Armensk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Armensk» kan også referere til Armenia og armenere.
Armensk
Հայերեն Hayeren
Kart
Brukt i Armenia Armenia
Georgia Georgia
Iran Iran
Nagorno-Karabakh Nagorno-Karabakh
Russland Russland
og blant den armenske diasporaen
Antall brukere 3 400 000 i Armenia, 6 700 000 til sammen alle land[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Armensk
Skriftsystem Det armenske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Armenia Armenia
Nagorno-Karabakh Nagorno-Karabakh
Språkkoder
ISO 639-1 hy
ISO 639-2 arm (B)
hye (T)
ISO 639-3 hye

Wikipedia på armensk
Armensk på Wiktionary
Portal: Språk

Armensk (armensk հայերեն լեզու, [hɑjɛɹɛn lɛzu]hayeren lezow, vanlig kortform hayeren) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Det er offisielt språk i Armenia samt i regionen Nagorno-Karabakh. Språket brukes også i stor utstrekning blant den armenske diasporaen. Det skrives med et eget alfabet, det armenske alfabetet.

Språkforskerne klassifiserer vanligvis armensk som en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Enkelte, spesielt Clarkson (1994), har foreslått at armensk bør grupperes sammen med den hellenske grenen (gresk). Denne hypotesen kalles den gresk-armenske hypotesen, og kombineres med den gresk-ariske hypotesen (Renfrew, Clackson og Fortson 1994).

Historie[rediger | rediger kilde]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Urarmensk
Se også: Den armenske hypotesen

De eldste skriftlige kildene på armensk stammer fra 400-tallet e.Kr. (Mesrob Masjots' Bibeloversettelse). Språkets tidligere historie er usikker og gjenstand for en god del spekulasjon.

Den gresk-armenske hypotesen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Den gresk-armenske hypotesen

Noen lingvister anser armensk som nært beslektet med frygisk. Andre, slik som Clarkson (1994), mener at gresk er det nålevende språket som er nærmest beslektet med armensk. Den karakteristisk greske gjengivelsen av laryngaler som protetiske vokaler i innlyd finnes også i armensk, som også har andre fonologiske og morfologiske særegenheter felles med gresk. Et nært slektskap mellom armensk og gresk ville bidra til å forklare centum-satem-isoglossens parafyletiske egenskap. Armensk har også viktige isoglosser felles med gresk; enkelte lingvister har foreslått at det greske og det armenske språkets stamspråk var enten identiske eller nært beslektet. Andre, blant andre Fortson (2004), fremholder at de eksisterende bevisene er for få til å trekke slike slutninger.

Spekulasjoner om innflytelse fra anatoliske språk[rediger | rediger kilde]

I 1942 konkluderte W.M. Austin med at det hadde vært kontakt mellom armensk og de anatoliske språkene, på grunn av hva han anså som felles arkaismer, slik som manglende hunkjønn og fraværet av nedarvede lange vokaler.

Innflytelse fra iranske språk[rediger | rediger kilde]

Gammelarmensk (også kalt «grabar») opptok en mengde lånord fra mellomiranske språk, først og fremst parthisk, og inneholder et mindre antall lånord fra gresk, syrisk, latin og eldre lokale språk som urartisk. Mellomarmensk (1000–1400-tallet e.Kr.) opptok flere lånord fra arabisk, tyrkisk, persisk og latin, og de moderne dialektene har opptatt hundrevis av lånord fra moderne tyrkisk og persisk. På grunn av de mange lånordene fra iranske språk så vel som gresk er det spesielt vanskelig å bestemme det armenske språkets historiske utvikling.

Moderne endringer[rediger | rediger kilde]

De to moderne skriftspråkene, vestarmensk (opprinnelig knyttet til forfattere i Det ottomanske riket) og østarmensk (opprinnelig knyttet til forfattere i Russland) fjernet nesten alle spor av tyrkisk innflytelse på 1900-tallet, først og fremst som en følge av det armenske folkemordet.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Moderne armensk har åtte monoftongiske vokallyder.

Fremre Midtre Bakre
Urundet Rundet Urundet Rundet
Trang i ʏ     u
Halvåpen ɛ œ ə   o
Åpen       ɑ  

Gammelarmensk skilte mellom syv vokaler: /a/ (ա), /ɪ/ (ի), /ə/ (ը), /ɛ/ (ե), /e/ (է), /o/ (ո and օ) and /u/ (ու).

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Den følgende tabellen er en liste over konsonantsystemet i østarmensk. Plosivene og affrikatene har en egen aspirert rekke (transkribert med en gresk spiritus asper etter bokstaven): p῾, t῾, c῾, č῾, k῾. Hvert fonem i tabellen representeres av tre symboler. Det øverste er uttalen gitt ved Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), under står den tilsvarende bokstaven i det armenske alfabetet og nederst den latinske translitterasjonen (ifølge ISO 9985).

  bilabial labio-
dental
alveolar post-
alveolar
palatal velar /
uvular
glottal
plosiv p  b
պ  բ
p  b
  t  d
տ  դ
t  d
    k  g
կ  գ
k  g
 
aspirert plosiv
փ
p‘
 
թ
t‘
   
ք
k‘
 
nasal m
մ
m
  n
ն
n
       
frikativ   f  v
ֆ  վ
f  v
s  z
ս  զ
s  z
ʃ  ʒ
շ  ժ
š  ž
  χ  ʁ
խ  ղ
x  ġ
h
հ
h
affrikat     t͡s  d͡z
ծ  ձ
ç  j
t͡ʃ  d͡ʒ
ճ  ջ
č̣  ǰ
     
aspirert affrikat     t͡sʰ
ց
c‘
t͡ʃʰ
չ
č
     
approksimant     ɹ
ր
r
  j
-յ-
y
   
vibrant     r
ռ
r
       
lateral approksimant     l
լ
l
       

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Et gammelt armensk manuskript.

Armensk har samme struktur som andre indoeuropeisk språk, men har visse lyder og grammatiske egenskaper til felles med nabospråk i Kaukasus. Både gammelarmensk og de moderne muntlige og skriftlige dialektene har et komplisert system for å bøye substantiver, med seks eller syv kasus, men uten kjønn. I moderne armensk har bruken av hjelpeverb for å angi tid (som «han vil gå» i norsk) stort sett erstattet de bøyde verbene i gammelarmensk. Negative (nektende) verb bøyes forskjellig fra positive. Grammatisk sett hadde tidlige former av armensk mye til felles med gammelgresk og latin, men det moderne språket har gjennomgått en rekke endringer. Opp gjennom tiden gikk armensk over fra å være et syntetisk språk til å bli et typisk analytisk språk.

Dialekter[rediger | rediger kilde]

Hovedskillet går mellom østlige og vestlige dialekter. Det mest utpregede trekket ved vestarmensk er at denne dialekten har gjennomgått flere fonetiske sammensmeltninger; dette kan skyldes påvirkning fra arabisk og tyrkisk. For eksempel har østarmensk både aspirerte og uaspirerte ustemte plosiver, mens de stemte plosivene er uaspirerte. Vestarmensk har forenklet systemet til et enkelt skille mellom stemte og ustemte plosiver, der de stemte plosivene tilsvarer de uaspirerte ustemte plosivene i østarmensk, mens de ustemte tilsvarer de aspirerte ustemte og de stemte plosivene i østarmensk.

I hovedsak deles dialektene inn i to dialektgrupper:


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Armenian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.