Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.

Kriterier for vurdering av artikler

Vurderingen av en anbefalt artikkel og av lister og portaler varer én uke. Vurderingen av en utmerket artikkel varer to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel må: ha et feilfritt språk, med god flyt ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig være faglig holdbar

I tillegg må den ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Utmerkede artikler

«Utmerket» er en status som er ment å gis til et mindre antall ekstraordinært omfattende og gjennomarbeidede artikler. En utmerket artikkel må:

ha et feilfritt språk, med god flyt være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig være av fremragende faglig kvalitet

ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Det er en fordel om de mest relevante bi-artiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet. Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

• Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Gode lister skal være ryddig redigert, ha en innledning og bør være illustrert med relevante bilder.
• Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.
• Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.

Hvordan foreslå artikler

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel som anbefalt, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.	Rediger (sidenavn).   Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen: {{kandidatartikkel}}
II.	Lag avstemningssiden For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.
III.	Legg til en linje på diskusjonssiden.  Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik: {{forslag|sidenavn}} Så er du ferdig! Du har foreslått en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært foreslått tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du posten en kort notis på Wikipedia:Notiser. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (koder: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i artikkelen og på dens diskusjonsside.

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket/anbefalt artikkel, så er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside {{UA-vedlikehold}} , og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer

Utmerkede artikler

Italias herrelandslag i fotball

Vi har flere slike UA-artikler om fotballandslag fra før (i 2012 og 2013), og gjennom disse kandidatprosessene utviklet vi vel en norm for hvordan stoffet burde legges opp. Denne følger den samme malen, og er det slik sett en selvforklarende UA. Det er Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) som er hovedbidragsyter til denne, slik han var det på de fleste av de tidligere; han jobbet mye og grundig med fotballstoff før han rotet seg borti uviktige emner som Beatles og politisk historie . M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. okt. 2017 kl. 08:27 (CEST)
2. For Ranværing (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 16:27 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 20:06 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen: «I kvartfinalene møtte de Frankrike igjen, men franskmennene slo dem ut 3-1.», skulle det ikke vært omvendt, altså 1-3 om det er slik at franskmennene slo ut italienerne? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Personlig synes jeg det er forvirrende. Hadde jeg sagt «Italia tapte 3-1» hadde det vært feil, men her sier jeg altså franskmennene (Frankrike) slo dem (Italia) 3-1. Det mener jeg blir riktigst. Sier jeg franskemennene slo dem 1-3, virker det for meg som om franskmennene vant ved å score færre mål.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «Det var imidlertid ikke alt som var spesielt med VM på hjemmebane.», med det som kommer etter, er det ikke mer dekkende med f.eks dette: «Det var imidlertid ikke det eneste som var spesielt med VM på hjemmebane.». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 16:22 (CEST)

OK. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «Italia møtte imidlertid en ny spillestil da de møtte England.», når og hvor? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2017 kl. 16:35 (CEST)

Milano, mai 1939. Lagt inn. Takk.Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2017 kl. 07:44 (CEST)

Denne setningen: «De resterende kampene vant Italia, og da Kroatia tapte for Ukraina, endte lagene a poeng», hva er a poeng? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2017 kl. 21:29 (CEST)

a poeng betyr at de har like mange poeng som du kan se her.Andreas Kolle (diskusjon) 9. okt. 2017 kl. 21:38 (CEST)

I seksjonen med dette navnet - «Marcello Lippis første forsøk (2004-2006)» - nevnes det først i siste ord at det er VM, bør vel innpasses tidligere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 10:18 (CEST)

Enig. La inn i andre setning. Andreas Kolle (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 13:30 (CEST)

I avsnittet "Spillestil" er det en tabell hvor Italias gjennomsnitt for antall mål per kamp sammenlignes med mestscorende lags gjennomsnitt. Det egner seg dårlig, synes jeg, for å få et inntrykk av om (og når) Italia scorer få mål siden man sammenligner med det ekstreme i andre enden. Her ville det være bedre om Italias gjennomsnitt sammenlignes med gjennomsnittet for hele turneringen. Altså kun 3 kolonner: Turnering/Italias gj.snitt/Turneringsgj.snitt. Så slipper man også merkelige utslag, som f.eks. 2006, hvor man får inntrykk av at Italia for en gangs skyld var mere "offensive" (siden de er mestscorende), men hvor snittet på 1,71 ligger under snittet for turneringen (2,3 ifølge VM i fotball 2006). --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 14:19 (CEST)

Vel, egentlig ikke. Mestscorende er ikke nødvendigvis laget med best snitt. For eksempel vil et lag som scorer seks mål på seks kamper ha et dårligere snitt enn et lag som scorer fire på tre kamper, men de er fortsatt mestscorende. I tillegg er snittet per kamp altså snittet per kamp, og ikke snittet per lag. For eksempel, hvis Ungarn slår Belgia 4-2, er Ungarns snitt på fire mål, mens kampens snitt er seks. Jeg kan selvfølgelig legge inn snittet per kamp delt på to, men det er upresist.Andreas Kolle (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 19:37 (CEST)

Ja, forstår at mestscorende lag ikke nødvendigvis er laget med høyest snitt, det er jo også presisert i en note. Jeg mener fortsatt at den mest relevante/interessante sammenligningen mtp. om Italia har en defensiv spillestil er den mellom målsnittet i Italias kamper (for og mot) kontra målsnittet i turneringen generelt. Men det er bare min mening :-) --Wikijens (diskusjon) 10. okt. 2017 kl. 22:50 (CEST)

Jo, ja, men å sammenlikne med snittet blir misvisende fordi Italia har vært med i 18 VM nå, og de har fire gull, to sølv og en bronse bør sammenliknes med lag som gjør det relativt bra. Tallene blir kunstig gode om de skal sammenliknes med det laget som havnet i gruppe med Spania og Tyskland og stort sett fikk juling.Andreas Kolle (diskusjon) 11. okt. 2017 kl. 22:53 (CEST)

Hvis du sammenligner antall mål i snitt i Italias kamper (altså totalt, både for og mot) med snittet per kamp i hele turneringen ville vel ikke denne skjevheten oppstå? Altså Italias 1-0-seier vil være "dårligere" enn et av de svake lagenes 0-4-tap. Deres eventuelle defensive spillestil er vel like mye basert på få innslupne mål. Igjen, jeg blir ikke overbevist av tabellen slik den er. Umiddelbart (uten annet tallmateriale) kunne jeg tenkt at Italias snitt var relativt normalt, mens det laget det sammenlignes med, er det i hver enkelt turnering som fikk en 8-0-seier i gruppespillet mot et eller annet svakt lag. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:15 (CEST)

Skal se på det senere.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

I historieavsnittet 1930-1938 virker det som det er en sammenblanding mellom «metodo» og «maestro». Er dette to ulike formasjoner, eller to ulike navn på samme, eller er det ene en feil? I denne passasjen ville jeg ha droppet "Poenget med denne formasjonen er at i motsetning til" og bare begynt med "Mens den standardiserte ...", siden poenget ikke forklares der (og vi unngår dobbelt "i motsetning til"). Kunne ha flikket på dette selv, men ble litt usikker pga uklarheten med «metodo» og «maestro». --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:53 (CEST)

Det skjønner jeg. Man blir blind for egne setninger. Ny versjon: Han lanserte den såkalte «metodo»-formasjonen eller WW-formasjonen. Den tradisjonelle 2-3-5-formasjonen med fem offensive angrepsspillere ble ofte fortung og sårbar for kontronger. Metodo på sin side var mer en 2-3-2-3-formasjon som så ut som to W-er oppå hverandre, og denne mer stabil. Italia utnyttet sin nye stil og motstandernes svakheter med å satse på raske overganger.. Bedre? Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

Ja, det ble mye klarere. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:06 (CEST)

I historieavsnittet 1949-1958 står det: «Etter at Italia slo og tapte mot Portugal og slo Nord-Irland, mens Nord-Irland slo og spilte uavgjort mot Portugal, måtte Italia slå Nord-Irland borte for å kvalifisere seg.» Kan det stemme? Burde ikke uavgjort holde? Italia 2-0-1 og Nord-Irland 1-1-1 før siste kamp? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 01:24 (CEST)

Nei, det kan ikke stemme. Uavgjort burde holde. Rettet.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 05:55 (CEST)

Bra. Virker i alle fall som en grundig historisk gjennomgang. Har ikke rukket å se på de andre avsnittene, men skal se om jeg får gjort det senere. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:06 (CEST)

Bør det en underoverskrift inn for første del av historien (har ikke et godt forslag på stående fot, men noe med tidlige år og OL e.l.)? Angående OL 1928 står det «Italia kom dermed for første gang til semifinalen». Under OL 1920 kom de til semifinalen i denne ekstra-turneringen om sølvmedaljen, og selv om det ikke blir det samme, virker det litt forvirrende. Kanskje bare droppe "for første gang"? Det kan kanskje heller legges til etter bronsefinalen "... og vant dermed sin første medalje" e.l.? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 09:50 (CEST)

Jeg skrev at de for første gang kom til semifinalen på regulært vis. La til underoverskrift også.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:31 (CEST)

VM i fotball 1938 (hvor Italia ble mester) ser ut til å være utelatt i historiegjennomgangen. Det må vel inn noe derfra. Det var endel stoff i del 2 av Vittorio Pozzo and the Italian Assertion of Power, som det var henvist til i forbindelse med VM 1934. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:12 (CEST)

Ufattelig merkelig. Den eneste forklaringen jeg kan komme på, er at jeg trodde at jeg skrev det, men at jeg glemte det fordi jeg skrev om det andre steder. Skal ta meg av det i løpet av helgen.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 10:31 (CEST)

Jeg la til en setning ang. EM 1964: "Turneringsformatet var utslagsrunder med hjemme- og bortekamp i kvalifiseringen, før semifinalen, finalen og bronsefinalen ble arrangert som et sluttspill.". Dette fordi det ikke var innlysende hvorfor de ikke var kvalifisert, siden vi idag er vant til (og VM stort sett alltid har hatt?) gruppespill i kvalifiseringen. Du må gjerne flikke eller flytte på setningen som du synes det flyter best, men mener det må være en kort forklaring. Eventuelt noe sånt som "Italia kvalifiserte seg dermed ikke til sluttspillet" etter det om tapet mot Sovjetunionen. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 11:31 (CEST)

Den virker fin.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

EM-kvalikk 1968: «I kvalifiseringen til EM i 1968 ble Italia plassert i gruppe med Romania, Sveits og Kypros, og samtlige kamper ble spilt i Italia. Italia slo både Romania og Kypros både borte og hjemme, og da de møtte Sveits borte, ga de bort sitt eneste poeng i en 2-2-kamp. På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert, men fullførte ved å slå Sveits i Italia. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne.» Her skurrer det. Hvis alle kampene ble spilt i Italia fungerer det dårlig med "hjemme" og "borte". Kanskje noe slikt som «Italia slo både Romania og Kypros to ganger, og avga sitt eneste poeng da de spilte 2-2 i den første kampen mot Sveits. Den andre kampen mot Sveits ble vunnet 4-0. Ingen andre gruppevinnere var så overlegne». Jeg er i tvil om det stemmer at "På grunn av de andre innbyrdes resultatene var Italia allerede kvalifisert, men fullførte ved å slå Sveits i Italia." Hvis rekkefølgen på kampene i referansen stemmer, var de vel først kvalifisert etter 4-0-seieren, siden kampen mot Romania var den siste. Uansett er det vesentlige her at de var mest overlegne gruppevinner, ikke akkurat når de var klare. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 11:56 (CEST)

Mye her beror på en misforståelse. En side ga feilaktig inntrykk av at kampene ble spilt i Italia. Det ble de ikke. Jeg har derfor slettet den delen. Det er riktig som det står; Italia slo Romania og Kypros hjemme og borte (8 poeng). Sveits og Romania slo hverandre, og Sveits slo Kypros hjemme. Dermed hadde Romania seks poeng til sammen etter to seire etter Kypros og en mot Sveits, mens Sveits hadde fire etter seier mot Kypros og Romania. Sveits kunne passere Italia om de vant i Italia og slo Kypros, så jeg forandret til at Italia var kvalifisert ved uavgjort.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk for avklaring. Jeg ble også forvirret av denne lenken, men ser nå at landene i hakeparentes er de som gikk videre, ikke der hvor kampene ble spilt. I tillegg hadde denne siden plassert Romania-Italia som siste kamp, men fra en:UEFA Euro 1968 qualifying Group 6 ser du ut til at den var tidligere, så da stemmer det slik du skriver at uavgjort ville holde. Pussig for øvrig at Sveits også her hadde en drøss med kamper på slutten (jf. kval til VM 1974). --Wikijens (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:58 (CEST)

VM-kvalikk 1974: «På grunn av Italias store seire over Luxembourg, måtte Sveits vinne sine fem siste kamper for å gå forbi». Dette virker merkelig. Hadde Italia virkelig spilt 5 kamper før Sveits spilte sin kamp nr. 2? Og hvis ja, kan Sveits umulig ha trengt 5 seire. Italia hadde allerede avgitt 2 poeng, mens Sveits kun hadde avgitt 1. Hvis Sveits hadde slått Italia ville de kunne tåle minst ett tap i de andre kampene (kanskje også en uavgjort avhengig av målforskjell) og fortsatt vært foran. Her må vi avklare rekkefølgen på kampene og eventuelt hva som var forutsetningen før nøkkelkampen(e), hvis det er relevant. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 12:40 (CEST)

Oppdatering: Sjekket nå referansen og ser at det stemmer at Sveits hadde 5 kamper igjen. Men det stemmer ikke at de måtte vinne alle 5, det ville holdt å slå Italia i nest-siste kamp og uavgjort mot Tyrkia i siste (Sveits +3p, Italia -2p). Jeg har omskrevet litt, så kan du se om det virker greit. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:00 (CEST)

Den ble fin. Takk! Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Etter VM 1974: «Fra nå av var ikke FIGC ansvarlige lenger, men det ble alltid valgt en hovedtrener.» Denne setningen synes jeg var uklar. Hvem valgte nå trener (evt. på hvilken måte var ikke lenger FIGC ansvarlige)? --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:05 (CEST)

Altså FIGC hadde ikke lenger en komité. De valgte hovedtrener, men hovedtreneren bestemte hvem som skulle spille og hvordan. Har omformulert.Andreas Kolle (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk, ble klarere. --Wikijens (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 00:58 (CEST)

I toppen av historieseksjonen: Jeg foreslår å fjerne «Den neste kampen tapte Italia hele 1-6 mot Ungarn, et av datidens beste lag.» Denne opplysningen er ikke så interessant, første kamp er vesentlig, deretter er ikke kamp nr. 2 viktigere enn kamp nr. 3 osv. Det neste interessante punktet blir så mesterskapene. --Wikijens (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 13:25 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Anbefalte artikler

Star Wars: The Force Awakens

En typisk god AA om en film; mange, kildebaserte detaljer fra produksjon og lansering. Det er Torfilm (diskusjon · bidrag) sin 42. kandidatartikkel - og det er sannelig på tide at han er tilbake i Star Wars, etter årevis med tulleskriving om andre, uviktige filmer . M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:27 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2017 kl. 00:27 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 18:34 (CEST)

Kommentarer

Infoboksen angir et bruttobudsjett og et nettobudsjett, hva er det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 14:04 (CEST)

@Ulflarsen: For å være ærlig så vet jeg ikke, men jeg gjorde nettopp litt research. [1] Det ser ut til at forskjellen mellom brutto- og nettobudsjett er før og etter fratrekk av «Incentive Amount» (se side 10). I USA er dette at hver stat tilbyr «skattefordeler» for å innbyde til filmproduksjon. [2] Visstnok er dette fordeler som senker kostnaden på filmarbeidet, f. eks. skattefradrag eller billige/kostnadsfrie innspillingssteder. Budsjettet til The Force Awakens ligger på 360 mill. dollar uten dette fratrekket, mens i nettobudsjettet er dette trekket medregnet. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 14:30 (CEST)

Da ville jeg lagt med en fotnote om det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 15:02 (CEST)

La inn forklaring i referansen. Liker ikke å bruke {{fotnoter}} med mindre det er snakk om flere. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 17:39 (CEST)

Ikke konsekvent mht. frem/fram (f.eks framstår og fremtvinge), en av de bør velges. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 18:31 (CEST)

// Mvh Torfilm (diskusjon) 13. okt. 2017 kl. 20:09 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside