Kurdistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Kurdistans flagg
Kart over kurdiske områder

Kurdistan er tradisjonelt en betegnelse på landområder der kurdere holder til. Området ligger i Midtøsten og er diffust avgrenset. Kurdistan omfatter det sørlige og østlige Tyrkia, fra foten av Taurusfjellene i vest til Ararat-fjellet i nordøst, deler av Nord-Syria, det Nordøstlige Irak, den nordvestlige delen av Iran samt områder i Armenia og Azerbaijan.

Kurderne, som utgjør rundt 40 millioner mennesker[1], har lenge vært utsatt for systematisk undertrykkelse fra de dominerende folkegruppenes side. Bare i Irak forekommer undervisning på kurdisk, og mange steder er det forbudt å bruke kurdisk språk eller kurdiske nasjonale symboler.

Kurdistan har aldri vært samlet som én selvstendig stat, Derimot finnes det en provins med navnet Kurdistan i Iran. I Nord- Irak er tre provinser slått sammen til den autonome regionen Kurdistan i samsvar med grunnloven av 2005.

Innhold

[rediger] Historie

Kurderne har til alle tider vært dominert av de store maktene som har kjempet om området. I 1514 ble Kurdistan delt mellom Iran og Det osmanske riket. Både perserne og osmanerne lot i stor grad kurderne styre seg selv. Etter første verdenskrig ble kurderne lovet en egen stat, men da Mustafa Kemal la Øst-Anatolia inn i sin tyrkiske republikk, bestemte Folkeforbundet at resten av de kurdiske områdene skulle deles mellom de nye statene Syria og Irak.

I hele det 20. århundre har kurderne kjempet med sine soldater som de kaller peshmerga (den som ofrer seg; dvs ofrer seg for folket og nasjonen) - mot sine arabiske, tyrkiske og persiske herskere.

[rediger] Situasjonen idag

[rediger] Tyrkia

I Tyrkia, der det offisielt ikke finnes noen kurdere og der det lenge var straffbart å snakke kurdisk offentlig, har den marxistiske geriljaen PKK under ledelse av Abdullah Öcalan ført en væpnet kamp mot regimet siden 1984. Rundt 40 000 mennsker er drept som følge av dette opprøret, og den tyrkiske hæren har utradert flere tusen kurdiske landsbyer. Store deler av den kurdiske befolkningen har derfor flyktet inn til byene.

[rediger] Syria

I Syria er hundretusener av kurdere fratatt sitt statsborgerskap. I grenseområdene mot Tyrkia er den kurdiske befolkningen fordrevet og erstattet med arabere.

[rediger] Iran

I Iran ble det i 1946, under sovjetisk styre og beskyttelse, opprettet en kurdisk stat rundt byen Mahabad av Qazi Mohammed som samtidig oprettet Det Demokratiske Partiet i Kurdistan i Iran]. Da sovjetstyrkene ble trukket ut som ledd i Jaltaavtalen, ble den kurdiske republikken raskt gjenerobret av Iran. Kurderne i Iran har siden ført en kontinuerlig kamp mot myndighetene i Teheran. Under revolusjonen mot sjahen i 1978 ble noen deler av det kurdiske området mellom Iran og Irak frigjort, men de har siden opplevd enda sterkere kontroll under det nye islamistiske styret som ble innført under ledelse av Ayatollah Khomeini.

Flere kurdiske geriljagrupper kjemper nå mot regjeringa i Teheran. De viktigste er Komala i den sørlige delen av iransk Kurdistan og PJAK lenger nord.

PDK-i Det demokratiske parteiet i iransk Kurdistan som er det eldste partiet i Kurdistan kjemper også mot det iranske regimet på en diplomatisk måte etter at de la ned sitt våpen. De oppholder seg i den irakiske Kurdistan nå for tiden i byen Koye.

[rediger] Irak

(se egen artikkel Kurdistan_(Irak)).

I Irak har kurderne gjort opprør en rekke ganger. Etter å ha frigjort store deler av irakisk Kurdistan forhandlet geriljalederen Mustafa Barzani i 1970 fram en selvstyreavtale med regjeringa i Bagdad, men avtalen ble ikke gjennomført, og det brøt ut nye kamper som varte fram til 1975 da Barzani ble drevet i eksil.

Opprøret skjøt ny fart på 1980-tallet under krigen mellom Irak og Iran. I 1987 og 1988 gjennomførte Saddam Husseins regime en systematisk ødeleggelse av kurdiske områder. Den kurdiske landsbygda og flere større byer ble fullstendig rasert. Kurderne ble angrepet med artilleri og gass og titusener av mennesker ble lagt i massegraver. Bare under det beryktede gassangrepet på byen Halabja i mars 1988 omkom mer enn 5 000 mennesker.

Etter 1991 har deler av de kurdiske områdene i Irak hatt reelt selvstyre under amerikansk og britisk beskyttelse. Da den amerikanskledede invasjonen i 2003 veltet Baathregimet i Bagdad, var Kurdistan den eneste delen av Irak som hadde en fungerende sivil administrasjon. Den kurdiske regionen har siden opplevd en sterk økonomisk vekst. Nabolandene frykter imidlertid at deres kurdiske befolkning skal kreve økte rettigheter, eller til og med uavhengighet, under inspirasjon av det frie Kurdistan i Irak. Både Iran og Tyrkia opprettholder et militært press mot irakisk Kurdistan med artilleri og flyangrep.

Den nye irakiske grunnloven fra 2005 anerkjenner den kurdiske regionen som en autonom del av republikken Irak, og kurderen Jalal Talabani er valgt til Iraks president. Den konkurrerende kurderlederen Massoud Barzani er president for den kurdiske regionen.

[rediger] Referanser

  1. ^ Kurdistan.no - Tyrkia i krysspress s. 4

[rediger] Litteratur

På norsk:


På andre språk:

  • Akman, Haci and Ove Stoknes (eds) The Cultural heritage of the Kurds. Bergen, Center for Development Studies. ISBN 8274530616
  • Gunter, Michael M. (2004) Historical Dictionary of the Kurds, Lanham and Oxford, Scarecrow Press ISBN 0-8108-4870-8
  • Kreyenbroek, Philip & Christine Allison (eds) (1996) : Kurdish Culture and Identity London, Zed Books ISBN 1-85649-330-x
  • Lawrence, Quil (2008) Invisible nation New York, Walker & Company. ISBN 0-8027-1611-3
  • Marcus, Aliza: Blood and Relief (2007): The PKK and the Kurdish Fight for Independence, New York: New York University Press ISBN 978-0-8147-5711-6
  • McDowall, David (2004): A Modern History of the Kurds , London I.B. Tauris ISBN 1-85043-416-6
  • McKiernan, Kevin (2006): The Kurds. A people in Search of Their Homeland.New York, St. Martin's press. ISBN 0-312-32546-0
  • Rasmussen, Nina og Tim Hjalte (2004): Rejsen til landet der ikke findes. København, Rosinante ISBN 87-638-0244-9
  • Yildiz, Kerim (2004): The Kurds in Iraq. London, Pluto Press ISBN 0-7453-2228-x
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kurdistan»
Personlige verktøy
Opprett en bok