Pergamonmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°31′16,068″N 13°23′47,234″Ø

UNESCOs verdensarv
Flag of UNESCO.svg Innskrevet ved UNESCOs 23. sesjon i 1999 som det 896. verdensarvsted
Ekstern UNESCO: Museumsinsel
Pergamonmuseum

Pergamonmuseum (Pergamonmuseet) ligger på Museumsinsel i Berlin. Det ble bygget mellom 1910 og 1930 etter planer av Alfred Messel og Ludwig Hoffmann. Det omfatter antikksamlingen (gresk og romersk kunst og arkitektur), Det forasiatiske museet (Vorderasiatisches Museum) og Museet for islamsk kunst (Museum für Islamische Kunst). Pergamonmuseet besøkes av ca. 850 000 mennesker hvert år. Navnet stammer fra en av museets hovedattraksjoner, Pergamonalteret, som tyske arkeologer gravet frem fra oldtidsbyen Pergamon i Lilleasia og satte opp i Berlin.

Pergamonmuseum

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Pergamonalteret

Allerede på tidspunktet da Kaiser-Friedrich-Museum ble åpnet på Museumsinsel, var det klart at stedet ikke var stort nok til å romme alle de nye kunstskattene. Særlig monumentalobjektene fra de tyske utgravningene i Babylon, Uruk, Assur, Milet, Priene og Egypt kunne ikke utstilles der på adekvat måte. Derfor fantes det allerede fra 1907 planer om et nybygg ved siden av, som direktøren for Kaiser-Friedrich-Museum, Wilhelm von Bode, var ansvarlig for. Her skulle man både utstille antikk kunst i nordfløyen, tysk kunst fra senantikken i Deutsches Museum, den forasiatiske avdelingen i sydfløyen og (planlagt fra 1927) avdelingen for islamsk kunst.

Alfred Messel begynte i 1907 å planlegge det monumentale trefløyede bygget. Da han døde i 1909, overtok hans nære venn, Berlins bygningsbyråd Ludwig Hoffmann, oppførelsen av bygget. I 1910 begynte arbeidene, men de ble forsinket av den første verdenskrigen, av revolusjonen i 1918 og av inflasjonen i 1922-23. Først i 1930 kunne bygget og dermed de fire museene åpnes.

Under luftangrepene på Berlin ble Pergamonmuseet sterkt skadet, og mange utstillingsobjekter ble flyttet til sikrere steder. I 1945 ble museet plyndret av sovjetiske styrker og mange objekter sendt til et stort Stalin-museum i Sovjet. I 1958 ble imidlertid det meste gitt tilbake til det daværende DDR. Fremdeles finnes det noen objekter folkerettsstridig i depoter i Russland. Da Sovjetunionen falt sammen avtalte den nye demokratiske regjeringen i Russland å tilbakelevere alle de stjålne gjenstandene til tyske myndigheter, men prosessen er blitt forsinket av museumsdirektører i St. Petersburg og Moskva og av det russiske parlamentet, Dumaen.

Utstilling[rediger | rediger kilde]

Detalje fra Pergamonalteret

Museet viser forskjellige deler av antikk monumentalarkitektur, til de viktigste objektene hører:

Antikksamling[rediger | rediger kilde]

Den babylonske Istarporten

Antikksamlingen går tilbake til de brandenburgiske kurfyrstene, som samlet objekter fra den klassiske oldtid; den egentlige antikksamlingen ble grunnlagt med kjøpet av samlingen til en romersk arkeolog i 1698. Samlingen ble tilgjengelig for almenheten med åpningen av Altes Museum i 1830. Den ble utvidet betydelig med utgravningene i Olympia, Samos, Pergamon, Milet, Priene og Didyma.

Antikksamlingen er lokalisert to steder. Bare en del av den befinner seg i Pergamonmuseet, den andre er i Altes Museum.

Samlingen viser kunstverker fra gresk og romersk antikk: bygningskunst, skulpturer, innskrifter, mosaikker, bronse og smykker.

De to hovedattraksjonene er Pergamonalteret fra det 2. århundre f. Kr., med skulpturer som viser gudenes kamp med gigantene, samt markedsporten fra Milet, som stammer fra romertiden.

Etter annen verdenskrig ble også antikksamlingen delt. Pergamonmuseum havnet i Øst-Berlin, og ble gjenåpnet i 1959. De gjenstandene som befant seg i vest-Berlin var frem til 1995 utstilt i museene i Schloß Charlottenburg.

Museum für Islamische Kunst[rediger | rediger kilde]

Med åpningen av Bode-Museum i 1904 ble det også opprettet en avdeling for islamsk kunst, som ved åpningen av Pergamonmuseet i 1930 ble et eget museum i det nye bygget.

Ved siden av kunstverker fra det 8. frem til det 19. århundre fra islamske kulturer mellom Spania og India utstilles Mschatta-fasaden, fra et førislamsk ørkenslott, som ble gitt i gave fra den ottomanske sultan Abdülhamid II. til keiser Wilhelm II. Fremdeles idag befinner det seg deler av slottet, som ble fjernet fra sin opprinnelige lokalisering på grunn av bygningen av Bagdad-banen, i landskapet ved lufthavnen i Amman i Jordan.

Vorderasiatisches Museum[rediger | rediger kilde]

Detalj fra Istarporten

I det vest-asiatiske museet vises tyske arkeologers utgravninger, bl.a. av Deutsche Orient-Gesellschaft, fra sumeriske, babylonske og assyriske høykulturer. Dertil hører mange monumentale bygningsminnesmerker, relieffer og også mindre kultur-, smykke- og bruksgjenstander.

Særlig fremtredende er den babylonske Istarporten (Ischtar-Tor), en del av prosesjonsgaten som lå foran, samt tronsalsfasaden til Nebukadnesar II.

Hovedplan Museumsinsel[rediger | rediger kilde]

I rammene av hovedplanen for Museumsinsel skal Pergamonmuseet utbygges til sentrum for museumskomplekset, da det lett kan forbindes med både Neues Museum, Bodemuseum, Alte Nationalgalerie og den nye inngangsbygningen.

I 2000 ble det utskrevet en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av kölneren Oswald Matthias Ungers. Komplekset skal opprustes etter hans planer. Ettersom de innebærer relativt store endringer i komplekset, som stort sett har stått uforandret siden 1930, er planene svært omstridte. Det bestående inngangsbygget i Ehrenhof fra 80-tallet skal erstattes, og det skal bygges en fjerde fløy i syd, hvor det nå er åpent. Forbindelsen til de andre museene skal følge en Archäologische Promenade på sokler. Også dette er omstridt, både på grunn av kostnadene og det pedagogiske konseptet. Saneringsarbeidene har foregått siden 2008. En total stengning av museet er ikke aktuelt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pergamonmuseum – bilder, video eller lyd