Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.

Kriterier for vurdering av artikler

Vurderingen av en anbefalt artikkel og av lister og portaler varer én uke. Vurderingen av en utmerket artikkel varer to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel må: ha et feilfritt språk, med god flyt ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig være faglig holdbar

I tillegg må den ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Utmerkede artikler

«Utmerket» er en status som er ment å gis til et mindre antall ekstraordinært omfattende og gjennomarbeidede artikler. En utmerket artikkel må:

ha et feilfritt språk, med god flyt være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig være av fremragende faglig kvalitet

ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Det er en fordel om de mest relevante bi-artiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet. Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

• Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Gode lister skal være ryddig redigert, ha en innledning og bør være illustrert med relevante bilder.
• Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.
• Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.

Hvordan foreslå artikler

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel som anbefalt, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.	Rediger (sidenavn).   Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen: {{kandidatartikkel}}
II.	Lag avstemningssiden For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.
III.	Legg til en linje på diskusjonssiden.  Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik: {{forslag|sidenavn}} Så er du ferdig! Du har foreslått en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært foreslått tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du posten en kort notis på Wikipedia:Notiser. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (koder: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i artikkelen og på dens diskusjonsside.

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket/anbefalt artikkel, så er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside {{UA-vedlikehold}} , og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer

Utmerkede artikler

John Lennon

Grundig og gjennomarbeidet om en av «de fire store». Ser ut som en UA! Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2019 kl. 21:13 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2019 kl. 21:13 (CET)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. feb. 2019 kl. 21:33 (CET)
3. For Ranværing (d) 7. feb. 2019 kl. 16:54 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2019 kl. 21:13 (CET)
2. For Ranværing (d) 7. feb. 2019 kl. 16:54 (CET)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 21:23 (CET)
4. For TorSch (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 22:54 (CET)

Kommentarer

Får ikke tid til å vurdere UA akkurat nå, men er trolig innenfor UA. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. feb. 2019 kl. 21:33 (CET)

Jeg legger inn overskrifter for å få bedre oversikt over alle punktene. Da ser jeg selv om jeg har svart på dem. Andreas Kolle (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 15:32 (CET)

Ingrid Pedersen

Jeg gjentar et spørsmål jeg stilte i 2015: Kan denne artikkelen tilføre noe til omtalen av Lennon, eller bør Johns norske halvsøster fortsatt anonymiseres? TorSch (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 21:00 (CET)

Hei, @TorSch:! Det er et interessant spørsmål. Ettersom hun spilte en beskjeden rolle for Lennons liv, tror jeg at jeg anbefaler at vi ikke inkluderer henne. Jeg har for eksempel heller ikke inkludert Julia Baird, som var John Lennons halvsøster som han visste godt om. Andreas Kolle (diskusjon) 7. feb. 2019 kl. 22:06 (CET)

@TorSch:, jeg ombestemte meg. Hun er nå lagt inn.Andreas Kolle (diskusjon) 8. feb. 2019 kl. 13:12 (CET)

Greit for meg. Jeg var usikker selv, men jeg hadde en oppfatning om å ha lest et sted at John var klar over hennes eksistens, men at travelheten rundt the Beatles hadde hindret ham fra å lete etter henne. Jeg hadde også en (feil-)oppfatning om at hun var bakgrunnen for «You've got to hide your love away», men det finner jeg ikke lenger belegg for. Har bladd litt i Bob Spitz' store Beatles-biografi for å finne igjen dette, men har ikke lyktes med å finne noen slik omtale, og den boka er på 860 sider + 100 sider med noter, forklaringer og navneindeks. Halvsøsteren er ikke nevnt med navn der, ihvertfall. TorSch (diskusjon) 8. feb. 2019 kl. 13:27 (CET)

Ingressen og Anne Skalley

Synes ingressen bør utvides noe, jevnfør f.eks med tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Dels oppgis der data for popularitet (antall singler på topp i USA, 8. plass blant hundre viktigste briter), dels står det mer om han som ikon for fredsaktivisme. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 12:15 (CET)

Disse to setningene: «I 1879 giftet han seg med Annie Skalley, datteren til en irsk dagsarbeider og en skotsk kvinne. I 1888 giftet han seg igjen, denne gangen med Margaret Cowley.». Ut fra teksten kan det synes som han var gift med to kvinner, og gitt Storbritannia på den tiden kan det neppe stemme. Antakeligvis døde første hustru, det bør innpasses. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 12:28 (CET)

Dette med tall er litt vanskelig, fordi jeg er blitt fortalt gjentatte ganger at jeg ikke skal ha fotnoter i innledningen (noe som er tilfelle i den engelske artikkelen). Derfor:

1. Har jeg satt inn dette med åttendeplass i "Markeringer og minnesmerker". Kåringer av folket er ikke alltid lette å bli kloke på, de kan fort forandre seg. Vi kan muligens nevne det i innledningen også, ettersom det er kildebelagt.
2. Har jeg unngått kommentaren om at «He had 25 number-one singles on the US Billboard Hot 100 chart as a writer, co-writer, or performer.» Lenken dekker ikke dette tallet. Jeg fant en som ga Lennon 26 i USA og 29 i Storbritannia, men her er det sannsynligvis mye overlapping, og det er ikke klart om både Billboard og Cashbox teller i USA, og heller ikke om covre av andre (Peter & Gordon, Marmalade, Joe Cocker osv) er inkludert. Og det er før vi diskuterer Fame, David Bowie-låten han skrev med hjelp. Kort sagt er dette et så vanskelig regnestykke at jeg lar det stå i delen om Lennon som låtskriver. Innledningen trenger ikke forvirring så tidlig.

Enig i dette med Anne Skalley, men selv Mark Lewisohn vet ikke hva som skjedde med henne. Så jeg la inn det i stedet.Andreas Kolle (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 15:27 (CET)

Mendips

Det er brukt et bilde av huset Lennon vokste opp i. Det er greit nok, men det er én av en rekke bilder av det:

https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:251_Menlove_Avenue_(Mendips)

Bildet under viser f.eks at det er en hage rundt huset:

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mendips-Robles.jpg

Fint om hovedbidragsyter kan ta en titt på det, og se om kanskje en av de andre bildene er mer egnet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 12:44 (CET)

Mendips: Jeg har ingen sterk følelse. Jeg fant et som er nært nok, men samtidig ikke har personer i. Om du finner et bedre, er du selvfølgelig velkommen til å bytte det ut. Personlig opplever jeg ikke at huset spiler en avgjørende rolle.Andreas Kolle (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 15:29 (CET)

Bombing av Liverpool og bilder

Hva med å bruke et historisk bilde for å vise omstendighetene rundt når Lennon ble født, dvs. midt under slaget om Storbritannia? Under er en katalog med bilder fra Liverpool under blitzen, og et oversiktsbilde:

https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Liverpool_Blitz

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Liverpool_Blitz_D_5983.jpg

For mange av våre lesere er vel andre verdenskrig ganske abstrakt, Liverpool ble kraftig bombet (se artikkel om Liverpool Blitz), kan kanskje være en tanke å vise det med et bilde? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 12:57 (CET)

Jeg var ikke klar over Blitzen strakk seg så langt nord som Liverpool og at byen ble såpass skadet. Det er en relevant og interessant historisk kontekst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2019 kl. 14:10 (CET)

Dette er selvfølgelig relevant for en artikkel om Liverpool. Ettersom John ikke hadde fylt fem da krigen var over, er det ikke av direkte betydning akkurat i denne artikkelen. I tillegg er det slik at det er opparbeidet en myte, blant annet delt av Philip Norman, at John Lennon ble født i et bombeangrep. Denne romantiske historien kan stemme, men jeg tviler på det, ettersom Mark Lewisohn, som stort sett vet mer om The Beatles enn noen andre, skriver: «Contrary to most published accounts, however, Julia Lennon didn't give birth to her baby in an air raid. Wednesday 9 October 1940 actually afforded a rare window of respite from the high-explosive bombs, parachute mines and incendiary bombs so generously left most night by German visitors.». For å unngå hele den diskusjonen, anbefaler jeg at vi hopper over det bildet.Andreas Kolle (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 15:29 (CET)

Flyttet til bildet til Liverpool. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2019 kl. 17:31 (CET)

Blackjacks

Denne setningen: «Det heter også at de i en svært kort periode het «The Blackjacks», uten at det heller er bekreftet.». Hva betyr det heller, er det noe av innholdet rett før som ikke er bekreftet? I så fall bør det formuleres tydeligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 14:55 (CET)

«Heller» spiller på at det ikke var bekreftet hvem som fant på navnet Quarry Men eller hvordan det ble skrevet. Ettersom det skaper forvirring, fjernet jeg «heller».Andreas Kolle (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 15:34 (CET)

Utroskap

Denne setningen: «Fascinasjonen førte til et forhold, og da Cynthia Lennon kom tidlig hjem og oppdaget dem i sengen sammen, virket han uinteressert.», virket han uinteressert forstår jeg ikke, i hvem? Slik det står kan det synes som han var uinteressert i både konen og elskerinnen. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 18:14 (CET)

Enig. Skiftet til «da Cynthia Lennon kom tidlig hjem og oppdaget dem i sengen sammen, virket han likegyldig til at han hun så at han hadde vært utro». Andreas Kolle (diskusjon) 9. feb. 2019 kl. 21:02 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Anbefalte artikler

Grønlandsisen

En grundig presentasjon av verdens nest største platåbre, med vekt på klimaspørsmål. M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 15:00 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 15:00 (CET)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 21:32 (CET)

Kommentarer

Kommentarer fra Semikolon

En ryddig artikkel om et viktig emne. Jeg har noen mindre spørsmål:

• proxidata eller proxydata? På engelsk blir y ofte til i i sammensetninger (proxy, men proximity), men på norsk pleier en å ikke endre til i. Men jeg vet ikke hva som er den innarbeidede termen på norsk; det er uansett den vi bør følge.

Hei Semikolon, en del googling ser ut til å gi mange treff på proxy brukt i norske tekster. Dessuten har WP denne artikkelen: Klimaproxy. Men viktigst av alt; ordet er definert i naob.no skrevet proxy. Så du har helt rett!

• Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser på Østgrønland: Er på Østgrønland en del av navnet? I så fall er det riktig hvis det skrives slik, men hvis navnet bare er Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser bør det rettes til Øst-Grønland.

Nei, på Østgrønland er ikke en del av navnet. Har endret slik at det ikke kan misforstås.

• De konkluderte med at ferskvannsavrenningen er akselererende, og til slutt kan føre til en forstyrrelse av AMOC i fremtiden: Hva er AMOC? Semikolon (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 17:45 (CET)

Det er en forkortelse for Meridional overturning circulation. Selvsagt ikke noe forkortelse som er vanlig på norsk. Har fjernet. Takker for dine viktige korrigeringer! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 18:36 (CET)

Jeg tillot meg å korrigere arealet, men tror fremdeles det kan gjøres mer mht. å kvalitetssjekke tallet. Av ulike grunner vil jeg ikke stole blindt på SNL som kilde, og jeg ser på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia at de synes å operere med flere ulike tall for isens areal. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 19:35 (CET)

Tilsvarende sier artikkelen at volumet er 2,85 millioner kubikk-kilometer, mens denne artikken oppgir 2,93. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 19:58 (CET)

Denne setningen: «Isdekket består av lag av komprimert snø fra mer enn 250 000 år tilbake.». Lenger opp står det at den eldste isen er én million år, begge deler kan ikke være sant samtidig, må vurderes av hovedbidragsyter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 20:55 (CET)

Denne setningen: «Helt siden 1970-årene har forskere boret iskjerneprøver helt ned til dyp på 4 km.». Noe over står det at isen på det tykkeste er 3 205 meter, da er det ikke mulig å bore iskjerneprøver som er 4 kilometer lange. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 20:58 (CET)

Avsluttende kommentar

Både interessant og meget viktig artikkel fra bidragsyter Frankemann, ikke minst at lokalbefolkningen synes nedsmeltingen av isen er flotte saker. Viser litt hvilke utfordringer global oppvarming gir... Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. feb. 2019 kl. 21:35 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Novemberrevolusjonen

Denne artikkelen skulle egentlig ha vært ferdig i november i fjor. Men arbeidet tok mer tid enn ventet, ikke minst på grunn av rørleggerarbeid i huset. Men uansett, her er den. Den kan danne utgangspunkt for en rekke andre artikler, relatert til denne tiden. Ranværing (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 23:03 (CET)

Anbefalt

1. For Ranværing (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 23:03 (CET)
2. For Solid arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. feb. 2019 kl. 15:06 (CET)
3. For God stamme for en UA, men ikke før i 2021! Festina lente!--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 11:48 (CET)

Kommentarer

Noen kjappe observasjoner som hovedbidragsyter kanskje kan titte på:

• Enkelte tekstblokker (avsnitt) har ikke oppgitt referanse.
• Enkelte steder står det bilder både ved venstre og høyre marg, dette kan bli litt klabb og babb avhengig av plattform.
• Jeg har etter hvert fått sans for fyldige bildetekster slik at bildet ikke er avhengig av å stå i helt riktig kontekst. For eksempel i stedet for «Rosa Luxembourg i 1915» kanskje «Rosa Luxembourg i 1915. Hun ble drept i 1919 og liket kastet i kanalen» eller noe slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. feb. 2019 kl. 15:12 (CET)

Endret teksten til bildet av Rosa Luxembourg. Oppga for øvrig referanse til valget i 1912. Er litt usikker på dette med bildeplassering, hvordan jeg skal gjøre det. --Vennlig hilsen Ranværing 15. feb. 2019 kl. 18:22 (CET)

Altså, dette er en meget viktig artikkel som har vært forsømt, men som nå har fått fart på seg. Som hovedforfatteren vel skriver, er dette egentlig bare en begynnelse. Artikkelen er en stamme som stadig vil få flere skudd. Det håper jeg å kunne komme tilbake til. Når det gjelder bilder, er min hovedregel: - Håll dig till höger, Svensson, slik man sang da Sverige gikk over til høyrekjøring. Jeg blir helt sjøsyk av alle disse venstreplasseringene, for liksom å gjøre det «spennende». Dra dem til høyre, og gi solide og forklarende tekster. Denne artikkelen kan anbefales, men det kommer jeg tilbake til!--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 20:39 (CET)

Jeg har i hvert fall flyttet noen bilder. Ja artikkelen er bare en begynnelse i den forstand at Matrosopprøret i Kiel, Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg m.m. burde ha blitt gjort AA eller UA. Det er et tilsynelatende endeløst foretagende. Og man bør være forsiktig eller temmelig nøytral; og ikke bli partisk. Faktisk har ikke tyskerne selv omtalt denne hendelsen på en nøytral måte, før i moderne tid. --Vennlig hilsen Ranværing 15. feb. 2019 kl. 21:21 (CET)

Det er nå ingen flere venstrejusterte bilder. I tillegg opprettet jeg et bildegalleri.--Vennlig hilsen Ranværing 15. feb. 2019 kl. 22:17 (CET)

Dette synes jeg ble veldig bra! --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:05 (CET)

Kildehenvisninger

Etter min oppfatning er det en generell mangel ved kapitlene kalt Etterdønninger, Ettermæle og Historisk forskning at det mangler kildehenvisninger (referanser). Akkurat det er litt magert også ellers, men behovet gjør seg særlig gjeldende her. Når ellers kjente historiske begivenheter ikke kildebelegges i denne artikkelen, er det lettere å akseptere, da kildene til nød kan finnes andre steder. Når man gjengir historiske teorier, er det stort behov for å vite hvem som presenterer teoriene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 10:42 (CET)

Dersom et avsnitt hentes fra en bok, vil det selvsagt være nok å oppgi denne kilden helt i slutten av avsnittet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 10:53 (CET)

Har nå ordnet med referanser i avsnittet. Ranværing (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 12:08 (CET)

Kapitlet Ettermæle

Det står at «Novemberrevolusjonen er en av de viktigste hendelser i moderne tysk historie, men er dårlig forankret i det historiske minnet til tyskerne.» Dette er kanskje en oversatt setning. Betyr det ganske enkelt at de vet lite om den?--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:03 (CET)

Det betyr at den mangler en balansert forståelse i det historiske minnet. Og i stedet har vært gjenstand for mange myter. --Ranværing (Brukerdiskusjon:Ranværing) 16. feb. 2019 kl. 11:06 (CET)

OK, jeg er fortsatt litt usikker på hva du mener med balansert forståelse, og må ha det inn med teskjeer! Er det slik at overleveringen av historien om novemberrevolusjonen har vært lite basert på faktisk kunnskap, kanskje som følge av lite forskning, men har vært overlatt til myter? --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:34 (CET)

Ja det er det jeg mener. Lite fakta, men overlatt til myter. Det er kanskje ikke så rart, når man står midt oppi noe.--Ranværing (Brukerdiskusjon:Ranværing) 16. feb. 2019 kl. 11:50 (CET)

Så det neste spørsmålet blir da, hvem sier det? Hvor hentes denne vurderingen fra? Dersom den er vår, er den kanskje en (ikke altfor alvorlig, men likevel et eksempel på) POV?--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 12:09 (CET)

Jeg tenker på et begrep som «novemberforbryterne». I denne sekkebetegnelsen har man blant annet inkludert Friedrich Ebert. Men, som vi ser, er bildet mye mer nyansert. Ebert forsøkte faktisk å bremse revolusjonen. Bildet er mye mer nyansert enn det man klarer å se, midt under revolusjonen. --Ranværing (Brukerdiskusjon:Ranværing) 16. feb. 2019 kl. 12:20 (CET)

Kanskje man kan si at det historiske minnet er preget av svart/hvit tenkning, hvor man demoniserer «fienden». Matrosopprøret var for eksempel ikke nødvendigvis en «bolsjevikisk revolusjon», men rett og slett uttrykk for at matrosene var mektig lei av første verdenskrig. I dag ville deres handlinger kanskje kvalifisert til Nobels fredspris ! Uhyre komplekst dette, og et sammensatt bilde. Som sagt, her er det mange brikker og hendelser, som i seg selv kunne fylle metervis med litteratur og diskusjon. --Ranværing (Brukerdiskusjon:Ranværing) 16. feb. 2019 kl. 12:28 (CET)

At det er komplisert er helt sikkert, men denne artikkelen bidrar på en god måte å løfte frem faktum. Så får det lesende publikum tenke selv. Jeg synes vi skal stryke avsnittene i «Ettermæle» som ikke er hentet fra det historikerne skriver. Våre/dine meninger om dette skal Wikipedia ikke formidle. Jeg ser at man på WP på tysk ikke gir kilder for hvert av disse avsnittene. Kanskje er det kilden i avsnitt nr 3 som er kilden også for de to første. Men med mindre du har lest kilden og kan vise til den, kan ikke vi stole på Wikipedia. Wikipedia er ingen kilde, som vi vet. Dersom du ikke har litteraturen, kan det være en ide å søke Wikimedia Norge om stipend til å kjøpe bøkene. Denne artikkelen bør videreutvikles til en UA, men det kan du/vi gjerne bruke et par års tid på! Vel blåst så langt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 11:41 (CET)

Det er selvsagt mulig å utvide avsnittet «Ettermæle». Og da tenker jeg ikke bare på ettermælen i Tyskland, men også i utlandet. Russiske og tyske kommunister hadde selvsagt sin versjon av hendelsesforløpet. Jeg har for eksempel merket meg den lite flatterende karakteristikk som Lenin ga av USPD. Og så har man myter og direkte konspirasjonsteorier, fra ytterste høyre. Uansett er det viktig å ikke lures inn i en «svart-hvitt» tenkning, for da er man solgt. --Ranværing (Brukerdiskusjon:Ranværing) 16. feb. 2019 kl. 12:28 (CET)

Litteraturlisten

Vi har en lang og god litteraturliste, med mye tysk litteratur. Intet gleder meg mer. Den er lang, men hvem kan klage over at pølsa er for lang? Jeg finner imidlertid i listen ikke litteratur på norsk. Har vi noen verker på norsk som kan føres opp? --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. feb. 2019 kl. 11:34 (CET)

Godt spørsmål. Jeg la ved en lenke til historienet.no --Vennlig hilsen Ranværing 16. feb. 2019 kl. 12:42 (CET)

Frankemanns kommentarer

Har bare så vidt begynt å lese på artikkelen. Det er et stort og grundig arbeid som er lagt ned, all ære til Ranværing for det. En ting jeg lurer på er om det ikke kunne gjort seg med en innledende ingress for hvert hovedkapittel nedover. Jeg er jo ganske historieinteressert, men dette er ting jeg bare overfladisk husker fra gymnaset og det er derfor vanskelig å komme inn i stoffet. Tror derfor at slike ingresser på noen linjer som har i seg det aller viktigste vil komme godt med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 09:49 (CET)

Jeg ser den. Artikkelen er tettpakket med fakta, og ingresser kan lette forståelsen. Er usikker sånn rent umiddelbart hvordan det skal gjøres, men skal tenke på det. --Vennlig hilsen Ranværing 17. feb. 2019 kl. 10:00 (CET)

Jeg har nå skrevet korte avsnitt som resumé på i hvert fall noen kapitler.--Vennlig hilsen Ranværing 17. feb. 2019 kl. 20:55 (CET)

Flere avsnitt inneholder nå korte resuméer av hendelsene. --Vennlig hilsen Ranværing 18. feb. 2019 kl. 11:00 (CET)

UA

Ha,ha,ha. Jeg måtte faktisk le rått av Trygve W Nodelands siste kommentar. Her er sideartikler som bør/kan bli AA/UA:

• Matrosopprøret i Kiel
• Admiraler i den tyske flåten
• Karl Liebknecht
• Rosa Luxemburg
• Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein
• Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
• Den bayerske rådsrepublikken
• Rådsrepublikken i Bremen
• Friedrich Ebert

Og det er faktisk ikke en gang hele listen. Vel, det spørs om jeg blir ferdig i 2021 ! «Festina Lente!» eller «skynd deg langsomt». Forhåpentligvis ikke «vann over hodet», men i hvert fall «hele folket i arbeid», hvis man nitidig skal gå inn på hvert enkelt emne, fra A til Å. Forhåpentligvis blir jeg ikke samtidig forheftet av enda flere uventede hendelser. Som rørleggere, og elektrikere som leter etter en jordingsfeil på det elektriske anlegget. --Vennlig hilsen Ranværing 17. feb. 2019 kl. 14:04 (CET)

Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad, så da har jeg vel gjort dagens borgerplikt i så måte. Det var nærværende artikkel jeg hadde i tankene, og opparbeidelse til UA. Ikke mer enn det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. feb. 2019 kl. 14:23 (CET)

Også sideartikler bør spille en rolle ved nominasjonen til UA. Og de er knapt begynt. Men består ofte bare av korte setninger. Admiral Franz Ritter von Hipper er for eksempel AA på engelsk wikipedia. Han var flåtens admiral, og egentlig ansvarlig for sin beslutning om å angripe Royal Navy, og derfor ansvarlig for det som etter hvert ble matrosopprøret. Ranværing 17. feb. 2019 kl. 14:04 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside