Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.

Kriterier for vurdering av artikler

Vurderingen av en anbefalt artikkel og av lister og portaler varer én uke. Vurderingen av en utmerket artikkel varer to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel må: ha et feilfritt språk, med god flyt ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig være faglig holdbar

I tillegg må den ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Utmerkede artikler

«Utmerket» er en status som er ment å gis til et mindre antall ekstraordinært omfattende og gjennomarbeidede artikler. En utmerket artikkel må:

ha et feilfritt språk, med god flyt være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig være av fremragende faglig kvalitet

ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Det er en fordel om de mest relevante bi-artiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet. Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

• Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Gode lister skal være ryddig redigert, ha en innledning og bør være illustrert med relevante bilder.
• Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.
• Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.

Hvordan foreslå artikler

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel som anbefalt, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.	Rediger (sidenavn).   Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen: {{kandidatartikkel}}
II.	Lag avstemningssiden For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.
III.	Legg til en linje på diskusjonssiden.  Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik: {{forslag|sidenavn}} Så er du ferdig! Du har foreslått en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært foreslått tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du posten en kort notis på Wikipedia:Notiser. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (koder: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i artikkelen og på dens diskusjonsside.

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket/anbefalt artikkel, så er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside {{UA-vedlikehold}} , og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer

Utmerkede artikler

Konrad Adenauer

Se også Wikipedia:Kandidatsider/Konrad Adenauer; første nominasjon som førte til AA-status i juni 2017

Av og til kommer vi over Wikipediaartikler som er svært lange og overveldende grundige, og røper en dyp og bred interesse hos hovedbidragsyteren. Dette er en slik artikkel, med Trygve W Nodeland som hovedbidragsyter. Det er på noen måter lettere å skrive langt enn å skrive kort, fordi du ikke trenger å være like streng med deg selv mht hva som skal velges inn i og ut av teksten. På andre sider er det selvsagt vanskeligere å skrive langt, fordi du fremdeles og må velge ut stoff, finne kilder og gjerne kilder som er litt uenige i vurderingene sine - slik at bildet blir bredest mulig.

Denne artikkelen ble AA i juni 2017, og er neste 3 ganger så lang nå. Denne gang gjelder kandidatprosessen bare hvorvidt artikkelen skal oppgraderes fra AA - anbefalt, til UA - utmerket. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 00:46 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 00:46 (CEST)
2. For Først av alt, en viktig artikkel fra Europas moderne historie. Jeg kjenner ikke Adenauers virke like inngående som artikkelens hovedforfatter, men artikkelen er velskrevet og intuitivt oppbygd. Jeg oppfatter ikke at hovedforfatteren har «forelsket» seg i artikkelsubjektet, som vel er et vanlig arbeidsuhell for en biograf. Bare dét er en styrke for en så grundig biografi. Vekslingen mellom den stramme leksikalske formen på den ene siden, og anekdotene og sitatene på den andre, flyter godt. Jeg tror at det kjennetegner en utmerket artikkel om en statsmann som Adenauer eller Churchill. Erik F. 10. mai 2018 kl. 18:54 (CEST)
3. For Ranværing (d) 10. mai 2018 kl. 23:01 (CEST)
4. For Denne artikkelen framstår som meget solid, godt arbeide fra hovedbidragsyter her. Jeg har påpekt noen mindre ting nedenfor her, den mest alvorlige innsigelsen er nok at det ikke er mye informasjon om Adenauer i perioden 1933-45. Det er også et sitat som enten må få referanse eller fjernes. Men jeg mener at denne artikkelen definitivt fortjenes å kalles «Utmerket». Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:53 (CEST)
5. For --BLÆGG (diskusjon) 16. mai 2018 kl. 22:37 (CEST)

Kommentarer

Jeg ser myntenheten «Mark» (og former som «Riksmark» o.l.) alltid er skrevet med stor forbokstav, men det vel ikke det på norsk? Hilsen Kjetil_r 10. mai 2018 kl. 13:53 (CEST)

Det er en korrekt innvending, og jeg har rettet feilene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 14:26 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.» At Sovjetunionen var en aggressiv militær stormakt er vel rimelig å påstå, men økonomisk? Mye av landets problem, og dets endelige undergang bunner vel i misforholdet mellom militær makt og størrelse på økonomien. Jeg kan heller ikke huske noen eksempler på at Sovjetunionen brukte økonomisk makt som pressmiddel, med videre suksess, dette i motsetning til USA. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2018 kl. 21:49 (CEST)

Takk for spørsmålet. Ingressen gjengir hva Adenauer mente, slik det er fremstilt av professor Hanns Jürgen Küsters i Adenauerstiftelsen. Jeg ser ikke dette som et sted for å problematisere Adenauers/Küsters vurderinger. På dette stedet gjenspeiler ingressen avsnittet Utenrikspolitikk/Forholdet til kommunismen og Østblokken. Kilden sier dette (se referansen):

«Ganz ohne Zweifel war sein ausgeprägter Antikommunismus mit ein entscheidendes Motiv für die Westintegrationspolitik, genährt von der Abscheu des Katholiken gegen die atheistische Grundhaltung der Bolschewisten und deren Expansionsstreben. Adenauers wirkliche Sorge vor der Sowjetunion entsprang dem Bild des zaristischen Russland - eines Staates von enormer ökonomischer und militärischer Kraft -, das stets Sicherheit durch Territorialgewinn suchte.» (Min kursivering).

Jeg har ikke så god kjennskap til Sovjetunionens relative økonomiske stilling den gangen, men det var ihvertfall noe helt annet enn dagens Russland. Folk flest levde nok ikke så bra i Sovjetunionen, men staten rådet likevel over relativt kraftige virkemidler. Slik jeg oppfatter Küsters, anså realpolitikeren det kommunistiske Sovjetunionen som identisk med alle sine forgjengerne, helt tilbake til tsarene. («Same shit new wrapping»). I sin første samtale med de Gaulle understreker han det samme, og fnyser av deres kommunisme som de har forlatt for lenge siden. Han var nok antikommunist, men i hans verdensbilde var det egentlig russerne som utgjorde en fare for Europa, hva nå enn de kalte seg, kosakker eller kommunister. Jeg har et par avsnitt igjen, som kan føre til en liten endring i ingressen, men det må jeg vurdere. Det dreier seg om Adenauer og motstandsbevegelsen under nasjonalsosialismen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2018 kl. 09:39 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Den er god. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2018 kl. 20:09 (CEST)

Det er ikke noe krav om utfyllende underliggende artikler, men jeg sjekker av og til de som synes å ha særlig betydning for artikkelens emne, og slo opp å Carl Hilty. Det synes å være en interessant person, men dessverre ganske kort omtalt. Tror det hadde bidratt til å løfte en svært god artikkel enda et hakk, ved å utvide artikkelen om Hilty. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2018 kl. 09:51 (CEST)

I teksten er Rheinland nevnt tre ganger, mens Rhinland er nevnt tretten, om det er det samme så bør vel en av formene velges. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2018 kl. 22:52 (CEST)

Tsar-Russland

Takk for all interesse. Når det gjelder hans bilde av Sovjetunionens forgjenger var det Tsar-Russland, og ingen soft etterlikning. Kilden sier følgende: «Adenauers wirkliche Sorge vor der Sowjetunion entsprang dem Bild des zaristischen Russland - eines Staates von enormer ökonomischer und militärischer Kraft -, das stets Sicherheit durch Territorialgewinn suchte.» Jeg har derfor endret teksten tilbake.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 13:58 (CEST)

Jeg er skeptisk. Er du helt sikker på at poenget til Adenauer var at Sovjetunionens forgjenger var den russiske staten i perioden 1547-1721, og ikke den russiske staten fra 1721 til 1917? I såfall er jeg neppe den eneste som stusser, og man bør forklare (i fotnote kanskje) hvorfor han hopper over to hundre år med russisk historie. Hilsen Kjetil_r 10. mai 2018 kl. 14:06 (CEST)

Å jeg synes jeg kjenner ham nå, så jada, helt sikker! Vel, jeg kan bare lese kilden «zaristischen» («tsaristisk»). Dette er altså en tolkning og en billedliggjøring av hans forestilling av hvem man hadde å gjøre med på den andre siden. «Tsaren» er noe annet og mer skrekkinngydende og i en slik billedbruk, enn «den russiske keiser». Det Adenauer mente var at intet var annerledes enn før, kommunister eller ikke. Min holdning er at dette er et bilde, brukt av Adenauer-kjennere, som viser hans holdning ganske godt. Men du har et poeng i at jeg tror ikke han tenkte så meget på noe bestemt regime.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 14:25 (CEST)

Det er altså tale om et sinnbilde på hva han mener om russerne. I sitt møte med de Gaulle ser vi at han omtalte russerne som «eine asiatische Diktatur».--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2018 kl. 14:38 (CEST)

Ingress: alder og Bonn

I ingressen står det « Han tiltrådte som kansler og utenriksminister i en alder av 73 år, og gikk inn for Bonn som hovedstad.» Tidligere er det opplyst at han ble kansler i 49 og utenriksminister i 51. Videre, det at han gikk inn for Bonn henger vel mer naturlig sammen med «Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.» Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 17:18 (CEST)

Det viktigste er at han tiltrådte som kansler i en alder av 73 år, som jeg har latt bli stående. Tysklands utenriksdepartement kom først senere, så takk for korreksjonen. Det er kanskje ikke tilstrekkelig viktig for norske lesere at han gikk inn for Bonn som hovedstad. Hans engasjement for Rhinland gikk mest ut på å stå i konflikt med Berlin, er mitt inntrykk. Når det kom til stykket sto Bonn i kampavstemning med Frankfurt, og Berlin hadde tapt forlengst. Derfor tror jeg ikke at dette er noe godt eksempel på hans «hjemstavnspatriotisme». Jeg har tatt ut den opplysningen i ingressen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 22:05 (CEST)

33-45

Beskrivelsen av perioden da nazistene var ved makten i Tyskland er tynn, jeg måtte over til engelsk wikipedia for å finne at han faktisk var arrestert to ganger med mere. Jeg registrerer også at perioden er relativt omfattende beskrevet på tysk wikipedia. Hadde gjerne sett at denne seksjonen ble utvidet. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 18:09 (CEST)

Fremstillingen er ihvertfall kort! Men jeg skal prøve å utvikle den. Arrestasjonen etter 20. juli-attentatet er faktisk nevnt. Jeg kan forstå interessen for hva han gjorde i løpet av krigen. Det korte svaret er: ingenting. Han nevnes aldri i nærheten av noen motstandsbevegelse, men har heller ikke samarbeidet med nazistene. Adenauers holdning til separatistene i Rhinland, kunne fått nazistene til å se rødt, men de rørte ham ikke, før attentatet. Da kom han under mistanke, og ifølge noen filmer var han på vei til dødsleirene, men greide å flykte. Han var ikke med på attentatet, han var jo nettopp ingen prøyssisk adelsmann! Det er meget krevende å beskrive Adenauers holdning til det nye regime. Man kan si at på den ene siden mente han at de fortjente å komme i regjering, på den andre siden så han at revolusjonen de gjennomførte kunne gå inn i katastrofen. Men om det er en presis gjengivelse av hans standpunkter, i et leksikon, er jammen ikke så sikkert. Trivialiteter som hans pensjoner, tror jeg ikke det er bryet verdt å skrive så meget om. Men noen har ønsker om særskilte temaer, er det bare å si fra. Henning Köhler skriver 50 sider om det i sin biografi, men det er mye vurderinger og lite «facts». Som sagt skal jeg se på det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 08:12 (CEST)

Da har jeg fullført et kapittel om tiden under Det tredje rike. Vel, det var jo litt å skrive om likevel, kanskje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2018 kl. 22:14 (CEST)

Valget som Tysklands kansler, stemmetall

«Avstemningen viste at 202 medlemmer av parlamentets 404 medlemmer stemte for Adenauer. 142 stemte mot og 44 avsto fra å stemme.» Oppgitt kilde sier «402 Mitglieder des Bundestags», noe jeg formoder betyr 402 medlemmer. 202 av 404 er jo heller ikke flertall. Oppgitt kilde nevner i tillegg til 142 nei og 44 avstående en ugyldig stemme. Det går jo likevel ikke opp, her er bare 389 stemmer gjort rede for. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 18:25 (CEST)

Jeg har rettet den påpekte feilskrift; det var kun var 402 medlemmer i Forbundsdagen. Dermed ble 202 ja-stemmer akkurat en tilstrekkelig for det absolutte flertall, - mer enn halvparten av de stemmeberettigede. Ikke alle møtte opp, kun 389 av medlemmene. Takk for korrekturen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 21:56 (CEST)

Neste by

«Utenriksministrene Heinrich von Brentano og Maurice Couve de Murville, og de få andre i følget, ble sendt til neste by, som var Chaumont». Jeg forstår ikke hva som menes med «neste by», skal det være «nærmeste»? Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:18 (CEST)

Det er korrekt!--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 08:13 (CEST)

historikerkommisjon

«I 2005 oppnevnte daværende utenriksminister Joschka Fischer en historikerkommisjon for å undersøke utenriksdepartementets stilling under jødeforfølgelsene. Kommisjonen avla innstilling i 2010.» I sammenhengen hvor dette står framgår ikke hvorfor dette er relevant i en artikkel om Adenauer. Jeg mener denne relevansen enten bør forklares, eller så at setningene fjernes. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:28 (CEST)

Jeg tillater meg å begynne her, samtidig som jeg takker for all interesse. Denne henvisningen er et apropos. Den har ganske riktig intet med personen Adenauer å gjøre. Men den har å gjøre med det som også er kapitlets indre tema; nemlig hva man kunne og måtte bruke av de som hadde «skitt på fingrene» fra nasjonalsosialismens tid. Tyske historikere har fått i oppdrag, både for utenriksdepartementets og også for finansdepartementets del å undersøke hvilke bidrag embetsverket ga til nasjonalsosialismens gjennomføring. Jeg slang det derfor på, men skal se etter om det egentlig passer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 21:40 (CEST)

Sitat angitt med tankestrek

Flere steder er sitater angitt med med tankestrek, som her: «Han forsvarte arrestasjonene med styrke og påsto at det fantes –en avgrunn av landsforræderi i landet.» Jeg mener det vil være bedre med «sitat på denne måten», men er usikker på retningslinjer her og endrer det ikke selv. Finn Rindahl (diskusjon) 11. mai 2018 kl. 20:34 (CEST)

Dette synes jeg alltid er vanskelig. I Wikipedia:Stilmanual#Anførselstegn fremgår det at man skal bruke anførselstegn når teksten er bearbeidet. Det er den som regel i slike tilfeller. Helt nøyaktige sitater er sjelden å oppdrive, så derfor har jeg brukt tankestrek.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 22:26 (CEST)

Takk. Jeg skjønte hva du mente, men tror du skrev feil ovenfor: manualen sier sitatstrek når teksten er bearbeidet. Går ut fra at et «ikke» eller tilsvarende ramlet ut. Finn Rindahl (diskusjon) 15. mai 2018 kl. 20:35 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside