Pergamon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pergamon (Pergamum) var en oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Lilleasia, som under hellenismen og Attalide-dynastiet vokste til et betydningsfullt kongerike. Kongen Attalos III ga i 133 f.Kr. kongeriket til Den romerske republikken. Dette førte til en kortvarig borgerkrig som resulterte i at kongeriket ble delt mellom Roma, Pontus og Kappadokia.
Permamon hadde det nest største biblioteket i den antikke verden, etter Alexandria. Da ptolemæerne innstilte eksporten av papyrus, oppfant pergamonerne et nytt materiale, pergament, lavet av kalveskinn. Senere ble dette utviklet til pergamentpapir.
Tyske arkeologer foretok utgravninger i Pergamon fra 1800-tallet, og en rekke kunstverker er utstilt i Pergamonmuseum i Berlin.
Dagens tyrkiske navn for byen er Bergama.
[rediger] Liste over herskere
- Filetairos (282 f.Kr.–263 f.Kr.)
- Eumenes I (263 f.Kr.–241 f.Kr.)
- Attalos I Soter (241 f.Kr.–197 f.Kr.)
- Eumenes II (197 f.Kr.–160 f.Kr.)
- Attalos II Filadelfos (160 f.Kr.–138 f.Kr.)
- Attalos III (138 f.Kr.–133 f.Kr.)
- Eumenes III Aristonicos (tronrøver, 133 f.Kr.–128 f.Kr)
[rediger] Ekstern lenke
| Commons: Kategori:Pergamon – bilder, video eller lyd |

