Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

Våre beste artikler
Utmerkede (etter dato) Anbefalte (etter dato) Gode lister (etter dato) Kandidatsider Arkiv: Vedtatt/avslått Ukens artikkel

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.

Kriterier for vurdering av artikler

Vurderingen av anbefalte artikler og gode lister og portaler varer minst én uke. Vurderingen av utmerkede artikler varer minst to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel bør: være godt skrevet, uten grammatikk- eller stavefeil ha en godt disponert tekst som presenterer emnet på en ryddig og helhetlig måte være passe lang. Lange tekster bør redigeres slik at deler av stoffet flyttes ut i egne artikler. være i samsvar med Wikipedias retningslinjer for nøytralitet, verifiserbarhet, og ingen originalforskning gi en faglig korrekt presentasjon av emnet og vise til relevante og pålitelige kilder

I tillegg bør den: ha en velskrevet introduksjon, som oppsummerer artikkelen i korte trekk være satt opp og formatert i tråd med gjeldende stilidealer være illustrert med relevante bilder. Bildene skal ha korrekt utfylt lisensbeskrivelse og må gjerne utstyres med alternativ tekst for skjermlesere. ikke gjøre bruk av materiale beskyttet av opphavsrett. ha avklart eventuelle større uenigheter om stoffet, og oppdatere vesentlige endringer i emnet

Utmerkede artikler

Alle kriteriene for «anbefalt» gjelder også for «utmerkede artikler». I tillegg bør en utmerket artikkel:

beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet

gjenspeile relevant faglitteratur om emnet sette emnet inn i en større sammenheng være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er en fordel om de mest relevante underartiklene eksisterer, ihvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de befinner seg innenfor samme tema, men det er ikke noe krav om at artiklene skal være fri for røde lenker.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

• Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Gode lister skal være ryddig presentert, med godt språk, fyldig innledning, i tråd med stilmanualene og ha en stabil redigeringshistorie.
• De bør også være illustrert med relevante bilder. Disse må ha en korrekt utfylt bildelisens og en alternativ tekst for skjermlesere
• Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler. Lister med mange enheter kan ha kortere underartikler enn lister med få artikler, men alle enkeltartiklene bør være over stubbnivå.
• Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.

Hvordan foreslå artikler

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.	Rediger (sidenavn).   Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen: {{kandidatartikkel|type=aa/ua/gl/gp}}
II.	Lag avstemningssiden For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.
III.	Legg til en linje på diskusjonssiden.  Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik: {{forslag|sidenavn}} Da er du ferdig! Du har nominert en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært nominert tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du legge inn en kort notis på Wikipedia:Torget. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

På Wikipedia:Portal/Oppslagstavle kan du også legge inn en notis om kandidatvurderingen ved hjelp av Mal:La stå.

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (Erstatt kode med en av disse kodene: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i selve artikkelen ({{anbefalt}}, {{utmerket}}, {{god liste}} eller {{god portal}}) og på dens diskusjonsside ({{anbefalt artikkel}}, {{utmerket artikkel}}, eller {{gode lister}}

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket eller anbefalt artikkel, er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside med {{UA-vedlikehold}}, og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer

Anbefalte artikler

Eurovision Song Contest 1998

De siste ukene har vi har artikler om tjuetre årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Fremdeles er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten (Opus (diskusjon · bidrag) og Perkristian1995 (diskusjon · bidrag) gjorde en fin grunn-innsats i 2006/2012). Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:50 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:50 (CEST)
2. For Men se kommentar nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 20:03 (CEST)
3. For 90sveped (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 11:48 (CEST)

Kommentarer

Jeg tenker for, har noen bemerkninger når det gjelder «Bakgrunn». Det stod, faktisk i flere år inntil jeg oppdaget det og korrigerte, at BBC la arrangement til Manchester, men det riktige var Birmingham. Videre står det en beskrivelse av finalebyen, og jeg har ikke fått svar på hvorvidt dette er Birmingham eller Manchester. Storbritannias nest største by er i alle fall Birmingham. Og så står det at de syv landene som ikke var kvalifisert i 1997 fikk tilbud om å delta. Er dette riktig, var det ett av disse som ikke ble med, siden det var fem tilbakevendende land og en debutant. I en anbefalt artikkel bør det komme tydelig frem hvilket dette var. Kronny (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 17:24 (CEST)

Tar også med at Nord-Makedonia står som debutant. Dette er jeg enig i, men legger merke til at på grunn av at de ikke kvalifiserte seg til finalen i 1996, er de på deltakerkartet i 1997 markert som deltatt før, men ikke dette året. Da blir det motstridende at de debuterte i 1998. En fotnote? Kronny (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 19:55 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Wolf von Baudissin

En passe kort, og dekkende artikkel om en offiser som ble en av arkitektene bak en ny, demokratisk tysk hær. Hovedbidragsyter er Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) og dette inngår i hans prosjekt med Det tyske demokratiets pionerer. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:54 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:54 (CEST)

Kommentarer

Detalj: Han blir omtalt som landbrukskandidat som ifølge artikkelen er utdannet ved landbrukshøyskolen på Ås. Er det bedre å omtale ham som agronom? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 19:31 (CEST)

Ja, det er det nok. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)

Interessant person og viktige aspekter ved tysk historie. Pen biografi dog jeg opplever den som litt knapp, ikke at den behøver å være orddrik som mine tekster ofte blir, men jeg savner litt utdypende informasjon her og der. Feks mer om hva han gjorde ifbm 2. verdenskrig bortsett fra at han var Rommels stab? Hans stillinger i NATO-systemet er nevnt, men ikke utdypet.

Detalj: Det står at han skrev en avhandling. Var dette for doktorgraden? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 19:45 (CEST)

Jeg ser ikke at han har noen doktorgrad, og har endret avhandling til artikkel, som nok er mindre «ledende», ja. Jeg har ikke lest den, så for alt jeg vet er det en bok. Jeg har også lett etter stoff om hans innsats under krigen, men finner ikke noe. Jeg har for så vidt også lett etter stoff som kan forklare hans overgang fra landbruket til det militære, men har ikke funnet noe om det heller. Kanskje ville man funnet mer ved å kjøpe biografien til Bussiek, men det har jeg ikke gjort. Det kan virke som om han under krigen var en utpreget stabsoffiser, og derfor kanskje ikke var så nær fronten. Dersom han skulle være med under utarbeidelsen av Himmeroder Denkschrift måtte han være nokså «ren», i betydningen utenfor mistanke om nasjonalsosialistisk overbevisning og deltakelse i krigsforbrytelser. Jeg kan se om det er mulig å utdype noe om hans stillinger i NATO, men disse stillingsbeskrivelsene virker ofte nokså ugjennomtrengelige, og jeg er ikke sikker på om slike opplysninger er så viktige. Ikke sjelden er kildene litt forskjellige i sine beskrivelser av slike stillinger. Hans historiske gjerning ligger tilsynelatende i det han vel påbegynner under arbeidene i Kloster Himmerod, nemlig det som først kalles Innere Gefüge, senere Innere Führung. Det gjelder altså teorien om at soldatens gjerning ikke skal drives i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter, og at soldatens rolle tilsvarer enhver annen tjener av samfunnet. Artikkelen om Innere Führung må ses på som en «del» av artikkelen om Baudissin. Det er hans initiativ og bidrag til dette paradigmeskiftet som gjør at han anses som en viktig bidragsyter til det tyske demokratiet, slik vi ser det i dag. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 15:11 (CEST)

Merk forresten den tvetydige betydning av "stabsoffiser". Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 16:49 (CEST)

@Erik den yngre:Jeg kan godt merke meg det, men forstår nok ikke helt hvorfor?--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2022 kl. 10:09 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Flukten fra Oslo 9. april 1940

Denne ble foreslått nominert av Erik den yngre (diskusjon · bidrag), som også er hovedbidragsyter (91%). Både han og jeg tror nok at denne artikkelen vil bli lest grundig av flere, og flikket på, i løpet av kandidatuka. Jeg tenker at dette er en ryddig og nesten i overkant grundig AA, men at det ikke ligner på mine tanker om en UA, dvs at artikkelen ikke bruker særlig plass på å diskutere ulike tolkninger av hendelsene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:58 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 16:58 (CEST)
2. For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 16:27 (CEST)

Kommentarer

Takk for nominasjonen. Den er relativt detaljert, husker ikke helt motivasjonen for å lage den men trolig for å ta ut detaljer av hovedartikkel om invasjonen. Enig i at den ikke er typisk UA. Det er mest en beskrivelse av konkret forløp, ikke så mye tolkninger etc av hendelsen. Det var dramatiske og avgjørende dager. Den kan antakelig forbedres mht struktur og kanskje mer oppdeling i avsnitt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 19:55 (CEST)

Flott artikkel. Jeg synes det var litt vanskelig å lese tidslinjen nederst, finnes det en penere måte å sette den opp? Mulig det bare er meg. Dersom det er mye jobb er den OK slik den står nå. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 20:11 (CEST)

Hva med tabell der første klokkeslett Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 20:16 (CEST)

Usikker hva du mener, men en tabell kan nok funke. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 20:49 (CEST)

@Vasmar1 Har begynt å mekke tabell, se hva du synes Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 21:24 (CEST)

@Erik den yngre: Ja, dette ble i mine øyne mer oversiktlig. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:40 (CEST)

Utvalg og disposisjon

Dette er jo et evig interessant tema for nordmenn. Etter min oppfatning burde man med har hånd beskjære artikkelen for alt som strengt tatt ligger utenfor temaet, selv om det også er svært interessant. («Kille darlings», som det er sagt). Det ligger en trygghet i at navigasjonsboksene er ganske gode, men de kan selvsagt forbedres. Lenker til «hovedartikler» kan man også bruke. Det som etter min mening burde fjernes er kapitlene om Invasjon og Eksil og retur. Disse kan erstattes med en linje og lenker til hovedartikler. Tidslinjene som jo er en viktig del av temaet, bør være i samme format. Nå er de i både tabell og punktliste. Tabellformen gir mulighet for korresponderende illustrasjoner, for eksempel ved kartillustrasjoner. Under enhver omstendighet er kart svært viktig. Den innledende kartillustrasjonen viser vel tyskernes fremrykking, ikke flukten. Er det mulig gjennom Wikidata å lage et kart over flukten? Vi retter spørsmålet til bruker:Haros. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 10:18 (CEST)

Takk. Skal mekke videre på tabellene. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 10:22 (CEST)

Fikset stort sett. Endret "invasjon" til "bakgrunn". "Eksil og retur" er sterkt nedkortet, kan muligens endres til "Etterspill" for å følge vanlig sjargong. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 19:54 (CEST)

Spørsmålet fra Trygve til meg.

Ja, det er mulig å lage kart basert på informasjon på Wikidata. Wikidata for denne artikkelen er imidlertid ikke fyldig, så der er det ikke noe å hente. (Det er kanskje et spørsmål om ikke det etterhvert burde komme inn i kriteriene for anbefalte++ noe om grundig innhold på Wikidata, men det er en annen sak.)

Kart med markør på alle stedene som ble benyttet under flukten ville være et naturlig kart å ha. Gitt nok informasjon på Wikidata er det mulig å vise det fx. litt ala det en del universiteter har i infoboksene. En ren opplisting av det man vil vise (vis element=Qxxx,Qxxy...) har jeg også laget noe for, men det er fortsatt kun tilgjengelig i sandkasseversjon. Har noen testeksempler. Men lages det fx et Wikidataelement for steder knyttet til flukten den 10. april osv, er det enkelt nok å lage et kart for hver dag. Med bilde og koordinat på hver av de underliggende wikidataelementene igjen, vil dette komme med via {{kart}}. Et statisk kart i artikkelen, men som jo kan åpnes som interaktivt kart for de som ønskere det. (Beklager at dette kanskje ble i overkant detaljert.) --Haros (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 13:06 (CEST)

Fluktperioden

Flukten begynner 9. april. Ender den 11. juni? Bør det i så fall med i artikkelens tittel? Det kan skje enten ved at begge datoer tas med, eller ved at den endres til noe annet, for eksempel «Flukten fra Oslo etter 9. april 1940»--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)

Kanskje vi bør vurdere en helt annen tittel? Den bør være beskrivende og ikke for lang. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:15 (CEST)

Hva handler egentlig artikkelen om (etter noe beskjæring)? Den norske kongen/regjering++ forlot Oslo pga tysk invasjon/okkupasjon. Så "flukt" er kanskje for bredt begrep, det var en del privatpersoner som flyktet, men det er utenfor artikkelens scope. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 18:38 (CEST)

Fluktdeltakerne

Den aktuelle flukt gjelder ifølge ingressen

• regjeringen, med enkelte tjeneste- og kanskje embetsmenn,
• kongen og kronprinsen
• stortingsrepresentantene.

Jeg savner særlig en redegjørelse for avslutningen av stortingsrepresentantenes forflytning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)

Delvis Fikset Har nevnt det i ingressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2022 kl. 15:56 (CEST)

Selvsagt, Elverumsfullmakten. Men hvem er de "noen" som flyktet til Sverige, er det stortingsrepresentantene? Ble noen igjen? Det er ikke sikkert det er sagt så mye om det, noe sted. Og kanskje faller det utenfor rammene av artikkelen, dessuten. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 16:35 (CEST)

Andres bevegelser

Det vil være naturlig noen ganger å ta med tyske styrkers bevegelser, fordi de forklarer norske myndigheters bevegelser på vei bort fra dem. Men jeg er ikke sikker på om sammenliknende opplysninger om andre lands flukt er like relevant. Det gjelder for eksempel de til Nederlands dronning og Belgias regjering. De flykter ikke «fra Oslo», slik artikkelens tittel lyder. Igjen et eksempel der det kanskje er nødvendig å kille en darling.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 14:29 (CEST)

Her er jeg enig med Trygve. Jeg tror denne artikkelen skal ha et smalere utsnitt av historien. Denne artikkelen trenger ikke å fortelle hva som skjedde i Norge og Europa i mai-juni 1940, og den trenger heller ikke å fortelle om eksilregjeringen eller returen i 1945, annet enn i 1-2 oppsummerende setninger. Kanskje det kan være på sin plass å drøfte hvordan denne artikkelen plasserer seg i en artikkelsuite sammen med andre artikler? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 00:17 (CEST)

Stille mobilisering er et slikt tema. Dette drøftes i de kildene det henvises til i artikkelen, men også i Ottar Strømme "Stille mobilisering" : hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen og Lars Borgersruds Konspirasjon og kapitulasjon : nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 og sikkert en rekke andre steder. Dette spørsmålet kan ikke "løses" i de to avsnittene som finnes i artikkelen p.t. Avsnittene kan derfor erstattes med én enkelt setning, som kan være vanskelig nok å skrive, for deretter å bli fulgt av en egen artikkel om temaet. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2022 kl. 09:06 (CEST)

Fikset Enig. Tanken med herværende artikkel var mest å fremstille det konkrete hendelsesforløpet, uten å ta opp de omdiskuterte punktene. Har slimmet dette punktet. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:09 (CEST)

OK. Jeg skal beskjære artikkelen noe, bare nevne det som trengs for å forankre det i kontekst (tid og rom). Men bør nok nevne invasjonen av Frankrike siden dette, såvidt jeg har forstått, utløste alliert tilbaketrekking fra Nord-Norge og dermed evakuering til Storbritannia. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 16:52 (CEST)

Fikset Flyttet stoffet om eksilregjeringen til artikkelen om Johan Nygaardsvolds regjering. Har bare med hovedpunkter som viser konsekvensen av flukten (at det faktisk ble etablert en eksilregjering) og avslutning ved retur fra eksil og gjenoppretting av sivilt, fritt styre. Håper det fungerer bedre slik! Vennlig hilsen Erik d.y. 30. sep. 2022 kl. 17:39 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Brannen i Grue kirke

Pen og ryddig artikkel som er både dekkende og gjennomarbeidet, om en sterk historie. Hovedbidragsyter (53%) er Nordfra (diskusjon · bidrag), men også Pål Jensen (diskusjon · bidrag) og Wolfmann (diskusjon · bidrag) har gitt vesentlige bidrag. M O Haugen (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 14:37 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 14:37 (CEST)
2. For Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2022 kl. 15:15 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 19:34 (CEST)
4. For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. sep. 2022 kl. 18:50 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 21:58 (CEST)

1. Imot – pga. upassende språklig stil, overdreven internlenking av datoer og basale termer som bibel, sjelen, lunger, papir, samt spørsmålstegn i overskrifter og resonnerende passasjer à la En død kvinne kunne lettere erstattes enn en død mann, og barn var uansett ikke noe større tap. Det ble jo snart født nye. Dette orket ingen snakke høyt om, men tallene ble stående der som en stor skam… Nutez (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 01:01 (CEST)

   Mange av disse tingen kan flikkes underveis i prosessen. Dessuten har AA mindre krav enn UA. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2022 kl. 11:29 (CEST)

   @Erik den yngre: Mindre krav? Mener du færre krav? Eller lavere krav? Nutez (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 17:26 (CEST)

Skjønner ikke Nutezs behov for å være så raskt ute med å stemme ned kandidatartikler. Det er som Erik d.y. skriver at det meste av dette er ting som kan rettes opp i løpet av prosessen. En positiv tone hjelper mye på motivasjonen til alle oss som driver på med kandidatartikler. Det er bedre om du kommer med innspillene i kommentarfeltet og lar «sliterne» rette opp manglene. Så kan du eventuelt komme tilbake noen dager senere og stemme for eller imot. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 21:14 (CEST)

Og jeg forstår ikke dette behovet for å pepre ihjel brukere som har motstemmer. Øvrig diskusjon bør foregå under i kommentarfeltet, ikke under hver bidige Imot-!stemme. Nutez (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 22:00 (CEST)

Kommentarer

Er artikkelnavnet korrekt norsk? --- Løken (diskusjon) 24. sep. 2022 kl. 16:00 (CEST)

Godt poeng, vanskelig å vite hvor bindestrek skal plasseres i slike tilfeller. Lhwiki skriver "Brannen i Grue kirke". NRK skriver "Kirkebrannen i Grue" - da unngår man problemstillingen! Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2022 kl. 19:15 (CEST)

@Nordfra: kan på se på innvendingene som har kommet her, og se om du kan gjøre noe med noen av dem? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 11:46 (CEST)

Hei Nordfra og dere andre som har bidratt, kunne det ikke vært interessant å tatt med litt mer om Peter Wessel Zapffes behandling av kirkebrannen i romanen han skrev? Det trengs neppe mer enn et avsnitt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 21:06 (CEST)

@Frankemann: det hender av og til at kandidatprosessene veksler mellom evaluering og idedugnad. Hvis du har lyst til å føye til et avsnitt om Zapffes Lyksalig pinsefest, så er det nok fritt fram for det, uten at det trenger å godkjennes i en diskusjon her. Men bruk gjerne noen sekundærkilder, og gjør det kort her, og eventuelt mer utdypende i artikkelen om boka. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2022 kl. 22:56 (CEST)

Artikkelen ble ikke opprettet av meg, så artikkelnavnet står ikke jeg bak. Jeg vet heller ikke hvordan man retter et artikkelnavn.

Jeg er enig i at «Brannen i Grue kirke» høres bedre enn «Grue kirke-brannen», og ville selv foretrukket det. (Men norsken er korrekt, som når man skriver «25-årsdagen».) Mvh --Nordfra (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 09:38 (CEST)

@Nordfra: da skal vi nok klare å gjøre noe med artikkelnavnet. Men hva med det andre som Nutez peker på? Skrivestil og resonnerende passasjer? Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 13:27 (CEST)

Det er ikke snakk om noen resonnering, men et innblikk i tidsånden, som også forfatteren Gylseth tok med. For oss virker det helt fremmed at tapet av en mann, f.eks i de store skredulykkene, ble regnet som så mye verre enn tapet av en kvinne. Selvsagt står en enkemann sterkere økonomisk og kan lettere stifte ny familie enn en enke med barn, men det er ikke det vi først tenker på i dag. Slik var det da, og barn var knapt med i regnskapet, litt som når man i ulykkesstatistikker fra 1950-tallet avfeide antall omkomne barn i trafikken med at ja, men det var jo barn. Et tidsbilde det også. Så kan det diskuteres hvor viktig en tilføyelse om tidsånden er i en artikkel om trafikkulykker eller en kirkebrann, men den bidrar iallfall til mer forståelse av emnet. Mvh --Nordfra (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 15:37 (CEST)

Resonnerende passasjer er OK dersom det er basert på gode kilder. Så dersom dette med ulike vurdering av døde kvinner, menn og barn er poengtert i kildene er jo det verdt å ta med. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2022 kl. 16:24 (CEST)

Vi kan aldri resonnere direkte i Wiki-voice; det vil medføre et brudd på NPOV. Kun kreditere ytringer til enkeltpersoner osv. Dette burde ikke være nødvendig å påpeke. Jeg er også bekymret for muligheten av nær avskrift/lett omskriving, med tanke på hvordan kildene har blitt parafrasert. Skal ta en nærmere kikk senere og sammenligne opp mot de siterte kildene. Nutez (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 19:54 (CEST)

Kan dette forklares bedre/skrives på en annen måte. Det ser litt merkelig ut at de var begravet tidligere: «Av disse ble 113 gravlagt i Grue, mens tre var blitt gravlagt tidligere,»Kjersti L. (diskusjon) 26. sep. 2022 kl. 17:08 (CEST)

Dette var en interessant hendelse jeg aldri har hørt om før. I artikkelen står det, «Med hjelp fra folk utenfor klarte Arntzen å få en dør på klem, slik at fire personer kom seg ut; men så presset mengden døren igjen, og Arntzen fikk et ben i klem. Situasjonen var alvorlig før døren ble presset opp igjen lenge nok til at han kom seg løs.» Det er noe ved denne setningen som ikke klinger for meg. Er det egentlig nødvendig å inkludere "Situasjonen var alvorlig" her, eller taler setningen for seg selv?

Det er lagt til at kulelyn bør utdypes. Det ville vært interessant å få vite litt mer om kulelyn eller sannsynligheten for at det var grunnen i denne artikkelen, da også det er noe jeg aldri har hørt om. Ellers fin artikkel, som jeg gjerne stemmer for. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. sep. 2022 kl. 18:50 (CEST)

Finner antakelig en del på nb.no dersom man søker på kulelyn og brann. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 16:59 (CEST)

Den engelske artikkelen Ball lightning sier dette om fenomenet: «Scientists have proposed a number of hypotheses to explain reports of ball lightning over the centuries, but scientific data on ball lightning remain scarce. The presumption of its existence has depended on reported public sightings, which have produced inconsistent findings. Owing to the lack of reproducible data, the existence of ball lightning as a distinct physical phenomenon remains unproven.» Selv om fenomenet er mildt sakt omstritt, så er det helt greit at det er nevnt. Jeg personlig synes ikke dette trenger noe mer forklaring i teksten, den som er interessert finner mer informasjon ved å trykke på lenken. At folk i samtiden peke på dette som en mulig årsak, i mangel av noe annet, er neppe så rart. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:05 (CEST)

@Vasmar1, Erik den yngre, Frankemann: hvis dere fører musepekeren over ordene bør utdypes, så vil dere merke det bakenforliggende spørsmålet som jeg satte inn: «Ble kulelynteorien foreslått i 1822, eller er det Gylseths teori?» Dere må gjerne fordype dere i teorier om forholdet mellom kulelyn og branner, men her i denne konteksten var spørsmålet rent språklig og saklig. I artikkelen finnes setningen «Et kulelyn ble foreslått som en mulighet.» som mangler subjekt. Jeg lurer på hvem som foreslo den muligheten. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 22:58 (CEST)

@Vasmar1, Erik den yngre, Orland:, ja jeg la merke til hva som stod som forklaring på bør utdypes. Jeg tenker at det med kulelyn som forklaring er mest interessant om det kom opp som en mulig forklaring i samtiden. I alle årene som er gått siden hendelsen, kan det jo foreligge alle mulige slags merkelige forklaringer. Om kulelynhypotesen er av nyere dato, tenker jeg den informasjonen bør slettes. Hilsen Frankemann (diskusjon) 29. sep. 2022 kl. 18:52 (CEST)

Vet ikke om dette bør legges her eller som ny hovedoverskrift, men som det fremgår av oppslaget, kom det etter brannen en bestemmelse om at kirkedører måtte vende utover. Dette gjaldt ikke bare i nye kirker, men gamle dører — også på stavkirker — ble hengslet om. Resultatet av dette arbeidet var ikke alltid like pent, og det finnes mang en stavkirkeportal som har påfallende merker etter dette. Vinguru (diskusjon) 28. sep. 2022 kl. 15:59 (CEST)

Ja det er nevnt et sted langt nede. Portaler bl.a. på Borgund ble noe ødelagt da hengsler ble snudd. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. sep. 2022 kl. 16:57 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside