Jacques Brel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacques Brel
Jacques Romain Georges Brel
Jacques Brel 1955.jpg
FødtJacques Romain Georges Brel
8. april 1929
Schaerbeek
Død9. oktober 1978 (49 år)
Bobigny
Gravlagt Atuona
Beskjeftigelse Komponist, visedikter, sanger, skuespiller
Nasjonalitet Belgia
Språk Fransk, nederlandsk
SjangerChanson

Jacques Brel (dåpsnavn: Jacques Romain Georges Brel; 8. april 19299. oktober 1978) var en belgiskfødt komponist, poet, trubadur og skuespiller. Fra 1950- til 1970-tallet lagde og framførte han en lang rekke sanger som ble populære slagere, først i Belgia og Frankrike, senere i resten av verden.

Melodiene er både melankolske og energiske, tekstene litterære og tankevekkende, og tidvis også humoristiske, mens framføringene er inderlige og teatralske. Brel regnes fortsatt som en mester innen chanson, den franske visetradisjonen.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Ved 15 års alder lærte Brel seg å spille gitar. Han hoppet av skolen tidlig og begynte i stedet å arbeide på sin fars kartongfabrikk, der han imidlertid ikke trivdes.

Karriere som musiker[rediger | rediger kilde]

Den fransk-belgiske trubaduren Jacques Brel ble med sine melankolske og inderlige viser svært populær både som låtskriver og scenekunstner. Han skal aldri ha framført annen musikk enn sin egen.

I 1953 flyttet Brel til Paris for å begynte på sin musikalske løpebane. Han fremførte sine sanger på ulike klubber og kroer rundt om i byen. Han beveget seg mellom forskjellige musikkstiler; blant annet folkemusikk, jazz og kabaret.

Hans første sang som ble kjent for et bredere publikum var «Quand on n'a que l'amour» som han skrev i 1956. Brel skrev nesten utelukkende på fransk, men en av sine mest populære sanger «Marieke» skrev han på flamsk i 1961 da han også gjorde en nederlandsk versjon av «Ne me quitte pas»; «Laat me niet alleen».

Brel ble internasjonalt kjent da to av hans sanger ble innspilt i en meget fri engelsk-amerikansk oversettelse, som «If You Go Away» og «Seasons in the Sun», framført av Rod McKuen 1964-1965.

Brel turnerte flittig og skrev mange populære sanger, for eksempel «Ne me quitte pas», «Le plat pays» og «Amsterdam», fram til 1967, da han meddelte at det var slutt på konsertene. Han ville isteden vie seg til film, og medvirket i flere forskjellige prosjekter, både som skuespiller og regissør.

I franskspråklige land var Brel også en vellykket skuespiller med roller i ti filmer. Han regisserte selv to filmer, en av dem, Le Far West, ble nominert for Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes i 1973.[2]

Brel giftet seg med Thérèse «Miche» Michielsen i 1950 og paret fikk tre barn. Han hadde også et romantisk forhold til skuespilleren og danseren Maddly Bamy fra 1972 og til sin død i 1978.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I 1975 seilte Brel til Marquesasøyene og steg i land på øya Hiva Oa. Der skrev han mange nye sanger, blant annet «Les Marquises» som handler nettopp om sørhavsøyene. I 1977 innspilte han i Paris sin siste plate med sanger han hadde skrevet på øya.

9. oktober 1978 døde han av lungekreft. Brel var hele sitt voksne liv storrøyker og ble begravd på Hiva Oa, noen meter fra kunstneren Paul Gauguin.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Selv om Brel innspilte de fleste av sine sanger på fransk og tidvis på nederlandsk, ble han også en betydelige inspirator og innflytelse på engelskspråklige låtskrivere og framførere som David Bowie, Alex Harvey, Leonard Cohen, Marc Almond og Rod McKuen. Engelske oversettelser av hans sanger ble innspilte av flere utøvere i USA, blant annet Ray Charles, Judy Collins, John Denver, the Kingston Trio, Nina Simone, Frank Sinatra, og andre.[3] Eksempelvis ble sangen «Le Moribond» fra 1961 kjent i engelskspråklig versjon som «Seasons in the Sun» med Terry Jacks i 1973.

Etter å ha solgt over 25 millioner plater verden over er Brel den fjerde mestselgende belgiske musikeren gjennom alle tider.

På norsk[rediger | rediger kilde]

I Norge ble tyve av Brels sanger brukt i kabareten 20 Brel uten filter i 1989.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
  • Grand Jacques (1954)
  • Quand On n'a Que l'Amour (1957)
  • Au Printemps (1958)
  • La Valse à Mille Temps (1959)
  • Marieke (1961)
  • Les Bourgeois (1962)
  • Les Bonbons (1966)
  • Ces Gens-Là (1966)
  • Jacques Brel 67 (1967)
  • J'arrive (1968)
  • L'Homme de la Mancha (1968)
  • Ne me quitte pas (1972)
  • Les Marquises (1977)
Konsertalbum
  • Enregistrement Public à l'Olympia 1961 (1962)
  • Enregistrement Public à l'Olympia 1964 (1964)
Samlinger, merkverdigheter
  • Boîte à Bonbons (2003)
  • Infiniment (2003)
  • Chansons ou Versions Inédites de Jeunesse (2003)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jacques Brel», RFI Musique.
  2. ^ «Le Far West», Festival de Cannes. 1973.
  3. ^ Ruhlmann, William: «Jacques Brel», AllMusic.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]