Abdullah Öcalan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abdullah Öcalan
Abdullah Öcalan
Født 4. april 1948 (66 år)
Urfa i Tyrkia
Yrke Politisk aktivist, forfatter og ideolog

Abdullah «Apo» Öcalan (født 4. april 1948 i Tyrkia) er en tyrkisk-kurdisk aktivist som grunnla og styrte den militante kurdiske organisasjonen PKK (som er på listen over terrororganisasjoner i både USA og EU), inntil han ble arrestert i 1999. Han er omstridt, men blir fortsatt regnet som den fremste leder for den kurdiske befolkning i Tyrkia.

Våren 2013 deltar Öcalan aktivt i fredsforhandlinger mellom kurdiske representanter og den tyrkiske regjering.

Oppvekst og aktivitet[rediger | rediger kilde]

Öcalan vokste opp i en fattig bondefamilie i Urfa i (Tyrkia). Fikk sin politiske skolering på 1970-tallet da han studerte statsvitenskap i Ankara. Stiftet PKK i 1978, men ble etter militærkuppet i Tyrkia i 1980 tvunget til å forlate landet. Levde så i flere år i Syria hvor han blant annet arbeidet med å bygge opp et nettverk av militante støttegrupper i hele Europa. Måtte forlate landet i 1998 da Tyrkia begynte å utøve politisk og militært press overfor Syria. Problemet var at mange stater nektet å ta imot Ocalan, både Russland, Tyskland og Hellas nektet å ta imot ham. Var så en kort periode i Italia, men måtte forlate landet da hans nærvær førte til en krise i landets forhold til Tyrkia. Til slutt fikk ham komme til Nairobi i Kenya, men ble i 1999 tatt av tyrkiske sikkerhetsagenter (i samarbeid med CIA og israelske Mossad) og fraktet til Tyrkia.

Ocalan blir oppfattet som en terrorist av mange tyrkere og som en helt av mange kurdere.

Fredsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

21 mars 2013 offentligjorde Öcalan en erklæring der han oppfordret PKKs gerilja til å innføre våpenhvile og trekke seg tilbake til sine baser i Irak[1]. Meldingen ble mottatt med jubel av hundretusener demonstranter i Diyarbakir og av kurdere generelt. Initiativet kom etter lengre tids halv-offentlige forhandlinger mellom Öcalan og representanter for den tyrkiske regjering. Tyrkias statsminister, Erdogan, karakteriserte utspillet som et skritt i riktig retning, men la til at det nå kommer an på hvordan avtalen kan gjennomføres og utvikles[2].

Dommen og fengselsoppholdet[rediger | rediger kilde]

Ocalan ble den 29. juni samme år dømt til døden ved hengning for høyforræderi, separatisme og mord. Etter press fra EU avskaffet Tyrkia dødsstraff i fredstid i 2002. Noe som førte til at Ocelan fikk omgjort straffen til livsvarig fengsel. Han har siden dommen vært den eneste fangen på fengselsøya Imrali i Marmara-havet ved Istanbul. Over 1000 soldater vokter ham.

Kontakten med omverdenen er avgrenset og alle som vil besøke han må søke om spesialtillatelse. Han får sett begrenset antall TV-kanaler og hørt på begrenset antall radiokanaler. Imidlertid kan få lese de bøkene han vil. Hvis han ikke oppfører seg slik hans fangevoktere vil, risikerer han isolasjon i isolasjonen[trenger referanse]. Da er Öcalan blitt fratatt familiebesøk, lufting, bøker og radio i perioder av 20 dager av gangen, ifølge advokaten[trenger referanse].

Advokatene fortsetter å forfølge det de mener er en urettmessig behandling av Öcalan i domstolene, og venter også på resultatene av undersøkelser Den europeiske komité for bekjempelse av tortur (CPT) foretok i mai 2007. Komiteen skal ha tatt hårprøver av Öcalan fordi han selv hevdet at han kunne ha blitt forgiftet av tungmetaller.

Tilhengere som demonstrerer til støtte for Öcalan i London, April 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]