Hamas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hamas-flagget inneholder den islamske trosbekjennelsen Shahadah på grønn bakgrunn

Hamas, akronym for Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah (arabisk for Islamsk Motstandsbevegelse), er en palestinsk, islamistisk, paramilitær og politisk organisasjon som er ledet av Khaled Mashaal. Hamas har sterkest oppslutning på Gazastripen, men de har også tilhengere på Vestbredden og i palestinske flyktningleire utenfor det palestinske selvstyrte området. Organisasjonen ble grunnlagt i 1987.

I 1980-årene ble en rekke grupper ved navn Islamsk Jihad («Islamsk hellig krig») grunnlagt, som en motvekt til de mer moderate Muslimbrødrenes linje. Innenfor rammen av denne omfattende islamske mobiliseringen ble Hamas raskt organisert. Bevegelsen har hele tiden hatt en skarp anti-israelsk brodd. Israel har ingen legitimitet, hevdes det, og en militær løsning er eneste frigjøringsmulighet for Palestina. Av religiøse årsaker avviser også Hamas enhver dialog med Israel.[trenger referanse]

Hamas er omstridt i deler av verden, særlig i USA som har definert dem som en terrororganisasjon.[1] Også EU[2] og Israel[3] betrakter Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas står imidlertid ikke på FNs liste over slike organisasjoner.[4] Heller ikke anser norske myndigheter Hamas som en terroristgruppe.[5] Hamas er også kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina. Hamas har fått mye oppmerksomhet i vesten, mye på grunn av at de på 2000-tallet stod bak flere selvmordsaksjoner mot Israel. I 2005 vedtok organisasjonen en ensidig «tahdiyah» (arabisk ord for stridspause, som i vestlige media ofte blir oversatt med våpenhvile) som de selv hevder at de overholdt inntil de i juni 2006 gjenopptok kampanjen med angrep mot Israel fra Gaza med Qassam-raketter.[trenger referanse] Hamas angriper også israelske militær- og sikkerhetsstyrker i kampen mot okkupasjonen av de palestinske territoriene.

Hamas anerkjenner fortsatt ikke Israels eksistens. 27. juni 2006 godkjente Hamas, sammen med den rivaliserende Fatah-bevegelsen, Fangedokumentet, som ifølge enkelte kommentatorer skulle inneholde en indirekte anerkjennelse av Israels rett til å eksistere [6] , men dette ble besvart av Hamas om at ikke stemte. Den samme påstanden kom når de lovpriste oppgraderingen til observatørstat [7], men har igjen blitt presisert at Hamas erkjenner hele Israel som okkupert [8] .

Innhold

Ideologi og mål [rediger]

Hamas ble grunnlagt i 1986 i Hebron[9] av sjeik Ahmed Yassin, Muhammad Jamal al-Netshen fra Hebron, Jamal Mansour fra Nablus, sjeik Hassan Yousef, Mahmud Muslih fra Ramallah, Jamil Hamami fra Jerusalem og Ayman Abu Taha fra Gaza som en gren av Det muslimske brorskap og har som målsetting å erstatte staten Israel og de okkuperte områdene med en islamsk stat. Hamas anser seg for å være en global bevegelse, som er forpliktet av islam og dens jihad («hellig krig» eller «hellig bestrebelse»).

Hamas-charteret fra august 1988[10] erklærer at hele Palestinaområdet er muslimsk land som aldri kan overgis til ikke-muslimer. I innledningen til Hamas-charteret slås det fast at «Vår kamp mot jødene er svært omfattende og alvorlig». Charteret referer eksplisitt Sions vises protokoller og forholder seg til dem som om de var autentiske.

Artikkel 32 i Hamas-charteret slår fast:

Sionistenes plan har ingen grenser. Etter Palestina aspirerer sionistene til en utvidelse fra Nilen til Eufrat. Når de så har fordøyd regionen de har overtatt, vil de aspirere til videre ekspansjon, og så videre. Deres plan er beskrevet i 'Sions vises protokoller', og deres nåværende framferd er det beste bevis på det vi sier.

Hamas-charteret kommer også med en rekke referanser til frimurerne, Rotary og Lions som noen av de «hemmelige brorskapene» som «sionistene» kontrollerer.[11] «Sionistene» blir også anklaget for å ha stått bak såvel den franske revolusjon som den russiske revolusjon. Jødene sto dessuten, ifølge programmet, bak første verdenskrig[12], da de klarte å ødelegge det islamske kalifatet, og også andre verdenskrig.

I charteret slås det fast at det overordnede målet til Hamas er å gå foran i kampen mot jødene til islam har utslettet Israel, og Allahs seier er realisert i hele verden:

Hamas utfordrer de arabiske og islamske folk til å handle oppriktig og utrettelig for å forpurre disse djevelsk uttenkte planer, og til å gjøre massene klar over farene ved å trekke seg ut av motstandskampen mot zionismen. I dag er det Palestina og i morgen kan det være et annet land eller andre land.[13]

I januar 2006 publiserte Hamas-lista "Change and Reform" en offisiell plattform for det palestinske valget som ifølge avisa Haaretz var beviselig mer moderat enn charteret fra 1988.[14] I forkant av forhandlingene om samlingsregjering før partiet tok regjeringsmakt i selvstyreområdene alene presenterte det enda en gang et moderat program[trenger referanse]. Enkelte kommentatorer[trenger referanse] har fortolket den nye plattformen dithen at Hamas nærmer seg programmet til den palestinske lederen Mahmoud Abbas og hans Fatah-parti som ønsker seg en palestinsk stat som inkluderer Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Hamas-ledelsen har imidlertid avvist at den noen gang kommer til å anerkjenne Israel.[15] 8. desember 2006 uttalte Hamas' statsminister, Ismail Haniyeh, nok en gang at Hamas aldri kommer til å anerkjenne Israel.[trenger referanse]

Forsoningen mellom Hamas og Fatah-bevegelsen som fant sted våren 2011 innebærer imidlertid at Hamas anerkjenner Israels folkerettslige grenser fra 1967.[16]

Hamas-ledelsen selv synes å mene at organisasjonens ideologi, siktemål og aktiviteter er tydelig forvrengt i vestlige media.[17]

Humanitær virksomhet [rediger]

Ved siden av sin politiske virksomhet har Hamas et utstrakt nett av sykehus, eldrehjem, barnehaver, skoler og andre utdannelsesinstitusjoner i Palestina, i all hovedsak på Gaza-stripen. Disse institusjonene opererer tildels på siden, tildels parallelt med myndighetenes tiltak. Organisasjonen bidrar i tillegg med økonomisk og annen støtte til nødlidende. Ifølge den israelske forskeren Reuven Paz[18] består «omtrent nitti prosent av organisasjonens totale virksomhet av sosiale, kulturelle, utdannelses- og velferdsorienterte tiltak.»[19]

Historie [rediger]

Hamas ble stiftet av Ahmed Yassin i 1986 før den første intifadaen (opptøyene) i 1987, som en militær gren av det egyptiske Muslimske brorskap. Hamas' militære gren ble fra 1991 oppkalt etter Az Adin Al-Qassam, den militante, arabiske forkynneren som ble drept av britene den 20. november 1935 i en grotte i Jenin. Hamas' første selvmordsterroraksjon rettet mot jødiske sivile fant sted den 16. april 1993.[20]

Før intifadaen brøt ut på 1980-tallet, var den religiøse, sosiale bevegelsen Al-Majama Al-Islami en viktig kilde til rekrutteringen av Hamas-aktivister. Mange av seniormedlemmene i Al-Majama stod i samband med intifadaen fram som hovedledere i Hamas. Det kunne være alt fra undergrunnsvirksomhet til åpne folkemøter. Terrorangrep på sivile jøder og drap på arabiske «kollaboratører» gav dem stadig flere tilhengere blant palestinerne.

Grunnlaget for det militære apparatet ble lagt i 1982 av sheik Ahmed Yassin og et flertall av aktivister fra Al-Majama. De la også grunnlaget for den kampen Hamas fører mot rivaliserende palestinske grupper. Da virksomheten ble avslørt i 1984, ble Yassin dømt til 13 års fengsel, men slapp ut etter kort tid som ledd i den såkalte «Jibril-utvekslingen» (mai 1985). Etter å ha sluppet fri fra israelsk fangenskap, fortsatte Yassin sitt arbeid.

Selve navnet «Hamas» dukket første gang opp på en løpeseddel i januar 1988.[21] Sommeren 1988 offentliggjorde Hamas sitt stiftelsesdokument.[22]

Fra begynnelsen av het det at man skulle kjempe mot kjettere og kollaboratører, i tråd med programerklæringen til Det muslimske brorskap. Etter at den første intifadaen brøt ut, stod Hamas bak en rekke angrep på israelske mål, de fleste nord i Gaza. Klimaks i disse handlingene ble nådd da den israelske soldaten Avi Sasportas kidnappet og myrdet i februar 1989. I mai samme år ble en annen soldat, Ilan Sagde'adon, tatt til fange og henrettet.

Jehaz Aman-fylkingen ble stiftet tidlig i 1986 av sheik Jassin sammen med to av medarbeiderne hans, som var aktive i Al-Majama. Mot slutten av 1986 og i begynnelsen av 1987 begynte Jassin arbeidet med å sette sammen tropper under tittelen MAJD, en gruppe som hadde til formål å drepe «vantro» og «kollaboratører». Slik fortsatte det inntil intifadaen brøt ut, og MAJD-gruppene ble en del av Al-Majahadoun-nettverket.

Etter at intifadaen brøt ut, kom det til store endringer i Hamas' militære apparat. Den viktigste endringen blir kalt Iz Al-Din Al-Kassam-troppene som siden 1992 har vært ansvarlige for de mest alvorlige terrorangrepene mot Israel, inkludert en rekke selvmordsbombeaksjoner mot sivile mål inne i staten Israel der hundrevis av sivile er blitt drept og mange tusen flere er blitt lemlestet.[23]

Valgseier 2006 [rediger]

Ved valget til Palestinsk lovgivende forsamling (Palestinian Legislative Council, forkortet PLC) 26. januar 2006 fikk Hamas som deltok i valget under navnet Forandring og reformer, 74 av i alt 132 representanter i forsamlingen. Fatah-bevegelsen oppnådde 45 mandater mens fire småpartier og uavhengige kandidater tilsammen fikk 13 plasser i henhold til de endelige valgresultatene som ble offentliggjort 29. januar 2006.

Valget foregikk på en demokratisk måte, og det var observatører fra EU-land tilstede. Valgresultatet ble ikke godtatt av Israel og USA[trenger referanse]. Sistnevnte krever at Hamas endrer chartret sitt til å anerkjenne Israels eksistens, gir avkall på bruk av våpenmakt og slutter seg til de avtaler som Israel tidligere har inngått med palestinske myndigheter.

Hamas har på sin side stilt i utsikt en langvarig våpenhvile og forhandlinger[trenger referanse] dersom Israel gir fra seg kontrollen over de palestinske områdene som ble okkupert under seksdagerskrigen i 1967, det vil i praksis si Vestbredden og Gazastripen. Israel vil isolere de valgte, palestinske Hamas-politikerne og nekter å forhandle med dem så lenge de ikke anerkjenner Israel. Israelerne vil stanse overføringen av de anslagsvis 350 millioner kroner som de hver måned innkasserer i toll og avgifter på vegne av palestinske myndigheter. Bakgrunnen er at en stor del av de varer som importeres til de palestinske områdene, kommer via israelske havner. Avisen Maariv mener de kan klare seg selv. «La dem steke i Hamas' fett», skriver Maariv om den israelske holdningen[trenger referanse] og fremholder at dette er nødvendig for å tvinge palestinerne til å innse følgene av det valg de har gjort.

Hensikten er ifølge Yedioth Ahronoth[trenger referanse], Israels største avis, å svekke hele den palestinske selvstyreadministrasjonen, å hindre at den får internasjonal anerkjennelse og å sette en stopper for all økonomisk og politisk støtte. Dette er en situasjon som vil gjøre det umulig for det palestinske selvstyret å eksistere særlig lenge, skriver avisen. Som virkemiddel for å presse Hamas krever USA tilbakebetalt 50 millioner dollar som er gitt i bistand til bygging av infrastruktur i de palestinske områdene[trenger referanse]. EU har gitt beskjed om at bistanden opprettholdes[trenger referanse].

Fangedokumentet fra 2006 [rediger]

27. juni 2006 godkjente Hamas, sammen med den rivaliserende Fatah-bevegelsen, Fangedokumentet, som ifølge enkelte kommentatorer skulle inneholde en indirekte anerkjennelse av Israels rett til å eksistere.[24] Hamas har imidlertid slått fast at egen stat på Vestbredden og Gaza bare er en begynnelse. De tror at fremtidens palestinske generasjon vil ta tilbake alt det som de anser som deres historiske hjemland.[25] Samme dag som fangedokumentet ble undertegnet, presiserte Hamas-ministeren Abdel Rahman Zeidan overfor BBC at den nye avtalen ikke sa noen ting om Hamas' forhold til Israel:

- Du vil ikke finne ett eneste ord i avtalen som sier at vi anerkjenner Israel som en stat. Ingen er blitt enig om dette, og det ble ikke diskutert, sa Zeidan til BBC.

BBCs korrespondenter mener denne utelatelsen er bevisst.

Kilder i Hamas har sagt til den britiske kanalen at hele Israel er bygget på palestinsk land. De tror at opprettelsen av en palestinsk stat på Gaza og Vestbredden kun er første skritt i prosessen, og ikke siste skritt.[26]

Referanser [rediger]

  1. ^ http://www.state.gov/s/ct/rls/fs/37191.htm
  2. ^ EUs vedtak av 21. desember 2005 (PDF-format) [1]
  3. ^ http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Terror+Groups/Hamas+terror+attacks+22-Mar-2004.htm
  4. ^ Den «konsoliderte listen» (Excel-format): [2]
  5. ^ Dagbladet – Israelsk kritikk av Wikipedia
  6. ^ Jf. artikkel i Dagbladet
  7. ^ Jf. artikkel i vg
  8. ^ Jf. artikkel i tv2
  9. ^ http://sonofhamas.com/
  10. ^ Engelsk oversettelse tilgjengelig fra Yale University
  11. ^ Se blant annet artikkel 22
  12. ^ Art. 22
  13. ^ Art. 32
  14. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/12/454614.html
  15. ^ http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=181677
  16. ^ [3] The Independent, 7. juni 2011
  17. ^ Chris McGreal (20. januar 2006). New-look Hamas spends £100k on an image makeover (Engelsk). The Guardian. Besøkt 9. desember 2012.
  18. ^ Reuven Paz (biografi): http://gloria.idc.ac.il/islam/paz_bio.html
  19. ^ Council on Foreign Relations http://www.cfr.org/publication/8968/#6
  20. ^ Selvmordsbomber i Israel 1993-2006. Leksikon for det 21. århundre.
  21. ^ Ziad Abu-Amr: 'Hamas: A historical and political Background', i Journal of Palestine Studies XXII, nr. 4 (Sommeren 1993), sider 5–19, her s. 10.
  22. ^ Den fullstendige teksten på engelsk: The Covenant of the Islamic Resistance Movement (Hamas)
  23. ^ HAMAS – The Islamic Resistance Movement. Information Division, Israel Foreign Ministry, 1993.
  24. ^ Jf. artikkel i Dagbladet
  25. ^ [4] -Vi anerkjenner ikke Israel. VG 26.06.2006.
  26. ^ Hamas resists Israel recognition (engelsk). BBC (27. juni 2006). Besøkt 7. august 2011.

Eksterne lenker [rediger]