Hamas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hamas-flagget inneholder den islamske trosbekjennelsen Shahadah på grønn bakgrunn

Hamas, akronym for Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah (arabisk for Islamsk Motstandsbevegelse), er en palestinsk, islamistisk, paramilitær og politisk organisasjon som er ledet av Khaled Mashaal. Hamas har sterkest oppslutning på Gazastripen, men de har også tilhengere på Vestbredden og i palestinske flyktningleire utenfor det palestinske selvstyrte området. Organisasjonen ble grunnlagt i 1987 og er utover det politiske også kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina.

Hamas er omstridt i deler av verden, særlig i USA som har definert dem som en terrororganisasjon.[1] Også EU[2] og Israel[3]betrakter Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas står imidlertid ikke på FNs liste over slike organisasjoner.[4] Heller ikke norske myndigheter anser Hamas som en terroristgruppe.[5]

Hamas har angrepet israelske militær- og sikkerhetsstyrker, og står bak flere selvmordsaksjoner mot Israel i kampen mot okkupasjonen av de palestinske territoriene.

Hamas har tradisjonelt vært avvisende overfor Israel og har nektet å anerkjenne landets eksistens. Men i de senere år har deres holdning til dette vært mindre bastant. Den 27. juni 2006 godkjente Hamas, sammen med den rivaliserende Fatah-bevegelsen, Fangedokumentet, som ifølge enkelte kommentatorer skulle inneholde en indirekte anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. [6] Den samme påstanden kom da Palestina ble oppgradert til å være observatørstat. [7] [8] I 2010 uttalte Aziz Dwaik, leder for Det palestinske lovgivende råd og Hamas' viktigste representant på Vestbredden at «Hamas har akseptert Israels rett til å eksistere og er forberedt på å fjerne programpunktet om å knuse den jødiske staten».[9] Flere motstridende uttalelser har falt i ettertid.[10]

Ideologi og mål[rediger | rediger kilde]

Hamas ble grunnlagt i 1987 i Hebron[11] av sjeik Ahmed Yassin, Muhammad Jamal al-Netshen fra Hebron, Jamal Mansour fra Nablus, sjeik Hassan Yousef, Mahmud Muslih fra Ramallah, Jamil Hamami fra Jerusalem og Ayman Abu Taha fra Gaza som en gren av Det muslimske brorskap og har som målsetting å erstatte de okkuperte områdene med en islamsk stat. Hamas anser seg for å være en global bevegelse, som er forpliktet av islam og dens jihad («hellig krig» eller «hellig bestrebelse»).

Hamas-charteret fra august 1988[12] erklærer at hele Palestinaområdet er muslimsk land som aldri kan overgis til ikke-muslimer.

Sionismen[rediger | rediger kilde]

I innledningen til Hamas-charteret slås det fast at «Vår kamp mot jødene er svært omfattende og alvorlig». Charteret referer eksplisitt Sions vises protokoller og forholder seg til dem som om de var autentiske.

Artikkel 32 i Hamas-charteret slår fast:

Sionistenes plan har ingen grenser. Etter Palestina aspirerer sionistene til en utvidelse fra Nilen til Eufrat. Når de så har fordøyd regionen de har overtatt, vil de aspirere til videre ekspansjon, og så videre. Deres plan er beskrevet i 'Sions vises protokoller', og deres nåværende framferd er det beste bevis på det vi sier.

Hamas-charteret kommer også med en rekke referanser til frimurerne, Rotary og Lions som noen av de «hemmelige brorskapene» som «sionistene» kontrollerer.[13] «Sionistene» blir også anklaget for å ha stått bak såvel den franske revolusjon som den russiske revolusjon. Jødene sto dessuten, ifølge programmet, bak første verdenskrig[14], da de klarte å ødelegge det islamske kalifatet, og også andre verdenskrig.

I charteret slås det fast at det overordnede målet til Hamas er å gå foran i kampen mot jødene til islam har utslettet Israel, og Allahs seier er realisert i hele verden:

Hamas utfordrer de arabiske og islamske folk til å handle oppriktig og utrettelig for å forpurre disse djevelsk uttenkte planer, og til å gjøre massene klar over farene ved å trekke seg ut av motstandskampen mot sionismen. I dag er det Palestina og i morgen kan det være et annet land.[15]

Endring og reform[rediger | rediger kilde]

I januar 2006 publiserte Hamas-lista "Change and Reform" en offisiell plattform for det palestinske valget som ifølge avisa Haaretz var beviselig mer moderat enn charteret fra 1988.[16]

Forsoningen mellom Hamas og Fatah-bevegelsen som fant sted våren 2011 innebærer at Hamas anerkjenner Israels folkerettslige grenser fra 1967.[17]

Hamas-ledelsen selv synes å mene at organisasjonens ideologi, siktemål og aktiviteter er tydelig forvrengt i vestlige media.[18]

Humanitær virksomhet[rediger | rediger kilde]

Ved siden av sin politiske virksomhet har Hamas et utstrakt nett av sykehus, eldrehjem, barnehager, skoler og andre utdannelsesinstitusjoner i Palestina, i all hovedsak på Gaza-stripen. Disse institusjonene opererer tildels på siden, tildels parallelt med myndighetenes tiltak. Organisasjonen bidrar i tillegg med økonomisk og annen støtte til nødlidende. Ifølge den israelske forskeren Reuven Paz[19] består «omtrent nitti prosent av organisasjonens totale virksomhet av sosiale, kulturelle, utdannelses- og velferdsorienterte tiltak.»[20]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hamas ble stiftet av Ahmed Yassin i 1987 før den første intifadaen (opptøyene) i 1987, som en militær gren av det egyptiske Muslimske brorskap. Hamas' militære gren ble fra 1991 oppkalt etter Az Adin Al-Qassam, den militante, arabiske forkynneren som ble drept av britene den 20. november 1935 i en grotte i Jenin. Hamas' første selvmordsterroraksjon rettet mot jødiske sivile fant sted den 16. april 1993.[21]

Før intifadaen brøt ut på 1980-tallet, var den religiøse, sosiale bevegelsen Al-Majama Al-Islami en viktig kilde til rekrutteringen av Hamas-aktivister. Mange av seniormedlemmene i Al-Majama stod i samband med intifadaen fram som hovedledere i Hamas. Det kunne være alt fra undergrunnsvirksomhet til åpne folkemøter. Terrorangrep på sivile jøder og drap på arabiske «kollaboratører» gav dem stadig flere tilhengere blant palestinerne.

Grunnlaget for det militære apparatet ble lagt i 1982 av sheik Ahmed Yassin og et flertall av aktivister fra Al-Majama. De la også grunnlaget for den kampen Hamas fører mot rivaliserende palestinske grupper. Da virksomheten ble avslørt i 1984, ble Yassin dømt til 13 års fengsel, men slapp ut etter kort tid som ledd i den såkalte «Jibril-utvekslingen» (mai 1985). Etter å ha sluppet fri fra israelsk fangenskap, fortsatte Yassin sitt arbeid.

Selve navnet «Hamas» dukket første gang opp på en løpeseddel i januar 1988.[22] Sommeren 1988 offentliggjorde Hamas' stiftelsesdokument.[23]

Fra begynnelsen av het det at man skulle kjempe mot kjettere og kollaboratører, i tråd med programerklæringen til Det muslimske brorskap. Etter at den første intifadaen brøt ut, stod Hamas bak en rekke angrep på israelske mål, de fleste nord i Gaza. Klimaks i disse handlingene ble nådd da den israelske soldaten Avi Sasportas kidnappet og myrdet i februar 1989. I mai samme år ble en annen soldat, Ilan Sagde'adon, tatt til fange og henrettet.

Jehaz Aman-fylkingen ble stiftet tidlig i 1986 av sheik Jassin sammen med to av medarbeiderne hans, som var aktive i Al-Majama. Mot slutten av 1986 og i begynnelsen av 1987 begynte Jassin arbeidet med å sette sammen tropper under tittelen MAJD, en gruppe som hadde til formål å drepe «vantro» og «kollaboratører». Slik fortsatte det inntil intifadaen brøt ut, og MAJD-gruppene ble en del av Al-Majahadoun-nettverket.

Valgseier 2006[rediger | rediger kilde]

Ved valget til Palestinsk lovgivende forsamling (Palestinian Legislative Council, forkortet PLC) 26. januar 2006 fikk Hamas som deltok i valget under navnet Forandring og reformer, 74 av i alt 132 representanter i forsamlingen. Fatah-bevegelsen oppnådde 45 mandater mens fire småpartier og uavhengige kandidater tilsammen fikk 13 plasser i henhold til de endelige valgresultatene som ble offentliggjort 29. januar 2006.

Valget foregikk på en demokratisk måte, og det var observatører fra EU-land til stede.

Fangedokumentet fra 2006[rediger | rediger kilde]

27. juni 2006 godkjente Hamas, sammen med den rivaliserende Fatah-bevegelsen, Fangedokumentet, som ifølge enkelte kommentatorer skulle inneholde en indirekte anerkjennelse av Israels rett til å eksistere.[24] Hamas har imidlertid slått fast at egen stat på Vestbredden og Gaza bare er en begynnelse. De tror at fremtidens palestinske generasjon vil ta tilbake alt det som de anser som deres historiske hjemland.[25] Samme dag som fangedokumentet ble undertegnet, presiserte Hamas-ministeren Abdel Rahman Zeidan overfor BBC at den nye avtalen ikke sa noen ting om Hamas' forhold til Israel:

- Du vil ikke finne ett eneste ord i avtalen som sier at vi anerkjenner Israel som en stat. Ingen er blitt enig om dette, og det ble ikke diskutert, sa Zeidan til BBC.

BBCs korrespondenter mener denne utelatelsen er bevisst.

Kilder i Hamas har sagt til den britiske kanalen at hele Israel er bygget på palestinsk land. De tror at opprettelsen av en palestinsk stat på Gaza og Vestbredden kun er første skritt i prosessen, og ikke siste skritt.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.state.gov/s/ct/rls/fs/37191.htm
  2. ^ EUs vedtak av 21. desember 2005 (PDF-format) [1]
  3. ^ http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Terror+Groups/Hamas+terror+attacks+22-Mar-2004.htm
  4. ^ Den «konsoliderte listen» (Excel-format): [2]
  5. ^ Dagbladet – Israelsk kritikk av Wikipedia
  6. ^ Jf. artikkel i Dagbladet
  7. ^ Jf. artikkel i vg
  8. ^ Jf. artikkel i tv2
  9. ^ NRK - Hamas anerkjenner Israel (21.1.2010)
  10. ^ Aftenposten - Hamas-leder: - Vi vil aldri anerkjenne Israel (11.2.2012)
  11. ^ http://sonofhamas.com/
  12. ^ Engelsk oversettelse tilgjengelig fra Yale University
  13. ^ Se blant annet artikkel 22
  14. ^ Art. 22
  15. ^ Art. 32
  16. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/12/454614.html
  17. ^ [3] The Independent, 7. juni 2011
  18. ^ Chris McGreal (20. januar 2006). «New-look Hamas spends £100k on an image makeover» (engelsk). The Guardian. Besøkt 9. desember 2012. 
  19. ^ Reuven Paz (biografi): http://gloria.idc.ac.il/islam/paz_bio.html
  20. ^ Council on Foreign Relations http://www.cfr.org/publication/8968/#6
  21. ^ Selvmordsbomber i Israel 1993-2006. Leksikon for det 21. århundre.
  22. ^ Ziad Abu-Amr: 'Hamas: A historical and political Background', i Journal of Palestine Studies XXII, nr. 4 (Sommeren 1993), sider 5–19, her s. 10.
  23. ^ Den fullstendige teksten på engelsk: The Covenant of the Islamic Resistance Movement (Hamas)
  24. ^ Jf. artikkel i Dagbladet
  25. ^ [4] -Vi anerkjenner ikke Israel. VG 26.06.2006.
  26. ^ «Hamas resists Israel recognition» (engelsk). BBC. 27. juni 2006. Besøkt 7. august 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]