Hopp til innhold

Eirik Vandvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eirik Vandvik
Født6. okt. 1904Rediger på Wikidata
Suldal (Stavanger amt)
Død19. sep. 1953Rediger på Wikidata (48 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseOversetter, skribent, klassisk filolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Eirik Vandvik (født 16. oktober 1904 i Suldal, død 19. september 1953 i Oslo) var en norsk professor i klassisk filologi og middelalderlitteratur ved Universitetet i Oslo, forfatter og oversetter.

Vandvik var sønn av lærer Bertrand Vandvik fra Vandvik i Hylsfjord og husmor Inger Albertsdotter (født Aarhus), fra Bråtveit i Suldal. Han giftet seg i 1935 i Oslo med fysioterapeut Ragna Hamar (født 10. juni 1909). Sammen fikk de barna Bodvar (født 1. august 1937), Jorunn Inger (født 16. januar 1939) og Tone (født 6. juni 1947).

Bakgrunn/oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Vandvik var den tredje i en søskenflokk på sju. I 1910 flyttet familien til Sand, der faren hadde fått stilling som lærer og senere ble overlærer, dertil ordfører i en lengre periode. Vandvik kjente seg alltid senere i livet sterkt knyttet til Suldal og ga både i skrift og tale ofte uttrykk for sin følelse av gjeld til suldalsk kultur, språk og fortellertradisjon som han hadde opplevd i barndommen og oppveksten.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Vandvik tok eksamen artium ved Volda landsgymnas i 1923. I 1934 tok han språklig-historisk embetseksamen (latin hovedfag, gresk og tysk bifag) ved Universitetet i Oslo (UiO). Innen sluttført embetsstudium vant han i 1933 H.M. Kongens gullmedalje for avhandlingen Genitivus und Ablativus Qualitatis im Latein. Fire år etter sluttført embetsstudium ble han på grunnlag av avhandlingen Rhytmus und Metrum. Akzent und Iktus tildelt doktorgraden og kreert dr. philos i 1938.

I yngre voksne år hadde Eirik Vandvik mange forskjellige ansettelser ved siden av studiene, bl.a. som lærer i Folkeskolen i Jelsa i Ryfylke (1923–1924), og som lektorvikar ved Sand middelskole (1924–1926), ved Eidsvoll landsgymnas (1928–29) og Rogaland landsgymnasBryne (1931–1932) Etter embetseksamen hadde han ulike ansettelser ved Klassisk Institutt ved UiO med plikt til undervisning i latin til forberedende prøver (1935–1946). Han var universitetsstipendiat i klassisk filologi (1936–1941) og senere i 1940-årene professorvikar i klassisk filologi og middelalderlitteratur og lærer i latinsk stil for filologistudentene. Etter et år som lærer ved Nansenskolen i Lillehammer (1946–1947), kom han tilbake til UiO der han ble utnevnt til professor i middelalderlitteratur (etter avdøde Fredrik Paasche) i 1949. I 1952-1953 var han gjesteprofessor med Fulbright-stipend ved Yale-universitetet i USA; under USA-oppholdet ble han alvorlig syk og døde kort etter hjemkomsten høsten 1953.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til sin innsats i vitenskapelig arbeid, var Eirik Vandvik aktiv på mange andre felt, hvor man spesielt kan nevne hans formidling av antikkens kultur og åndsverdier gjennom en rekke tekster og bøker i tillegg til oversetting av Iliaden og flere av de store greske tragediene til nynorsk, og en omfattende skribent- og foredragsvirksomhet innenfor den norske kultur- og samfunnsdebatten, blant annet om målsak, skole og oppdragelse. Han var medlem av Det norske vitenskapsakademi fra 1950, i 1952 ble han innvotert som medlem av Den norske forfatterforening.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Marcus Tullius Cicero: Um alderdomen (Cato den eldre). Umsett frå latin. Oslo 1931. 66 s. (Klassiske bokverk i norsk umsetjing. Utgj. Av Studentmållaget 19 s.)
  • Aischylos: Agamemnon. Umsett frå gresk. Oslo 1932. 104 s. (Klassiske bokverk i norsk umsetjing. Utgj. Av Studentmållaget. 21 s.)
  • Så er sagt -. Utdrag av gresk og romersk litteratur. Red. av Nic. Stang og E.V.(Riksmål.)
  • Rhythmus und Metrum. Akzent und iktus. (Dr.avh.) Oslo 1937. 237 s. (Symbolae Osloensis. Fasc. Supplet. VIII.)
  • Marcus Tullius Cicero: Talen for M. Marcellus og Talen for Deiotarus. Med merknader ved E.V. Oslo 1938. 60 s. (Latinske skuletekster med merknader. 9.)
  • Platon: Gjestebodet. På norsk ved E.V. Oslo 1939. 99 s.) Klassiske bokverk i norsk omsetning. Utgj. av Studentmållaget. 24.)
  • Latin for medisinarar. Av Ingjald Reichborn-Kjennerud og E.V. Oslo 1940.
  • Genitivus und Ablativus qualitatis. Oslo 1942. 116 s. (Avhandlinger utg. av Det norske videnskapsakademi i Oslo. II/1941 no 2.)
  • Greske tragediar. I. Aischylos. Oresteia. I. Agamemnon. II. Gravofferet. III. Semja. Frå gresk ved E.V. Oslo (1948). 217 s.
  • Homer: Iliaden. På norsk ved E.V. Oslo 1951. XV/479 s., illustr. 4°. – 2. utg. 1965. 416 s. (Orion-bøkene. 30.)
  • Greske tragediar. 2. Aischylos: Persarane. – Sofokles: Kongs Oidipus og Antigone. Frå gresk ved E.V. Oslo 1954. 240 s.
  • Blant gudar på Olymp. Gresk mytologi illustrert med sitat frå gresk litteratur og bilete av gresk kunst. Oslo 1956. 240 s. – 2. utg. Oslo 1963. 240 s. (Orion-bøkene II.)
  • Latinsk ordbok. Av Asgaut Steinnes og E.V. Oslo 1958. XI/879 s.
  • Magnus Erlingssons privilegiebrev og kongevigsle. Utg. av Vegard Skånland. Oslo 1962. 91 s. (Skrifter utg. av Det norske videnskapsakademi i Oslo. II. Ny serie, no. 1.)
  • Greske tragediar. Aiskylos. Sofokles. Til Norsk ved E.V. Oslo 1964. 260 s. (Orionbøkene. 26.)

Posthumt ble også utgitt

  • Vardar på vegen. Frå Suldal til Akropolis. Artiklar i utval ved Egil A. Wyller. Oslo 1974.

268 s. portr.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Bærum Folkebibliotek artikkel