Ararat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ararat
Ararat
Ararat sett fra Iğdıri Tyrkia]
Andre navn: Ağrı Dağı
Høyde: 5137 moh.
Primærfaktor: 3611 meter
Sekundærfaktor: 379 km
Land: Tyrkia
Førstebestigning: 1829
Vulkantype: Stratovulkan
Siste utbrudd: 1840
Ararat sett fra Jerevan i Armenia

Ararat (kurdisk: Çiyayê Ararat; tyrkisk: Ağrı Dağı; armensk: Արարատ; persisk: آرارات; hebraisk: אררט) er det høyeste fjellet i Tyrkia. Det er en snødekt, inaktiv vulkan i det nordøstre Tyrkia, 16 km vest for den iranske grensa og 32 km sør for den armenske. Fjellmassiven består av to topper, hvorav den høyeste er 5 137 moh og den lavere er 3 925 moh.[1]

Selv om fjellet ligger i Tyrkia, er det et nasjonalsymbol for Armenia, der det ofte blir kalt Masis (Մասիս), og en finner det på Armenias riksvåpen. Fjellet kan ses fra mange steder i Armenia, inkludert hovedstaden Jerevan, og det er ofte avbildet av armenske kunstnere på bilder, inngraveringer og ikke minst på backgammonbrett.

Ifølge Første mosebok strandet Noahs ark i dette fjellområdet etter syndefloden.

Ararat er en stratovulkan, og var en aktiv vulkan før 2000 f.kr.[2]Området ble rammet av et jordskjelv i juli 1840, som ødela St. Jakob-klosteret og kapellet som befant seg der. Noe vulkansk aktivitet kan ha funnet sted da.[2]

Fjellet ble første gang besteget i 1829 av Dr Friedrich Parrot[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidligere ble Ararat anslått til 5 165 m, men nyere srtm-data indikerer en høyde på 5 137
  2. ^ a b «Global Volcanism Program». 11. juni 2013. Besøkt 11. juni 2013. 
  3. ^ «Mount Ararat Expedition, Early American Ascent Of Mount Ararat.». 11. juni 2013. Besøkt 11. juni 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Store Ararat (i midten) og Lille Ararat (til venstre) (Landsat, NASA)