Akrotiri og Dekelia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akrotiri og Dekelia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Hovedstad Episkopi Cantonment
Tidssone UTC+2
Styreform Britisk oversjøisk territorium
Administrator Sjef, British Forces Cyprus
Offisielt språk Engelsk
Avhengig av Storbritannia
Valuta Euro (EUR)
Nasjonalsang God Save the Queen
Kart over Akrotiri og Dekelia
Kart over Akrotiri og Dekelia

Et britisk McDonnell Douglas F-4 Phantom IIRAF Akrotiri en gang på 1970-tallet
Et skilt som varsler at man er i ferd med å ta seg ut av baseområdet har tekst på engelsk, gresk og tyrkisk

Koordinater: 34°35′N 32°59′Ø Akrotiri og Dekelia (offisielt: De suverene baseområder Akrotiri og Dekelia. engelsk: Sovereign Base Areas of Akrotiri and Dhekelia) er to militærbaseområder under britisk suverenitet på sørkysten av øya Kypros i Middelhavet. Militærbaseområdene er underlagt britisk jurisdiksjon og er ikke en del av Republikken Kypros. Akrotiri ligger i sør nær Limassol og Dekelia i sørøst nær Larnaka. Administrasjonssetet er Episkopi Cantonment.

Storbritannia har stasjonert hærstyrker i basene, som har viktig utstyr for samband og signaletterretning. Flybasen er sentral for britenes kapasitet til å delta i militære operasjoner i Middelhavsområdet, Midtøsten og Sentral-Asia.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Akrotiri, det vestlige baseområdet ved Limassol
Kart over Dekelia, det østlige baseområdet øst for Larnaka

Til sammen dekker de to områdene et areal på 254 km². Omlag 60 % av landet er eid av private og benyttes til landbruk. Det resterende arealet kontrolleres av britene, med halvparten benyttet til militære formål. Den andre halvparten av det britiskeide arealet er kronland, som omfatter veier, skogsområder, elver og innsjøer.[1]

Akrotiri[rediger | rediger kilde]

Akrotiri er det vestlige av de to områdene og kalles derfor Western Sovereign Base Area (SBA). Det ligger sør og vest for byen Limassol og består av Episkopi Garrison og flybasen RAF Akrotiri. Arealet er på 123 km². Det vestlige baseområdet har en grense på 47,4 km med Kypros og en 56,3 km lang kystlinje.[2]

Dekelia[rediger | rediger kilde]

Dekelia er det østlige av de to områdene og kalles derfor Eastern Sovereign Base Area. Det ligger nordøst for byen Larnaka og består av Dekelia og Ayios Nikolaos. Arealet er på 131 km². Det østlige baseområdet har en grense på 103 km med Kypros. Innenfor basens territorium ligger tre kypriotiske eksklaver: landsbyene Xylotymvou og Ormidia og kraftverket i Dekelia. Det østlige baseområdet har en grense på 103 km med Kypros.[3] Kystlinjen er på 27,5 km.[3]

Klima[rediger | rediger kilde]

Områdene har middelhavsklima, med varme og tørre somre og kjøligere vintre.[2][3]

Natur- og miljøforhold[rediger | rediger kilde]

Limassolsjøen tiltrekker seg flamingoer i stort antall

Limassolsjøen (eller Akrotirisjøen) utgjør alene 7 % av arealet.[1] Denne grunne saltsjøen er den største innsjøen på Kypros. Den utgjør et attraktivt våtmarksområde for fugler, inkludert trekkfugler. Årlig holder mellom 4 000 og 10 000 flamingoer til her om vinteren.[4] Saltsjøen regnes som et Ramsarvåtmarksområde av internasjonal betydning.[5]

Den eneste bestanden av gåsegribb på Kypros finnes i det vestlige baseområdet,[2] der det også finnes eleonorafalk.[6] I alt 260 fuglearter, 200 av dem trekkfugler, er registrert på Akrotirihalvøya. Det er registrert mange insektarter, 77 av dem endemiske. Området har ni endemiske sneglearter. I floraen finnes den sjeldne orkidéen Ophrys kotschyi.[7]

Strendene ved Akrotiri er yngleområde for glattkarett og suppeskilpadde.[2]

Det drives ulovlig jakt på fugl ved Limmasolsjøen. I Dekelia er fangst av småfugl på trekk er et problem i trekksesongene om våren og høsten.[6]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Baseområdene har en befolkning på omkring 3 000 britiske militære med 3 700 sivile britiske familiemedlemmer og 7 000 kyprioter.[8] Det arbeider også kypriotiske statsborgere på basene uten at de er bosatt der.

Engelsk og gresk benyttes av befolkningen i områdene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Margaret av Storbritannia inspiserer tropper på RAF Akrotiri i 1977

Ved forhandlingene foran Kypros' uavhengighet i 1960 var basespørsmålet et stridstema som dro prosessen ut. Britene ønsket først å disponere 140 engelske kvadratmil, men møtte motstand fra kypriotisk hold. Den kypriotiske lederen, erkebiskop Makarios III, ville gå med på 30-40 engelske kvadratmil og fikk til slutt gjennomslag for at baseområdet skulle utgjøre mindre enn 100 engelske kvadratmil.[9]

Storbritannias suverenitet over de to baseområdene ble traktatfestet.[10] Britene utstedte i 1960 en erklæring om sin behandling av områdene.[11] Gjennom The Sovereign Base Areas of Akrotiri and Dhekelia Order in Council, 1960 ble det fastsatt bestemmelser om administrasjonen av de områdene.[12]

I tillegg til de to baseområdene råder Storbritannia også over en radarstasjon på Olympos, en sambandsstasjon og et rekreasjonsanlegg andre steder i Troodos-fjellene, en sambandsstasjon i Zygi, flere vannforsyningsanlegg, og benyttet før den tyrkiske invasjonen også en flystasjon ved Nikosia og flere steder i Famagusta. Disse er ikke en del av de suverene baseområdene.[13]

Kyproskrisen[rediger | rediger kilde]

Fordrevne greskkyprioter etablerte en ny landsby inne i det østlige baseområdet. Kirken i nye Achna har form av et telt. Flyktningene bodde i teltleir før den nye landsbyen ble reist

Under den tyrkiske invasjonen av Kypros i 1974 ble de britiske baseområdene tilfluktssted for fordrevne. Greskkyprioter fordrevet fra sine hjem søkte tilflukt i Dekelia, mens tyrkiskkyprioter ved Limassol fant ly i Akrotiri. Greskkypriotene i Achna etablerte en ny landsby inne i det britiske baseområdet, noen hundre meter fra den gamle landsbyen, og har blitt værende.[14] Tyrkiskkypriotene som søkte tilflukt i Akrotiri ble i 1975 overført til Nord-Kypros.[15]

Delingen av Kypros medførte at den minste og østligste av Dekelia-baseområdet ble liggende på delelinjen mellom de to, med grense til Nord-Kypros i vest, nord og øst. FN har etablert en buffersone langs delelinjen og det østlige baseområdet grenser til denne.

Demonstrasjoner[rediger | rediger kilde]

Basene er tidvis gjenstand for demonstrasjoner fra greskkyprioter som er kritisk til britenes suverenitet og militære aktiviteter. I 2001 førte installasjon av nye sambandsmaster til demonstrasjoner ved Akrotiri.[16]

Også i 2007[17] og 2012[18] var det protester.

EU-medlemskap og gjenforeningsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med at Kypros søkte medlemskap i EU kom det i gang forhandlinger om gjenforening av de to delene av Kypros. Som et ledd i Annan-planen tilbød den britiske regjeringen å overlate omkring halvparten av basearealet til et gjenforent Kypros. Tilbudet ble gjentatt i 2009.[19]

Militær virksomhet[rediger | rediger kilde]

Baseområdene benyttes i hovedsak til sambands- og signaletterretning, som base for operasjoner utenfor Kypros og til flyoperasjoner.

Det britiske flyvåpenet har benyttet RAF Akrotiri som framskutt base for krigene i Irak og Afghanistan.[20] RAFs 84 Squadron, utstyrt med helikoptre for redningstjeneste, er også stasjonert i Akrotiri.[21]

Den britiske hæren hadde i 2012 to infanteribataljoner stasjonert i basene.[22] Joint Service Signals Unit, som er en fellesenhet som driver med samband og signaletterretning, holder til i Ayios Nikolaos Station.[23] 62 Cyprus Support Squadron Royal Engineers og 16 Flight Army Air Corps er stasjonert i Dekelia. 16 Flight Army Air Corps er utstyrt med helikoptre av typen Aérospatiale Gazelle.

I tillegg er personell fra Royal Logistics Corps, Royal Army Medical Corps, Royal Electrical and Mechanical Engineers og Royal Military Police stasjonert i basene.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Hovedvirksomheten i baseområdene er av militær art, men det finnes også en sivil administrasjon, inkludert en egen politistyrke, Sovereign Base Areas Police

Akrotiri og Dekelia administreres av det britiske forsvarsdepartementet.[1] Øverste ansvarlige er en administrator, som også er øverstkommanderende for de britiske styrkene på Kypros. Administratoren rapporterer direkte til det britiske forsvarsdepartementet.

Administrasjonssentrum og fellesoperativt hovedkvarter er Episkopi Cantonment.

Områdene har også en sivil administrasjon. I den daglige sivile driften assisteres administratoren av en Chief Officer. Hvert av de to områdene har en Area Officer, som er kypriot og har ansvar for driften av sitt område og ivaretar forholdet til kypriotene.[24] I praksis utføres mange sivile offentlige tjenester av kypriotiske myndigheter etter avtale om dette.[25]

En regjeringsadvokat, Attorney General, er ansvarlig for lovgivning og er påtalemyndighet. Baseområdene har en egen politistyrke, Sovereign Base Areas Police,[26] en domstol som tar hånd om saker som gjelder sivile og en egen tolltjeneste, som også har hånd om immigrasjonssaker.[27]

Lovene som gjaldt i kolonien Kypros i august 1960 er grunnlag for lovgivningen som gjelder for sivile i baseområdene. Lovgivningen søkes harmonert med lovene og lovutviklingen i Kypros.[24]

Økonomi og samfunnsliv[rediger | rediger kilde]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Det drives landbruk i baseområdene. Næringsvirksomheten er knyttet til tjenesteproduksjon for de britiske militære med pårørende og det er ellers ikke sivil økonomisk aktivitet av betydning.[2][3]

Valuta[rediger | rediger kilde]

Da Kypros i 2008 innførte euro, ble dette også betalingsmiddel i baseområdene.[28]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Innkjørselen til garnisonen i Dekelia

Det er fire grunnskoler og to videregående skoler i baseområdene. Disse drives av Service Children's Education etter engelske læreplaner.[29] Det er to barneskoler og en videregående skole i hvert av de to områdene.

Helsetjenester[rediger | rediger kilde]

Det finnes ett sykehus i baseområdene, The Princess Mary’s Hospital i RAF Akrotiri. Det behandler militært personell og pårørende. Akrotiri, Dekelia og Episkopi har militærlegekontor med allmennpraktikere. Det britiske forsvarets tannhelsetjeneste yter gratis tjenester til militært personell og deres familiemedlemmer.[30]

Helsetjenester og sosiale tjenester til militært personell og deres familier ytes gjennom Soldiers, Sailors, Airmen and Families Association Forces Help (SSAFA FH). Informasjon og assistanse gis også gjennom HIVE Information Centres.[31]

Media[rediger | rediger kilde]

Fjernsyns- og radiosendinger i områdene besørges av British Forces Broadcasting Service (BFBS).[2][3] Ni fjernsynskanaler distribueres via satellitt. BFBS har to radioredaksjoner, en for hver av de to baseområdene, med en kanal, BFBS Cyprus, som sender lokalt stoff og, en annen kanal, BFBS UK (Cyprus), med en blanding av britisk og kypriotisk stoff.[32] Sendingene kringkastes i FM-båndet.

Magasinet Cyprus Forces Lifestyle utgis elleve ganger i året utgis av de britiske styrkene.[33]

Organisasjonsliv[rediger | rediger kilde]

Ulike organisasjoner for tjenestegjørende og deres pårørende, som Army Families Federation, Church of England Soldiers Sailors & Airman’s Club og Home-Start, er aktive i baseområdene.[34]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Baseområdene er utstyrt med idrettsanlegg. Det finnes svømmebasseng, squashanlegg og utendørsanlegg for idrett. Hvert av de to baseområdene har en golfbane.[35]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Background, Sovereign Base Areas Cyprus.
  2. ^ a b c d e f «Akrotiri», CIA World Factbook.
  3. ^ a b c d e «Dhekelia», CIA World Factbook.
  4. ^ «CY007 Akrotiri Peninsula - Episkopi Cliffs», BirdLife International.
  5. ^ Ramsar Sites in order of their addition to the Ramsar List of Wetlands of International Importance, Ramsar Convention on Wetlands.
  6. ^ a b «The British Sovereign Base Areas of Akrotiri and Dhekelia», UK Overseas Territories Conservation Forum.
  7. ^ «Natural Environment», Akrotiri Environmental Education and Information Centre.
  8. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 6.
  9. ^ C. M. Constantinou & O. P. Richmond: «The Long Mile of Empire: Power, Legitimation and the UK Bases in Cyprus», Mediterranean Politics, årg. 10, nr. 1, 2005, s. 65–84.
  10. ^ Treaty Concerning the Establishment of the Republic of Cyprus. Signed at Nicosia, on 16 August 1960, Kypros' utenriksdepartement.
  11. ^ Declarations by Her Majesty's Government regarding the Administration of the Sovereign Base Area mentioned in Article 1 of the Treaty concerning the Establishment of the Republic of Cyprus which remain under the Sovereignty of the United Kingdom, Sovereign Base Areas Cyprus.
  12. ^ The Sovereign Base Areas of Akrotiri and Dhekelia Order in Council, 1960, legislation.gov.uk, database over britisk lovgivning.
  13. ^ House of Commons Hansard Written Answers for 19 Jan 2005 (pt 6), Storbritannias underhus.
  14. ^ «Achna», Internal Displacement in Cyprus, PRIO Cyprus Centre.
  15. ^ «Episkopi», Internal Displacement in Cyprus, PRIO Cyprus Centre.
  16. ^ «Cyprus protesters clash at UK base», BBC News, 4. juli 2001.
  17. ^ «MEP arrested at UK base in Cyprus», BBC News, 12. april 2007.
  18. ^ «Five injured in demonstration against UK Cyprus bases», BBC News, 3. januar 2012.
  19. ^ «UK renews offer over Cyprus land», BBC News, 10. november 2009.
  20. ^ «Cyprus», RAF.
  21. ^ «84 Squadron», Royal Air Force.
  22. ^ «The British Army in Cyprus», British Army.
  23. ^ «Ayios Nikolaos Station», Ministry of Defence.
  24. ^ a b «Administration Home», Sovereign Base Areas Cyprus.
  25. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 6.
  26. ^ «SBA Police Service», Sovereign Base Areas Cyprus.
  27. ^ «SBA Customs and Immigration», Sovereign Base Areas Cyprus.
  28. ^ «Cyprus and Malta adopt the euro», BBC News, 1. januar 2008.
  29. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 51.
  30. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 48-50.
  31. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 20.
  32. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 11.
  33. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 12.
  34. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 19-20.
  35. ^ British Forces Cyprus Pre-Arrivals Guide, 2012, s. 22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]