Kurdisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kurdisk» kan også referere til kurdere og Kurdistan.
Kurdisk
كوردی Kurdî
Brukt i Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Irak, Iran, Libanon, Syria, Turkmenistan og Tyrkia
Region Midtøsten
Antall brukere ca. 13-20 000 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Indoiransk
Iransk
Vestiransk
Nordvestiransk
Kurdisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet, det arabiske alfabetet , det kyrilliske alfabetet og det armenske alfabetet.
Offisiell status
Offisielt i Irak (Kurdistan)
Språkkoder
ISO 639-1 ku
ISO 639-2 kur
ISO 639-3 kur – kurdisk (generisk)

ckbsentralkurdisk
kmrnordkurdisk

sdhsørkudisk

Wikipedia på kurdisk
Kurdisk på Wiktionary
Portal: Språk

Kurdisk er et språk som snakkes i området som kalles Kurdistan, som omfatter deler av Iran, Irak, Syria, Tyrkia, Armenia, Georgia og Russland.

Kurdisk er et indoeuropeisk språk i nær slekt med persisk, men har blitt kraftig påvirket av arabisk i arabisk-dominerte land og av tyrkisk i Tyrkia. Det finnes flere dialekter. Hoveddialektene er kurmancî som snakkes i nordlige Kurdistan og sorani som snakkes i sør. Andre dialekter er zaza og gorani. Kurmancî brukes nord for floden Store Zab ved Arbil i irakisk Kurdistan, i det tidligere Sovjetsamveldet, i Tyrkia, nord-vest i Iran og i Syria. Sorani snakkes sør-vest i Iran og sør for Store Zab i Irak.

Kurdisk skriftkultur[rediger | rediger kilde]

Siden kurderne bor i ulike stater, blir kurdisk skrevet med ulike skrifttegn. I Iran og deler av Irak skrives sorani med et tilpasset arabisk alfabet.

I den nordligste delen av Irak, Badinan, skrives kurmancî med arabiske skrifttegn, mens det på nordsida av grensa, i Tyrkia, skrives med latinske bokstaver.

I Sovjet-republikken Aserbajdsjan var det i 1923-29 en kurdisk region (Det Røde Kurdistan) der Der kurmancî ble skrevet med kyrillisk alfabet. I naborepublikken Armenia blir det armenske alfabetet brukt også på kurdisk.

Syria[rediger | rediger kilde]

Kurdisk har vært forbudt i Syria, men som følge av borgerkrigen ble det i 2012 innført undervisning på kurdisk i områder kontrollert av kurdiske militser.

Irak[rediger | rediger kilde]

Kurdisk er, sammen med arabisk , offisielt språk i skole og administrasjon i den kurdiske regionen i Irak[2]. Det undervises både på sorani og kurmancî. Det foregår en debatt om å legge om til bruk bare av latinsk skrift, men foreløpig er arabisk skrift vanligst både for sorani og kurmancî.

Det finnes en lang rekke kurdisk-språklige TV-stasjoner i irakisk Kurdistan som sender via satellitt. Disse sendingene følges også av mange kurdere i nabolandene og i andre verdensdeler.

Tyrkia[rediger | rediger kilde]

I Tyrkia ble kurderne lenge nektet kulturelle og politiske rettigheter, herunder retten til å bruke sitt eget språk. Det var totalt forbudt å snakke kurdisk offentlig fram til 1991. Tidligere statsminister Kenan Evren, senere dømt av tyrkiske domstoler blant annet på grunn av statskuppet, har i et intervju karakterisert forbudet som en stor feil [3].

Forbudet mot kurdisk språk ble opphevet i Tyrkia 1991 under Turgut Özal, og det er idag tillatt både å snakke kurdisk offentlig, og å være i besittelse av kassetter og CD-er med kurdisk musikk. Lokale aviser på kurdisk blir utgitt flere steder, det er startet radiosendinger på kurdisk, og den statlige TV-kanalen TRT har en kanal, TRT-6, som sender på kurdisk 24 timer i døgnet [4].

Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia, men kun 21.000 elever har benyttet seg av tilbudet [5][6]. Forøvrig har det lenge vært tillatt å gi undervisning i kurdisk privat, og det statlige Universitetet i Mardin tilbyr master i kurdisk mens det statlige Universitetet i Batman har opprettet en egen kurdisk avdeling [7]. Kurdiske navn er tillatt så lenge de skrives med bokstaver som finnes i det tyrkisk-latinske alfabetet, noe som ikke strider mot menneskerettighetene i følge Den europeiske menneskerettsdomstolen [8]. Mellom 13 og 20 millioner mennesker i verden snakker i dag kurdisk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Språk
  2. ^ http://www.krg.org/a/d.aspx?l=12&s=03010500&r=142&a=18694&s=010000
  3. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?load=detay&newsId=246766&link=246766
  4. ^ http://www.trt.net.tr/International/newsDetail.aspx?HaberKodu=30e6f5f2-47a7-4bfc-a950-996343148b00
  5. ^ http://www.todayszaman.com/mobile_detailn.action?newsId=293360
  6. ^ http://www.utrop.no/Nyheter/Utenriks/23514
  7. ^ http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2012/1/turkey3726.htm
  8. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action;jsessionid=A07419F1538E0108085E16BFB12C76A0?newsId=200374

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]