Den arabiske liga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
جامعة الدول العربية
Jāmiʻat ad-Duwal al-ʻArabiyya

Flagg

Våpen

Flagg Emblem

Kart over جامعة الدول العربيةJāmiʻat ad-Duwal al-ʻArabiyya

Grunnlov 22. mars 1945
Hovedstad Kairo
Tidssone UTC+0 til +4
Areal 13 333 296 km²
Befolkning 360 029 936 (2009)
Bef.tetthet 27 innb./km²
Generalsekretær Nabil el-Araby
Parlamentstaler Nabih Berri

Den arabiske liga (جامعة الدول العربية) er et forbund av arabiske stater. Ligaen arbeider for samarbeid innen næringsliv, finansvesen, transport, kultur, sunnhetsvesen, hevdelsen av medlemslandenes uavhengighet og suverenitet og fremme av felles interesser. Den arbeider for anerkjennelsen av Palestina som selvstendig stat.

Den arabiske liga ble grunnlagt 22. mars 1945 i Kairo, hvor den har sitt sete, og består av 22 medlemsland: 21 nasjonalstater i Nord-Afrika og Midtøsten foruten Palestina. Den siste er ikke internasjonalt anerkjent og representeres uoffisielt gjennom PLO.

Ligaens generalsekretær er siden 2001 egypteren Amre Moussa. Han avløste Esmat Abdel Meguid.

Det bor over 300 millioner mennesker i ligaens medlemsland.

Innhold

[rediger] Historie

Arab League History.svg

Den arabiske ligaen ble grunnlagt 22. mars 1945 i Kairo, hvor den har sete. Syv land var med på opprettelsen.

I begynnelsen jobbet ligaen i særlig grad for å sikre selvstendigheten for land under kolonistyre. Senere var hovedfokuset rettet mot å fremme samarbeid mellom medlemslandene. Ligaen har også spilt en rolle i Israel-Palestina-konflikten, og medlemslandene har flere ganger utkjempet kriger mot Israel. I 1948 gikk seks av medlemslandene (Irak, Syria, Libanon, Transjordan, Egypt, Saudi Arabia og Nord-Jemen) til angrep mot den nyopprettete jødiske staten. I 1956 ble ligaens antatte sterkeste medlem, Egypt, angrepet av Storbritannia, Frankrike og Israel. Mens britene og franskmennene raskt trakk seg tilbake, fortsatte Israel å okkupere Sinai ut på nyåret. I løpet av 60-tallet eskalerte det en konflikt med Syria og Libanon på den ene siden, mot Israel på den andre. Konflikten omhandlet kontrollen over ferskvannskildene til Jordanelva. Igjen gikk Israel seirende ut av konflikten. Under Seksdagerskrigen i 1967 havnet Egypt, Syria, Jordan og Irak i krig med Israel på nytt. I løpet av krigen, som ironisk nok egentlig varte i 7 dager, sendte flere medlemsland militær støtte til Egypt og Syria (Algerie, Marokko, Tunisia, Sudan, Kuwait, Saudi-Arabia). Etter det arabiske nederlaget var et faktum, utkjempet Egypt en lav-intensitets-krig med støtte fra Sovjetunionen, Jordan og PLO mot Israel, i et forsøk på å gjenerobre Sinai. Da dette ikke lykkes, valgte Egypt å gi opp krigen. I 1973 gikk Egypt og Syria til et overraskende angrep på Israel. Egypt og Syria mottok militær støtte fra Irak, Jordan, Saudi-Arabia, Marokko, Libya og Kuwait, i tillegg til mindre støtte fra blant annet Nord-Korea, Cuba og Pakistan, som ikke var medlemmer i ligaen. De to første dagene hadde Egypt og Syria overtaket, men etter en israelsk mobilisering ble resultatet nok en gang arabisk nederlag. Dette førte til et egyptisk fredsinitiativ med Israel, som resulterte i Camp David-avtalen og Den egyptisk-israelske fredsavtalen, en permanent fredsavtale mellom Israel og Egypt. Som et resultat av dette ble Egypt kastet ut av ligaen en periode. Den arabiske ligaen stod sammen om å støtte Irak økonomisk under Iran-Irak-krigen, som varte fra 1980 til 1988. Land som Saudi-Arabia og Kuwait støttet Irak gjennom store lån, som Irak etter våpenhvilen ikke ønsket å betale. Irak krevde av Kuwait slettet gjelden, og truet med å invadere den oljerike nabostaten. Resultatet ble at Irak i 1990 invaderte Kuwait, og ensidig annekterte landet. Det oppstod nå en frykt for at Irak skulle fortsette å ekspandere, nå mot de oljerike områdene i Saudi-Arabia. Dette skapte en splittelse i ligaen, med Irak og noen andre arabiske land på den ene siden, og motstandere mot Iraks ekspansive politikk på den andre. En arabisk koalisjonsstyrke stilte opp i Saudi-Arabia, klar til å beskytte landets suverenitet. Disse mottok støtte fra spesielt USA, som fant situasjonen uakseptabel. Da Irak nektet å følge FNs krav om total tilbaketrekning fra Kuwait, angrep en blandet koalisjon av arabiske land og NATO-land Irak, som ganske snart led nederlag. Samarbeidet mellom Vesten og Den arabiske liga under Gulfkrigen skapte en ny tone i internasjonal politikk.

[rediger] Medlemsutestengelser i 2011

22. februar 2011 meldte Den arabiske ligas generalsekretær Amr Moussa at Libyas medlemskap i organisasjonen ville bli suspendert på grunn av libyske myndigheters overdrevne maktbruk mot demonstranter i det som skulle utvikle seg til å bli en borgerkrig. Medlemskapet ble tatt opp igjen 27. august 2011, men da med en representant fra Det nasjonale overgangsrådet som landets representant.[1]

12. november meldte ligaen at Syria ville bli suspendert med virkning fra 16. november, fordi landets myndigheter ikke viste tegn på å arbeide mot en fredelig løsning på opprøret i landet.[2]

[rediger] Medlemsland

Kart over land i den Arabiske liga.

[rediger] Referanser

  1. ^ Libya regains Arab League seat (engelsk). Al Jazeera (27. august 2011).
  2. ^ Grete Ingebjørg Berge (12. november 2011 kl. 14:14). Syria ekskludert fra Den arabiske liga (norsk). Nrk.no. Besøkt 12. november 2011 kl. 14:29.
  3. ^ Grete Ingebjørg Berge (12. november 2011 kl. 14:14). Syria ekskludert fra Den arabiske liga (norsk). Nrk.no. Besøkt 12. november 2011 kl. 14:29.
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk