Henriette Schønberg Erken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henriette Schønberg Erken
Henriette Schønberg Erken 0414-06670.jpg
Født6. november 1866
Død1953
Far Edvard Schønberg
Beskjeftigelse Politiker
Parti Bondepartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull (1916)

Maren Caroline Henriette Schønberg Erken (født 6. november 1866 i Kristiania, død 22. oktober 1953 i Vang (Hamar)) var en norsk husholdningslærer og kokebokforfatter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Titteloppslaget i Stor kokebok av Henriette Schønberg Erken, utgitt 1925
Elever ved Henriette Schønberg Erkens husholdningsskole i Oscarsgate i Oslo rundt 1905
Dystingbo

Hun var datter av medisinprofessor Edvard Schønberg (1831–1905) og Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913). Faren var ekspert på fødselsvitenskap og jobbet ved Fødselsstiftelsen i Kristiania. Mora var prestedatter fra Biri. I vennekretsen var Henrik Ibsen og kona.

Henriette giftet seg i 1901 med rittmester Albert Leonard Erken (1852–1916)[1], sønn av kjøpmann Josef Leonard Erken (1826–97) og Anne Johanne Hansen (1826–93).[2]

I familien hennes var det mange andre kokebokforfattere. Henriettes to søstre Mathilde Schønberg (1869–1923) og Valborg Schønberg Jacobsen (1873–1931) utga også kokebøker, i likhet med hennes egen datter Lillemor Erken (1906–62).[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hun jobbet først som vikar ved Christiane Bonnevies husholdningsskole i Kristiania, der hennes søster Wilhelmine (1864–1936)[4] hadde vært med siden etableringen i 1889, og senere ble bestyrer. Henriette fikk fast jobb i 1893.

I 1895 utkom hennes Kogebog for skole og hjem. Denne boken utga hun sammen med en av sine vikarlærere, den danskfødte legen Caroline Steen (1854–1935), som i 1898 ble den åttende kvinnen i Norge ha tok medisinsk embetseksamen.[5] Boken vektla ernæring (næringsinnhold), og ble av enkelte kritikere oppfattet som for teoretisk. Fra 1897 skrev hun fast i det nystartede kvinnebladet Urd. Hennes bidrag til Urd bestod for det meste i oppskrifter. Henriette Schønberg Erken holdt kurs i husøkonomi for Norsk Kvindesagsforening og tok selv videreutdanning ved Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner. Hun besøkte også Berlin, og mottok diplom fra Edinburgh School of Cookery i 1898.

Schønberg Erken giftet seg i 1891 med Albert Leonard Erken. Ekteparet bosatte seg først i Levanger.I 1908 flyttet de til Vang, der de bodde på Dystingbo gård ved Ridabu. Der etablerte hun Dystingbo husstellsskole, og senere lærerinneskole. På nabogården hadde kokka Hanna Winsnes vært prestefrue på 1800-tallet, og det var Henriette Schønberg Erken som i 1939 fikk satt opp en statue av Winsnes utenfor Toneheim folkehøgskole. I 1914 utga hun Stor kokebok for større og mindre husholdninger. I 1951 hadde denne kokeboken utkommet i tjue opplag og solgt 230 000 eksemplarer.[6] Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1916. I 1924 ble kurset hennes utvidet til en to-årig skole. Samme år ble Schønberg Erken, som var medlem av Bondepartiet, den første kvinnen som ble nominert som kandidat ved et stortingsvalg (på 7.-plass). I 1927 la hun ned skolen. Hun fortsatte imidlertid å holde foredrag, ofte gjennom Norges husmorforbund, som hadde blitt etablert i 1915.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi [3][rediger | rediger kilde]

Om Henriette Schønberg
Av Henriette Schønberg Erken
Flere av hennes bøker er digitaliserte hos Nasjonalbiblioteket
  • 1895 – Kogebog for skole og hjem. Med den danske lege Caroline Steen (1854–1935), og fra 14. utgave i 1924 med legen Andreas Martinius Tanberg (1873–1968)
  • 1903/1904 – Kogebog I og II
  • 1904 – Opskrifter for brød, kager, puddinger
  • 1905 – Kogebog for sparsommelige husmødre i by og bygd
  • 1905 – Levningers anvendelse. Samt lidt om opbevaring og hermetisk nedlægning
  • 1908 – Hjemme-bakning og husmor-vink m.m.
  • 1914 – Billig mat
  • 1914 – Stor kokebok for større og mindre husholdninger
  • 1918 – Sylting uten eller med lite sukker
  • 1922 – Tante Marie's kokebok (71 oppskrifter med bruk av margarinmerket «Mono» fra O. Mustad & Søn)
  • 1923 (ca.) – Opskrifter med Sun-maid Rosiner, Hamar
  • 1924 – Royal Koke- og bakebok. Opskrifter for matlavning og bakning
  • 1926 (ca.) Kake- og Dessert Opskrifter
  • 1926 – Syltning. Grønnsakers opbevaring. Vegetar-retter
  • 1928 – Opskrifter på fiskeretter og bakverk
  • 1928 – Oppskrifter på forskjellige retter, kaker, supper etc av rismel, Moss
  • 1928 – Melk og osteretter
  • 1930 – «Gullmerket» husholdningsbok. Bakeopskrifter, matopskrifter. Råd og vink for hjemmet
  • 1931 – Liten kokebok
  • 1931 – Makrell- og andre fiskeretter
  • 1932 – Dietkost og barneernæring
  • 1933 – Bruk melk til alle måltider. Opskrifter til melk- og osteretter, Skien
  • 1933 – Melk- og ostopskrifter (med Biørn og Torkildsen)
  • 1934/1935 Litt av hvert om melvarer (med M. Bjørn)
  • 1936 – Alltid sund og frisk. Hermetisk fiskemat gir styrke og helse, Stavanger. Med G. Lunde
  • 1935-1940 – Kjøkkenalmanakk
  • 1939 – Trygg kost for norske hjem (med Carl Schiøtz)
  • 1940 – Steking og baking uten eller med lite smør og fint hvetemel
  • 1941 – God, billig dagskost. Maten vår idag

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leganger, N.F. (1874-1933) (1913). «Albert Leonard Erken». Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. s. 146. «utnævnt 15. december 1912 til Ridder af første klasse af St. Olavs Orden for militær fortjeneste» 
  2. ^ Schønbergfamilien i 1885 fra Arkivverket
  3. ^ a b Henry Notaker om Henriette Schønberg Erken i Store norske leksikon
  4. ^ Vilhelmine Schønberg hos ibsen.net
  5. ^ Caroline Steen (1854–1935)
  6. ^ Stemmen fra Dystingbo av Sjur Harby

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]