Hagia Sofia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hagia Sofia, sett fra inngangen til Hippodromen (Sultanamehtplassen)
Grunnplan

Hagia Sofia (gresk: Ἅγια Σοφία, «Hellige Visdom»; tyrkisk: Ayasofya) ble bygget som kirke i årene 532–537 av Justinianus I og anses for å være det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul. Av bysanterne selv ble den betegnet som acheiropoiet (gresk: «ikke av menneskehånd»). Byggverket er imidlertid ikke typisk for bysantinsk arkitektur fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Det ble et eksperiment aldri siden gjentatt i bysantinsk arkitektur.

Kirken fikk likevel stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere ortodokse og romersk-katolske kirker, men særlig på muslimske moskeer. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem Şehzade-moskeen, Süleymaniye-moskeen og Rüstem Pasha-moskeen.

Kirken ble tegnet av arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet, og arbeidet begynte i 532 i kjølvannet av Nikaopprøret. Kirken gjør et mektig inntrykk, og den store kuppelen ser ut til å sveve på grunn av vindusbåndet som omkranser hele kuppelen.

Mosaikkene[rediger | rediger kilde]

Hagia Sofia Mariamosaikk

Mariamosaikken i apsiden skal være en av de første som ble laget etter ikonoklasmen, og vi kan ennå se de svake konturene etter korset som var i apsiden under ikonoklasmen. To av mosaikkene har temaer som blir gjentatt senere, det store Deesis bildet fra andre halvdel av det 13. århundre og mosaikken over døren med giverportrettet av Leo VI fra sent i det 9. århundre.

Det er også runer i Hagia Sofia, spor etter vikinger (væringer) som besøkte denne helligdommen i Miklagard, kanskje mens de gjorde tjeneste i keiserens garde.

Moské[rediger | rediger kilde]

Da tyrkerne okkuperte Konstantinopel i 1453, ble mosaikkene i Hagia Sofia tildekket og Hagia Sofia ble ominnredet til moské. Men tyrkerne utførte også betydelige reparasjoner på Hagia Sofia, som på denne tiden trengte store reparasjoner [1] [2], blant annet planlagt av arkitekt Mimar Sinan[3]. Monumentet ble i 1934 sekularisert og gjort om til museum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mainstone, R. J. Hagia Sophia, Architecture, Structure and Liturgy of Justinians's great Church, New York 1988
  • Mango, C. The Mosaics of St. Sophia at Istanbul, Washington D.C. 1962
  • Teteriatnikov, Natalia B. Mosiacs of Hagia Sophia, Istanbul Washington D.C. 1998 ISBN 0-88402-264-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hagia Sophia – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pero Tafur, Travels and Adventures, trans. M. Letts (London, 1926), 138–48;
  2. ^ G. Gerola, “Le vedute di Costantinopoli di Cristoforo Buondemonti,” SBN 3 (1931): 247–79.
  3. ^ Mungan, I. (2004). Hagia Sophia and Mimar Sinan. Mungan & Wittek (eds); Taylor & Francis Group, London. pp. 383–384. ISBN 90-5809-642-4.