Ingenmannsland (Latrun)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingenmannslandet i Latrunregionen (mellom de grønne linjene)
Fokus på det spissede område kalt Latrunbuen. Fraflyttede palestinske landsbyer i rødt.

Ingenmannsland i Latrunområdet (NML) var en landstripe som dekker 46,4 kvadratkilometer (17,9 mi²),[a] i Latrun-området. Israel betrakter NML-området som del av deres stat, mens palestinerne betrakter det som del av Vestbredden.[1]

Tel Aviv–Jerusalem-jernbanen, ferdigbygd i 2018, løper gjennom både ingenmannsland og Latrunbuen, for det meste i tunnel, en geografisk markant del som stikker inn i ingenmannslandet og er uomstridt palestinsk skjønt under israelsk kontroll.

Rettsstatus[rediger | rediger kilde]

Landstripene kjent som No man's land in the Latrun and Jerusalem regions var blant de territorier som Israelerne okkuperte i og med Seksdagerskrigen.[2] Både De Forente Nasjoner[3] og Den Europeiske Union[4] betrakter israelske anlegg i Latrun no man's land area som ulovlige bosetninger.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

The 1949 Armistice Agreements demarkerte NML med to linjer som reflektere de respektive to hærstyrkers respektive posisjoner ved våpenstillstanden, med områdene imellom definert som ingenmannsland, ikke kontrollert av noen av partene.[6]

I 1967 inntok israelske styrker Latrun-området på Seksdagerskrigens andre dag. På israelske kart etter da er både demarkasjonslinjen og ingenmannslandssonene fjernet.[b] Israels barrierer innlemmer Latrun-området i sin helhet på israelskkontrollert område av sikkerhetsgjerdet/-muren. Fire israelske bosetninger ble etablert i NML-området, Kfar Ruth, Lapid, Maccabim og Shilat. Den israelsk-palestinske landsbyen Neve Shalom, grunnlagt som et prosjekt for å gi en modell for israelsk-palestinske samfunn, ble også etablert i NML,[7] og der dyrkes områder delvist leaset fra katolske myndigheter.[8] Israelsk jurisdidikon ble utvidet til å omfatte de fem bosetningene. I 2010 var det 1.200 israelske bosettere i hus i området.[9]

Ifølge Raja Shehadeh hadde Israel i gavnet annektert ingenmannslandsområdene i 1967.[10] Ingen formell annektering er fasthold dokumentarisk. I fredsprosessens forhandlinger har, ifølge Gideon Biger, den israelske posisjon vært at de fastholder overhøyhet halvparten av NLM, mens den andre halvparten, skjønt tilhørende palestinerne, bør forbli i Israel, og palestinerne blir å kompensere for tapet ved å godta et område av lignende dimensjoner annetsteds.[7]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Tallet 38,2 km² oppgitt i noen kilder reflekterer det israelske forhandlingsstandpunkt for områder de man ønskee å annektere med samtykke etter fredsforhandlinger Djerejian 2010, s. 23.
  2. ^ "In the Latrun area, the direct visual translation of political reality since the 1967 Israeli occupation can be analyzed effortlessly; the no man's land and the 1949 Armistice line have disappeared.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biger 2016, s. 122, 129.
  2. ^ Alzoughbi 2019.
  3. ^ OCHA.
  4. ^ Auerbach 2017.
  5. ^ Ahren 2018.
  6. ^ Alzoughbi 2019, s. 116.
  7. ^ a b Biger 2016, s. 129.
  8. ^ Frantzman & Kark 2014, s. 387–388.
  9. ^ Djerejian 2010, s. 23.
  10. ^ Shehadeh 2015, s. ?.

Kilder[rediger | rediger kilde]