begrunnelsen var at DTP ikke i tilstrekkelig grad tok avstand fra PKKs virksomhet. Et nytt kurdisk parti er organisert under navnet BDP, og er representert i den tyrkiske nasjonalforsamlingen. BDP har totalt 29 representanter av totalt 549 mulige i nasjonalsamlingen [14], og stemmeandelen til PKK-vennlige partier har de siste 20-årene ligget jevnt mellom 4-6 % på landsbasis [[1]]. Flere kurdere er forøvrig representert på nasjonalsamlingen gjennom regjeringspartiet AKP og de andre opposisjonspartiene. Flere av BDPs parlamentarikere er fratatt sine parlamentariske immunitet og stilt for retten. Tusenvis av lokale folkevalgte, herunder mange ordførere, er arrestert, tiltalt for å støtte PKK [15].

Syria[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rojava (syrisk Kurdistan)

Litt over 8 % av befolkningen i Syria er kurdere [16], men deres eksistens anerkjennes ikke offisielt. Hundretusener av kurdere er fratatt sitt statsborgerskap, og i grenseområdene mot Tyrkia og Irak er den kurdiske befolkningen i stor grad fordrevet og erstattet med arabere.

I 1990-årene støttet Syria den kurdiske organisasjonen PKK åpenlyst, som del av sin rivalisering med Tyrkia. Etter en konfrontasjon mellom de to landene ble denne støtten trukket tilbake. Abdullah Öcalan ble utvist fra Syria og seinere arrestert av Tyrkia i samarbeide med Israel og USA.

I den største kurdiske byen i Syria, Qamishli, skjedde det i 2004 store opptøyer etter en fotballkamp, da politiet skjøt på supportere som bar kurdiske flagg.

Under de store demonstrasjonene mot Baath-partiet våren 2011 deltok folk i Qamishli og andre kurdiske byer aktivt. Våren 2012 trakk Assad-regimet sine styrker ut av flere kurdiske byer og overlot makta til det PKK-allierte partiet PYD, som anklages for å slå ned på antiregimedemonstrasjoner samt å stå bak drapene på flere opposisjonelle og Assad-fiendtlige kurdere ifølge BBC og Reuters [17].

De fleste kurdiske-dominerte områdene i Syria er i dag utenfor regimets kontroll, og holder også avstand til opposisjonen, som nekter å garantere kurdiske rettigheter. 11 kurdiske partier er organisert i koalisjonen KNC, som støttes av den kurdiske regjering i Nordirak. Ifølge en samarbeidsavtale mellom PYD og KNC skal de kurdiske områdene styres av partene i samarbeide, men i praksis er PYD den overlegent sterkeste parten.

Høsten 2013 ble det erklært selvstyre i tre kurdiske regioner i Syria under navnet Rojava, og en egen konstitusjon ble offentligjort i januar 2014

Iran[rediger | rediger kilde]

I Iran ble det i 1946, under sovjetisk styre og beskyttelse, opprettet en kurdisk stat rundt byen Mahabad under ledelse av Qazi Mohammed. Samtidig ble Kurdistans Demokratiske Parti KDP opprettet. Partiet er nå kjent som KDP(i) for å skille det fra KDP i Irak.

Da sovjetstyrkene ble trukket ut som ledd i Jaltaavtalen, ble den kurdiske republikken raskt gjenerobret av Iran. Kurderne i Iran har siden ført en kontinuerlig kamp mot myndighetene i Teheran. Under revolusjonen mot sjahen i 1978 ble noen deler av det kurdiske området langs grensa til Irak frigjort, men de har siden opplevd enda sterkere kontroll under det nye islamistiske styret som ble innført under ledelse av Ayatollah Khomeini.

KDP-I har blitt ansett som det største kurdiske partiet i Kurdistan-Iran.

I 1989 ble det i Wien i Østerrike innledet forhandlinger mellom KDP(i) og regimet i Teheran. Den 13. juli 1989 ble hele den kurdiske delegasjonen under ledelse av Abdul Rahman Ghassemlou skutt og drept av iranske agenter. Det blir antatt at iranske styrker gjennomførte udåden, og nåværende president Mahmoud Ahmadinejad er blitt beskyldt for å ha deltatt. Det ble fra første stund antatt at det var Tehran som hadde beordret å likvidere den kurdiske delegasjonen. I 1992 ble General sekretæren til KDP-I (Dr. Sadegh Sharafkand) drept av iranske agenter under et restaurant besøk i Berlin. Agentene ble tatt og dømt til flere års fengsel, men ble sluppet fri av Tyskland etter en avtale med Tehran i 2007-2008.

Flere andre kurdiske geriljagrupper kjemper derimot fortsatt med våpen i hånd mot regjeringa i Teheran. De viktigste er Komala i den sørlige delen av Iransk Kurdistan , PJAK, som regnes som en gren av PKK, lenger nord og partiet Sazmani Xebat.

Irak[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kurdistan (Irak)

I Irak har kurderne gjort opprør en rekke ganger. Etter å ha frigjort store deler av irakisk Kurdistan forhandlet geriljalederen Mustafa Barzani i 1970 fram en selvstyreavtale med regjeringa i Bagdad, men avtalen ble ikke gjennomført, og det brøt ut nye kamper som varte fram til 1975 da Barzani ble drevet i eksil.

Opprøret skjøt ny fart på 1980-tallet under krigen mellom Irak og Iran. I 1987 og 1988 gjennomførte Saddam Husseins regime en systematisk ødeleggelse av kurdiske områder. Den kurdiske landsbygda og flere større byer ble fullstendig rasert. Kurderne ble angrepet med artilleri og gass og titusener av mennesker ble lagt i massegraver. Bare under det beryktede gassangrepet på byen Halabja i mars 1988 omkom mer enn 5 000 mennesker.

Etter 1991 har deler av de kurdiske områdene i Irak hatt reelt selvstyre under amerikansk og britisk beskyttelse. Da den amerikanskledede invasjonen i 2003 veltet Baathregimet i Bagdad, var Kurdistan den eneste delen av Irak som hadde en fungerende sivil administrasjon. Den kurdiske regionen har siden opplevd en sterk økonomisk vekst. Nabolandene frykter imidlertid at deres kurdiske befolkning skal kreve økte rettigheter, eller til og med uavhengighet, under inspirasjon av det frie Kurdistan i Irak. Både Iran og Tyrkia opprettholder et militært press mot irakisk Kurdistan med artilleri og flyangrep.

Den nye irakiske grunnloven fra 2005 anerkjenner den kurdiske regionen som en autonom del av republikken Irak, og kurderen Jalal Talabani er valgt til Iraks president. Den konkurrerende kurderlederen Massoud Barzani er president for den kurdiske regionen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNL:Kurdere
  2. ^ http://books.google.no/books?id=CttLWEaTrJUC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=kurdish+ottoman+selim+idris+bitlisi&source=bl&ots=9BlEwpTP-l&sig=2QsahMSCIdoaOn3a9l6uVxAs_S0&hl=no&sa=X&ei=WJEiULkDroriBMvsgNAF&ved=0CEsQ6AEwAQ#v=onepage&q=kurdish%20ottoman%20selim%20idris%20bitlisi&f=false
  3. ^ http://www.todayszaman.com/news-266399-deputy-pm-says-all-rights-of-kurds-will-be-recognized.html
  4. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766
  5. ^ http://www.trt.net.tr/International/newsDetail.aspx?HaberKodu=30e6f5f2-47a7-4bfc-a950-996343148b00
  6. ^ http://www.todayszaman.com/mobile_detailn.action?newsId=293360
  7. ^ http://www.utrop.no/Nyheter/Utenriks/23514
  8. ^ http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm
  9. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action;jsessionid=A07419F1538E0108085E16BFB12C76A0?newsId=200374
  10. ^ http://snl.no/Tyrkia/befolkning
  11. ^ http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=1711-16
  12. ^ David McDowall: A Modern History of the Kurds. London2005, I. B. Tauris. ISBN1850434166. Side 427-29
  13. ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8408903.stm?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter
  14. ^ http://www.hurriyetdailynews.com/turkish-parliament-to-convene-if-jailed-deputies-released.aspx?pageID=238&nID=24955&NewsCatID=338
  15. ^ http://ikjnews.com/?p=2516
  16. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sy.html
  17. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tyrkia-styrker-militar-beredskap-ved-grensen-til-Syria-6953671.html

Litteratur[rediger | rediger kilde]

På norsk:


På andre språk:

  • Akman, Haci and Ove Stoknes (eds) The Cultural heritage of the Kurds. Bergen, Center for Development Studies. ISBN 8274530616
  • Gunter, Michael M. (2004) Historical Dictionary of the Kurds, Lanham and Oxford, Scarecrow Press ISBN 0-8108-4870-8
  • Kreyenbroek, Philip & Christine Allison (eds) (1996) : Kurdish Culture and Identity London, Zed Books ISBN 1-85649-330-x
  • Lawrence, Quil (2008) Invisible nation New York, Walker & Company. ISBN 0-8027-1611-3
  • Marcus, Aliza: Blood and Relief (2007): The PKK and the Kurdish Fight for Independence, New York: New York University Press ISBN 978-0-8147-5711-6
  • McDowall, David (2004): A Modern History of the Kurds , London I.B. Tauris ISBN 1-85043-416-6
  • McKiernan, Kevin (2006): The Kurds. A people in Search of Their Homeland.New York, St. Martin's press. ISBN 0-312-32546-0
  • Rasmussen, Nina og Tim Hjalte (2004): Rejsen til landet der ikke findes. København, Rosinante ISBN 87-638-0244-9
  • Yildiz, Kerim (2004): The Kurds in Iraq. London, Pluto Press ISBN 0-7453-2228-x

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]