Tuva (republikk)
| Republikken Tuva | |
| Республика Тыва (Respublika Tyva) (Russisk) |
|
| Тыва Республика (Tyva Respublika) (Tuvinsk) |
|
 |
.png) |
| Flagg | Våpen |
| Offisielle språk: | Russisk og tuvinsk |
| Hovedstad: | Kyzyl |
| Distrikt: | Sibir føderale distrikt |
| Regjeringssjef: | Sjerig-ool Oorzjak |
| Areal: | 170 500 km² (nr. 18) |
| Innbyggere: | 313 940 (nr. 75) |
| Befolkningstetthet: | 1,84/km² |
| Tidssone: | UTC+7 |
 |
|
Tuva (Russisk: Республика Тыва [Тува], Respublika Tyva [Tuva]) er en republikk i Den russiske føderasjonen. Innbyggerantallet var 313.940 i 2009. Området ligger helt sør i Sibir og grenser mot delrepublikkene Altaj, Khakasia, Krasnojarsk kraj, Irkutsk oblast og Burjatia. I sør grenser det til Mongolia.
Innhold |
Geografi [rediger]
Tuva ligger sentralt i det asiatiske kontinentet, hovedsakelig i Sajanfjellene og med en høyslette langs de øverste delene av elva Jenisej i 500-1000 meters høyde over havet. I sør ligger fjellkjeden Tannu Ola. I øst ligger Altaifjellene. Hovedstaden Kyzyl ligger 630 moh. i elvemøtet mellom Store Jenisei (russisk Большой Енисей, tuvinsk Бии-Хем) und Lille Jenisei (russisk Малый Енисей; tuvinisk Каа-Хем). Den østlige delen ligger høyere og er skogkledd, mens den vestlige er tørrere lavland.
Det høyeste fjellet er Mongun-Taiga, 3976 moh.
Det er 6700 større og mindre innsjøer, de fleste i Todsjinski-dalføret. Innsjøen Todsja (russisk Тоджа) er størst med 51,6 km² areal. Tosja-sjøen er vanligvis islagt fra medio november til medio mai.
Klimaet er tørt, kontinentalt. Gjennomsnittstemperaturen i januar varierer mellom -45 °C og -28 °C. Gjennomsnittstemperaturen i juli er over 20 °C plus, oft sehr heiß bis um 30 °C herum. Årlig nedbørmengde er 200–300 mm, med 400–600 mm i fjellene. Tuva har omkring 300 soldager i året.
Det er gruvedrift på kull, jern og gull. Den nest største byen, Ak-Dovurak, er anlagt ved verdens største åpne asbestgruve. Viktigste energikilde er vannkraft.
Befolkning [rediger]
Tuvinerne, et tyrkisk folkeslag, utgjør flertallet av befolkningen. Før 1989 var den russiske befolkningsdelen 40%, men i 2002 var andelen russere redusert til 20%. Russerne bor hovedsakelig i byene.
| 1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2002 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Tuvinere | 97 996 (57,0%) | 135 306 (58,6%) | 161 888 (60,5%) | 198 448 (64,3%) | 235 313 (77,0%) |
| Russere | 68 924 (40,1%) | 88 385 (38,3%) | 96 793 (36,2%) | 98 831 (32,0%) | 61 442 (20,1%) |
| Andre | 4 008 (2,9%) | 7 173 (3,1%) | 8 918 (3,3%) | 11 278 (3,4%) | 8 745 (2,9%) |
Historie [rediger]
Tuva, også kjent som Tannu Uriankhai, var kontrollert av mongolene fra 13. århundre til 18. århundre, deretter under det kinesiske Qing-dynastiet fra 1757 til 1911. Under revolusjonen i 1911 i Kina støttet Tsar-Russland en separatistbevegelse blant tuvinerne. Dette førte til at Tuva ble selvstendig, men Russland gjorde det til protektorat i 1914.
Kaoset som oppsto under den russiske revolusjon i 1917 satte tuvinerne i stand til å erklære seg uavhengige på ny. I 1921 etablerte bolsjevikene «Den tuvinske folkerepublikk», som på folkemunne ble kalt Tannu-Tuva. I 1920- og 1930-årene var Tuva selvstendig, og ga blant annet ut egne frimerker. I 1944 ble Tuva innlemmet i Sovjetunionen som en del av Russland. Tuva beholdt et visst indre selvstyre og ble i 1961 gjort om til autonom republikk (Tuvinske Autonome Sosialistiske Sovjetrepublikk). Fra 31. mars 1992 har Tuva vært en delrepublikk i Russland. Kina har først på 1990-tallet gitt opp sitt territorielle krav på Mongolia og Tuva.
Kultur [rediger]
Tuvinerne er berømt for sin strupesang. De fem viktigste tuvinske stilartene er Sigit og Khoomei, Kargiraa, Ezengileer og Borbangnadyr. Musikkgruppen Huun-Huur-Tu har med sin tradisjonelle tuvanske musikk markert seg internasjonalt, og har blant annet opptrådt på Riddu Riđđu.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Category:Tuva – bilder, video eller lyd |
