Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.

Kriterier for vurdering av artikler

Vurderingen av en anbefalt artikkel og av lister og portaler varer én uke. Vurderingen av en utmerket artikkel varer to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel må: ha et feilfritt språk, med god flyt ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig være faglig holdbar

I tillegg må den ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Utmerkede artikler

«Utmerket» er en status som er ment å gis til et mindre antall ekstraordinært omfattende og gjennomarbeidede artikler. En utmerket artikkel må:

ha et feilfritt språk, med god flyt være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig være av fremragende faglig kvalitet

ha en god introduksjon være harmonisk satt opp og riktig formatert i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Det er en fordel om de mest relevante bi-artiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet. Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

• Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Gode lister skal være ryddig redigert, ha en innledning og bør være illustrert med relevante bilder.
• Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.
• Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.

Hvordan foreslå artikler

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel som anbefalt, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.	Rediger (sidenavn).   Skriv inn følgende tekst helt øverst på diskusjonssiden til artikkelen: {{kandidatartikkel}}
II.	Lag avstemningssiden For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.
III.	Legg til en linje på diskusjonssiden.  Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik: {{forslag|sidenavn}} Så er du ferdig! Du har foreslått en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært foreslått tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du posten en kort notis på Wikipedia:Notiser. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (koder: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i artikkelen og på dens diskusjonsside.

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket/anbefalt artikkel, så er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside {{UA-vedlikehold}} , og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer

Anbefalte artikler

Nortraships Sjømannsfond

Krigshistorie med politisk snert. Spennende stoff i en artikkel hvor Ulflarsen (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 17:10 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:14 (CEST)
3. For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:41 (CEST)

Kommentarer

1. Det står at Staten etter første verdenskrig sto for en «formynderrolle». Hjeltnes kan ha skrevet det, men om det begrepet skal nevnes bør hun «krediteres» utsagnet. Jeg ville nok ha foretrukket en mer saklig formulering.
2. Det står videre at «Med utbetalingene fra Nortraships Sjømannsfond og med ex-gratia utbetalingene i 1970-årene kan det hevdes at krigsseilerne fikk dobbelt utbetalt, om enn det endelige oppgjøret kom sent, for mange krigsseilere var det enker og barn som mottok ex-gratia beløpet». Det er mulig at Hjeltnes skriver det også, og da gjelder ihvertfall at hun må oppgis som kilde, synes jeg. Spørsmålet er om påstanden gir mening. Det er selvsagt uvanlig at man utbetaler rimelighetserstatninger, men ikke unikt. Det skyldes at den tørre jus ikke strekker til med hensyn til å gi «full» erstatning.
3. Det er vist til at «Noe av grunnen til at kampen om fondet ble så hard var at den ble koblet til den generelle kampen mot kommunistisk innflytelse i det norske samfunnet under den kalde krigen. Flere av de ledende i aksjonskomiteen var kommunister.» Dette kunne man utvikle. Vetlesen vil kanskje hevde det, og i tillegg gjør Hjeltnes det. For begges vedkommende kunne man hatt nytte av å få vite mer om grunnlaget for påstanden. Var det virkelig slik at Høyesterett avsa en politisk dom, eller var det bare slik at avtalene - som var urimelige - holdt juridisk vann?
4. Jeg leste i en av kildene at sjøfolkene ble æreskjelt under stortingsforhandlingene. Det kunne det vært interessant å få vite mer om. Det ville si litt om tidsånden, kanskje.
5. Veldig flott å få en artikkel om dette--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:13 (CEST)

Takker for god korrekturlesing, og gode innspill. Skal forsøke å kommentere punktene under.

Vedrørende formynderrolle skriver Hjeltnes følgende i Handelsflåten i krig 1939-1945: Krigsseiler, krig, hjemkomst, oppgjør, på side 539: «Sterkt medvirkende til den negative innstillingen til utbetalingskravet var hva man må kunne kalle formyndertradisjonen. Argumentasjonen fra Stortingets talerstol vitnet om dette. Saksordfører Rolf Stranger trakk i sitt hovedinnlegg i desember 1948 fram hva Stortinget 20 år tidligere hadde gått inn for.» Jeg har omskrevet setningen (har kreditert Hjeltnes direkte), men for min del må det gjerne formuleres mer saklig.

Når det gjelder dobbelt oppgjør så benytter Hjeltnes det som overskrift side 536, «Dobbelt oppgjør - evig urett? En oppsummering». Jeg har også her kreditert Hjeltnes. Om det gir mening er vel knyttet til debatten rundt den siste utbetalingen, jeg har forstått det slik at denne ikke unisont fikk støtte, særlig fordi det ble ansett som en dobbelt utbetaling.

Vedrørende at kampen ble særlig bitter grunnet begynnelsen av den kalde krigen og kommunister så er det godt dokumentert og mulig å utvikle. Jeg har valgt å begrense det da jeg håper å få artikkelen klar som anbefalt til Jon Michelets siste bok utgis i midten av september. Høyesteretts dom synes å ha blitt akseptert av de som stevnet staten, i sin bok Reis ingen monumenter mener jeg Leif Vetlesen er klar på at de aksepterte dommen, både den gang og i ettertid.

Vedrørende temperaturen under stortingsforhandlingene er det også noe som kan utvides, men jeg synes det bør ligge til en fremtidig utmerket artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:48 (CEST)

Det jeg kanskje egentlig mente, når jeg tenker meg om, er at når teksten inneholder ord som «formynderrolle» eller sier at det kan oppfattes som at sjøfolkene fikk dobbel erstatning, så burde utsagnsgiveren nevnes også i teksten («kan ifølge Peder Ås, oppfattes som at...»). Det er jo ikke et faktum vi slår fast, men en karakteristikk, konklusjon eller teori. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 18:17 (CEST)

Jeg endret setningen så det står slik nå: «Ifølge historikeren Guri Hjeltnes var det også en tradisjon for en formynderrolle ved slike utbetalinger, ved disposisjon av midler etter første verdenskrig ble det også vedtatt å opprette fond, på tross av krav om direkte utbetaling.» Det må gjerne omskrives for å få frem enda tydeligere at det er Hjeltnes' vurdering. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 18:36 (CEST)

Jeg synes det nå er aldeles utmerket.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 13:20 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Henri d'Orléans (1908–1999)

Dette er en interessant person, helt på siden av faktisk fransk politikk, men fremdeles et relevant innslag i forståelsen av det fransk samfunnet: en tronpretendent i den franske republikken. Artikkelen er oversatt og utvidet av Jærv (diskusjon · bidrag), som hermed er hovedbidragsyter til sin første AA. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 14:11 (CEST)

Med endel mindre endringer, blant annet oppfølging av div. kommentarer, synes jeg dette minner om en UA. Vurdere dette? Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 09:53 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 14:11 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 18:36 (CEST)
3. For Semikolon (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 17:43 (CEST)
4. For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:41 (CEST)
5. For Dette var fin og spennende lesing. Erik F. 18. aug. 2018 kl. 15:21 (CEST)

Kommentarer

Vanskelig for meg å ta noen stikkprøver av de franske kildene, men dette ser solid ut om en side av det franske samfunn jeg ikke kjente til. Semikolon (diskusjon) 16. aug. 2018 kl. 17:43 (CEST)

noen Kjersti-kommentarer:

Først av alt: Imponerende innsats, Jærv, dette er/blir helt klart en AA, mener jeg, men det er endel å utsette på språket foreløpig!

Henri var helt ukjent for meg. Jeg hadde endel spørsmål underveis i gjennomlesningen, så jeg endte med å ta en utskrift og notere på den. Noe av det lister jeg opp nedenfor, det er dels spørsmål, dels pirk. Noe vil jeg prøve å endre direkte i artikkelen, og hvis det tar for lang tid, eller gir for mange redigeringskollisjoner, kan det hende du får arkene mine tilsendt for å vurdere om du vil følge opp noen av kommentarene. Jeg viser ikke til akkurat hvor i artikkelen jeg har funnet det jeg lurer på, så du får bruke den velkjente Command+F (MAC), hva det er på PC, husker jeg ikke. OK. Here goes:

1. Du veksler mellom han og ham som objektform. Jeg ville ikke endre, men det bør være konsekvent, så det er fint om du endrer til et du vil ha.
2. «I anledning Henris eldre søsters bryllup»; menes det «i forbindelse med» søsterens bryllup? «I anledning» gir en litt annen betydning.
3. Jeg føler for «overhodet FOR huset Orléans», ikke AV. Endrer det ikke, men du kan jo smake på det.
4. Avsnittet som starter med «Hans morfar Ludvig Filip døde …» har et par utsagn jeg synes bør kildebelegges: «Blant franskmenn er han kjent under denne tittelen» og – kanskje – setningen om at «et flertall av disse hadde siden starten …»
5. «pressekonferanse hjemme hos Louis Emeryi». Hvem er det? En kort forklaring, av typen hjemme hos den kjente rojalisten L. E., eller hjemme hos den militante bakeren L. E., eller hva han nå var?
6. Rar oversettelse av sitat, men jeg har ikke lest originalen, så kanskje står det akkurat slik: «Vi var omlag tjue journalister fordelt på seks–syv biler. Hver bil kjørte en annen vei … »
7. «Rochat-Cenise legger til …». Hvem er R-C?
8. Det er noe rart med Rochat-Cenise-sitatet. Er det plutselig del av et Henri-sitat til slutt i sitatet? Fra «Det er en annen ting jeg må be dere om …»?
9. Avsnittet som starter med «Historiker Hal Vaughan …». Setningen som starter med «Formålet kan ha vært …» Formålet med hva? Med et evt rojalistisk kupp, antar jeg. Klargjøre litt, med et ord eller to?
10. «… til i all hemmelighet å bringe Henri d'Orléans fra Marokko til hans leilighet …» Til Henris leilighet? Eller til d'Astiers? hans/sin
11. «… Eisenhower avslo ideen.» Hvilken? Smuglingen av Henri til leiligheten, antar jeg, men dette er ukjent stoff for meg, så jeg trenger å få det sylklart! :)
12. «og ga uttrykk for det i sitt firesiders politiske nyhetsbrev (Centre Études et de docu­mentation (C.E.D.) og senere Ici France)» Uklart for meg. Skifter C.E.D. tittel til Ici France, eller er det to ulike nyhetsbrev det er snakk om?
13. Er det en grunn til at du velger å omtale Algeriekrigen som den algirske krigen? I så fall endrer jeg selvsagt ikke!
14. Avsnittet som starter med «Hans nest eldste sønn …». «Mye tyder på at de to hadde et nærere forhold …» Hvem? De Gaulle og François, eller De Gaulle og Henri? Antar det siste, men igjen, det kan, kanskje med litt vrang vilje, misforstås.
15. «republikanerne og rojalistene er uenige om hvorvidt de Gaulle delte Henris syn på hvilken statsform Frankrike burde ha, og hvorvidt Generalen så Henri som sin åndelige arvtaker.» Her føler jeg for en aldri så liten kildehenvisning.
16. «Ifølge en av en av Charles de Gaulles ministere, Alain Peyrefitte, hadde den politiske eliten dette i tankene, og var da fristet til å slutte seg til den.» Så? De var fristet til å slutte seg til den, men gjorde de det? Det er ikke alt jeg forstår i dette politiske spillet, men det må jeg vel forsone meg med, samme hvor klare setningene er/blir!
17. Ang. den tidligere kommenterte «kunstvarp-sak», bør det vel stå såpass mye at leseren ikke trenger å gå inn i kilden og klikke seg videre. Det holder med en halv/hel setning. Deretter kan de som vil lese mer, gå til kilden. Synes jeg.
18. Var den store og høytidelige seremonien i forbindelse med 1000-årsjubileet virkelig en fiasko? Det ser da så flott ut! Var det ikke bare forsoningen far/sønn som ikke gikk som de håpet? Klargjøre litt?
19. Jeg har ofte problemer med sin/hans, det ser ut som du også har det, hvis jeg har forstått det rett. HAN (Henri) ombestemte seg og ga sin sønn tilbake HANS tidligere titler, hvis det er sønnens. Ikke sant? tillegg etter haglskura: Forslag: Ga tilbake «titlene han hadde hatt tidligere».
20. Feil i sitat? «Jeg følte ingenting fordi hele fortid kom tilbake til meg den dagen, …»?
21. «Den delen av Orleans-familiens som ble donert var …» Her mangler nok noe. «formue», kanskje?
22. «grevinnen de Paris». Språkblanding. Velge det ene eller andre?
23. lesere? Skal det ikke være tilhengere? «Han nølte heller ikke med å ta sterk avstand fra AF, noe som førte til at AF mistet en stor del av sine lesere.»
24. «slottet han ble født på i Nouvion-en-Thiérache til byen Roubaix for en million franc i 1988, «La Quinta do Anjinho» i Portugal i 1983 og «Cœur-Volant» herskapshuset i Louveciennes». Jeg antar at det bare var det første slottet som ble solgt til byen Roubaix. Litt uklart hvem som kjøpte de to andre.
25. Hvor skal det være komma og punktum her, m.a.o. hva havnet hvor? «Den delen av Orleans-familiens som ble donert var Slottet i Amboise, Slottet i Bourbon-l'Archambault, Slottet i Dreux og Chapelle royale de Dreux, Notre Dame de la Compassion i Paris, en kunstsamling og familiearkivene oppbevart ved Nasjonalarkivet»
26. Jeg kjenner ikke uttrykket at ting blir solgt etter avtale eller på auksjon. Det aner meg jo at det betyr at enkelt ting blir solgt uten å komme på auksjon først. Mulig å skrive annerledes, eller er det helt klart for andre enn meg?
27. Avsnittet med safirene og diamantene (hva veide 300 karat?) er litt rart. Det burde kanskje ha vært en kildehenvisning etter «15 millioner franc»?
28. Like så etter «donert av faren til Saint-Louis-stiftelsen»?
29. Oversette i parentes tittelen Les Ténébreuses …?
30. Seksjonen Titler: Jeg synes du skal skrive titlene på originalspråket, ikke delvis norsk delvis fransk.
31. Nå hagler, lyner og tordner det her! Jeg lagrer og slår av alt! Kjersti L. (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 19:26 (CEST)
32. I gang igjen: Seksjonen Utmerkelser. Det står (omstridt) bak tre av dem. En liten kildehenvisning til dette?
33. Tenk leksikalsk! Jeg ville ihvertfall ha "sakliggjort disse ordene/begrepene: «stuntet», «kunstvarp-sak», «en dyr affære», og at penger ser ut til å ha «fordampet»
34. Da gir jeg meg, i denne omgang. Fortvil ikke! Jeg tror ikke det er mye som skal til for å klargjøre det som er litt uklart. Dette blir en AA om kun kort tid! :) Kjersti L. (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 19:44 (CEST)

Jærv er taus. Jeg blir dermed bekymret for at jeg har vært for pirkete, ettersom ingen av dere andre har kommentert noe. Jeg har, som Ordensherre og Semikolon, tatt flere korrigeringer direkte, men i listen over er det likevel endel jeg lurer på. Ingen av dere andre lurte/lurer på (eller har endret) noe, så det e nok høvve med mæ. Kanskje er mitt pirk mer egnet til å demotivere hovedforfatter enn å forbedre artikkelen? (Jeg har faktisk enda flere ting jeg lurer på. Venter med dem, til jeg får reaksjoner fra Jærv eller andre).Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 15:52 (CEST)

Til Kjersti L.: Du har tatt en grundig gjennomlesing, god innsats, og jeg ville ikke bekymret meg for det. Antar hovedbidragsyter har Wiki-fri i helgen, når vedkommende er tilbake så blir nok dine innspill både kommentert, fulgt opp og satt pris på. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 18:13 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Gode lister og portaler

Tysklands delstater

Dette er et fint eksempel på Gode Lister på sitt beste: oversikt, struktur og gode underliggende artikler om et vesentlig emne. Det er den 15. kandidatartikkelen hvor Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter eller ferdigstillende bidragsyter, og det er den sjuende tysklandsrelaterte lista han jobber med. Fine greier! M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 00:04 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2018 kl. 00:04 (CEST)
2. For Ranværing (d) 17. aug. 2018 kl. 17:40 (CEST)
3. For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. aug. 2018 kl. 23:01 (CEST)
4. For Semikolon (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 00:13 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 15:43 (CEST)

Kommentarer

I tabellen over delstatene er det brukt både Die Grünen og De grønne, er det to forskjellige partier? Under hovedstad står det blankt for Berlin og Hamburg, mens for Bremen står det Bremen. Bør vel være ens for alle tre? Eventuelt kan navnet gjentas, men med bystat i parentes, for å understreke det, dvs. slik Hamburg (bystat).

Historien til delstatene begynner i 1871 og det er sikkert formelt korrekt, men det var vel en grunn til at de fikk en så selvstendig posisjon? Tyskland er jo mindre enn Sverige i areal, men der svenskene har län (tilsvarende våre norske fylker), har tyskerne altså delstater. Uten å lage noen stor greie av det, hva med en setning eller to om bakgrunnen, det ligger vel tilbake til Det tysk-romerske rike? Artikkel om sosialstater er ikke påbegynt, kanskje en tanke å ha en kort forklaring av det i en etterfølgende parentes? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 14:43 (CEST)

Enig med Ulf. Et kort resyme av historikk/bakgrunn er alltid bra, detaljene kan ligge i hovedartikkelen om Tysklands historie. Frankrike (som er større) er heller ikke føderal. Så det er interessant å hvorfor man endte med denne statsformen. Det tredje riket var en enhetsstat - motiverte katastrofen til å velge en mindre sentralstyrt form? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2018 kl. 15:48 (CEST)

Det er gode spørsmål. Til Eriks siste, kan jeg bare si: ja! Det fremgår av kildene at det var utenkelig å opprette en tysk enhetsstat etter «katastrofen». De allierte var også opptatt av at delstatene skulle være likeverdige. I utgangspunktet var dette helt selvstendige stater, så det er nok også en del av forklaringen på at de var såpass selvstendige også etter 1871. Jeg mener å ha konstatert at den gangen var «Riket»s administrasjon nest siste karrièrenivå for en embetsmann. Det siste nivået var Preussen! Men så er det også at den struktur som denne føderalismen er bygget på, den er bygget på det katolskinspirerte subsidaritetsprinsippet. I utgangspunktet er det familien som avgjør alt, men når den har bruk for hjelp til å klare seg kan den få det på samfunnsplan. Subsidaritetsprinsippet innebærer så og si en bevisbyrderegel: den som vil overføre myndighet fra familien til kommunen, eller fra delstaten i forbundet til nasjonalstaten, må bevise at det fører til noe som er bedre. Jeg skal se hva jeg kan komme opp med. Enig i spørsmålet om sosialstat. Det må bli en liten artikkel om det, men også en forklaring i denne artikkelen kan være nyttig. Bremen er litt annerledes enn Hamburg og Berlin, blant annet ved at Bremerhaven er en kommune i (by-)staten. Hamburg og Berlin har ikke egne kommuner. Ser man i den tyske artikkelen er Bremen (by) de facto og ikke de jure hovedstad. Skal se litt på det. «De grønne» er forsåvidt i samme parti, men bør skrives på samme språk. Skal ordne det. Blir jo aldri ferdig på denne måten, men det er bare moro! --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 16:32 (CEST)

Jeg har allerede stemt for artikkelen som god liste, men jeg vil oppfordre hovedbidragsyter til å strekke seg litt lenger. I artikkel om Nortraships Sjømannsfond har jeg gått gjennom underliggende artikler og lagt til kilder, der det ikke var noen. I denne artikkelen er f.eks den sentrale artikkelen Rettsstat merket med en mal for manglende kilder. Se også tråd om samme på diskusjonsside for AA/UA. Om vi alle gjør dette på artikler til anbefalt og utmerket, så får vi i fellesskap etterhvert forbedret kvaliteten på en rekke artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2018 kl. 17:33 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside