Kurdere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kurdistans flagg

Kurderne (کورد / Kurd) er et folkeslag som holder til i Midtøsten, i hovedsak i et landområde som kalles Kurdistan. Dette området består for en stor del av fjell, og tilhører formelt Tyrkia, Syria, Irak og Iran etter fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Kurderne regnes derfor som verdens største etniske folkegruppe uten en egen nasjonalstat.

Mange kurdere bor også i storbyer utenfor Kurdistan, som i Istanbul, Ankara, Bagdad, Damaskus og Jerevan.

Flertallet av kurderne, omtrent 75%, er sunnimuslimer. Mange er også alevitter, sjia-muslimer eller tilhenger av ikkemuslimske religioner som yezidismen. Flertallet av befolkningen i byene Kermanshah og Ilam i Iran er tilhengere av sjia islam. Det bor også mange sjia kurdere i Bijar, Piranshahr og Qorveh i Iransk Kurdistan.

Kurdisk befolkning[rediger | rediger kilde]

Å beregne antallet kurdere nøyaktig er vanskelig da kildene spriker noe. Antallet kurdere som lever i sørvestlige Asia er beregnet til rundt 25-30 millioner i følge Store Norske Leksikon, med ytterligere én million som lever utenfor de tradisjonelle kurdiske områdene. Kurdere er den fjerde største etniske gruppen i Midtøsten etter arabere, persere og tyrkere.

I henhold til Store Norske Leksikon utgjøre kurderne 12-15% av befolkningen i Tyrkia, mens The World Factbook oppgir at kurdere utgjør 18% av befolkningen i Tyrkia[1], 15-20% i Irak, kanskje 8% i Syria,[2] 7% i Iran og 1.3% i Armenia. I alle disse landene, unntatt Iran, utgjør kurdere den nest største etniske gruppen. Grovt regnet bortimot 55% av alle kurdere i verden lever i Tyrkia, rundt 18% i henholdsvis Irak og Iran, og noe over 5% i Syria.[3] I henhold til David McDowall i boken A modern history of the Kurds (2000)[4] utgjorde kurdere i 1991 19% av befolkningen i Tyrkia, 23% i Irak, 10% i Iran, og 8% i Syria. Det totale antallet kurdere i 1991 var i denne beregningen plassert ved 22,5 millioner, med 48% av dette antallet som levde i Tyrkia, 18% i Irak, 24% i Iran, og 4% i Syria.[5]

Kurdisk språk[rediger | rediger kilde]

De fleste kurdere snakker kurdisk, et indoeuropeisk språk. Språket har flere dialekter, hvorav kurmancî (nordkurdisk) og sorani (sentralkurdisk) regnes som de to viktigste.

De to hoveddialektene har flere underdialekter. Hoveddialektene er såpass forskjellige at det kan være vanskelig for personer fra ulike deler av Kurdistan å forstå hverandre. "Badinani" er en av de dialektene som ofte blir brukt i den nordvestlige delen av irakisk Kurdistan.

Kurdisk språk blir i varierende grad diskriminert i Syria, Iran og Tyrkia. Situasjonen i Tyrkia er kraftig forbedret i seinere år. Irak har godkjent kurdisk som et av landets offisielle språk, ved siden av arabisk. Tyrkia opphevet det lovfestede forbudet mot publisering på kurdisk i 1991, og har etter det gjennomført en rekke reformer, særlig under Velferds- og rettferdighetspartiet AKP. Tyrkia har blant annet opprettet en nasjonal kanal, TRT-6, som sender på kurdisk hele døgnet, og det er blitt tillatt å undervise i (men ikke på) kurdisk. Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia, men kun 21.000 elever hadde benyttet seg av tilbudet ved skolestart i 2012 [6][7].Kurdisk har fått større plass ved tyrkiske universitet. Blant annet ble Fakultetet for Kurdiske Språk opprettet i Universitetet i Batman i Tyrkia, og siden 2011 har Universitetet i Mardin tilbudt Mastergrad i kurdisk. Unversitetet i Dicle har også begynt å tilby kurdisk som valgfag for sine legestudenter [8]. Kurdiske publikasjoner tillates i en viss grad i Iran, forutsatt at de går igjennom landets strenge sensur. I Syria er kurdisk helt forbudt.

Kurdistan[rediger | rediger kilde]

Kurdiske områder i Midtøsten

Kurdistan er et geografisk område i Midtøsten der kurderne utgjør flertallet av befolkningen, men området har aldri eksistert som en egen nasjonalstat. Under middelalderen og de ottomanske og persiske imperiene fantes det flere mer eller mindre selvstyrte kurdiske fyrstedømmer.

Etter første verdenskrig ble kurderne lovet et eget land av vestmaktene, men da Mustafa Kemal innlemmet hele Østanatolia i den tyrkiske republikken falt denne muligheten bort. Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkere, arabere og persere for å utslette den kurdiske kulturen og identiteten.

I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i Mahabad (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og åndelig betydning.

Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reellt selvstyreområde der det i dag bor ca. 6 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble Den Kurdiske Regionale Regjering med sete i Hewler anerkjent i den nye irakiske grunnloven. Barzani er i dag president for den autunome provinsen Kurdistan.

Kurdere i Syria har under borgerkrigen i landet etablert selvstyre i tre regioner under den felles betegnelsen Rojava (syrisk Kurdistan).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

På norsk:


På andre språk:

  • Akman, Haci and Ove Stoknes (eds) The Cultural heritage of the Kurds. Bergen, Center for Development Studies. ISBN 8274530616
  • Gunter, Michael M. (2004) Historical Dictionary of the Kurds, Lanham and Oxford, Scarecrow Press ISBN 0-8108-4870-8
  • Kreyenbroek, Philip & Christine Allison (eds) (1996) : Kurdish Culture and Identity London, Zed Books ISBN 1-85649-329-6
  • Lawrence, Quil (2008) Invisible nation New York, Walker & Company. ISBN 0-8027-1611-3
  • Marcus, Aliza: Blood and Relief (2007): The PKK and the Kurdish Fight for Independence, New York: New York University Press ISBN 978-0-8147-5711-6
  • McDowall, David (2004): A Modern History of the Kurds , London I.B. Tauris ISBN 1-85043-416-6
  • McKiernan, Kevin (2006): The Kurds. A people in Search of Their Homeland.New York, St. Martin's press. ISBN 0-312-32546-0
  • Rasmussen, Nina og Tim Hjalte (2004): Rejsen til landet der ikke findes. København, Rosinante ISBN 87-638-0244-9
  • Yildiz, Kerim (2004): The Kurds in Iraq. London, Pluto Press ISBN 0-7453-2229-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ World Factbooks.
  2. ^ World Factbook rapporterer at ikke-arabere utgjør opp til 9.7% av den syriske befolkningen, men oppgir ikke egne tall for kurderne. Ettersom Syria består av en stor armensk befolkning synes 8% å være et rimelig prosentandel.
  3. ^ CIA: The World Factbook
  4. ^ McDowall, David (2000): A modern history of the Kurds. London: I.B. Tauris.
  5. ^ Hassanpour, Amir: A Stateless Nation's Quest for Sovereignty in the Sky, forskerrapport presentert ved Freie Universitat Berlin, 7. november 1995.
  6. ^ http://www.todayszaman.com/news-293385-132-students-apply-for-kurdish-elective-course-in-diyarbakir.html
  7. ^ http://www.utrop.no/Nyheter/Utenriks/23514
  8. ^ http://www.worldbulletin.net/?aType=haber&ArticleID=96039

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]